Det grønne skiftet

Europakommisjonen lanserte investeringsplan for Green Deal

14. januar presenterte Europakommisjonen sitt forslag til «Sustainable Europe Investment Plan» for implementeringen av Green Deal frem mot 2030. Investeringsplanen inneholder også «Just Transition Mechanism», som skal bidra til et rettferdig europeisk grønt skifte.

Investeringsplanen er på totalt 1 trillion euro frem til 2030. Halvparten skal finansieres over EUs neste langtidsbudsjett 2021-2027, og resten gjennom en kombinasjon av offentlige- og private investeringer i rammen av InvestEU 2021-2027, som bygger videre på den såkalte «Juncker-planen», Investment Plan for Europe.

Et sosialt rettferdig grønt skifte

Investeringsplanen rommer også en «Just Transition Mechanism» på minst 100 milliarder euro, som skal bidra til et rettferdig grønt skifte og bistå regioner i Europa som er spesielt avhengige av fossil energi. Land som Polen, Tyskland, Romania og Tsjekkia vil sannsynligvis få store biter av denne kaka.

Kritikere av investeringsplanen har pekt på avhengigheten av friske midler fra EUs neste langtidsbudsjett som foreløpig er under forhandling mellom medlemslandene. Investeringsplanen forutsetter også at medlemslandene bruker midler fra EUs Structural and Investment Funds til grønne formål, og at private og offentlige investorer samt Den Europeiske Investeringsbanken skaffer store deler av finansieringen.

Kommer snart i Green Deal

Europakommisjonen legger opp til et travelt 2020:

Innen utgangen av mars skal den blant annet legge frem forslag til en klimalov om et klimanøytralt Europa innen 2050, en EU strategi for biologisk mangfold, en handlingsplan for sirkulærøkonomi, og en EU strategi for industri.

Innen utgangen av juni skal Kommisjonen presentere en strategi for smart integrering av sektorer, en «Farm-to-Fork» strategi, og en plan for å oppgradere EUs klimamål fra 40% til minst 50% utslippskutt innen 2030. Europaparlamentet vedtok et symbolsk standpunkt om å øke ambisjonene til 55% tidligere i januar. Blant medlemslandene er det i hovedsak Polen som har uttrykt mest motvilje mot å øke klimamålet til minst 50% da landet er svært avhengige av kullkraft (80% av energimiksen).

Innen oktober skal Kommisjonen ha på plass et nytt klimamål for 2030 (i tide for COP26 i Glasgow), en bærekraftig strategi for bruk av kjemikalier, og en strategi på bærekraftig mobilitet.

Innen slutten av 2020 skal Kommisjonen presentere en strategi for tilpasning til klimaendringer, en ny skogsstrategi, et initiativ for å styrke forbrukere til å ta grønne valg, og ta en gjennomgang av gjennomsiktighet i næringslivet.

Har du spørsmål? Kontakt våre EU-rådgivere for klima, miljø og energi Ingvild Jacobsen og Solveig Standal Skåravik på e-post: ingvild@osloregion.org eller solveig@osloregion.org

OECD-møte om FNs bærekraftmål

Mandag 9. desember inviterte OECD til det andre «Roundtable» om implementering av FNs bærekraftsmål. Osloregionen var godt representert fra Viken fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Oslo kommune og Osloregionens Europakontor. Rundebords-møtet bygde videre på det første møtet som fant sted i Paris i mars i år. Målet var å samle aktører fra byer, regioner, nasjonale myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn, akademia og internasjonale organisasjoner for blant annet å få en oppdatering fra pilotene som deltar i OECD-prosjektet «A Territorial Approach for the Sustainable Development Goals», diskutere veien videre og for å lære av hverandre.  

Siden forrige møte har OECD utarbeidet et utkast til rapport som var grunnlaget for diskusjonene. Aktører var invitert til å komme med egne vurderinger og kommentarer på rapporten. I tillegg til at de ønsket at deltakerne skulle være med å definere anbefalinger og sjekklisten OECD så langt har utarbeidet. Pilotene i prosjektet fikk også dele sine erfaringer og fremgang siden sist.  

Viken som er en av pilotene holdt et innlegg om fylkets fremgang i arbeidet med å implementere bærekraftsmålene i den regionale planstrategien. Viken er i dag ferdig med det de kaller første fase som har vært å skape et grunnlag for strategien ved å se på statistikk og eksterne rapporter. I tillegg har de laget «Vi i Viken» som består av 109 datasett som er relatert til bærekraftsmålene. Fase to vil være dialog. Den siste og tredje delen blir å ferdigstille den regionale planstrategien for Viken hvor de skal integrere alle de 17 bærekraftsmålene. 

