Det grønne skiftet

Veien mot et bærekraftig Europa 2030

Viken fylkeskommunes tur til Paris, Europakommisjonens refleksjonsnotat, implementering av FNs bærekraftsmål og økning i bruk av fornybar energi

Europakommisjonen la frem 30. januar et refleksjonsnotat om EUs arbeid med FNs bærekraftsmål og hvordan disse kan nås innen 2030. Kort tid etterpå, i begynnelsen av februar, ble det publisert en studie på implementeringen av bærekraftsmålene i EU og hos EUs medlemsstater. I forlengelse av dette er Viken fylkeskommune med på et OECD-prosjekt om bærekraftsmålene. I starten av mars skal de delta på OECDs første round table i Paris for å presentere sine erfaringer og diskutere muligheter og utfordringer når bærekraftsmålene forankres på regionalt, lokalt og urbant nivå.

Refleksjonsnotatet utstedt av Europakommisjonen om et bærekraftig Europa innen 2030 er et sentralt bidrag i debatten om Europas fremtid og underbygger EUs forpliktelser overfor FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Notatet tar for seg det brede spekteret av utfordringer som allerede preger Europa og som vil bli mer merkbare i fremtiden, og eksemplifiserer tre ulike scenarioer for hvordan unionen kan møte disse:

  1. Følge en overordnet strategi for FN bærekraftsmål som er styrende for EUs og medlemslandenes aktivitet
  2. Integrere gjennom Kommisjonen FNs bærekraftsmål i all relevant EU-politikk, uten å håndheve politikken overfor medlemslandene 
  3. I større grad bistå land utenfor EU-sonen med å implementere bærekraftsmålene og samtidig forbedre eget arbeid med bærekraftsmålene

Disse scenarioene er skissert for å skape debatt om hvordan EU bør arbeide frem mot 2030 for å best mulig nå bærekraftsmålene og øke velferden blant sine borgere. Det endelige resultatet vil sannsynligvis bestå av flere elementer fra de respektive scenarioene, nettopp fordi bærekraftsmålene er avhengige av enighet og forpliktelse mellom medlemslandene og andre interessenter i EU. I tillegg blir et mangfold av politiske retningslinjer påvirket av bærekraftsmålene, slik som matproduksjon, energi og transport og overgangen til en sirkulær bioøkonomi. Utdanning, forskning og innovasjon behandles også i refleksjonsnotatet, samt andre faktorer som støtter opp under en bærekraftig utvikling. Her nevnes skatte- og konkurranseregler, bedrifters samfunnsansvar og nye modeller for grønn, rettferdig og inkluderende vekst og samarbeid. 

Det bør nevnes at EU allerede opplever en positiv utvikling i lys av FNs bærekraftsmål. Fra 2004 til 2017 har bruken av fornybar energi i EU økt fra 8.5 % til 17.5 %, og elleve medlemsland har allerede nådd sine respektive mål for fornybar energikonsum før 2020. EU har som overordnet mål å utvinne 20 % av sin brutto energiforbruk fra fornybare kilder innen 2020 og minst 32 % innen 2030. 

De fleste medlemslandene i EU er også godt i gang med å implementere bærekraftsmålene i sine nasjonale strategier, og de er operasjonelle hos omtrent halvparten av medlemslandene. Dette fremkommer fra studien «Europe’s approach to implementing the Sustainable Development Goals: good practices and the way forward». Her poengteres det at konsekvensutredninger på nasjonalt nivå har blitt bedre tilpasset bærekraftsmål-relaterte aktiviteter, men at metodene for å måle bærekraft gjennom budsjettrapportering kan forbedres. En trend i utviklingen er at implementeringen av bærekraftsmålene generelt foregår på et sentralt ledelsesnivå, selv om horisontale koordineringsmodeller blir mer populært. Studien konkluderer videre med at forbindelsen mellom nasjonale og eksterne politiske retningslinjer må styrkes, og at det er rom for forbedring i overvåkningen og evalueringen av spillover-effekter, i bruk av egnet kunnskap og verktøy samt langsiktig involvering av nasjonale og internasjonale institusjoner.

Når det gjelder reelle og målbare tiltak, skal Viken fylkeskommune presentere sitt pilotprosjekt på implementeringen av bærekraftsmål 17 når de besøker OECDs hovedkontor i Paris i mars. De skal i tillegg bidra på erfaringsutvekslinger, idéverksteder og tour de table-seanser sammen med representanter fra andre regioner og byer, nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner og privat næringsliv. Her vil Viken også få høre om arbeid med bærekraftsmålene i den japanske byen Kitakyushu, tyske Bonn, Cordoba-provinsen i Argentina, region Flandern, region Sør-Danmark og Kópavogur kommune. 

