Det grønne skiftet

Oppdatert strategi for en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi

Den 11. oktober la Europakommisjonen frem en oppdatert strategi for bioøkonomi og en handlingsplan for å utvikle en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi som skal tjene Europas samfunn, miljø og økonomi.

Den nye strategien er en del av Kommisjonens satsing på å øke arbeidsplasser, vekst og investeringer i EU. Målet er å forbedre og skalere opp bruk av fornybare ressurser for å adressere de globale utfordringene som klimaforandringer og bærekraftig utvikling. Med begrensede ressurser og økosystem på jorden er innovativ satsning nødvendig for å sørge for nok mat, rent vann og energi i fremtiden. Bioøkonomi kan realisere dette ved å lage drivstoff av alger, gjøre avfall om til møbler eller tekstiler, og gjør industriell produkter om til bio-baserte produkter. Ifølge Kommisjonen har bioøkonomi potensiale til å genere opp til 1 million arbeidsplasser i 2030.

For å få til en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi krever det en samordnet innsats fra offentlige myndigheter og industrien. Derfor støtter Kommisjonen initiativer på nasjonale og regionale nivåer for å utvikle en bærekraftig bioøkonomi. Den tredelte planen er som følger:

  1. Oppskalere og styrke den bio-baserte sektoren
  • Lansere 100 millioner euro til en tematisk investering platform for Sirkulær Bioøkonomi med mål om å føre bio-baserte innovasjoner nærmere markedet og minske risikoen for private investorer
  • Tilrettelegge for utvikling av nye bærekraftige bioraffinerier over hele Europa
  • Promotere og utvikle standarder, etiketter og markedsopptak for bio-baserte produkter slik som EU Ecolabel og grønne offentlige anskaffelser.

2. Rask distribusjon av bioøkonomi på tvers av Europa

  • En strategisk distribusjonsplan for bærekraftig mat og oppdrettssystemer, skogbruk og bio-baserte produkt
  • Innovativ bioøkonomi med pilot prosjekter i rurale, kyst og urbane områder
  • Politisk støtte for å hjelpe medlemstater og regioner for å utvikle og implementere bioøkonomi strategier

3. Beskytte økosystemet og forstå de økologiske begrensningene av bioøkonomi

  • Implementere et europeisk overvåkingssystem for å følge framgangen av en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi
  • Styrke kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av dagens bioøkonomi sektor
  • Gi veiledning om hvordan best styre bioøkonomi innen trygge økologiske grenser

I 2019 kommer Kommisjonen til å lansere 14 konkrete tiltak på disse tre nøkkel objektivene for å drive den kollektive innsatsen mot en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Solveig Skåravik

Selvkjørende busser på Fornebu

Denne måneden gikk startskuddet for autonom transport på Østlandet, da de selvkjørende badebussene på Fornebu åpnet sine dører for publikum. 

Denne sommeren skal selvkjørende busser frakte badegjester til og fra Storøya i Bærum kommune. Dette er første gang selvkjørende busser tas i bruk på offentlig vei i Osloregionen, og pilotprosjektet er et av de første norske prosjektene innen autonom transport. Med det nye prosjektet tar Bærum et viktig steg mot en grønnere og smartere transporthverdag.

– Selvkjørende kjøretøy vil bidra til et fleksibelt mobilitetstilbud og endre fremtidens kollektivtrafikk. Jeg tror potensialet til slike kjøretøy er stort, og vil bli nødvendig for å få på plass miljøvennlige transportløsninger som er enkle, effektive og sikre, sier Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum kommune.

Foto: Morten Bendiksen

Foto: Morten Bendiksen

Bærum kommune er én av samarbeidspartnerne i pilotprosjektet, og har gått sammen med aktører fra næringslivet gjennom partnerskapet SmartCity Bærum. OBOS er prosjekteier. Nobina, Ruter og Acando deltar også i prosjektet, hvorav sistnevnte er leder for prosjektet.

