Det grønne skiftet

Hold av datoen: Urban Mobility Days 2020

Fra 29. september – 1. oktober arrangerer Europakommisjonen sin første Urban Mobility Days-konferanse i Brussel, med temaet “nullutslippsmobilitet for alle”.

Konferansen er resultat av en sammenslåing av to etablerte transport-begivenheter: CIVITAS Forum Conference og European Conference on Sustainable Urban Mobility Plans (SUMPs). Her samles beslutningstakere, lokale myndigheter, akademikere, frivillige organisasjoner, byplanleggere og alle andre som jobber med urban mobilitet. Over 600 deltakere forventes å delta på Urban Mobility Days 2020.

I løpet av den tre dager lange konferansen vil deltakerne få høre suksesshistorier og lære av gode eksempler på bærekraftig urban mobilitet. Målet er å gi inspirasjon, verktøy og kunnskap for å videreutvikle ren og bærekraftig transport i tråd med European Green Deal.

Urban Mobility Days samler eksperter fra hele Europa og vil være en ypperlig anledning til å skape nettverk, diskutere og utveksle ideer om nye transporttrender og teknologi og den siste utviklingen innen bærekraftig urban mobilitetsplanlegging.

Konferansen vil tematisk også gå utover transport ved å koble mobilitetsinitiativer med andre EU-initiativer for å takle klimaendringer og gjøre Europa til et karbonnøytralt kontinent innen 2050.

Hold av datoene – deltakelse er gratis!

Registrering og detaljer om programmet kommer snart på arrangementets webside.

Følg med!

#urbanmobility

Ny handlingsplan for sirkulærøkonomi

Onsdag 11. mars 2020 lanserte Europakommisjonen en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi som en av hjørnesteinene i “The European Green Deal”.

Handlingsplanen er en del av EUs industrielle strategi og inneholder tiltak for at bærekraftige produkter skal bli normen i Europa. I tillegg styrker handlingsplanen forbrukernes rettigheter når det gjelder rett til reparasjon og den øker tilgangen til pålitelig informasjon om produktenes holdbarhet og mulighet for reparasjon. 

Med tiltak knyttet til hele livssyklusen til produktene, er målet at den Europeiske økonomien skal passe en grønn fremtid, den skal styrke EUs konkurranseevne, beskytte miljøet og gi forbrukerne bedre rettigheter. Planen og initiativene i handlingsplanen vil bli utviklet i tett samarbeid med næringslivet.  

Handlingsplanen fokuserer på sektorer som bruker mye ressurser, og hvor potensialet for gjenbruk er høyt. Kommisjonen legger frem konkrete handlinger for følgende sektorer: 

  • Elektronikk og IKT – et “Circular Electronics Initative” for å gjøre levetiden til produktene lengre og for å forbedre innsamlingen og behandlingen av avfallet.  
  • Batteri og kjøretøy – et nytt regulerende rammeverk for batteri for å forbedre bærekraft og øke potensialet for gjenbruk av batterier.  
  • Emballasje – nye obligatoriske krav for resirkulert innhold spesielt med tanke på mikroplast samt biobasert og nedbrytbar plast.  
  • Tekstiler – en ny EU-strategi for tekstiler for å styrke konkurranseevnen og innovasjonen i sektoren, og for å øke EUs marked for tekstilgjenbruk. 
  • Konstruksjon og bygninger – Kommisjonen varsler en omfattende strategi for “a Sustainable Built Environment” som skal promotere gjenbruksprinsippet for bygninger.  
  • Mat – et nytt lovforslag for å redusere engangsbruk i matsektoren.  

Sirkulærøkonomi for byer og regioner 

EU vil utnytte potensialet i EUs finanseringsinstrumenter og midler til å støtte nødvendige investeringer på regionalt nivå. De vil sikre at alle regioner drar nytte av den økonomiske omstillingen og at ingen henger etter. De vil bruke midler fra samhørighetspolitikken slik at regioner kan implementere strategier for sirkulærøkonomien og forsterke den industrielle verdikjeden.  

