Transport

Ny EU-strategi for bærekraftig mobilitet: store ambisjoner for nullutslipp- og automatisert transport

EU-kommisjonen publiserte 9. desember Strategi for smart og bærekraftig mobilitet som utgjør et veikart frem mot 2030 og 2050, sammen med en handlingsplan med 82 initiativer for de neste fire årene.  

For offentlige aktører og næringsliv i Osloregionen er strategien viktig fordi den styrer markedsetterspørselen i retning lav- og nullutslippstransport, og setter blant annet mål om implementering av automatisert transport i stor skala og markedsklare nullutslipps marine fartøy innen 2030. Her har vår region også et godt utgangspunkt for å posisjonere seg internasjonalt med sterke teknologimiljøer som kan kobles til behovet for bærekraftig mobilitet.  

Mobilitetsstrategien er en del av Green Deal, EUs plan for grønn vekst, og et klimanøytralt kontinent innen 2050. Den legger grunnlaget for hvordan transportsystemet i EU skal lykkes i det grønne og digitale skiftet, og bli bedre rustet for fremtidige kriser. Strategien skal også sikre at transport er inkluderende og tilgjengelig.  

10 milepæler skal sikre smart og bærekraftig utvikling 

Innen 2030 

  • Minst 30 millioner nullutslipps biler på europeiske veier 
  • 100 europeiske byer vil være klimanøytrale 
  • Antall høyhastighets-tog i Europa skal dobles  
  • Kollektiv trafikk som går i rute under 500 km skal være karbonnøytral 
  • Automatisert transport skal være utbredt i stor skala 
  • Nullutslipps-marinefartøy skal være klare for markedet 

Innen 2035 

  • Store nullutslipps-luftfartøy klare for markedet 

Innen 2050 

  • Nesten alle biler, busser og lastebiler vil være nullutslipps-kjøretøy 
  • Godstransport på jernbane vil ha doblet seg 
  • Et fullt operasjonelt, multimodalt og effektivt Trans-European Transport Network (TEN-T) for bærekraftig og smart transport er på plass  

Realisering av milepælene 

For å nå milepælene i strategien har Kommisjonen i første omgang identifisert 82 initiativer innen 10 nøkkelområder som skal styre arbeidet med strategien i noen år fremover. 

Disse områdene omfatter bærekraftig transport på land, vann og i luftrommet, og infrastruktur relatert til dette, inkludert nullutslipps-flyplasser og -havner. Kommisjonen har som mål å installere 3 millioner offentlige ladepunkter for alternative drivstoff innen 2030. 

Smart mobilitet og bruk av kunstig intelligens for å gjøre transport mer automatisert og effektiv, løftes også frem som et nøkkelområde. Multimodale transport- og billettsystemer er også en prioritering.  

EU-kommisjonen vil foreslå en revidering av CO2-standarden for person- og varebiler innen juli 2021, og vil også revidere CO2-standarden for tunge kjøretøy innen 2022. 

Skatter, bompengeavgifter og revidering av regler for vekt og dimensjon på tunge kjøretøy, skal bidra til å øke etterspørselen etter nullutslipps-kjøretøy. EU åpner også for å etter hvert inkludere utslipp fra kjøretøy i det europeiske ETS-systemet for utslippskvoter, der karbonprising er et viktig verktøy for å styre etterspørselen mot nullutslipps-kjøretøy. 

Betydning for aktører i Osloregionen 

Den nye mobilitetsstrategien legger til rette for å styre markedsetterspørselen i Europa mot bærekraftige- og lavutslipps-kjøretøy, og -fartøy på vann og i lufta. Sammen med målet om store investeringer i infrastruktur for alternative drivstoff i EU, bekrefter strategien et større europeisk marked for regionens næringsaktører innen bærekraftig transport. Her vet vi at Osloregionen allerede har mange sterke teknologimiljøer, blant annet i Kongsberg, som er godt posisjonert til å utvikle løsninger for miljøvennlig og automatisert mobilitet. 

For kommunal- og fylkeskommunal tjenesteyting innen kollektiv transport, setter strategien en retning for videre investering i lokale- og regionale transportsystemer, og åpner muligheter for finansiering av prosjekter gjennom EUs programmer, som f.eks. det nye forskning- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, eller INTERREG.  

