Det grønne skiftet

Europaparlamentet vil få fart på resirkulering, fjerne deponi og minske matavfall

Andelen avfall som skal gjenvinnes bør heves fra 44 prosent i dag til 70 prosent innen 2030 i følge EU-parlamentarikere.

I tillegg bør deponering, som er en stor miljøbelastning, begrenses til kun 5 prosent og matavfall reduseres med 50 prosent innen 2030. Dette mener miljøutvalget i Europaparlamentet som nylig har endret utkastet til EUs ”avfalls-pakke” og foreslått mer ambisiøse mål. Her er de nye forslagene:

Avfall og emballasjeavfall

Innen 2030 skal minst 70 prosent av kommunalt avfall (fra husholdninger og bedrifter) gjenvinnes eller klargjøres for gjenbruk (dvs. sjekkes, rengjøres eller repareres). Europakommisjonen har til sammenligning foreslått 65 prosent.

For emballasje, som for eksempel papir og papp, plast, glass, metall og tre, foreslår parlamentarikerne 80 prosent gjenvinning innen 2030.

Deponering

Europakommisjonens lovforslag begrenser andelen av kommunalt avfall som skal deponeres til 10 prosent innen 2030. Miljøutvalget i Europaparlamentet ønsker å stramme inn dette til 5 prosent, med en mulig 5 års forlengelse for medlemslandene som deponerte mer enn 65 prosent av sitt avfall i 2013. EU-land som Kypros, Kroatia, Hellas, Latvia, Malta og Romania deponerer fortsatt mer enn tre fjerdedeler av sitt kommunale avfall.

Matavfall

Det er 89 millioner tonn matavfall årlig i EU. Dette skal reduseres med 30 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2014.

Disse forslagene er ikke ferdigbehandlet og vil stemmes over i plenum i perioden 13 til 16. mars i Strasbourg.

Les mer om saken her.

Nye utlysninger i EUs hydrogenprogram FCH2 – JU!

Det er spesielt tre utlysninger som er relevante for offentlig sektor. Deadline for samtlige utlysninger er 20. april (unikt for dette programmet!)

Utlysningstekst finner du her.

Arbeidsprogrammet finner du her.

H-01-5-2017: Large scale demonstration in preparation for a wider roll-out of fuel cell bus fleets (FCB) including new cities – Phase two

  • Storskala anskaffelser og demonstrasjon av busser. Totalt 100. Minimum er å kjøpe inn 5 busser.
  • Testes i minst 36 måneder eller drift på 150 000 km.
  • Total lengde på prosjektet: 6 år.
  • Budget: 25 millioner EURO

 FCH-01-6-2017: Large scale demonstration of Hydrogen Refuelling Stations and Fuel Cell Electric Vehicle (FCEV) road vehicles operated in fleet(s)

  • Demonstrering av hydrogenstasjoner og hydrogen flåte-kjøretøy. For eksempel taxi, varebiler etc.
  • Minst 60 kjøretøy per geografisk plass. Totalt i hele prosjektet skal 180 kjøretøy brukes på minst tre ulike plasser.
  • Total lengde på prosjektet: 6 år hvorav 4 år drift.
  • Budget 5 millioner EURO

FCH-01-7-2017: Validation of Fuel Cell Trucks for the Collect of Urban Wastes

  • Demonstrasjons prosjekt av søppelbiler
  • Minst 10 biler i minst 3 ulike byer med minst 2 biler per by.
  • 16 – 26 ton.
  • Minimum 20 000 timer i drift
  • Total lengde på prosjektet: 4-5 år.
  • Budsjett: 5 millioner EURO

Kontakt Karl Törnmarck (karl.tornmarck@osloregion.org ) for mer info.

 

 

 

 

 

 

 

 

Briefing: Nytt direktiv om luftforurensning

Europaparlamentet orienterer om nytt direktiv om luftforurensning.

Til tross for en betydelig fremgang de siste tiår, er luftforurensning og dårlig luftkvalitet fremdeles et betydelig problem i EUs medlemsland med negativ påvirkning for miljø og helse. Europakommisjonen anslår at helserelaterte kostnader på grunn av luftforurensning årlig varierer mellom 390 og 940 milliarder euro.

Det nye EØS-relevante direktivet (2016/2284) ble ferdigbehandlet i desember i fjor og EUs medlemsland må implementere dette i nasjonal lov innen 1. juli 2018. Dette vil erstatte dagens National Emission Ceilings Directive, og vil samtidig inkludere forpliktelsene som ble satt under Gøteborg-protokollen i 2012.