For byer vil initiativer som “European Urban Initiative”, “Intelligent Cities Challenge Initiative” og “Circular Cities and Regions Initiative” være nøkkelinstrumenter. 

Formålet med handlingsplanen 

EU ønsker å unngå avfall og i stedet omforme avfallet til et sekundært materiale som kan bli brukt i nye produkter. Kommisjonen vil utforske muligheten for en Europeisk modell for innsamling av avfall og merking. Handlingsplanen inneholder også en del tiltak for å minimere EUs eksport av avfall og for hvordan takle ulovlig forsendelser av avfall. 

Handlingsplanen vil kreve samarbeid fra alle interessenter på alle nivåer – EU, nasjonalt, regionalt, lokalt og internasjonalt. Kommisjonen inviterer derfor alle EU-institusjoner og organer til å støtte handlingsplanen og bidra til gjennomføring, og oppfordrer alle medlemsstater til å oppdatere sine nasjonale handlingsplaner, strategier og ambisjoner.  

Les mer om saken her og her

Lansering av EUs klimalov

Den 4. mars presenterte Europakommisjonen sitt forslag til en lov om klimanøytralitet for Europa innen 2050, og en Europeisk Klimapakt er lagt ut på høring som norske kommuner, fylkeskommuner, universiteter og andre regionale aktører kan sende innspill til.

Forslaget til en europeisk klimalov ble offisielt lagt frem med Green Deal, EUs plan for å bli verdens første klimanøytrale kontinent. Lovforslaget bekrefter at målet om klimanøytralitet innen 2050 er et felles mål for EU- og EØS-landene. Dette vil si at land kan nå målet om klimanøytralitet på ulike tidspunkt, så lenge det totale utslippsregnskapet er klimanøytralt i 2050.

Forpliktende for Norge

I oktober 2019 vedtok Stortinget en klimaavtale med EU som gjør at Norge, sammen med de andre EØS-EFTA landene, Island og Liechtenstein, forplikter seg til EUs klimasamarbeid og klimamål på lik linje med medlemslandene. Klimaavtalen er forankret i EØS-avtalen, og strategier, planer og lover som kommer under Green Deal er dermed forpliktende for Norge og norske aktører.

De viktigste punktene i klimaloven:

  • Klimamål for 2030

Forslaget til klimalov har ikke nye ambisjoner om klimakutt for 2030. Derimot sier lovforslaget at en økt ambisjon om utslippskutt, fra 40 % til 50-55 % skal presenteres innen september, i tide til FNs klimatoppmøte COP 26 i Glasgow i november 2020.

  • Gjennomgang av politikk for å nå økt ambisjon om utslippskutt

Innen juni 2021 skal Kommisjonen gå gjennom, og foreslå endringer der det er nødvendig, alle politiske virkemidler som er relevante for at Europa skal nå det nye klimamålet for 2030.

  • Plan for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050

Kommisjonen foreslår å lage en plan for kutt i utslipp på EU-nivå etter 2030 for å kunne måle fremgang og gi forutsigbarhet for offentlige aktører, privat næringsliv og innbyggere.

  • Oppfølging av fremgang nasjonalt og på EU-nivå

Innen september 2023, og deretter hvert femte år, skal Kommisjonen vurdere hvorvidt tiltak på nasjonalt- og EU-nivå er samkjørte og bidrar til klimanøytralitet innen 2050, og er i tråd med planen for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050.

Kommisjonen vil kunne komme med anbefalinger til land som ikke har gode nok tiltak med hensyn til målet om klimanøytralitet. Nasjonale myndigheter er forpliktet til å følge disse anbefalingene, og til å forklare seg dersom de ikke lykkes.

Dette kommer i tillegg til eksisterende tiltak, som de nasjonale energi og klimaplanene (NECP) for utslippskutt frem mot 2030. EU- og EØS-landene, Norge inkludert, måtte levere sine planer til EU ved utgangen av 2019.