Det vil komme EU-lovgivning som følger opp initiativene i strategien, og som vil være EØS-relevant. Det vil være naturlig å se for seg at det f.eks. kan påvirke regler for offentlige innkjøp, konkurranseregler i EUs indre marked og krav til klimavennlighet. Norge inngikk i 2019 en klimaavtale med EU, og skal som en del av EØS-avtalen innlemme EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen, ingvild@osloregion.org

Det europeiske året for jernbanen 2021 – Vi skal på skinner igjen

Togreiser er grønne, komfortable og trygge – og vil spille en nøkkelrolle i EUs innsats for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Rådet og Europaparlamentet har nå inngått en uformell avtale om å utpeke 2021 som det europeiske året for jernbanen 

Gjennom året vil det være en rekke arrangementer og initiativer som skal bidra til å øke andelen personer og varer som reiser og fraktes med jernbane, i tråd med målene i European Green Deal. 

Jernbaneåret vil fremme jernbaner som en bærekraftig, innovativ og sikker transportmåte, som er i stand til å garantere viktige tjenester selv under uventede kriser. Dette har blitt illustrert under COVID-19-pandemien, hvor jernbanen stod for transport av viktige varer. Et annet mål for året vil være å øke bevisstheten om jernbanetransportens grenseoverskridende, europeiske dimensjon, og øke dens bidrag til EUs økonomi, industri og samfunn. 

Kommisjonen vil bli bedt om å vurdere å starte to initiativer; det ene vil være å lage et europeisk merke for å fremme varer som transporteres med jernbane, og det andre vil være å utforske ideen om en egen indeks for jernbaneforbindelser, lik den som allerede eksisterer for lufttransport. Kommisjonen er pålagt å informere Rådet og Europaparlamentet om sine planer innen utgangen av mars 2021. 

Den uformelle avtalen om jernbaneåret som er inngått må godkjennes formelt av Rådet. Beslutningen om at 2021 skal bli jernbanens år er ikke markert som EØS-relevant, men er likevel på et område som omfattes av EØS-avtalen, og Norge er gjennom EØS-avtalen tett knyttet til den europeiske jernbanepolitikken. Norge støtter opp om EUs målsettinger i Green Deal, og det er derfor aktuelt for norske aktører å engasjere seg i aktivitetene som planlegges for det europeiske jernbaneåret.  

Les mer om saken her. 

STRING: En fremtidig grønn megaregion i Nord-Europa?

Osloregionens Europakontor og Oslo kommune inviterte 22. oktober sammen med partnerne i STRING-samarbeidet til et online event som en del av European Week of Regions and Cities. I fokus var megaregionenes potensiale til å levere på EUs mål for grønn omstilling (European Green Deal) og STRINGs visjon om å skape en megaregion, som er bundet sammen av bærekraftig infrastruktur og drevet av grønn vekst. 

Les en grundig artikkel fra våre danske kollegaer i Greater Copenhagen EU Office her og se online-eventet i opptak her.

Webinar: Fremtidens grenseløse togforbindelser

Grensekryssende tog kan være nøkkelen til effektiv og klimavennlig transport av både mennesker og gods. Likevel har det de siste årene vært satset sterkere på vei og fly enn på tog. Slik behøver det ikke å være, men da må det satses både nasjonalt og internasjonalt.  
 
Grensekryssende togforbindelser i Norden er foreløpig svært beskjedent omtalt i underlaget til Nasjonal transportplan. Viktige strekninger står i fare for å ikke bli inkludert i revisjonen av EUs Transeuropeiske transportnettverk (TEN-T) i 2021. Dette gjelder for eksempel planene om jernbane fra Oslo til Stockholm, og til Gøteborg og videre ut i Europa.  
 
Derfor inviterer Østlandssamarbeidet, samarbeidsalliansen Osloregionen og Osloregionens Europakontor til webinar for å: 
 
– Øke kunnskap og bevissthet om TEN-T programmet og  
grensekryssende transport med hovedvekt på jernbane.  

– Dele kunnskap om ulike prosjekter som berører korridorene  
Oslo – Gøteborg – København – Hamburg, og Oslo –  
Stockholm. 