Arrangementet ved OECDs hovedkontor vil være en viktig arena for å lære om gode eksempler og legge et grunnlag for videre utvikling av rammeverk, retningslinjer og strategier for europeisk og global implementering av bærekraftsmålene. Medarbeidere fra Osloregionens Europakontor vil være til stede i Paris for å holde dere oppdatert.

Europakommisjonens “Reflection Paper” finner du her.

Europaparlamentets studie finner du her.

Tekst: Oliver Reiersen

NSB med 250 nye el-bybiler i Oslo

”Din Bybil” er norges første såkalte ”fri flyt” bildelingstjeneste. De 250 bybilene er plassert i Oslos gater og er klare til bruk.

Bilene er den nyeste modellen av Renault Zoe og en app på mobiltelefonen fungerer som nøkkel. Etter å ha registrert seg i appen, vil man få en oversikt over hvor det til enhver tid står en ledig Zoe. Man kan da reservere nærmeste bil, låse den opp med appen og kjøre hvor som helst.  Når turen er over, parkeres bilen innenfor en definert parkeringssone. I Oslo vil denne parkeringssonen trolig dekke området innenfor Ring 3, foruten noen utvalgte områder utenfor sentrum..

For å leie Din Bybil betaler du fem kroner minuttet, 749 kroner for én dag, eller 1499 kroner for 1200 minutter i måneden. Da er minuttprisen ned i kr 1,25 mens timeprisen så vidt sniker seg under kr 75,-.

Parkering, strøm og forsikring er inkludert. Din Bybil har ansvars- og ulykkesforsikring, samt kasko- og tyveriforsikring. Du kan melde inn skader du finner på bilen før du starter turen.

Bilene er levert av danske GreenMobility og NSB og er et resultat av NSB-konsernets satsing på elektrisk mobilitet og dør til dør-tjenester.

Les mer om tjenesten her. 

 

EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa i 2050 – Ren planet for alle

I forkant av klimakonferansen COP24 den 3. desember la Europakommisjonen frem en langsiktig strategi og visjon for hvordan Europa kan bli klimanøytral i 2050.

Strategien skal lede til en fremgangsrik, moderne og konkurransedyktig klimanøytral europeisk økonomi innen 2050. Samtidig viser strategien hvordan Europa kan lede veien til klimanøytralitet ved å investere i realistiske teknologiske løsninger, styrke befolkningen og tilpasse tiltak på sentrale områder som industripolitikk, finans eller forskning. Man ønsker å sikre sosial rettferdighet i en rettferdig overgang.

Formålet med den langsiktige strategien er ikke å sette mål, men å lage en visjon og en retning. Man vil legge en plan for å inspirere og aktivere aktører, forskere, entreprenører og befolkningen til å etablere nye og innovative industrier, virksomheter og jobber. Med denne strategien kan EU informere andre om hvordan vi sammen kan levere en ren planet og vise at et økonomiskskifte er mulig og gunstig.

Strategien peker på de tilgjengelige mulighetene som finnes i medlemsstatene, bedrifter og befolkningen, og hvordan de kan bidra til å modernisere og forbedre livskvaliteten for den europeiske befolkningen. Strategien vil sikre at overgangen er rettferdig og styrker EUs konkurransedyktighet innen økonomi og industri på det globale markedet. I tillegg er målet å kvalitetssikre jobbene og skape bærekraftig vekst i Europa, samtidig som man setter lys på andre klimautfordringer som luftkvalitet og tap av biologisk mangfold.

Strategien gir et nummer av løsninger som kan bli fulgt i overgangen til et nullutslipps-økonomi i 2050. Disse alternativene vil være med å radikalt forandre dagens energisystem, landbrukssektoren, modernisere våre industrielle fabrikker, transportsystemet og byer. Dette kommer til å påvirke alle aktiviteter i dagens samfunn. Innbyggerne spiller derfor en sentral rolle, og skal man få til et skifte må befolkningen engasjere seg både som forbrukere og innbyggere.

For å klare og bli klimanøytral i 2050 understreker Europakommisjonen at det trengs tiltak innen syv ulike fokusområder:

Energi effektivisering

Energiforbruket må ned med halvparten av forbruket fra 2005. Mye av reduseringsbehovene vil være i bygninger, både private og offentlige bygg, som i dag utgjør 40 prosent av dagens energibruk. Det vil kreve oppgradering av energisystemer og bygninger.