– Det at OBOS er prosjekteier viser at aktører som primært ikke driver med transport også kan disrupte bransjer og ta markedsandeler ved å tenke nytt og innovativt. Næringseiendom eller et boligprosjekt som i dag ligger noen kilometer fra et kollektivknutepunkt, kan bli et attraktivt område dersom selvkjørende minibusser kan knyttes sammen med det eksisterende kollektivnettet, sier Sven Ivar Mørch, administrerende direktør i Acando Norge.

Hensikten med prosjektet er få innsikt i hvordan autonome busser fungerer i praksis, og hvordan disse kan brukes til å utvikle byområdene. Samtidig er prosjektet viktig for at kommunen og bedriftene skal ligge i forkant av den teknologiske utviklingen på mobilitetsfeltet. Pilotprosjektet er i tråd med klimamålene for Bærum kommune, og tilrettelegging fra kommunens side har vært en viktig faktor for at prosjektet skulle kunne gjennomføres på Fornebu.

– Det er viktig at kommunene, næringslivet og det akademiske miljøet arbeider sammen med utvikling av fremtidens smarte byer. Vi er helt avhengig av å ha med kommunene når det gjelder tilrettelegging for kjøring på kommunal vei og benyttelse av kommunal infrastruktur, sier Mørch.

Prosjektet består av to autonome busser, som tar inntil 12 passasjerer hver. Bussene er utstyrt med åtte kameraer og kjører med en gjennomsnittlig hastighet på 12 km/t.  Bussene skal gå i skytteltrafikk mellom holdeplassene Fornebu S, Storøya skole og Storøya fra juni til august i år. Ruten åpnet offisielt for publikum i dag, mandag 18. juni, men den første turen ble gjennomført allerede på fredag forrige uke. Transporttilbudet er gratis for alle passasjerer.

Bussene leveres av EasyMile, og opereres av Nobina. Bussene anses å være gode trafikanter, og svært trygge i bruk. Fra 2019 skal minibussene fra EasyMile også testes ut i Kongsberg kommune, som en del av det EU-finansierte Sohjoa-prosjektet.

Badebussene skal kjøre mellom Fornebu og Storøya hele sommeren. Foto: OBOS

Badebussene skal kjøre mellom Fornebu og Storøya hele sommeren. Foto: OBOS

 

For å lese mer om «Badebussen» på OBOS sine nettsider: trykk her

Kommisjonen foreslår plastforbud

Europakommisjonen følger opp plaststrategien fra januar i år med et lovforslag mot engangsplast. Lovforslaget ble lagt frem på mandag denne uken, og skal bidra til å redusere de enorme mengdene plastsøppel som havner i havet.

 

Lovforslag mot 10 vanlige engangsprodukter         

Kommisjonens lovforslag tar for seg 10 vanlige engangsprodukter av plast som til stadighet ender opp i naturen. I tillegg ønsker Kommisjonen å innføre strengere regler for kasting av fiskeutstyr, for å unngå at dette ender opp i havet. Produktene som er omfattet av det nye lovforslaget utgjør totalt 70 % av alt marint søppel. Ved lanseringen av lovforslaget uttalte første visepresident Frans Timmermans:

– Kommisjonen lovte å være stor på de store problemene, og overlate resten til medlemslandene. Plastsøppel er uten tvil et stort problem, og Europeere må jobbe sammen for å takle dette problemet.

 

Vil ikke bannlyse

Kommisjonen er tydelige på at det ikke er snakk om å simpelthen bannlyse all engangsplast, men at det isteden skal innføres flere reguleringer og tiltak. Det er kun i tilfeller hvor det finnes erstatninger som er lett tilgjengelige og økonomisk overkommelige at plastversjonen av produktet vil forbys fra markedet. Det foreslås et forbud mot sugerør, Q-tips, ballong-pinner, rørepinner, tallerkener og engangsbestikk av plast. Hvis lovforslaget vedtas vil disse produktene utelukkende bli laget av mer bærekraftige materialer.