– Sette i gang prosesser for å legge til rette for alternative  
finansierings- og organiseringsformer for jernbane generelt og  
grensekryssende jernbanestrekninger spesielt.  

– Bidra til å etablere allianser og utvikle strategier for å påvirke  
prosessene i EU til å satse mer på TEN-T i Norden, både i  
korridoren Oslo – Gøteborg – København – Hamburg, og Oslo  
– Stockholm (Ørebro). 
 
Til webinaret har vi invitert kunnskapsrike og inspirerende innledere, som fra ulike ståsteder vil belyse disse problemstillingene for å gi grensekryssende togforbindelser sin fortjente plass på den samferdselspolitiske agendaen. Blant dem er: 
 
– Pat Cox, European Coordinator for the TEN-T Scandinavian-  
Mediterranean Corridor, Europakommisjonen, DG Move 
– Carsten Horn-Hanssen, samferdselsråd i Norges delegasjon til  
EU 
– Rebecca Rosenquist Elliott, assisterende direktør, STRING  
Network 
– Jonas Karlsson, VD Stockholm – Oslo 2:55 
– Kai Eide, leder av norsk – svensk handelskammer 
– Kirsti Slotsvik, direktør i Jernbanedirektoratet 
– Børje Lundvall, tidligere sjefsanalytiker i Den Nordiske  
investeringsbanken (NIB) 

Webinaret foregår digitalt 23. oktober 2020 fra kl. 09:30 til 12:00.  

Registrerte deltagere vil få tilsendt lenke i forkant av arrangementet. Vi ber om at du logger deg på i god tid før webinaret starter.  

Påmelding gjøres her innen 20. oktober.

Horisont 2020 og European Green Deal: webinar 5. juni

Nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregion har gleden av å invitere deg til webinar 5. juni kl 11.30-13.00 om ekstraordinære utlysninger i Horisont 2020, som inngår i EUs ambisiøse veikart mot et nullutslippskontinent, European Green Deal.

På webinaret presenterer vi de mest aktuelle temaene i denne pakken med utlysninger som til sammen utgjør ca. 1 milliard euro. Aktører fra akademia, næringsliv og offentlig sektor fra Osloregionen vil delta. Programmet og presentasjonene er på engelsk, men det vil være anledning å stille spørsmål og delta i diskusjoner på norsk.

Ved påmelding må man velge hvilket område som er av høyest interesse. Her kan du lese mer om alle områdene det vil lyses ut midler til, og i seminarinvitasjonen vedlagt finner du direkte lenker til disse. Send gjerne denne invitasjonen videre til kollegaer du tror kan være interesserte i følgende:

Area 1: Increasing Climate Ambition: Cross sectoral challenges
Area 2: Clean, affordable and secure energy
Area 3: Industry for a clean and circular economy
Area 4: Energy and resource efficient buildings
Area 5: Sustainable and smart mobility
Area 7: Ecosystems and Biodiversity
Area 8: Zero-pollution, toxic free environment
Area 10: Empowering citizens for the transition towards a climate neutral, sustainable Europe

Program:

11:30 – 12:00 Felles

• Velkommen av Barbro Renland, Nettverkskoordinator Horisont: Bærekraftig Oslo Region

• Introduksjon til Green Deal som et europeisk veikart for å gjøre EUs økonomi bærekraftig, og de ekstraordinære Green Deal Horisont 2020 utlysningene av Tor Ivar Eikaas, Leder av Forskningsrådets Brussel-kontor.

12:15 – 13:00 Parallelle sesjoner – mer info og detaljer om områder og tema

• Flere detaljer om utlysninger 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8 og 10 fra nasjonale kontaktpunkt fra Norges Forskningsråd og andre eksperter.

Registrering:

Klikk her for å registrere deg for webinaret. Etter registrering vil du motta en bekreftelsesmail med viktig informasjon om hvordan du kan delta i møtet. NB! Skal ikke deles med andre.

Mer informasjon og lenke til registrering på Facebook.

Velkommen!

Hold av datoen: Urban Mobility Days 2020

Fra 29. september – 1. oktober arrangerer Europakommisjonen sin første Urban Mobility Days-konferanse i Brussel, med temaet “nullutslippsmobilitet for alle”.