Distribusjon av fornybar energi

En overgang til ren energi vil resultere i at den primære energiforsyningen i Europa i stor grad vil komme fra fornybare energikilder. Olje og gass som i dag står for 55 prosent av Europas energi vil i 2050 falle til 20 prosent.

Ren og trygg transport

Ved å få mer effektive og bærekraftige batterier, effektive elektrifiserte motorer og sammenkoblet og autonom kjøring vil gi muligheter for de-karbonisering av veitransport. Det vil gi fordeler som bedre luftkvalitet, støyreduksjon, færre trafikkulykker og alt i alt store helsefordeler for Europas innbyggere og økonomi.

Konkurransedyktig industri og sirkulær økonomi

For å fortsette å være en global aktør innen industri må Europa få en konkurransedyktig, ressurseffektiv og sirkulær økonomi. Gjennom gjenbruk og resirkulering kan Europa forbedre konkurranseevnen, samt skape nye arbeidsplasser og virksomheter. Det vil kreve mindre energi og reduserer forurensningen og klimagassutslipp.

Infrastruktur og sammenkoblinger

En utslippsfri økonomi kan bare bli virkelighet med en tilstrekkelig og smart infrastruktur som sikrer sammenkobling av sektorbasert integrasjon i hele Europa. Økt samarbeid over landegrensene og regionalt samarbeid vil kunne gi fordeler for modernisering og transformasjon i Europas økonomi. Det må være fokus på å fullføre transeuropeiske transport-og energinettverk.

Bioøkonomi og naturlig karbonvask

Bærekraftig biomasse spiller en viktig rolle i en nullutslipps-økonomi. Biomasse kan levere varme direkte. Det kan bli omgjort til biodrivstoff og biogass, som videre kan bli transportert gjennom gass-nettet som naturlig gass.

Karbonfangst-lagring for å takle de resterende utslippene.

CCS vil være nødvendig om CO2 – utslippene fra biomasse-basert energi og industrianlegg skal fanges og lagres for å skape negative utslipp.

Ved å arbeide med alle de strategiske prioritetene ovenfor vil man kunne gjøre visjonen om å bli en klimanøytral økonomi virkelig poengterer Europakommisjonen.

Neste steg:

Medlemsstatene vil i løpet av slutten av 2018 sende inn sine egne utkast på nasjonale klima – og energiplaner som er sentrale for å nå 2030-målene, samtidig som de skal være fremtidsrettet og ta med EUs langsiktige strategi. I tillegg er flere regioner, kommuner og bransjeorganisasjoner i gang med å utarbeide sin 2050 strategi, som vil bidra til å definere Europas svar på den globale utfordringen og klimaendringer.

I første halvdel av 2019 vil Europakommisjonen ta debatten om en nødvendig dyp økonomisk forandring og den dype samfunnsmessige forandringen.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik; solveig@osloregion.org

 

Forbud mot engangsprodukter i plast fra 2021

Som en del av EUs plast-strategi kom Europakommisjonen tidligere i år med et forslag om å forby enkelte engangsprodukter i plast.

Ifølge Europakommisjonen utgjør plast mer enn 80% av marin forsøpling. Produktene som blir foreslått å forbys utgjør 70% av marin forsøpling. Grunnet langsom nedbrytningsprosess ender plast ofte i sjøer, i havet og på strender over hele verden. Det har blitt funnet plast-rester i marine arter som skilpadder, hval og fugler, men også i fisk og skalldyr og derfor også menneskets næringskjede.

Europaparlamentet stemte i forrige uke over Europakommisjonens forslag om å forby engangsprodukter i plast som det finnes alternativer for. Engangsbestikk, Q-tips, sugerør og rørepinner er produkter som fra og med 2021 kan bli forbudt i EU. I tillegg har de lagt til oxo-nedbrytbar plast, slik som for eksempel plastposer, emballasje og hurtigmat-beholdere på listen.

Nasjonale handlingsplaner og reduksjonsmål av plast

  • Bruk av plast hvor det ikke finnes andre alternativer må reduseres i alle medlemsland. Europaparlamentet foreslår en reduksjon på minst 25% innen 2025. Medlemsstatene skal selv lage nasjonale planer for hvordan oppfordre befolkningen å bruke gjenbruksprodukter og resirkulerbare produkter.