 

Strengere krav

For plastprodukter som foreløpig ikke har noen gode alternativer, ønsker Kommisjonen å stille strengere krav til design og merking, innføre plikter om avfallshåndtering for bedrifter og fokusere på å minske forbruket gjennom folkeopplysning. Vise-president Jyrki Katainen sa følgende om lovforslaget:

– Dagens forslag vil hjelpe bedrifter og forbrukere i retning av bærekraftige alternativer. Dette er en mulighet hvor Europa kan vise vei, lage produkter som verden vil kreve i tiår fremover, og utvinne mer økonomisk verdi fra våre dyrebare og begrensede ressurser.

 

Tydeligere merking

Et av tiltakene som er foreslått er å innføre krav om tydelig og standardisert merking av blant annet ballonger og våtservietter, som presiserer miljøkonsekvenser, plastinnhold og hvor produktet skal kastes. Et annet foreslått tiltak er at medlemslandene må øke innsamlingen av engangsflasker av plast til 90 % innen 2025, for eksempel gjennom panteordning.

– Vårt innsamlingsmål for plastflasker vil også bidra til å generere det nødvendige volumet for en blomstrende industri for resirkulering av plast, forklarte Katainen.

 

Til behandling

Lovforslaget skal nå behandles av Parlamentet og Rådet. Kommisjonen har bedt om at forslaget får prioritet, slik at det lovverket kan være på plass før EU-valget i mai 2019.

 

Du kan lese lovforslaget i sin helhet her

Pressemeldingen fra EU-kommisjonen finner du her.

 

Tekst: Lise Eide Risanger

Foto: pixabay.com

Brokerage event for transport

Den 17.-19. april arrangeres det et nettverks- og brokerage-event for transport i Wien i regi av ETNA 2020.

Det er fokus på H2020-utlysningene innenfor transport i arbeidsprogrammet 2018 – 2020. Har man planer eller interessert i utlysningene innen transport får man her mulighet til å presentere prosjektideer, egen organisasjon eller region. Dette er en god mulighet for å skape et nettverk og finne partnere for prosjekter.

Påmeldingsfristen er 9.mars.

Mer informasjon og påmelding her.

Har du spørsmål om transport? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik: solveig@osloregion.org

STRING-samarbeidet utvides med fem nye svenske og norske partnere

Den 14. februar ble det politiske samarbeidet i STRING utvidet fra 6 til 11 medlemmer og Akershus fylkeskommune er blant de nye medlemmene. Samarbeidet dekker fire land, ni regioner, tre byer og én hovedstad. Partnerskapet er dermed er et av Europas største regionale samarbeider i Europa.

Som ny partner er fylkesordfører i Akershus Anette Solli glad for medlemskapet i STRING.

-Vårt medlemskap i STRING gir Akershus et nettverk langs en prioritert akse, og styrker utviklingen innenfor mange av våre fokusområder. For oss er det viktig å se hele den nordlige korridoren i Europa som et sammenhengende område med et gjensidig behov for forbedret infrastruktur for å sikre vekst og utvikling, sier fylkesordfører Anette Solli.

En tungvekter i grensesamarbeid

Med et voksende fokus på funksjonelle regioner, mega-regioner og grenseoverskridende samarbeid er STRING nå et eksempel på et samarbeide som strekker seg fra Hamburg i sør over Sjælland, København og Malmø langs den svenske vestkyst til Norge og Oslo-området.

STRING ligger i en ressurssterk del av Europa med innovativ teknologi, transport og logistikk, bio-tech, materialforskning og grønne energiløsninger som kjerneområder i næringslivet.

Les mer om saken her.

Her finner du informasjon om STRING.

Foto: Anine Asklund

 

 

 

 

Bioøkonomriksdagen 2018

I mars 2017 ble den første ”Bioøkonomiriksdagen” arrangert, og nå er tiden inne igjen i Karlstad den 21.-22. mars 2018. Her har du sjansen til å påvirke politikken tidlig i valgåret ved å delta.