Konferansen er resultat av en sammenslåing av to etablerte transport-begivenheter: CIVITAS Forum Conference og European Conference on Sustainable Urban Mobility Plans (SUMPs). Her samles beslutningstakere, lokale myndigheter, akademikere, frivillige organisasjoner, byplanleggere og alle andre som jobber med urban mobilitet. Over 600 deltakere forventes å delta på Urban Mobility Days 2020.

I løpet av den tre dager lange konferansen vil deltakerne få høre suksesshistorier og lære av gode eksempler på bærekraftig urban mobilitet. Målet er å gi inspirasjon, verktøy og kunnskap for å videreutvikle ren og bærekraftig transport i tråd med European Green Deal.

Urban Mobility Days samler eksperter fra hele Europa og vil være en ypperlig anledning til å skape nettverk, diskutere og utveksle ideer om nye transporttrender og teknologi og den siste utviklingen innen bærekraftig urban mobilitetsplanlegging.

Konferansen vil tematisk også gå utover transport ved å koble mobilitetsinitiativer med andre EU-initiativer for å takle klimaendringer og gjøre Europa til et karbonnøytralt kontinent innen 2050.

Hold av datoene – deltakelse er gratis!

Registrering og detaljer om programmet kommer snart på arrangementets webside.

Følg med!

#urbanmobility

Storinnkjøpere skaper fremtidens utslippsfrie byggeplasser

Å legge til rette for utslippsfrie byggeplasser er et av lokale myndigheters mer effektive tiltak for å gjøre byer og lokalsamfunn grønnere. Derfor arrangerte vi under årets EU Green Week et seminar om innflytelsen lokale myndigheter har som storinnkjøpere av anleggsmaskiner. Medarrangører var Oslo kommune, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Climate-KIC.

Byggeplasser bidrar til en betydelig del av CO2-forurensningen fra urbane områder. Dieseldrivstoffet som brukes på anleggsplasser, gir også opphav til svevestøv, NOx og andre klimagasser som påvirker helsen til anleggsarbeidere og mennesker som bor i nærheten. I og med at byer og lokale myndigheter er blant bygg- og anleggsindustriens viktigste kunder, har de betydelig påvirkningskraft når det kommer til å lede industrien i en miljøvennligere retning.

Mønsterpraksiser fra Europas miljøhovedstad 2019

Under seminaret Zero is the new Hero: Big buyers joining forces to achieve Zero Emission Construction Site viet vi følgelig oppmerksomhet til Oslo som europeisk miljøhovedstad og hvordan byen arbeider med å forme fremtidens utslippsfrie byggeplasser. Oslo har mål om å redusere sine utslipp med 95 % innen 2030, og flere tiltak for å nå dette målet er allerede igangsatt. Tor-Henrik Andersen, byrådssekretær i Oslo kommune, presenterte i den forbindelse mønsterpraksiser fra hovedstaden innen innovative offentlige anskaffelser.

Tor-Henrik Andersen

Ved å påvirke anleggsindustrien gjennom sine offentlige anskaffelser forventer Oslo å redusere utslippene fra denne med 70 % – en betydelig prosentandel i og med at byggeplasser bidrar til omkring 25 % av transportrelaterte C02-utslipp og 8 % av de totale CO2-utslippene i Oslo (Oslos klimabudsjett 2019). Tor Henrik Andersen påpekte at klimahensyn fastsettes i kontrakten for et byggeprosjekt, og disse ligger til grunn for anskaffelse av anleggsmaskinene. Oslo er for eksempel allerede i gang med å skape verdens første utslippsfrie byggeplass, som blir ansett som et «bleading edge»-prosjekt, altså i forkant av det markedet ennå kan levere. I tillegg er Oslos klimabudsjett tverrsektorielt; miljøansvaret fordeles på flere etater og prioriteres øverst i det overordnede kommunebudsjettet. 

Strategisk bruk av offentlige innkjøp

Mathea Fjukstad Hansen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling ga deretter arrangementsdeltagerne en innføring i strategisk bruk av offentlige anskaffelser og hvordan disse kan stimulere grønn innovasjon. Nasjonalt program for leverandørutvikling arbeider i disse dager med å samle flere offentlige organer for å skape en felles strategi for anskaffelser på storskalanivå.