Sigarett filter og fiskeutstyr

  • Reduksjonstiltakene skal også gjelde tobakksavfall, og da spesielt filter som inneholder plast. Dette skal reduseres med 50% innen 2025 og 80% innen 2030. Sigarettstumper er det andre største engangsproduktet man finner i marin forsøpling.
  • I tillegg pålegges medlemsland å sikre at minst 50% av alt fiskeutstyr som har forsvunnet eller forlatt blir samlet opp hvert år, og at 15% blir gjenvunnet i 2025.

Gjøre produsenter ansvarlig

  • Produsenter av fiskeutstyr og tobakk må bli pålagt å bidra økonomisk for oppsamling av produktene, inkludert transport, behandling og søppel innsamling. For at man skal nå målet for gjenvinning må produsentene bidra.

Europaparlamentet vil starte forhandlinger med Rådet, så fort ministerne har kommet med sin posisjon.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Solveig Standal Skåravik

Oppdatert strategi for en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi

Den 11. oktober la Europakommisjonen frem en oppdatert strategi for bioøkonomi og en handlingsplan for å utvikle en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi som skal tjene Europas samfunn, miljø og økonomi.

Den nye strategien er en del av Kommisjonens satsing på å øke arbeidsplasser, vekst og investeringer i EU. Målet er å forbedre og skalere opp bruk av fornybare ressurser for å adressere de globale utfordringene som klimaforandringer og bærekraftig utvikling. Med begrensede ressurser og økosystem på jorden er innovativ satsning nødvendig for å sørge for nok mat, rent vann og energi i fremtiden. Bioøkonomi kan realisere dette ved å lage drivstoff av alger, gjøre avfall om til møbler eller tekstiler, og gjør industriell produkter om til bio-baserte produkter. Ifølge Kommisjonen har bioøkonomi potensiale til å genere opp til 1 million arbeidsplasser i 2030.

For å få til en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi krever det en samordnet innsats fra offentlige myndigheter og industrien. Derfor støtter Kommisjonen initiativer på nasjonale og regionale nivåer for å utvikle en bærekraftig bioøkonomi. Den tredelte planen er som følger:

  1. Oppskalere og styrke den bio-baserte sektoren
  • Lansere 100 millioner euro til en tematisk investering platform for Sirkulær Bioøkonomi med mål om å føre bio-baserte innovasjoner nærmere markedet og minske risikoen for private investorer
  • Tilrettelegge for utvikling av nye bærekraftige bioraffinerier over hele Europa
  • Promotere og utvikle standarder, etiketter og markedsopptak for bio-baserte produkter slik som EU Ecolabel og grønne offentlige anskaffelser.

2. Rask distribusjon av bioøkonomi på tvers av Europa

  • En strategisk distribusjonsplan for bærekraftig mat og oppdrettssystemer, skogbruk og bio-baserte produkt
  • Innovativ bioøkonomi med pilot prosjekter i rurale, kyst og urbane områder
  • Politisk støtte for å hjelpe medlemstater og regioner for å utvikle og implementere bioøkonomi strategier

3. Beskytte økosystemet og forstå de økologiske begrensningene av bioøkonomi

  • Implementere et europeisk overvåkingssystem for å følge framgangen av en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi
  • Styrke kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av dagens bioøkonomi sektor
  • Gi veiledning om hvordan best styre bioøkonomi innen trygge økologiske grenser

I 2019 kommer Kommisjonen til å lansere 14 konkrete tiltak på disse tre nøkkel objektivene for å drive den kollektive innsatsen mot en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Solveig Skåravik

Selvkjørende busser på Fornebu

Denne måneden gikk startskuddet for autonom transport på Østlandet, da de selvkjørende badebussene på Fornebu åpnet sine dører for publikum. 

Denne sommeren skal selvkjørende busser frakte badegjester til og fra Storøya i Bærum kommune. Dette er første gang selvkjørende busser tas i bruk på offentlig vei i Osloregionen, og pilotprosjektet er et av de første norske prosjektene innen autonom transport. Med det nye prosjektet tar Bærum et viktig steg mot en grønnere og smartere transporthverdag.

– Selvkjørende kjøretøy vil bidra til et fleksibelt mobilitetstilbud og endre fremtidens kollektivtrafikk. Jeg tror potensialet til slike kjøretøy er stort, og vil bli nødvendig for å få på plass miljøvennlige transportløsninger som er enkle, effektive og sikre, sier Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum kommune.