  • Forslag om en Europeisk Klimapakt ute på høring

Forslaget til klimalov omtaler også en Europeisk Klimapakt, som først ble annonsert med Green Deal i desember 2019. Denne pakten handler om involvering av offentlige regionale og lokale aktører, privat næringsliv, sivilsamfunnet, innbyggere m.fl. i en dialog om klima og energi. EUs forslag til en Europeisk Klimapakt ble lagt ut på høring 4. mars, og norske aktører kan sende sine innspill til denne. Høringen er åpen i 12 uker. Klimapakten skal lanseres før COP26 i november.

Lovforslaget møter kritikk

Flere av EUs medlemsland er misfornøyde med at nye klimamål for 2030 ikke skal offentliggjøres før september. Greenpeace har også sagt at det er nødvendig med minst 65% utslippskutt i 2030 for å klare å nå det globale 1,5 graders målet.

Greta Thunberg og 33 andre klimaaktivister kritiserer klimaloven i et åpent brev til Kommisjonen og minner om at å kutte 50% av utslippene i 2030 kun betyr 50% sjanse for å nå 1,5 graders målet. Aktivistene mener Europa ikke bare trenger klimamål for 2030 og 2050, men for hvert år og for hver måned. De peker også på at Kommisjonen ikke har inkludert et budsjett for klimautslipp i sitt forslag til klimalov.

Les mer:

Pressemelding og oppsummeringen av klimaloven på EUs nettsider

Lunsjseminar: Horisont 2020 og European Green Deal

EU er en pådriver for klima og har med ”European Green Deal” ambisjoner om å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Derfor lyser Europakommisjonen ut ekstraordinære midler gjennom Horisont 2020 for å nå disse målene!

Er du nysgjerrig på hvilke muligheter som finnes, er du velkommen til lunsjseminar om ekstraordinære utlysninger forventet i EUs Horisont 2020-program knyttet til European Green Deal.

Tid: Onsdag 25. mars kl 11:00-13:00

Sted: Oslo rådhus, Auditoriet i møteromsenteret (inngang fra sjøsiden/Rådhusplassen).

Bakgrunn

Europas ambisiøse veikart mot et nullutslippskontinent, European Green Deal, ble lansert av Europakommisjonen i desember 2019. I 2020 lyser Kommisjonen ut ekstraordinære midler gjennom Horisont 2020 for å nå målene i Green Deal. Pakken med utlysninger antas å ha en verdi på om lag 1 mrd. euro.

Policy-områder i Green Deal er ren og sikker energi, bærekraftig industri, bygg og rehabilitering, bærekraftig mobilitet, biologisk mangfold, landbruk og mat og forurensing. Kommisjonen vil trolig også lyse ut midler for å teste tiltak knyttet til «missions» som lanseres med Horisont Europa i 2021.

Målgruppe: Aktører innen akademia, offentlig sektor og næringsliv i Osloregionen som ønsker å få et innblikk i mulighetene som ligger i European Green Deal og Horisont 2020.

Foreløpig program:

Enkel lunsj kl. 11.00-11.30

  • Velkommen v/Raymond Johansen, byrådsleder Oslo kommune og styreleder i Osloregionen
  • European Green Deal v/Thierry Béchet, EUs ambassadør til Norge  (tbc)

EU-prosjekter som svar på utfordringer – Hvorfor det er viktig for norske aktører å delta:

  • Naturbaserte løsninger mot flom og ras i Gudbrandsdalen: Horisont 2020 som verktøy v/Mari Olsen, Innlandet fylkeskommune og Amy M P Oen, Norges Geotekniske Institutt
  • Næringsliv (tbc)
  • Hva vet vi om de ekstraordinære utlysningene i H2020 som nå kommer, v/Tor Ivar Eikaas, leder av Brusselkontoret, Norges Forskningsråd

Spørsmål og svar

Meld deg på her. Begrenset antall plasser.