Bioøkonomiriksdagen samler ledende organisasjoner, nøkkelpersoner og beslutningstakere fra både Sverige og Norge for å samle krefter. Dette er en arena for å utveksle erfaring og en plattform for å skape enighet om strategier og forhold som krever politisk støtte. Sammen kan vi drive utviklingen og bli et eksempel på den nye bioøkonomien.

Årets bioøkonomiriksdag er en blanding av forelesninger, debatter og modererte paneldiskusjoner mellom representanter fra næringslivet og politikere på alle nivåer. Programmet er fortsatt under utvikling og oppdateres fortløpende.

Registrering og informasjon her.

 

 

Informasjonsmøte om Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak

Ønsker du å lære mer om mulighetene for å søke om støtte til prosjekter innen transport og grønn økonomi? Informasjonsmøte i Oslo 27. februar.

I 2018 har Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak åpnet opp innsatsområdene Transport og Grønn økonomi for norsk statlig finansiering. Nå kan norske aktører få økonomisk støtte til å delta i Interreg-prosjekter over grensen Öresund-Kattegat-Skagerrak.

Den 27. Februar vil det være et informasjonsmøte i Oslo Rådhus fra kl. 09.30-13.00. Det vil bli presentert pågående prosjekter og man får mulighet til å avtale møte med prosjektrådgivere.

Frist for registering er 21. februar.

Informasjon og registrering her.

 

 

EUs Urbane Agenda: Høring for samarbeidsprosjektet om sirkulær økonomi

Tre etablerte partnerskap innen EUs Urbane Agenda – samarbeidsprosjekter om digitalisering, sirkulær økonomi og urban mobilitet – har nå lagt frem utkast til handlingsplaner hvor interesserte aktører kan komme med innspill.

Byer spiller en viktig rolle i utviklingen av den sirkulære økonomien, og Oslo kommune er koordinator for samarbeidsprosjektet om sirkulær økonomi. Nå kan alle interessenter (institusjoner og offentlige myndigheter, akademia og forskningssentre, private bedrifter, organisasjoner, eksperter og innbyggere) komme med innspill til de ulike handlingsplanene.

I utkastet til handlingsplanen for samarbeidsprosjektet om sirkulær økonomi er det lagt frem åtte ulike tiltak:

  1. Bidra til at avfallslovgivningen støtter den sirkulære økonomien i byer
  2. Bidra til at vannlovgivningen støtter den sirkulære økonomien i byer
  3. Utarbeide en håndbok om ”Circular City Funding” som skal hjelpe byer å få finansiering til sirkulær økonomi-relaterte prosjekter
  4. Integrere sirkulær økonomi inn i EUs struktur- og investeringsfond og programmer
  5. Forberede en ”Blueprint for Circular City Portal”
  6. Promotere ressurssentre for innovativ avfallshåndtering, gjenbruk og resirkulering
  7. Utvikle et veikart for sirkulær ressursforvaltning for byer
  8. Utvikle en ”Collaborative Economy Knowledge Pack” for byer

Høringsfristen er 16. mars 2018.

Mer informasjon om høringsprosessen finner du her og her.

Hvis du har spørsmål, ta kontakt med EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

 

 

 

 

 

EUs plaststrategi

Den 16. januar presenterte Europakommisjonen en ny strategi for plast. Målet er at i 2030 skal man kunne gjenvinne og resirkulere all plast. Plaststrategien er en del av den sirkulære økonomien hvor alt skal gjenvinnes og redusere avfall.

Strategien skal endre måten vi i dag produserer plast på og man skal fjerne farlige stoffer i plast. I tillegg til skal man finne en måte å sikre at plast blir resirkulert som en ressurs inn i produksjon. Kommisjonen har som mål å stoppe at plast blir kastet i naturen og havner i sjøen. Plast skal bli mindre forurensede og man skal få en sunnere produksjon.