Foto: Morten Bendiksen

Foto: Morten Bendiksen

Bærum kommune er én av samarbeidspartnerne i pilotprosjektet, og har gått sammen med aktører fra næringslivet gjennom partnerskapet SmartCity Bærum. OBOS er prosjekteier. Nobina, Ruter og Acando deltar også i prosjektet, hvorav sistnevnte er leder for prosjektet.

– Det at OBOS er prosjekteier viser at aktører som primært ikke driver med transport også kan disrupte bransjer og ta markedsandeler ved å tenke nytt og innovativt. Næringseiendom eller et boligprosjekt som i dag ligger noen kilometer fra et kollektivknutepunkt, kan bli et attraktivt område dersom selvkjørende minibusser kan knyttes sammen med det eksisterende kollektivnettet, sier Sven Ivar Mørch, administrerende direktør i Acando Norge.

Hensikten med prosjektet er få innsikt i hvordan autonome busser fungerer i praksis, og hvordan disse kan brukes til å utvikle byområdene. Samtidig er prosjektet viktig for at kommunen og bedriftene skal ligge i forkant av den teknologiske utviklingen på mobilitetsfeltet. Pilotprosjektet er i tråd med klimamålene for Bærum kommune, og tilrettelegging fra kommunens side har vært en viktig faktor for at prosjektet skulle kunne gjennomføres på Fornebu.

– Det er viktig at kommunene, næringslivet og det akademiske miljøet arbeider sammen med utvikling av fremtidens smarte byer. Vi er helt avhengig av å ha med kommunene når det gjelder tilrettelegging for kjøring på kommunal vei og benyttelse av kommunal infrastruktur, sier Mørch.

Prosjektet består av to autonome busser, som tar inntil 12 passasjerer hver. Bussene er utstyrt med åtte kameraer og kjører med en gjennomsnittlig hastighet på 12 km/t.  Bussene skal gå i skytteltrafikk mellom holdeplassene Fornebu S, Storøya skole og Storøya fra juni til august i år. Ruten åpnet offisielt for publikum i dag, mandag 18. juni, men den første turen ble gjennomført allerede på fredag forrige uke. Transporttilbudet er gratis for alle passasjerer.

Bussene leveres av EasyMile, og opereres av Nobina. Bussene anses å være gode trafikanter, og svært trygge i bruk. Fra 2019 skal minibussene fra EasyMile også testes ut i Kongsberg kommune, som en del av det EU-finansierte Sohjoa-prosjektet.

Badebussene skal kjøre mellom Fornebu og Storøya hele sommeren. Foto: OBOS

Badebussene skal kjøre mellom Fornebu og Storøya hele sommeren. Foto: OBOS

 

For å lese mer om «Badebussen» på OBOS sine nettsider: trykk her

Kommisjonen foreslår plastforbud

Europakommisjonen følger opp plaststrategien fra januar i år med et lovforslag mot engangsplast. Lovforslaget ble lagt frem på mandag denne uken, og skal bidra til å redusere de enorme mengdene plastsøppel som havner i havet.

 

Lovforslag mot 10 vanlige engangsprodukter         

Kommisjonens lovforslag tar for seg 10 vanlige engangsprodukter av plast som til stadighet ender opp i naturen. I tillegg ønsker Kommisjonen å innføre strengere regler for kasting av fiskeutstyr, for å unngå at dette ender opp i havet. Produktene som er omfattet av det nye lovforslaget utgjør totalt 70 % av alt marint søppel. Ved lanseringen av lovforslaget uttalte første visepresident Frans Timmermans:

– Kommisjonen lovte å være stor på de store problemene, og overlate resten til medlemslandene. Plastsøppel er uten tvil et stort problem, og Europeere må jobbe sammen for å takle dette problemet.

 

Vil ikke bannlyse

Kommisjonen er tydelige på at det ikke er snakk om å simpelthen bannlyse all engangsplast, men at det isteden skal innføres flere reguleringer og tiltak. Det er kun i tilfeller hvor det finnes erstatninger som er lett tilgjengelige og økonomisk overkommelige at plastversjonen av produktet vil forbys fra markedet. Det foreslås et forbud mot sugerør, Q-tips, ballong-pinner, rørepinner, tallerkener og engangsbestikk av plast. Hvis lovforslaget vedtas vil disse produktene utelukkende bli laget av mer bærekraftige materialer.