Arrangementet er gratis.

Arrangør er EU-nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregionen, med partnerne CIENS, Osloregionen, Oslo kommune, Osloregionens Europakontor og Kunnskapsbyen Lillestrøm, i samarbeid med Norges Forskningsråd.

Europakommisjonen lanserte investeringsplan for Green Deal

14. januar presenterte Europakommisjonen sitt forslag til «Sustainable Europe Investment Plan» for implementeringen av Green Deal frem mot 2030. Investeringsplanen inneholder også «Just Transition Mechanism», som skal bidra til et rettferdig europeisk grønt skifte.

Investeringsplanen er på totalt 1 trillion euro frem til 2030. Halvparten skal finansieres over EUs neste langtidsbudsjett 2021-2027, og resten gjennom en kombinasjon av offentlige- og private investeringer i rammen av InvestEU 2021-2027, som bygger videre på den såkalte «Juncker-planen», Investment Plan for Europe.

Et sosialt rettferdig grønt skifte

Investeringsplanen rommer også en «Just Transition Mechanism» på minst 100 milliarder euro, som skal bidra til et rettferdig grønt skifte og bistå regioner i Europa som er spesielt avhengige av fossil energi. Land som Polen, Tyskland, Romania og Tsjekkia vil sannsynligvis få store biter av denne kaka.

Kritikere av investeringsplanen har pekt på avhengigheten av friske midler fra EUs neste langtidsbudsjett som foreløpig er under forhandling mellom medlemslandene. Investeringsplanen forutsetter også at medlemslandene bruker midler fra EUs Structural and Investment Funds til grønne formål, og at private og offentlige investorer samt Den Europeiske Investeringsbanken skaffer store deler av finansieringen.

Kommer snart i Green Deal

Europakommisjonen legger opp til et travelt 2020:

Innen utgangen av mars skal den blant annet legge frem forslag til en klimalov om et klimanøytralt Europa innen 2050, en EU strategi for biologisk mangfold, en handlingsplan for sirkulærøkonomi, og en EU strategi for industri.

Innen utgangen av juni skal Kommisjonen presentere en strategi for smart integrering av sektorer, en «Farm-to-Fork» strategi, og en plan for å oppgradere EUs klimamål fra 40% til minst 50% utslippskutt innen 2030. Europaparlamentet vedtok et symbolsk standpunkt om å øke ambisjonene til 55% tidligere i januar. Blant medlemslandene er det i hovedsak Polen som har uttrykt mest motvilje mot å øke klimamålet til minst 50% da landet er svært avhengige av kullkraft (80% av energimiksen).

Innen oktober skal Kommisjonen ha på plass et nytt klimamål for 2030 (i tide for COP26 i Glasgow), en bærekraftig strategi for bruk av kjemikalier, og en strategi på bærekraftig mobilitet.

Innen slutten av 2020 skal Kommisjonen presentere en strategi for tilpasning til klimaendringer, en ny skogsstrategi, et initiativ for å styrke forbrukere til å ta grønne valg, og ta en gjennomgang av gjennomsiktighet i næringslivet.

Har du spørsmål? Kontakt våre EU-rådgivere for klima, miljø og energi Ingvild Jacobsen og Solveig Standal Skåravik på e-post: ingvild@osloregion.org eller solveig@osloregion.org

OECD-møte om FNs bærekraftmål

Mandag 9. desember inviterte OECD til det andre «Roundtable» om implementering av FNs bærekraftsmål. Osloregionen var godt representert fra Viken fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Oslo kommune og Osloregionens Europakontor. Rundebords-møtet bygde videre på det første møtet som fant sted i Paris i mars i år. Målet var å samle aktører fra byer, regioner, nasjonale myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn, akademia og internasjonale organisasjoner for blant annet å få en oppdatering fra pilotene som deltar i OECD-prosjektet «A Territorial Approach for the Sustainable Development Goals», diskutere veien videre og for å lære av hverandre.  