Ifølge Hansen bør innkjøpere gå sammen om å utfordre leverandører til å tilby produkter som bidrar til å oppnå de overordnede utslippsmålene. En felles innsats vil overbevise markedet om lønnsomheten ved å serieprodusere grønne og innovative produkter, og dette vil føre til mer forutsigbarhet i etterspørselen fra offentlige myndigheter. I tillegg kan samarbeid mellom flere offentlige organer skape mer interesse om å finansielt støtte initiativ for bærekraftige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling samler aktører fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i tillegg til ikke-statlige organisasjoner, forskningsklustere og andre interessenter rundt dette felles formålet.

Ivo Locatelli fra generaldirektoratet DG Grow presenterte deretter pilotprosjektet Big Buyers Initiative. Pilotprosjektet er et partnerskap for å fremme stratiske offentlige anskaffelser og påvirke overordnede politiske mål for en bærekraftig, innovative og konkurransedyktig europeisk økonomi. Big Buyers Initiative-prosjektet ledes av ICLEI og Eurocities på oppdrag fra DG Grow.

Christian Eriksen (Bellona), Ivo Locatelli (DG Grow), Mathea Fjukstad Hansen (Nasjonalt program for leverandørutvikling) og Tor-Henrik Andersen (Oslo Kommune)

Behov for politisk styring, like vilkår og fremoverlente innkjøpere

Under diskusjonsrunden påpekte Tor Henrik Andersen at selv om markedet driver innovasjonen og produktutviklingen, er det behov for mer politisk styring for å sikre like vilkår for alle aktører på lang sikt. Dette fordi innovative og før-kommersielle anskaffelser ofte innebærer mer risiko enn vanlige anskaffelser. Det er derfor også viktig med solide plattformer for samarbeid og kunnskapsdeling hvor aktører kan definere felles mål. På denne måten kan innkjøpere tilegne seg nødvendig teknisk og foretningsmessig kompetanse for å arbeide strategisk med offentlige anskaffelser.

Climate-KIC, en av arrangementets medarrangører, presenterte under diskusjonsrunden innspill fra en gruppe representanter fra Helsingfors, Trondheim, København, Oslo samt neste års miljøhovedstad i EU, Lisboa. Disse byene har gått sammen for å fremme samarbeid innen offentlige anskaffelser til utslippsfrie byggeplasser under ledelse av Climate-KIC og Nasjonalt program for leverandørutvikling, på initiativ fra DG Grows Big Buyers Initiative.

I forkant av arrangementet møttes disse aktørene og byrepresentantene for å drøfte problemstillinger knyttet til strategiske offentlige anskaffelser og utslippsfrie byggeplasser. For dem er det viktig å påvirke markedet til å utvikle bærekraftige løsninger raskere ved å være i forkant med kontraktstilbudene. Dette ved å invitere til åpen dialog og utfordre leverandører så tidlig som mulig i planleggingen. Slik håper byene å øke sin innflytelse som storinnkjøpere, skape miljøvennligere urbane områder og kutte utslippene fra dagens sterkt forurensende anleggsindustri. I tillegg skal byene enes om en deklarasjon som beskriver deres kortsiktige og langsiktige behov for leverandørene. Dette som en forberedelse for et arrangement i København i oktober sammen med en rekke markedsaktører i forbindelse med C40-møtet. C40 er et globalt nettverk av byer som samarbeider om å svare på klimaforandringene.

For å lese mer om utslippsfrie byggeplasser se Bellonas magasin Med kraft skal landet bygges. Bellona har også publisert en rapport om mulighetene og utfordringene ved elektriske anleggsmaskiner.

Hydrogensatsinger i Akershus, Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes

11. april arrangerte Akershus fylkeskommune, Baden-Württemberg og Osloregionens Europakontor en debatt i Brussel om hydrogen og brenselcelleteknologi. Her fikk vi høre om bransjens spennende flaggskip-prosjekter, og sentrale aktører i energisektoren debatterte fremtidens behov for hydrogenteknologi.