 

Strengere krav

For plastprodukter som foreløpig ikke har noen gode alternativer, ønsker Kommisjonen å stille strengere krav til design og merking, innføre plikter om avfallshåndtering for bedrifter og fokusere på å minske forbruket gjennom folkeopplysning. Vise-president Jyrki Katainen sa følgende om lovforslaget:

– Dagens forslag vil hjelpe bedrifter og forbrukere i retning av bærekraftige alternativer. Dette er en mulighet hvor Europa kan vise vei, lage produkter som verden vil kreve i tiår fremover, og utvinne mer økonomisk verdi fra våre dyrebare og begrensede ressurser.

 

Tydeligere merking

Et av tiltakene som er foreslått er å innføre krav om tydelig og standardisert merking av blant annet ballonger og våtservietter, som presiserer miljøkonsekvenser, plastinnhold og hvor produktet skal kastes. Et annet foreslått tiltak er at medlemslandene må øke innsamlingen av engangsflasker av plast til 90 % innen 2025, for eksempel gjennom panteordning.

– Vårt innsamlingsmål for plastflasker vil også bidra til å generere det nødvendige volumet for en blomstrende industri for resirkulering av plast, forklarte Katainen.

 

Til behandling

Lovforslaget skal nå behandles av Parlamentet og Rådet. Kommisjonen har bedt om at forslaget får prioritet, slik at det lovverket kan være på plass før EU-valget i mai 2019.

 

Du kan lese lovforslaget i sin helhet her

Pressemeldingen fra EU-kommisjonen finner du her.

 

Tekst: Lise Eide Risanger

Foto: pixabay.com

Brokerage event for transport

Den 17.-19. april arrangeres det et nettverks- og brokerage-event for transport i Wien i regi av ETNA 2020.

Det er fokus på H2020-utlysningene innenfor transport i arbeidsprogrammet 2018 – 2020. Har man planer eller interessert i utlysningene innen transport får man her mulighet til å presentere prosjektideer, egen organisasjon eller region. Dette er en god mulighet for å skape et nettverk og finne partnere for prosjekter.

Påmeldingsfristen er 9.mars.

Mer informasjon og påmelding her.

Har du spørsmål om transport? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik: solveig@osloregion.org

STRING-samarbeidet utvides med fem nye svenske og norske partnere

Den 14. februar ble det politiske samarbeidet i STRING utvidet fra 6 til 11 medlemmer og Akershus fylkeskommune er blant de nye medlemmene. Samarbeidet dekker fire land, ni regioner, tre byer og én hovedstad. Partnerskapet er dermed er et av Europas største regionale samarbeider i Europa.

Som ny partner er fylkesordfører i Akershus Anette Solli glad for medlemskapet i STRING.

-Vårt medlemskap i STRING gir Akershus et nettverk langs en prioritert akse, og styrker utviklingen innenfor mange av våre fokusområder. For oss er det viktig å se hele den nordlige korridoren i Europa som et sammenhengende område med et gjensidig behov for forbedret infrastruktur for å sikre vekst og utvikling, sier fylkesordfører Anette Solli.

En tungvekter i grensesamarbeid

Med et voksende fokus på funksjonelle regioner, mega-regioner og grenseoverskridende samarbeid er STRING nå et eksempel på et samarbeide som strekker seg fra Hamburg i sør over Sjælland, København og Malmø langs den svenske vestkyst til Norge og Oslo-området.

STRING ligger i en ressurssterk del av Europa med innovativ teknologi, transport og logistikk, bio-tech, materialforskning og grønne energiløsninger som kjerneområder i næringslivet.

Les mer om saken her.

Her finner du informasjon om STRING.

Foto: Anine Asklund

 

 

 

 

Bioøkonomriksdagen 2018

I mars 2017 ble den første ”Bioøkonomiriksdagen” arrangert, og nå er tiden inne igjen i Karlstad den 21.-22. mars 2018. Her har du sjansen til å påvirke politikken tidlig i valgåret ved å delta.

Bioøkonomiriksdagen samler ledende organisasjoner, nøkkelpersoner og beslutningstakere fra både Sverige og Norge for å samle krefter. Dette er en arena for å utveksle erfaring og en plattform for å skape enighet om strategier og forhold som krever politisk støtte. Sammen kan vi drive utviklingen og bli et eksempel på den nye bioøkonomien.

Årets bioøkonomiriksdag er en blanding av forelesninger, debatter og modererte paneldiskusjoner mellom representanter fra næringslivet og politikere på alle nivåer. Programmet er fortsatt under utvikling og oppdateres fortløpende.

Registrering og informasjon her.