Siden forrige møte har OECD utarbeidet et utkast til rapport som var grunnlaget for diskusjonene. Aktører var invitert til å komme med egne vurderinger og kommentarer på rapporten. I tillegg til at de ønsket at deltakerne skulle være med å definere anbefalinger og sjekklisten OECD så langt har utarbeidet. Pilotene i prosjektet fikk også dele sine erfaringer og fremgang siden sist.  

Viken som er en av pilotene holdt et innlegg om fylkets fremgang i arbeidet med å implementere bærekraftsmålene i den regionale planstrategien. Viken er i dag ferdig med det de kaller første fase som har vært å skape et grunnlag for strategien ved å se på statistikk og eksterne rapporter. I tillegg har de laget «Vi i Viken» som består av 109 datasett som er relatert til bærekraftsmålene. Fase to vil være dialog. Den siste og tredje delen blir å ferdigstille den regionale planstrategien for Viken hvor de skal integrere alle de 17 bærekraftsmålene. 

Foto: Viken – regionalreform og implementering av bærekraftsmålene.

Forskningssenteret for regional utvikling Nordregio var til stede og kommenterte på OECDs rapport. Elin Slätmo, seniorforsker ved Nordregio, fortalte i et innlegg at de i Norden har identifisert 27 kommuner som jobber spesielt med implementeringen av bærekraftsmålene, deriblant Nye Asker og Hurdal. Hvordan dette arbeidet gjøres varierer stort fra kommune til kommune. Slätmo påpekte også, som en kommentar til OECDs rapport, at ved å utvikle en modell for hvordan implementere bærekraftsmålene så kan man ende opp med å «drepe» den lokale kreativiteten og motivasjonen for å jobbe med målene hvis man prøver å standardisere måten man skal implementere disse på. 

Regionkomiteen (CoR) var også invitert til å dele sine erfaringer og kommentarer. I en undersøkelse de har gjort kommer det frem at det er høy bevissthet rundt bærekraftsmålene. 90 prosent av de spurte kjente til målene og jobbet med dem, 87 prosent kom fra større byer. Utfordringene som ble løftet frem var mangel på støtte, mangel på finansiering, mangel på harmonisert data og mangel på samarbeid mellom regionale og nasjonale myndigheter. Bare 23 prosent svarte at de jobber sammen med nasjonale myndigheter. CoR har spilt inn til Kommisjonen at de ønsker at bærekraftsmålene skal bli en del av det europeiske semester og håper at dette blir tatt på alvor. I tillegg så anbefaler CoR at paraplyorganisasjoner for lokale og regionale myndigheter i Europa samarbeider tettere.  

De gjennomgående kommentarene i Bonn var at byer og regioner er essensielle for at man skal nå bærekrafstmålene og det er derfor viktig å få på plass et “multi-level” samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale myndigheter, men også med næringsliv, utdanning og sivilsamfunnet. Det kreves konkrete handlinger og det er på høy tid at vi snart ser en overgang til mer bærekraftig samfunn. 

Foto: Osloregionen var godt representert under OECD-møtet.

Von der Leyen presenterte EUs Green Deal i Europaparlamentet denne uken – her er noen nøkkelpunkter

  1. Innledning

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som tiltrådte 1.desember, har store ambisjoner for Europa de neste fem årene. I juli la hun frem sine mål og retningslinjer for den nye Kommisjonen, hvor ett av hovedmålene er at Europa skal bli et klimanøytralt kontinent innen 2050. For å nå dette kommer Kommisjonen til å foreslå flere strategier, lover og tiltak som von der Leyen har valgt å kalle «The European Green Deal». Onsdag 11.desember, dagen før EU-toppmøtet i Rådet, presenterte hun innholdet i «Green Deal for Europe», inkludert en tidslinje for når de forskjellige strategiene vil bli lagt frem.  

2. Hovedpunktene i Green Deal 

Klimalov 

Kommisjonen vil legge frem forslag om en europeisk klimalov innen mars 2020. Denne skal forankre målet om klimanøytralitet for Europa i 2050 juridisk. 