Foto: Viken – regionalreform og implementering av bærekraftsmålene.

Forskningssenteret for regional utvikling Nordregio var til stede og kommenterte på OECDs rapport. Elin Slätmo, seniorforsker ved Nordregio, fortalte i et innlegg at de i Norden har identifisert 27 kommuner som jobber spesielt med implementeringen av bærekraftsmålene, deriblant Nye Asker og Hurdal. Hvordan dette arbeidet gjøres varierer stort fra kommune til kommune. Slätmo påpekte også, som en kommentar til OECDs rapport, at ved å utvikle en modell for hvordan implementere bærekraftsmålene så kan man ende opp med å «drepe» den lokale kreativiteten og motivasjonen for å jobbe med målene hvis man prøver å standardisere måten man skal implementere disse på. 

Regionkomiteen (CoR) var også invitert til å dele sine erfaringer og kommentarer. I en undersøkelse de har gjort kommer det frem at det er høy bevissthet rundt bærekraftsmålene. 90 prosent av de spurte kjente til målene og jobbet med dem, 87 prosent kom fra større byer. Utfordringene som ble løftet frem var mangel på støtte, mangel på finansiering, mangel på harmonisert data og mangel på samarbeid mellom regionale og nasjonale myndigheter. Bare 23 prosent svarte at de jobber sammen med nasjonale myndigheter. CoR har spilt inn til Kommisjonen at de ønsker at bærekraftsmålene skal bli en del av det europeiske semester og håper at dette blir tatt på alvor. I tillegg så anbefaler CoR at paraplyorganisasjoner for lokale og regionale myndigheter i Europa samarbeider tettere.  

De gjennomgående kommentarene i Bonn var at byer og regioner er essensielle for at man skal nå bærekrafstmålene og det er derfor viktig å få på plass et “multi-level” samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale myndigheter, men også med næringsliv, utdanning og sivilsamfunnet. Det kreves konkrete handlinger og det er på høy tid at vi snart ser en overgang til mer bærekraftig samfunn. 

Foto: Osloregionen var godt representert under OECD-møtet.

Von der Leyen presenterte EUs Green Deal i Europaparlamentet denne uken – her er noen nøkkelpunkter

  1. Innledning

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som tiltrådte 1.desember, har store ambisjoner for Europa de neste fem årene. I juli la hun frem sine mål og retningslinjer for den nye Kommisjonen, hvor ett av hovedmålene er at Europa skal bli et klimanøytralt kontinent innen 2050. For å nå dette kommer Kommisjonen til å foreslå flere strategier, lover og tiltak som von der Leyen har valgt å kalle «The European Green Deal». Onsdag 11.desember, dagen før EU-toppmøtet i Rådet, presenterte hun innholdet i «Green Deal for Europe», inkludert en tidslinje for når de forskjellige strategiene vil bli lagt frem.  

2. Hovedpunktene i Green Deal 

Klimalov 

Kommisjonen vil legge frem forslag om en europeisk klimalov innen mars 2020. Denne skal forankre målet om klimanøytralitet for Europa i 2050 juridisk. 

Plan for å øke 2030-målet til 50-55 prosent 

Innen sommeren 2020 vil Europakommisjonen gjøre en konsekvensutredning og presentere en plan for å øke EUs mål om å redusere klimagassutslipp fra 40 til 50-55 prosent innen 2030. For å sikre at EU skal nå det nye 2030-målet, vil Europakommisjonen gjennomgå og revidere, der det er nødvendig, all lovgivning og reguleringer som er relevante for redusering av klimautslipp. Dette gjelder blant annet EUs «Emission Trading System» (ETS), som dermed kan utvides til å gjelde nye sektorer som til nå har stått utenfor systemet (som for eksempel transportsektoren og flyindustrien), og reguleringer for landbruk og skog.  

Potensiell karbontoll ved EUs grenser 

Kommisjonen varsler at dersom det fortsetter å være store forskjeller i ambisjonsnivået internasjonalt, vil de foreslå en karbontoll for utvalgte sektorer ved EUs grenser for å sikre konkurransedyktighet med importerte varer produsert med billigere fossilt brennstoff. 

Digitalisering 

I mars 2020 vil Kommisjonen foreslå en europeisk industriell strategi som skal fokusere på grønt skifte og digitalisering. Digitalisering blir trukket frem som et hovedverktøy i implementeringen av «Green Deal», og nevner blant annet spesifikt kunstig intelligens, 5G og «internet of things» (IoT) som viktige digitale verktøy.  