For at EU skal nå klimamålene for nullutslipp, må tilbudet for hydrogendrevet person- og varetransport forbedres fordi det er ikke gitt at el-biler alene kan dekke behovet for miljøvennlig transport. Ifølge fylkesordfører i Akershus Anette Solli, må teknologiene for el-transport og hydrogentransport utfylle hverandre, bilprodusentene må tilby flere hydrogenbiler på markedet og infrastrukturen må utbedres.

Europa kan trenge masseproduksjon av hydrogenbiler

Franz Untersteller, delstatsminister for klima og energi i Baden-Württemberg, var i det store og hele enig med Akershus’ fylkesordfører. Han mente at debatten er dratt ut for lenge og at Europa behøver masseproduksjon av hydrogenbiler for å kunne nå de europeiske utslippsmålene. Han oppfordret de mange representantene fra bilindustrien om å jobbe for å møte konkurransen fra innovative asiatiske aktører som vil inn på det europeiske markedet.

Debatten ble også beriket med gode innspill fra Mirela Atanasiu fra Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU), en Horisont 2020-støttet og offentlig-privat samarbeidsplattform mellom Europakommisjonen, hydrogenindustrien og forskningsinstitusjoner. Hydrogen- og brenselcelleteknologi nærmer seg nå den teknologiske dødsdalen, understreket hun. Derfor trenger bransjeaktører mer støtte for å kunne bevege seg fra forskningsstadiet til markedet. FCH JU mener at hydrogen og brenselcelleteknologi vil spille en betydelig rolle i Europas overgang til renere og mer miljøvennlig energitilførsel.

Transportanalytikeren for paraplyorganisasjonen Transport & Environment (T&E), Carlos Calvo Ambel, stilte seg i debattrunden mer skeptisk til hydrogendrivstoffs nytteverdi for fremtidens person-og veitransport. Han var derimot åpen for tanken om flere løsninger for hydrogendrevet luft- og havtransport.

Akerhus fylkeskommunes hydrogensatsing

Akershus har allerede to hydrogenstasjoner i drift, fire under planlegging og én forbeholdt Ruters hydrogenbusser, og fylkeskommunen er derfor ledende i Norge i utbyggingen av infrastrukturen for brenselcelleteknologi. En ny fyllestasjon skal blant annet åpnes i Ås slik at hydrogendrivstoff blir tilgjengelig over hele Akershus.

Noen av Akerhus’ tiltak i hydrogensatsningen er tilskuddsordningene til hydrogenbiler og fyllestasjoner. Lokale fyllestasjoner med en daglig leveringskapasitet på minst 200 kg kan motta støtte på 1 millioner kroner årlig i en 3-års periode fra fylkeskommunen. I tillegg gir Akershus tilskudd til kommunal anskaffelse av brenselcellebiler og -drosjebiler for å sikre bedre kapasitetsutnyttelse av fyllestasjonene og for å gjøre hydrogenbiler allment kjent. 

Både Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes ønsker å være ledende innen hydrogendrevet samferdsel

Hydrogen og brenselcelleteknologi står på agendaen også i tyske Baden-Württemberg. Pascal Bader fra miljødepartementet i delstatsregionen presenterte to pilotprosjekter som skal berede grunnen for denne energiteknologien: “Hydrogendalen” i Rhine-Neckar-regionen og forskningsfabrikken HyFab. Hydrogendalen skal bestå av aktører i alle leddene av hydrogen- og brenselcelleindustrien, og forhåpentligvis vil denne konsentrasjonen synliggjøre industrien i Baden-Württemberg og gi opphav til nye partnerskap og prosjekter.

Den franske regionen Auvergne-Rhône-Alpes har på sin side ambisjoner om bli en ledende region i europeisk hydrogensatsning, og har i den forbindelse satt i gang det EU-støttede prosjektet Zero Emission Valley (ZEV). Prosjektstøtten på 70 millioner euro skal blant annet bidra til å produsere 1000 hydrogenbiler, 20 hydrogenstasjoner og 15 elektrolysemasker i den franske regionen innen 2023.

Er hydrogen- og brenselcelleteknologi viktig for fremtidig grønn samferdsel i Europa?