Plan for å øke 2030-målet til 50-55 prosent 

Innen sommeren 2020 vil Europakommisjonen gjøre en konsekvensutredning og presentere en plan for å øke EUs mål om å redusere klimagassutslipp fra 40 til 50-55 prosent innen 2030. For å sikre at EU skal nå det nye 2030-målet, vil Europakommisjonen gjennomgå og revidere, der det er nødvendig, all lovgivning og reguleringer som er relevante for redusering av klimautslipp. Dette gjelder blant annet EUs «Emission Trading System» (ETS), som dermed kan utvides til å gjelde nye sektorer som til nå har stått utenfor systemet (som for eksempel transportsektoren og flyindustrien), og reguleringer for landbruk og skog.  

Potensiell karbontoll ved EUs grenser 

Kommisjonen varsler at dersom det fortsetter å være store forskjeller i ambisjonsnivået internasjonalt, vil de foreslå en karbontoll for utvalgte sektorer ved EUs grenser for å sikre konkurransedyktighet med importerte varer produsert med billigere fossilt brennstoff. 

Digitalisering 

I mars 2020 vil Kommisjonen foreslå en europeisk industriell strategi som skal fokusere på grønt skifte og digitalisering. Digitalisering blir trukket frem som et hovedverktøy i implementeringen av «Green Deal», og nevner blant annet spesifikt kunstig intelligens, 5G og «internet of things» (IoT) som viktige digitale verktøy.  

Sirkulærøkonomi  

Kommisjonen er i gang med å skrive en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi som vil lanseres i mars 2020. Denne vil komme sammen med industristrategien, og det vil være et særlig fokus på tekstilproduksjon, byggesektoren, elektronikk og plast.  

Grønn energi 

Innen grønn energi nevner «Green Deal» prioriteringsområder som ren hydrogen, lagring av energi, og karbonfangst – lagring og utnyttelse (CCS/CCU). Kommisjonen vil i løpet av 2020 foreslå lovgivning for en sirkulær- og bærekraftig verdikjede for batterier, inkludert det voksende markedet av el-biler.  

Lanserer klimapakt med samfunnet i 2020 

Kommisjonen skal lansere en Europeisk Klimapakt innen mars 2020, som vil samhandle med samfunnet på tre måter: 

  • Øke generell forståelse av truslene og utfordringene med klimaendringene og legge til rette for deling av informasjon og erfaringer via møter og arrangementer i medlemslandene. 
  • Legge til rette for fysiske- og digitale møteplasser for samarbeid 
  • Legge til rette for grasrotsinitiativer og kapasitetsbygging 

Regioner og kommuner 

Kommisjonen sier de vil fortsette å støtte regioner og kommuner i klimaarbeidet gjennom det nye programmet European Urban Initiative, som bygger videre på Urban Agenda.  

Andre kommende strategier 

  • Strategi for bærekraftig og smart mobilitet 
  • EUs 2030 strategi for biologisk mangfold 
  • Handlingsplan for nullforurensning av vann, luft og jord 
  • Strategi for havvind  

3Hva skjer i EUs arbeid med klima nå? 

I forkant av FNs COP25 klimakonferanse i Madrid (som pågår akkurat nå), vedtok Europaparlamentet (EP) en resolusjon som ber Kommisjonen sette klimanøytralitet i 2050 som mål under Parisavtalen, og øke 2030-målet om reduksjon i klimagassutslipp til 55 prosent. I en separat resolusjon erklærte EP global klima- og miljøkrise. Med dette ønsker de at Europakommisjonen skal sikre at alle relevante lov- og budsjettforslag er i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader.  