Sirkulærøkonomi  

Kommisjonen er i gang med å skrive en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi som vil lanseres i mars 2020. Denne vil komme sammen med industristrategien, og det vil være et særlig fokus på tekstilproduksjon, byggesektoren, elektronikk og plast.  

Grønn energi 

Innen grønn energi nevner «Green Deal» prioriteringsområder som ren hydrogen, lagring av energi, og karbonfangst – lagring og utnyttelse (CCS/CCU). Kommisjonen vil i løpet av 2020 foreslå lovgivning for en sirkulær- og bærekraftig verdikjede for batterier, inkludert det voksende markedet av el-biler.  

Lanserer klimapakt med samfunnet i 2020 

Kommisjonen skal lansere en Europeisk Klimapakt innen mars 2020, som vil samhandle med samfunnet på tre måter: 

  • Øke generell forståelse av truslene og utfordringene med klimaendringene og legge til rette for deling av informasjon og erfaringer via møter og arrangementer i medlemslandene. 
  • Legge til rette for fysiske- og digitale møteplasser for samarbeid 
  • Legge til rette for grasrotsinitiativer og kapasitetsbygging 

Regioner og kommuner 

Kommisjonen sier de vil fortsette å støtte regioner og kommuner i klimaarbeidet gjennom det nye programmet European Urban Initiative, som bygger videre på Urban Agenda.  

Andre kommende strategier 

  • Strategi for bærekraftig og smart mobilitet 
  • EUs 2030 strategi for biologisk mangfold 
  • Handlingsplan for nullforurensning av vann, luft og jord 
  • Strategi for havvind  

3Hva skjer i EUs arbeid med klima nå? 

I forkant av FNs COP25 klimakonferanse i Madrid (som pågår akkurat nå), vedtok Europaparlamentet (EP) en resolusjon som ber Kommisjonen sette klimanøytralitet i 2050 som mål under Parisavtalen, og øke 2030-målet om reduksjon i klimagassutslipp til 55 prosent. I en separat resolusjon erklærte EP global klima- og miljøkrise. Med dette ønsker de at Europakommisjonen skal sikre at alle relevante lov- og budsjettforslag er i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader.  

Kommisjonen har allerede foreslått målet om nullutslipp innen 2050, men Rådet har likevel inntil videre valgt å ikke slutte seg til dette siden Polen, Ungarn og Tsjekkia har vært imot et slikt mål, særlig grunnet disse landenes kullkraftindustri, og krav om kompensering for dette i EUs langtidsbudsjett. Som en del av Green Deal foreslår von der Leyen et «Just Transition Fund» på 100 milliarder euro, som skal bidra til det grønne skiftet i de regioner i EU som er mest avhengige av fossile energikilder. Årets siste møte i Rådet (EU-landenes statsledere) finner sted 12-13 desember. Der skal de ta stilling til målet om klimanøytralitet for EU i 2050, før EU skal sende sin lavutslippsstrategi for 2050 til FN som en del av forpliktelsene under Parisavtalen.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen eller EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, ingvild@osloregion.org/solveig@osloregion.org

Nye regler for dekkmerking i EU

Det er nå politisk enighet i EU om å forbedre og styrke reglene om dekkmerking, slik at forbrukere kan være mer bevisste og ta bedre valg. Beregninger viser at tiltaket vil være svært energisparende – det tilsvarer 4 millioner færre biler på europeiske veier i året. 

Kommisjonen foreslo de nye reglene om dekkmerking 17. mai 2018 som en del av EUs tiltakspakke for ren mobilitet , og kommisær med ansvar for klima- og energi, Miguel Arias Cañete, uttaler at energieffektivitet gjelder også for veiene vi kjører på.  

-Ved å bytte til de mest energieffektive dekkene, kan europeiske borgere redusere drivstofforbruket betydelig, spare penger og hjelpe miljøet, sier kommisæren. 

Reglene vil gjøre dekkmerkingen mer synlig og nøyaktig, samtidig som det nye designet vil være i tråd med det velkjente energimerket fra EU. 

Neste steg: 

Forordningen må godkjennes formelt av Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen begynne å gjelde fra 1. mai 2021. 

Les mer om saken her. 

Mer informasjon om dekkmerking i EU finner du her. 

Fremtidens kunstgressbaner på agendaen

Denne uken har ORE hatt besøk av prosjektgruppen (KG2021) som jobber med et prosjekt om fremtidens kunstgressbaner. Prosjektet er et direkte resultat av Interreg prosjektet «Ren Kystlinje» hvor en av arbeidspakkene var å «minske tilførsel av nytt avfall». Spredning av mikroplast var koblet til denne arbeidspakken, og det ble gjort undersøkelser i fire fylkeskommuner for å kartlegge mengden gummigranulat som forsvinner årlig fra kunstgressbaner.  