Direktivet vil sette bindene nasjonale reduksjonsmål for seks ulike typer luftforurensning; SO2, NOx, NMVOC, NH3, PM2.5 og CH4, og disse skal nås i perioden 2020 til 20130. Europakommisjonen anslår at det vil koste mellom 2,2 og 3,3 milliarder årlig å implementere direktivet.

Her kan du lese Klima- og miljødepartementets posisjon i deres EØS-notat. 

Les mer om saken på Europalov.

Les briefingen her.

Tekst: Andreas Løhren

Nye utlysninger i EUs hydrogenprogram FCH2 – JU!

Det er spesielt tre utlysninger som er relevante for offentlig sektor. Deadline for samtlige utlysninger er 20. april (unikt for dette programmet!)

Utlysningstekst finner du her. 

Arbeidsprogrammet finner du her. 

H-01-5-2017: Large scale demonstration in preparation for a wider roll-out of fuel cell bus fleets (FCB) including new cities – Phase two

  • Storskala anskaffelser og demonstrasjon av busser. Totalt 100. Minimum er å kjøpe inn 5 busser.
  • Testes i minst 36 måneder eller drift på 150 000 km.
  • Total lengde på prosjektet: 6 år.
  • Budget: 25 millioner EURO 

FCH-01-6-2017: Large scale demonstration of Hydrogen Refuelling Stations and Fuel Cell Electric Vehicle (FCEV) road vehicles operated in fleet(s)

  • Demonstrering av hydrogenstasjoner og hydrogen flåte-kjøretøy. For eksempel taxi, varebiler etc.
  • Minst 60 kjøretøy per geografisk plass. Totalt i hele prosjektet skal 180 kjøretøy brukes på minst tre ulike plasser.
  • Total lengde på prosjektet: 6 år hvorav 4 år drift.
  • Budget 5 millioner EURO

FCH-01-7-2017: Validation of Fuel Cell Trucks for the Collect of Urban Wastes

  • Demonstrasjons prosjekt av søppelbiler
  • Minst 10 biler i minst 3 ulike byer med minst 2 biler per by.
  • 16 – 26 ton.
  • Minimum 20 000 timer i drift
  • Total lengde på prosjektet: 4-5 år.
  • Budsjett: 5 millioner EURO

Kontakt Karl Törnmarck (karl.tornmarck@osloregion.org ) for mer info.

Dieselbiler er 10 ganger mer forurensende enn busser og lastebiler

Nye data avslører at moderne dieselbiler produserer 10 ganger mer giftig luftforurensning enn tyngre kjøretøy.

Den store forskjellen i utslipp av nitrogenoksider (NOx) er på grunn av en mye strengere testing av tyngre kjøretøy i EU i følge forskere bak en ny rapport. De mener de samme strenge metodene for testing også må brukes på biler.

NOx-forurensning er hvert år ansvarlig for titusenvis av tidlige dødsfall i Europa. Mye av forurensningen er produsert av dieselbiler, som på veien avgir omtrent seks ganger mer en tillatt utslipp som vises i laboratorier.

Etter Volkswagen Dieselgate-skandalen er det grunn til å tro at testene har blitt bedre, men aksjonister mener reformene ikke har gått langt nok.

I den nye rapporten fra International Council on Clean Transportation (ICCT) har en forskningsgruppe sammenlignet utslippene fra lastebiler og busser med biler i realistiske kjøreforhold. De fant ut at tyngre kjøretøy testet i Tyskland og Finland slipper ut 210 mg NOx per kilometer, noe som er mindre enn halvparten av de 500 mg NOx moderne dieselbiler slipper ut.

Men busser og lastebiler har større motorer og brenner mer diesel per kilometer, noe som betyr at biler produserer 10 ganger mer NOx per liter drivstoff.

Europakommisjonen skal i januar drøfte innføring av et nytt utslippstest-system som har blitt innført i USA i kjølvannet av dieselgateskandalen, men det ventes motstand fra bilindustrien.

Les mer om saken her.

 

 

 

Miljøorganisasjoner skeptiske til EUs strategi for å redusere utslipp fra lastebiler

EUs strategi for å redusere utslipp fra lastebiler er i første omgang å utvikle et verktøy for å måle koldioxid-utslipp. Systemet ”VECTO” skal brukes for ny-registrerte kjøretøy, og forventes å bli klart i løpet av 2016. Etter planen skal det tas i bruk i perioden 2018-2019.