Kommisjonen har allerede foreslått målet om nullutslipp innen 2050, men Rådet har likevel inntil videre valgt å ikke slutte seg til dette siden Polen, Ungarn og Tsjekkia har vært imot et slikt mål, særlig grunnet disse landenes kullkraftindustri, og krav om kompensering for dette i EUs langtidsbudsjett. Som en del av Green Deal foreslår von der Leyen et «Just Transition Fund» på 100 milliarder euro, som skal bidra til det grønne skiftet i de regioner i EU som er mest avhengige av fossile energikilder. Årets siste møte i Rådet (EU-landenes statsledere) finner sted 12-13 desember. Der skal de ta stilling til målet om klimanøytralitet for EU i 2050, før EU skal sende sin lavutslippsstrategi for 2050 til FN som en del av forpliktelsene under Parisavtalen.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen eller EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, ingvild@osloregion.org/solveig@osloregion.org

Nye regler for dekkmerking i EU

Det er nå politisk enighet i EU om å forbedre og styrke reglene om dekkmerking, slik at forbrukere kan være mer bevisste og ta bedre valg. Beregninger viser at tiltaket vil være svært energisparende – det tilsvarer 4 millioner færre biler på europeiske veier i året. 

Kommisjonen foreslo de nye reglene om dekkmerking 17. mai 2018 som en del av EUs tiltakspakke for ren mobilitet , og kommisær med ansvar for klima- og energi, Miguel Arias Cañete, uttaler at energieffektivitet gjelder også for veiene vi kjører på.  

-Ved å bytte til de mest energieffektive dekkene, kan europeiske borgere redusere drivstofforbruket betydelig, spare penger og hjelpe miljøet, sier kommisæren. 

Reglene vil gjøre dekkmerkingen mer synlig og nøyaktig, samtidig som det nye designet vil være i tråd med det velkjente energimerket fra EU. 

Neste steg: 

Forordningen må godkjennes formelt av Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen begynne å gjelde fra 1. mai 2021. 

Les mer om saken her. 

Mer informasjon om dekkmerking i EU finner du her. 

Fremtidens kunstgressbaner på agendaen

Denne uken har ORE hatt besøk av prosjektgruppen (KG2021) som jobber med et prosjekt om fremtidens kunstgressbaner. Prosjektet er et direkte resultat av Interreg prosjektet «Ren Kystlinje» hvor en av arbeidspakkene var å «minske tilførsel av nytt avfall». Spredning av mikroplast var koblet til denne arbeidspakken, og det ble gjort undersøkelser i fire fylkeskommuner for å kartlegge mengden gummigranulat som forsvinner årlig fra kunstgressbaner.  

NTNU SIAT (Senter for Idrettsanlegg og Teknologi) som bearbeidet dataene, fant ut at det var flere utfordringer knyttet til gummigranulat som materiale i kunstgressbaner, og valgte derfor å starte et oppfølgningsprosjekt. Prosjektet er finansiert av fylkeskommunene Østfold, Akershus, Trøndelag og Hordaland, i tillegg til Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund. Målet er å bidra med nye, bærekraftige konsept for planlegging, bygging og drift av kunstgressbaner. Prosjektet har etablert seks pilot-baner og skal i løpet av tre år teste ut alternativer til dagens kunstgressbaner.  

Kunstgressbaner har de siste månedene fått mye oppmerksomhet i europeiske nyheter grunnet miljøproblemene rundt disse, og det pågående arbeidet i EU ifm forbud mot mikroplast, hvor også kunstgressbaner kan bli omfattet. Det finnes i dag rundt 42.000 kunstgressbaner i Europa. I Norge har vi rundt 2000 kunstgressbaner, og i Tyskland har de 5000 kunstgressbaner. Dette er baner som krever vedlikehold i form av påfylling av gummigranulat med jevne mellomrom og vedlikehold i form av utskifting. Gummigranulat har en tendens til å forsvinne fra banene og ofte ender det opp som mikroplast i naturen. Det finnes heller ingen god måte å håndtere gamle kunstgressbaner som avfall og dette er to av problemstillingene fotballindustrien står ovenfor.  