NTNU SIAT (Senter for Idrettsanlegg og Teknologi) som bearbeidet dataene, fant ut at det var flere utfordringer knyttet til gummigranulat som materiale i kunstgressbaner, og valgte derfor å starte et oppfølgningsprosjekt. Prosjektet er finansiert av fylkeskommunene Østfold, Akershus, Trøndelag og Hordaland, i tillegg til Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund. Målet er å bidra med nye, bærekraftige konsept for planlegging, bygging og drift av kunstgressbaner. Prosjektet har etablert seks pilot-baner og skal i løpet av tre år teste ut alternativer til dagens kunstgressbaner.  

Kunstgressbaner har de siste månedene fått mye oppmerksomhet i europeiske nyheter grunnet miljøproblemene rundt disse, og det pågående arbeidet i EU ifm forbud mot mikroplast, hvor også kunstgressbaner kan bli omfattet. Det finnes i dag rundt 42.000 kunstgressbaner i Europa. I Norge har vi rundt 2000 kunstgressbaner, og i Tyskland har de 5000 kunstgressbaner. Dette er baner som krever vedlikehold i form av påfylling av gummigranulat med jevne mellomrom og vedlikehold i form av utskifting. Gummigranulat har en tendens til å forsvinne fra banene og ofte ender det opp som mikroplast i naturen. Det finnes heller ingen god måte å håndtere gamle kunstgressbaner som avfall og dette er to av problemstillingene fotballindustrien står ovenfor.  

 

Foto: Fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune Karen Espelund

 

Denne uken har derfor KG2021 vært i Brussel for å møte andre som berøres av denne problemstillingen og som også ønsker å finne en løsning på problemet. I tillegg til partnerne i prosjektet, deltok Danske Bold Union (DBU), det tyske fotballforbundet (DFB), Sveriges Kommuner och Landsting og dansk miljøstyrelse. I løpet av de to dagene møtte de UEFA, Kommisjonen, Norges delegasjon til EU, EFTA og European Chemical Agency (ECHA) som alle jobber med mikroplast og problematikken rundt gummigranulat. Målet var å få mer informasjon om kommende lovgivning rundt mikroplast, samtidig som de fikk informert om situasjonen i Norge og det pågående prosjektet.  

 

Foto: Østfold fylkeskommune og nye Viken var representert under seminaret

 

Det var to innholdsrike dager med gode diskusjoner og nettverksbygging. Konklusjonen er at det trengs mer informasjon og data rundt alternativer for gummigranulat som materiale. Et direkte forbud mot gummigranulat er lite trolig – heller en overgangsperiode hvor det langsiktige målet er et forbud. Hvor lang denne overgangsperioden blir, vil avhenge av hvilke alternativer som finnes. ECHA åpner en ny høring i starten av 2020 som omhandler de sosioøkonomiske konsekvensene, og de ønsker å få mer data om mulige alternativer. Basert på dette kommer Kommisjonen til å komme med et lovforslag rundt mikroplast. Prosjektdeltakerne i KG2021 og andre som deltok på dette møtet, planlegger å komme med innspill til denne høringen. 

 

Foto: Sveriges kommuner och Landsting var tilstede

Norge inn i nytt klimasamarbeid med EU

EU, Norge og Island har inngått en ny klimaavtale som ble vedtatt i EØS-komiteen den 25. oktober. Sammen skal vi samarbeide om å nå klimamålene satt for 2030. Videre vil den nye EU-kommisjonen lansere en «Green Deal», noe som også vil kunne få betydning for Norge.  

Den nye klimaavtalen innebærer at Norge innlemmer i EØS-avtalen, og dermed også i norsk lovgivning, EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport. ESA, som har ansvaret for at EØS-EFTA-landene etterfølger de bestemmelser som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, skal årlig motta utslippsregnskap fra Norge og Island for å kunne gjøre en vurdering om hvordan de ligger an. Regjeringen vil legge fram en plan for hvordan Norge skal nå forpliktelsen om kutt i utslipp etter at avtalen med EU trer i kraft. 

EU vil ha mer klima-samarbeid med regionale aktører 

Påtroppende Kommisjonspresident Ursula Von der Leyen har som mål å skape et grønnere Europa, og har selv uttalt at hun ønsker at Europa skal bli et ledende eksempel og bli verdens første klimanøytrale kontinent. Dette skal gjøres ved å nå et netto-nullutslipp, som innebærer en likevekt av utslipp og opptak av menneskeskapte klimagasser. 