I november i fjor utgjorde hydrogenbiler kun 0.1 % av bilene som kjører på alternativ drivstoff. Utviklingen av brenselcelleteknologi har ennå ikke opplevd den samme revolusjonen som el-bilbatteriene fordi utvinningen av hydrogendrivstoff er mer kompleks. Hydrogenteknologien er fremdeles dyr og ikke et effektivt drivstoffalternativ, og derfor er den europeiske hydrogenbilinteressen lav. Det er gjerne private aktører i industrien som styrer tilbudet av hydrogenbiler og -drivstoff, og den trege utviklingen kan blant annet forklares ut fra mangelen på offentlig-privat samarbeid. Når myndighetene på den ene siden ikke legger til rette for tilstrekkelig infrastruktur for hydrogenløsninger, ønsker ikke industrien å produsere hydrogenbiler i større skala. Hvis det på den andre siden er få hydrogenbiler på veiene, nøler mydighetene med å investere i hydrogenstasjoner.

Mer offentlig-private samarbeid mellom myndigheter og aktører i hydrogenindustrien kan imidlertid gi flere løsninger for brenselcelleteknologi innen for eksempel tungtransport og/eller energitilførsel. Hydrogen Europe har nylig publisert rapporten Hydrogen Roadmap Europe og beregner at hydrogen kanskje vil stå for 24 % av Europas totale energibehov i 2050. Rapporten fastslår uansett at hydrogen vil være avgjørende i overgangen til nye former for energikonsum i Europa.

Trykk her for å se hovedpunktene i rapporten i grafer.

Oslo – verdensledende innen bærekraftig mobilitet

Oslo er en av de best forberedte storbyene i verden for fremtidig urban mobilitet

Deloitte har gjennomført en analyse av et stort antall storbyer over hele verden for sin rapport Deloitte City Mobility Index. Rapporten undersøker i hvor stor grad byene er klare til å møte fremtidige mobilitetsforandringer, sett i lys av Deloittes egne fremtidsscenarioer for gjennomgående smarte byer. Oslo regnes som verdensledende innenfor områdene investering, allsidighet og visjon og strategi, blant annet på grunn av storskala el-bilsatsninger og investeringer innen kollektiv transport gjennom Oslopakke 3.

Rapporten gjennomgår flere faktorer som gjør storbyer klare for fremtidig urban mobilitet, og grupperer dem under hovedområdene ytelse og resiliens, visjon og lederskap og service og inkludering. Førstnevnte måler blant annet graden av effektiv mobilitet i byene, for eksempel punktlighet i kollektivtrafikken og hvor godt ulike transportsystemer er integrerte og samkjører med hverandre. En resilient og motstandsdyktig storby har for eksempel robuste mobilitetssystemer som effektivt håndterer utfordringer og potensielt forstyrrende situasjoner for kollektivtrafikken. Fordi velfungerende urban mobilitet beror på innovative løsninger og investeringsvillighet blant et bredt spekter av interessenter, har Deloitte valgt å vurdere byledelsenes visjon og lederskap. Et inkluderende mobilitetssystem med god ytelse og resiliens skapes ikke av seg selv, poengteres det i rapporten. Under temaområdet service og inkludering vurderes blant annet prisnivået på billetter og de ulike transportsystemenes brukervennlighet.

Hvordan står det til med Oslo?

 Utvikling av intelligente transportsystemer for god trafikkflyt og digitale løsninger bidrar til å øke graden av integrert mobilitet i Oslo, og hovedstaden skårer følgelig godt på området ytelse og resiliens. Vektleggingen av fornybare energikilder og Ruters Fossilfri 2020-prosjekt gir positive utslag på Deloittes vurdering av Oslo, og det samme gir utbyggingen av et bredt sykkelfeltsnettverk og de strenge føringene for bilparkering i bysentrum. Oslo gjør det i tillegg godt på vurderingene av luftkvalitets- og sikkerhetsnivåer.