Med den nye strategien ønsker EU:

Gjøre resirkulering lønnsomt for virksomheter:

Nye regler for emballasje skal bli utviklet for å forbedre resirkulering av plast og øke etterspørselen av resirkulert plastinnhold. Med mer innsamling av plast, forbedrede gjenvinningsstasjoner, sammen et bedre standardisert system for søppelsortering over hele EU, vil man kunne spare over 100 euro per tonn. Det vil også gi en bedre merverdi for en mer konkurransedyktig plastindustri.

Bremse plastavfall:

De nye planene vil fokusere på engangsplast og fiskeutstyr. EU skal komme med nye lovforslag i løpet av 2018 basert på konsultasjoner og bevis fra i interesseaktører. Kommisjonen skal iverksette tiltak for å begrense bruken av mikroplast i produksjon, og merke nedbrytbar plast.

Stoppe forsøpling av havet:

Nye reguleringer for havnemottak med tiltak for å forsikre at avfall fra skip og sjø ikke blir etterlatt, men at det blir levert tilbake til land hvor det blir administrert sortering. Kommisjonen skal komme med tiltak for å redusere den administrative byrden ved havner, skip og myndigheter.

Pådriver for investering og innovasjon:

Kommisjonen vil veilede nasjonale myndigheter og næringslivet til hvordan minimere plastavfall. Støtten til innovasjon vil bli oppskalert. 100 millioner euro vil gå til

  • finansiering av utvikling av smartere og resirkulerbar plast
  • å gjøre gjenvinningsprosessen mer effektiv
  • sporing og fjerning av farlige stoffer
  • fjerning av forurensing fra resirkulert plast
  • Følge med på endringer over hele verden:

EU vil jobbe med partnere over hele verden for å komme opp med globale løsninger og utvikle internasjonale standarder.

Neste steg:

  • 2018 – havnedirektiv
  • 2018 – forslag for engangsplast
  • 2019 – en revidert emballasje og emballasje avfallsdirektiv, og forbedrede retningslinjer for innsamling og avfallssortering

Les mer om saken her.

Tekst: Solveig Standal Skåravik

Arbeidsprogrammet for transport i Horisont 2020

I arbeidsprogramperioden 2018-2020 er et av temaene smart, grønn og integrert transport. En milliard euro er innvilget for transport, og fokuset for programperioden er kjøretøy og infrastruktur med innbyggerne i sentrum. Målet er å gå mot en lav-utslipps og klimavennlig fremtid ved å digitalisere og transformere europeisk industri og tjenester.

Tre utlysninger med 21 temaer for 2018

1.Mobility for Growth (MG)

Dette er den største utlysningen med fire fokusområder og 17 tema.

Det overordnende målet for utlysningen er å bli mer bærekraftig og konkurransedyktig. I tillegg skal man skal sørge for en bedre og tryggere mobilitet. De sosialøkonomiske aspektene skal adresseres så man kan komme med bevis overfor politikerne og beslutningstakerne som skal utforme fremtidig politikk.

2. Automated Road Transport (ART)

Utlysningene for ART 2018 består av to temaer og fokuserer på testing og validerings prosedyrer. Konsekvenser, fordeler og kostnader ved CCAD systemer skal analyseres. Kommisjonen oppfordrer og støtter samarbeid og nettverksaktiviteter.

Merk at utlysningene for 2019-2020 for ART vil fokusere på design av autonome kjøretøy og storskala testing.

3. Green Vehicles (GV)

To temaer med fokus på å støtte design og produksjon av tredje generasjonen av elektriske kjøretøy, komponenter og en ny generasjon av batterier. I tillegg skal man forbedre ladeinfrastruktur for å møte brukernes behov. Det utvikles nye konsept for å redusere energiforbruket og utslipp for langdistanse kjøretøy.

 Søknadsprosessen

Fem punkt som er viktige for en vellykket søknad.

  1. Vær realistisk
  2. Forstå utlysningen
  3. Fremhev innvirkningen av prosjektet
  4. Ha et logisk budsjett og et godt partnerskap
  5. Søknaden må være lett å forstå og fordøye – unngå vanskelig språk

Arbeidsprogram for transport finner du her.

Mer informasjon her.

Tekst: Solveig Standal Skåravik