Von der Leyen har sagt at den nye Kommisjonen skal i løpet av de første 100 dagene lansere en «Green Deal». Det innebærer en europeisk klimalov hvor målet er å bli klimanøytrale innen 2050. For å oppnå dette skal det etableres et eget fond som skal gjøre omstillingene i regionene enklere. Her inviteres næringsliv, kommuner, regioner, sivilsamfunnet og skoler med i et bredere partnerskap gjennom en «European Climate Pact». 

Kommisjonen har også foreslått at 35 prosent av budsjettet for det nye forskningsprogrammet til EU, Horisont Europa, skal gå til klimarelaterte tiltak. Dette vil bidra til at kommisjonens overordnede mål om at 25 prosent av EUs totale budsjett for perioden 2021-2027 skal  til utslippsreduksjon. EU har videre satt i gang prosesser for å få privat finansiering på banen, fordi de offentlige budsjettene alene ikke vil være nok for å nå EUs overordnede mål om minimum 40 prosent reduksjon av utslipp innen 2030, og deres 2050-mål om full klimanøytralitet.  

Karbontoll i EU 

I tillegg til Juncker-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finansiering, hvor det var foreslått et nytt regelverk der det blant annet stilles krav til at verdipapirer som blir solgt skal inneholde informasjon om klimarisiko og bærekraft, ønsker Von der Leyen å implementere karbontoll. Årsaken til dette er at Von der Leyen ønsker å unngå at politikken som føres i EU skal resultere i økte utslipp andre deler av verden.  

Du kan lese mer om saken på regjeringen.no 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik eller EU-rådgiver Ingvild Jacobsen; solveig@osloregion.org/ingvild@osloregion.org

Byer og regioner som pådrivere i kampen mot klimaendringer!

Under årets European Week of Regions and Cities (EWRC) var det grønne skiftet et hyppig tema – og Oslo fikk igjen profilert seg som Europeisk Miljøhovedstad for et europeisk publikum.

EWRC – eller Open Days som det tidligere het – varte fra 7.-10. oktober og bød på et hundretalls av store og små arrangement hvor nærmere 9000 deltakere var påmeldt. Det årlige arrangementet er EUs største, og fungerer som et gedigent utstillingsvindu for hvordan europeiske byer og regioner løser samfunnsutfordringer. Uken begynte med alle de 6 norske regionenes felles seminar på mandagen (RegioNor), hvor temaene var «Europa akkurat nå» og «Bærekraftsmålene og regional utvikling».

Innbyggerinvolvering er viktig

Osloregionens Europakontor hadde også i år en rolle i flere arrangement, blant annet frokostseminaret ”Building Climate Neutral Cities” i samarbeid med byene Gøteborg, Bristol, Lyon og Utrecht. Seminaret fant sted den 10. oktober hos Bristol og Baths Europakontor og var et såkalt side-arrangement. Spesialrådgiver i Samarbeidsalliansen Osloregionen ,Eva Næss Karlsen, var en av paneldeltakerne og fikk presentere deler av Oslos klimatiltak og ambisiøse klimastrategi under overskriften ”Hvorfor byer må ta ledelsen!” for omkring 60 tilhørere.

Næss Karlsen er spesielt opptatt av innbyggerinvolvering og tok blant annet for seg hvor viktig det er å få folket engasjert. Næss Karlsen poengterte at god kommunikasjon og depolarisering av diskusjonen om klima er viktig for å få vanlige mennesker til å ta større ansvar og delta i prosessen. Spesialrådgiveren forklarte også at det tas i bruk et klimabarometer som gir en viss indikasjon på hvor vi ligger for å nå målene vi har satt oss, noe som gjør det enklere for folk flest å få bedre innsikt og forståelse.

Foto: Spesialrådgiver i Osloregionen Eva Næss Karlsen

Klimabudsjettet – et eksempel til etterfølgelse

Samme dag ble seminaret ”Cities and regions: Leaders in addressing climate change” avholdt som en del av det offisielle programmet. Detter er et samarbeid mellom Osloregionens Europakontor, Norges delegasjon til EU, EØS-midlenes sekretariat (”Financial Mechanism Office”), Europakommisjonens DG Regio og de seks største finske byene Helsinki, Turku, Tampere, Oulu, Espoo og Vantaa (gjennom prosjektet «Six City Strategy»). Tanken bak seminaret var å vise gjennom prosjekter hvordan byer og regioner er i en unik posisjon til å skreddersy lokale klimatiltak som senere kan være eksempler til etterfølgelse, samt å vise hva som gjøres konkret i to prosjekter i henholdsvis Bosnia-Hercegovina/Slovakia finansiert av Interreg/EØS-midlene.