Bellona er imidlertid kritiske, ettersom dette innebærer at EU ikke kommer til å ha standarder for drivstoff effektivitet (FUEL ECONOMY) før 2020. Dette er ifølge Bellona for sent.

Transport & Environment stiller seg positive til verktøyet, men mener det er utrolig viktig at systemet er transparent, slik at en unngår en ny Volkswagen skandale.

Denne utviklingen skjer parallelt med revisjonen av bompengedirektivet, der man har håpet å kunne fremme effektive kjøretøy gjennom å ha ulike priser basert på deres miljøpåvirkning.

EU har lenge hatt problemer med å redusere koldioxid-utslipp fra lastebiler. De står for i dag ca. 25 prosent av alt utslipp i transportsektoren – en økning med 36 prosent fra 1990 til 2010. Samtidig har forbruket av drivstoff i prinsippet stått stille under denne perioden.

Les Bellonas kritikk her.

Les Transport & Environments analyse her.

Tekst: Karl Törnmarck

 

Nasjonale planer for alternative drivstoff utsatt

Den 16. november 2016 var det deadline for å levere inn nasjonale planer for alternativt drivstoff el, gass og hydrogen (valgfritt) i EU.

Den 15. desember var det kun 8 land som hadde levert inn planer. Derfor har Europakommisjonen nå kontaktet transportministrene for å fremskynde prosessen og man forventer resultater i februar 2017.

Tyskland har levert, og spesifiserer at de kommer til å fokusere på LNG for sjøfart, E-mobilitet for private kjøretøy og busser og hydrogen for lastbiler. I et telefonintervju med Heinrich Klingenberg fra Hysolutions, forteller han at det er rart at hydrogen-fokuset ikke ligger på busser, men at dette fremdeles er et alternativ som er aktuelt da byene setter kravene. Tysklands plan setter ingen nye kvantitative mål for stasjoner utan fokuserar på hvilke prioriteringer man kommer til å ha i fremtiden gällande ulike drivstoff.

Sverige har også levert inn en plan, men den inneholder ingen kvantitative mål eller tidsramme, noe som kritiseres av kommisjonen. Det er mulig at Sveriges plan vil bli revidert. Danmark har ikke levert.

Når det gjelder Norges forpliktelser under ”Clean Fuels Direktivet”, så er direktivet låst i EØS-komitéen da Island og Lichtenstein har bedt om unntak. Det vil derfor ta tid før Norge behøver å utarbeide lignende planer.

Tekst: Karl Törnmarck

 

 

 

 

 

Mer ambisiøse mål for mindre utslipp

Luftforurensing forårsaker årlig rundt 400 000 for tidlige dødsfall i EU. Nå har Europaparlamentet gitt sin støtte til nye mål for utslippskutt frem mot 2030 og direktivet som er en del av luftkvalitetspakken. Resultatet ved vellykket gjennomføring og måloppnåelse, vil være en reduksjon av de helseskadelige konsekvensene ved luftforurensing med 50 prosent.

Europaparlamentets tilslutning i denne saken er svært viktig. Selv om det ennå gjenstår mye arbeid, er dette et skritt i riktig retning: ”It is not a perfect solution, but it will go a long way to make important health improvements for our citizens”, konkluderer rapportør for saken Julie Girling, medlem i Europaparlamentet.

Les mer om saken her.

Mer informasjon finner du her.

Tekst: Ingvild Katariina Norberg

EU lanserer ny energipakke

Europakommisjonen har nylig lagt frem en rekke tiltak for å gjøre EU mer konkurransedyktig da det grønne skiftet endrer de globale energimarkedene.

Europakommisjonen har et ønske og mål om at EU skal lede an det grønne skiftet. Derfor har EU forpliktet seg til å kutte CO2-utslippene med minst 40 prosent innen 2030 og samtidig modernisere europeisk økonomi og skape vekst i arbeidsplasser.

I 2015 ble det investert 300 milliarder euro i ren energi globalt. EU vil gjennom forskning og innovasjon gjøre det grønne skiftet om til en ny industri – det er her de ”smarte pengene” ligger. Ved å mobilisere opp til 177 milliarder euro av offentlige og private investeringer per år fra 2021, kan denne energipakken generere opptil 1 prosent økning i BNP i løpet av det neste tiåret og skape 900.000 nye arbeidsplasser.