Utvikling av intelligente transportsystemer for god trafikkflyt og digitale løsninger bidrar til å øke graden av integrert mobilitet i Oslo, og hovedstaden skårer følgelig godt på området ytelse og resiliens. Vektleggingen av fornybare energikilder og Ruters Fossilfri 2020-prosjekt gir positive utslag på Deloittes vurdering av Oslo, og det samme gir utbyggingen av et bredt sykkelfeltsnettverk og de strenge føringene for bilparkering i bysentrum. Oslo gjør det i tillegg godt på vurderingene av luftkvalitets- og sikkerhetsnivåer.

Når det gjelder service og inkludering, fremheves det at Oslos kollektivtransportsystem utvikles tilstrekkelig til å kunne takle den forventede pendlerøkningen på 30 prosent i 2025. Follobanen, som er Norges største samferdselsprosjekt, får mye av æren for dette, nettopp fordi det forventes at den vil øke rushtidskapasiteten med 63 prosent. Fordi 90 prosent av Oslos befolkning bor innen 300 meter fra en holdeplass, vurderes kollektivtransportsystemet også som svært tilgjengelig, særlig for personer med funksjonsnedsettelser. Tatt i betraktning det lange sykkelfeltsnettverket, de mange turstiene og tilskuddsordningen for elsykler, blir Oslo regnet som en foregangsby på allsidig mobilitet. 

En visjonær og investeringsvillig hovedstad

Det er imidlertid på visjon og lederskap at Oslo presterer best. Her trekkes utbyggingen av transportforbindelsene mellom Oslo, Asker, Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ås og Ski frem som bærekraftige regionalt utviklingsprosjekter. Rapporten vurderer også positivt investeringene til nye trikkelinjer og til den nye t-banelinjen som vil knytte Bislett og Grünerløkka til dagens t-banetunnel i sentrum. De estimerte kostnadene til prosjektet ligger foreløpig på 17,4 milliarder kroner, og når den er ferdigstilt i 2030, vil tunnelen doble kapasiteten i t-banesystemet.

Oslo er ikke bare verdensledende innen bærekraftig mobilitet, den regnes også som verdenshovedstaden til elektriske kjøretøy. På grunn av skattelettelser og de mange ladestasjonene i Oslo var 30 % av kjøretøyene som ble solgt mellom 2015-2017, elektriske. Dette trekkes frem som en viktig faktor for bærekraftig mobilitet, og forholdene for utslippsfrie kjøretøy i Oslo blir stadig bedre.

Det er imidlertid alltid rom for forbedring. Deliotte mener blant annet at Oslo bør implementere bedre tiltak for nettverksikkerhet i kollektivtrafikksystemet for å sikre datamaskiner og infrastruktur mot eventuelle nettverkstrusler. Rapporten nevner også utfordringer knyttet til vekst i Oslos forsteder og forslår fremadskuende løsninger slik som avanserte billettsalgssystemer og skreddersydde trafikkmeldinger, for å forberede storbyen enda bedre for fremtiden.

Tekst: Oliver Reiersen

NSB med 250 nye el-bybiler i Oslo

”Din Bybil” er norges første såkalte ”fri flyt” bildelingstjeneste. De 250 bybilene er plassert i Oslos gater og er klare til bruk.

Bilene er den nyeste modellen av Renault Zoe og en app på mobiltelefonen fungerer som nøkkel. Etter å ha registrert seg i appen, vil man få en oversikt over hvor det til enhver tid står en ledig Zoe. Man kan da reservere nærmeste bil, låse den opp med appen og kjøre hvor som helst.  Når turen er over, parkeres bilen innenfor en definert parkeringssone. I Oslo vil denne parkeringssonen trolig dekke området innenfor Ring 3, foruten noen utvalgte områder utenfor sentrum..

For å leie Din Bybil betaler du fem kroner minuttet, 749 kroner for én dag, eller 1499 kroner for 1200 minutter i måneden. Da er minuttprisen ned i kr 1,25 mens timeprisen så vidt sniker seg under kr 75,-.

Parkering, strøm og forsikring er inkludert. Din Bybil har ansvars- og ulykkesforsikring, samt kasko- og tyveriforsikring. Du kan melde inn skader du finner på bilen før du starter turen.

Bilene er levert av danske GreenMobility og NSB og er et resultat av NSB-konsernets satsing på elektrisk mobilitet og dør til dør-tjenester.

Les mer om tjenesten her.