Foto: Paneldiskusjon under seminaret “Cities and regions: Leaders in addressing climate change”

Kommunikasjonsansvarlig i sekretariatet for Oslo Europeisk Miljøhovedstad 2019 Marianne Alfsen var moderator under seminaret og snakket innledningsvis om hvorfor nettopp Oslo har fått denne prestisjetunge utmerkelsen i EU. Alfsen trakk frem Oslos klimastrategi som en av verdens mest ambisiøse, hvor målet er å kutte utslippene med hele 95 prosent innen 2030. For å få til dette har kommunen utarbeidet det etterhvert velkjente klimabudsjettet som et effektivt styringsverktøy. Klimabudsjettet sier hva som skal gjøres av tiltak og hvem som har ansvar for det, og inngår i det øvrige budsjettarbeidet i kommunen. På denne måten kan man følge klimatiltakene tett. Alfsen kunne fortelle at en verdensmetropol som New York City sannsynligvis vil kopiere dette effektive styringsverktøyet.

Foto: Kommunikasjonsansvarlig for Oslo Europeisk Miljøhovedstad 2019 Marianne Alfsen

Tidligere samme uke fikk Alfsen i tillegg presentert Oslo som Europeisk Miljøhovedstad under en «pitch» foran omkring 80 tilskuere i EWRCs utstillingsområde. Europakontoret hadde også en mindre rolle i seminaret «Climate and Environmental Protection in Capital Cities and Regions: Whats next?» i regi av det europeiske hovedstedsnettverket «Captial Cities and Regions Network».

Foto: Tilhørere under Oslo Europeisk Miljøhovedstad 2019 “pitch” den 8. oktober

USN koordinerer stort Erasmus+ “Kapasitetsbyggingsprosjekt”

I juli annonserte Europakommisjonen at Kapasitetsbyggingsprosjektet i høyere utdanning «Techno-Economic-Societal Sustainable Development Training in Sri Lanka» (TESS) var innvilget.

Prosjektet går ut på å utvikle tverrfaglige studietilbud på bachelor- og masternivå innen avfallshåndtering på Sri Lanka.

På Sri Lanka er avfall et stort samfunnsproblem. Avfall deponeres ofte på åpne søppeldynger, og dette forårsaker problemer som forurensing av grunnvann og andre vannkilder. Avfallet trekker også i mange tilfeller til seg skadedyr, fugler og insekter, som sprer sykdommer og smitte.

Søppeldyngene produserer også betydelige mengder metangass, som er en klimagass som er mange ganger mer skadelig for klimaet enn karbondioksid. Metangass er også eksplosiv og potensielt farlig. I de siste årene har også ras på søppeldynger krevd flere titalls menneskeliv, så søppeldyngene kan også være farlige.

Gjennom å adressere avfallsproblemet kan man samtidig skape bedre levekår for befolkningen, bedre sikkerhet, lavere klimagassutslipp og nye arbeidsplasser. Avfall kan konverteres til for eksempel energi eller resirkulerte produkter, noe som er i tråd med EUs ambisjoner om en overgang til en «sirkulær økonomi».

Avfallshåndtering har tradisjonelt sett blitt behandlet som en utfordring for ingeniører, men det blir stadig tydeligere at det kreves kunnskap fra flere disipliner for å takle problemet. I dette prosjektet skal økonomi og administrasjon, ingeniørfag og sikkerhetsaspekter trekkes inn i de nye tverrfaglige studiene.

Partnerne i prosjektet er fem universiteter på Sri Lanka, en bedrift på Sri Lanka, ett universitet fra Danmark, ett universitet fra Portugal, ett universitet fra Storbritannia, samt Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I tillegg vil flere lokale myndigheter være tett på prosjektet for å dra nytte av resultatene, ettersom lokale myndigheter er ansvarlige for avfallshåndtering på Sri Lanka.

Prosjektleder er Chamara Kuruppu fra Handelhøgskolen ved USN. Kuruppu har sammen med Ansgar Ødegaard tidligere publisert en artikkel som handler om nettopp denne problematikken, som er publisert i det lankesiske parlamentets eget tidsskrift.  

Prosjektet er USNs andre Kapasitetsbyggingsprosjekt som koordinator. Det er planlagt å starte opp i januar 2020, og har en varighet på tre år. Målet med denne type prosjekter er å bygge kapasitet i mottakerlandene innen høyere utdanning.

Les mer om prosjekttypen her

Tekst: Universitetet i Sørøst-Norge, Foto: iStock/Rudiuks

Europeisk høynivå-konferanse om karbonfangst og lagring (CCS)

Torsdag 5. september inviterte Norge og EU til norsk-europeisk karbonfangst og lagrings-konferanse (CCS) i Oslo. Vertskapet for konferansen var olje- og energiminister Kjell-Bjørge Freiberg (FrP) og EU-kommisær for klima og energi, Miguel Arias Cañete.  