Den nye energipakken har tre mål og hovedprioriteringer:

  1. å sette energieffektivisering først
  2. å oppnå globalt lederskap i fornybar energi
  3. å gi en rettferdig avtale for forbrukerne

Omfattende

Europakommisjonens energipakke er på i alt 1000 sider og omfatter både en rekke lovforslag, planer og strategier. Derfor er det vanskelig å lage en konsekvensanalyse av pakken, men det jobbes med en løpende oppfølging av forslagene.

Her er noen av de mest relevante tiltakene:

  • Et nytt, bindende mål for energieffektivisering på 30 prosent. New Energy Efficiency-direktivet og direktivet om energieffektivisering i bygg er på bordet.
  • Direktiv om fornybar energi etter 2020. Dette vil påvirke transport og sette nye retningslinjer for bioenergi og biodrivstoff.
  • Få fart på innovasjon innen fornybar energi. Sterkere støtte til innovasjon innen fornybar energi kommer gjennom H2020 og nye, forenklede regler for statsstøtte.
  • Nytt elmarkeds-design for å gjøre det enklere for forbrukerne. Fornybar energi i småskala vil bli berørt, også relevant for byer. Energilagring vil også påvirkes.

Her finner du en samleside med all informasjon om energipakken.

Les faktaark.

Les Europakommisjonens pressemelding.

Her kan du lese hva ulike tenketanker mener om EUs energipolitikk.

Tekst: Andreas Løhren

 

Bærekraftig godstransport

Den 15. november ble seminaret ”Sustainable and effective logistics as a key priority for Europe” holdt på Norway House i Brussel.

Seminaret ble arrangert av Göteborg-Oslo samarbeidet, Osloregionens Europakontor og Göteborgs og Västra Götalands regionskontor. Hovedtemaet for seminaret var hvordan man kan oppnå en bedre og mer bærekraftig godstransport og logistikk i Gøteborg-Osloregionen, gjennom Malmö-København og videre ut i Europa. Her er behovet for en bedre jernbane essensielt.

Pat Cox er koordinator for T-ENT Scandinavian-Mediterranean Core Network Corridor. Dette er transportkorridoren som binder hovedstedene i Skandinavia til Tyskland og Italia. Under seminaret holdt han et foredrag om hvordan en best mulig kan gjøre denne korridoren mer effektiv og miljøvennlig. Budskapet var mer ”road to rail” og el-transport. Cox fremholdt at ”for å skape innovasjon må også politikken på området innoveres”.

En annen foredragsholder var leder for OECDs avdeling for regional økonomi og ledelse, Rudiger Ahrend. Han snakket spesielt om betydningen av såkalte ”megaregioner” i Europa og hvordan regionalpolitikk på områder som transport og bolig må være samkjørt. Ahrend skal lede en OECD-studie; ”Territorial review of the Megaregion Western Scandinavia” i vest Skandinavia.

Videre var det en paneldebatt med leder for transportkomiteen i Europaparlamentet Michael Cramer, statssekretær i Samferdselsdepartementet Tom-Christer Nilsen og Gøteborgs varaordfører David Ljung. Cramer fastslo at jernbanen i Europa i dag fremstår som et ”lappeteppe med flere hull” og at man må fokusere mer på godstransport fremfor passasjertransport. Nilsen mener utbygging av vei også er viktig i Norge og at man må forsøke å fjerne flaskehalser i korridoren. Nilsen trekker frem Fehmarnbelt-prosjektet som spesielt viktig, selv om Norge ikke er med.

I seminarets andre del fikk vi kommentarer både fra et regions- og by-perspektiv og industri-perspektiv fra fylkesvaraordfører Siv Henriette Jacobsen i Østfold og direktør for Gøteborgs havn Magnus Kårestedt. Jacobsen fremholder her at det ikke er rom for mer godstransport på veiene, men at man må bygge ut jernbanenettverket. Fylkesordfører i Akershus FK Anette Solli avsluttet seminaret med oppfordring om at man må legge mer kraft i korridorene på både regionalt og nasjonalt nivå med klar henvendelse til statssekretær Tom-Christer Nilsen.

Seminaret hadde omkring 60 deltakere som var aktive og stilte spørsmål underveis.

Pressemeldig finner du her.

foto-go-scan-med-2

Tekst: Andreas Løhren