Temaet for konferansen var hvilken rolle karbonfangst og lagring skal ha i EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa. Konferansen var delt inn i flere bolker hvor man så på forskjellige aspekt av karbonfangst og lagring.  

Politikere fra EU og Norge åpnet konferansen ved å komme med sine synspunkt. Generalsekretæren for FNs klimakonvensjon, Patricia Espinosa, oppfordret Europa og EU til å fortsette arbeidet mot 2050-målet og at CCS må være en viktig del av dette arbeidet. Cañete fulgte etter ved å si at hvis Det Europeiske Råd vedtar lavutslipps-strategien for 2050, så blir CCS en av de viktigste teknologiene for at Europa skal nå målet om å bli karbonnøytralt i 2050. 

Freiberg var tydelig på at norske myndigheter vil bidra til utviklingen av CCS, men med et forbehold om at det blir et europeisk prosjekt og at Norge ser at dette blir det første av mange i fremtiden, og ikke det siste av få. I 2020 skal Stortinget ta en investeringsavgjørelse om de skal støtte dette økonomisk. Hvis det blir vedtatt, så åpner de for raskere bruk av CCS. I prosjekter hvor det finnes ekstra lagringskapasitet, kan dette bli brukt av andre fangstprosjekt i Europa. Norge behøver støtte fra andre EU-medlemsland og EU for at dette skal gjennomføres. 

I de andre seansene ble det vist til pågående prosjekter i Europa og man diskuterte offentlig aksept i Europa og finansiering av prosjekter. Rotterdam havn er et av prosjektene som har mulighet til å lagre CO2 fra regioner i Nederland, Belgia og Tyskland. I tillegg til de pågående prosjektene i Norge; Northern Light, Norcem Brevik og Klemetsrud.  

Foto: EU-kommisær for klima og energi, Miguel Arias Cañete.  

Aksept blant innbyggere er fortsatt noe medlemslandene må jobbe med. Tyskland er et av landene hvor regjeringen støtter CCS, men man mangler støtte fra folket. Syrie Coruch fra Shell som har jobbet med CCS i Canada, påpeker at problemet for mange er at det er ukjent og det ukjente ofte føles farlig. En annen utfordring er at teknologien tidligere har vært knyttet til olje, gass og kullindustrien, og at man ønsker ikke at dette skal bli et alternativ for fornybar energi. I dag ser man på CCS som en teknologi for å fange opp den C02 man ikke har et alternativ for, slik som i stål- og sement-industrien og ved avfallshåndtering. 

Den siste delen av konferansen så på finansieringsmulighetene. Hvem skal betale for fangst, infrastruktur og lagring? Det var en diskusjon mellom industrien, Europakommisjonen og European Investment Bank. Konklusjonen er at det må et samarbeid til mellom nasjonale midler, EU-midler og investeringer fra industrien.  

Foto: Oslos ordfører Marianne Borgen

Konferansen hadde gode diskusjoner rundt viktige temaer for hvordan man kan oppnå karbonfangst og lagring. Konklusjonen er at dette er en helt nødvendig teknologi om EU skal bli karbonnøytralt.  

Tekst: Solveig Standal Skåravik, EU-rådgiver klima, miljø og energi 

Samarbeid om CCS under EUs energiuke

Under EU Sustainable Energy Week (EUSEW) deltok Oslo kommune på arrangementet Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions for å undersøke hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide om karbonfangst og lagring (CCS). EU anser CCS som en nødvendig del av porteføljen av løsninger for å kutte forurensningen fra sektorer som tradisjonelt har medført store karbonutslipp. 

Da Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS møtte viktige aktører på dette feltet i Brussel under årets EU Sustainable Energy Week, diskuterte de hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide for å muliggjøre CCS’ essensielle bruksområder: Nullutslipp og negative utslipp hos energigjenvinningsanlegg, CCS i sementproduksjon og CCS i bioenergiproduksjon for å skape lavkarbonprodukter.

Klemetsrudanleggets inspirerende CCS-løsning

Marthe Sharning Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo, åpnet samtalen med Fortum Oslo Varme AS, Preem AB, CCS-prosjektet Northern Lights, Bellona og Europakommisjonen ved å gi et bilde av hvordan Norges hovedstad implementerer CCS-løsninger i klimaarbeidet. 

Ifølge Sharning Lund kan Oslos CCS-prosjekt på Klemetsrudanlegget, som driftes av Fortum Oslo Varme AS, være en inspirasjonskilde globalt. Det anslås at Klemetsrudsanleggets løsninger for karbonfangst og -lagring bidrar til 14 % av utslippsreduksjonene fra energigjenvinning i Oslo innen 2030. Klemetsrudanlegget er hovedstadens største enkeltkilde for forurensende utslipp, og brenner daglig omkring 1000 tonn husholdningsavfall og avgir årlig omkring 400 000 tonn C02.

Ettersom Oslo har satt seg mål om å redusere totalutslippene med 95 % og 50 % av utslippene fra Klemetsrudanlegget innen 2030, er CCS følgelig et etterspurt tiltak. 

Oslo er en av byene i Europa som opplever raskest befolkningsvekst. I og med at byer står for brorparten av C02-utslippene på verdensbasis, mener Sharning Lund derfor at bymyndigheter må ta mer ansvar og motvirke utslippsøkninger på lokalt nivå. Et fruktbart samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er viktig for å implementere effektive løsninger for karbonfangst og -lagring og systemer, resirkulering og sirkulær økonomi.

Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad blant annet på grunn av innsatsen byen har lagt ned i å søke samarbeid med industriaktører, slik som Fortum Oslo Varme AS, og den flittige bruken av offentlige anskaffelser for bærekraftig vekst. I tillegg har Oslo kommune opprettet et eget klimabudsjett som finansbyråden har ansvar for, og sikrer på denne måten at klimahensyn følges på flere nivåer i kommunestyret. 

CCS har en lys fremtid i Europa

Etter at Sharning Lund hadde presentert lokale myndigheters synspunkter på samarbeid mellom byer og industri for nullutslippsløsninger, ga Jannicke Gerner Bjerkås fra Fortum Oslo Varme AS en presentasjon av karbonfangst og -lagring generelt og hvilken rolle denne teknologien vil ha i fremtidig sirkulær økonomi.

Bjerkås påpekte at den norske oljeindustrien har 20 års erfaring med CCS og at det allerede er bred aksept for denne typen teknologi i Norge. Det er et stort potensial for CCS i Europa og i verden, særlig når det kommer til sirkulær økonomi og den ventede waste revolution. For Bjerkås var det viktig å fremheve at CCS vil bli en sikker og stabil investering etter hvert som interessen for denne typen teknologi øker. Flere europeiske storbyer er allerede i kontakt med Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS, og Norge vil i fremtiden kunne tilby Europa CCS-teknologi.

Banebrytende prosjekter i norsk næringsliv

Oljeindustrien var representert under arrangementet ved Stein Ivar Bye, operativ sjef ved Preem AB, og Emil Yde Aasen, ingeniør og forretningsutvikler i Shells CCS-prosjektet Northern Lights. 

Prosjektet Northern Lights etablerer en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge og omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i Nordsjøen. Formålet er å fange CO2 fra tre industrianlegg på Østlandet, blant annet Klemetsrudanlegget, frakte det på skip til Nordsjøen og deponere det under norsk kontinentalsokkel. Ved mottaksanlegget på land ved Nordsjøen blir CO2-utslippet pumpet på tanker før det sendes gjennom rør til depoter øst for Trollfeltet. Det anslås at CO2-lagringskapasiteten i forbindelse med dette prosjektet er bortimot 1.5 millioner tonn årlig. 

EU satser på CCS-teknologi

Europakommisjonens generaldirektorat for klima, DG CLIMA, representert ved Christian Holzleitner, avsluttet arrangementet med et overblikk over EUs syn på og arbeid med CCS. EU støtter CCS-initiativer med unionens innovasjonsfond, som er et av verdens største fond for lavkarbonteknologier. Fondet er på 10 milliarder euro og støtter 60 % av kostnadene relatert til innovativ teknologi. Fondet er blant annet finansiert av overskuddet fra EUs utslippskvotesystem. 

Holzleitner brukte også anledningen til å opplyse om at CCS i Europakommisjonens langsiktige strategi A Clean Planet for All blir sett som et viktig tiltak mot forurensende utslipp og for å rense atmosfæren for C02. I tillegg utvides stadig forståelsen av mulighetene ved CCS; i dag blir teknologien i større grad betraktet som et resirkuleringsnettverk som gir grobunn for nye og innovative forretningsmuligheter. 

Samtalene mellom Europakommisjonen, industri og lokale myndigheter fra Oslo under EU Sustainable Energy Week ga et godt bilde av det tverrsektorielle samarbeidet som utviklingen CCS-løsninger forutsetter. Som medarrangører av Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions håper vi i Osloregionens Europakontor at arrangementet bidro til å inspirere flere aktører til å bruke CCS i arbeidet med bærekraftig utvikling på regionalt nivå.