 

Foto: Fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune Karen Espelund

 

Denne uken har derfor KG2021 vært i Brussel for å møte andre som berøres av denne problemstillingen og som også ønsker å finne en løsning på problemet. I tillegg til partnerne i prosjektet, deltok Danske Bold Union (DBU), det tyske fotballforbundet (DFB), Sveriges Kommuner och Landsting og dansk miljøstyrelse. I løpet av de to dagene møtte de UEFA, Kommisjonen, Norges delegasjon til EU, EFTA og European Chemical Agency (ECHA) som alle jobber med mikroplast og problematikken rundt gummigranulat. Målet var å få mer informasjon om kommende lovgivning rundt mikroplast, samtidig som de fikk informert om situasjonen i Norge og det pågående prosjektet.  

 

Foto: Østfold fylkeskommune og nye Viken var representert under seminaret

 

Det var to innholdsrike dager med gode diskusjoner og nettverksbygging. Konklusjonen er at det trengs mer informasjon og data rundt alternativer for gummigranulat som materiale. Et direkte forbud mot gummigranulat er lite trolig – heller en overgangsperiode hvor det langsiktige målet er et forbud. Hvor lang denne overgangsperioden blir, vil avhenge av hvilke alternativer som finnes. ECHA åpner en ny høring i starten av 2020 som omhandler de sosioøkonomiske konsekvensene, og de ønsker å få mer data om mulige alternativer. Basert på dette kommer Kommisjonen til å komme med et lovforslag rundt mikroplast. Prosjektdeltakerne i KG2021 og andre som deltok på dette møtet, planlegger å komme med innspill til denne høringen. 

 

Foto: Sveriges kommuner och Landsting var tilstede

Norge inn i nytt klimasamarbeid med EU

EU, Norge og Island har inngått en ny klimaavtale som ble vedtatt i EØS-komiteen den 25. oktober. Sammen skal vi samarbeide om å nå klimamålene satt for 2030. Videre vil den nye EU-kommisjonen lansere en «Green Deal», noe som også vil kunne få betydning for Norge.  

Den nye klimaavtalen innebærer at Norge innlemmer i EØS-avtalen, og dermed også i norsk lovgivning, EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport. ESA, som har ansvaret for at EØS-EFTA-landene etterfølger de bestemmelser som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, skal årlig motta utslippsregnskap fra Norge og Island for å kunne gjøre en vurdering om hvordan de ligger an. Regjeringen vil legge fram en plan for hvordan Norge skal nå forpliktelsen om kutt i utslipp etter at avtalen med EU trer i kraft. 

EU vil ha mer klima-samarbeid med regionale aktører 

Påtroppende Kommisjonspresident Ursula Von der Leyen har som mål å skape et grønnere Europa, og har selv uttalt at hun ønsker at Europa skal bli et ledende eksempel og bli verdens første klimanøytrale kontinent. Dette skal gjøres ved å nå et netto-nullutslipp, som innebærer en likevekt av utslipp og opptak av menneskeskapte klimagasser. 

Von der Leyen har sagt at den nye Kommisjonen skal i løpet av de første 100 dagene lansere en «Green Deal». Det innebærer en europeisk klimalov hvor målet er å bli klimanøytrale innen 2050. For å oppnå dette skal det etableres et eget fond som skal gjøre omstillingene i regionene enklere. Her inviteres næringsliv, kommuner, regioner, sivilsamfunnet og skoler med i et bredere partnerskap gjennom en «European Climate Pact». 

Kommisjonen har også foreslått at 35 prosent av budsjettet for det nye forskningsprogrammet til EU, Horisont Europa, skal gå til klimarelaterte tiltak. Dette vil bidra til at kommisjonens overordnede mål om at 25 prosent av EUs totale budsjett for perioden 2021-2027 skal  til utslippsreduksjon. EU har videre satt i gang prosesser for å få privat finansiering på banen, fordi de offentlige budsjettene alene ikke vil være nok for å nå EUs overordnede mål om minimum 40 prosent reduksjon av utslipp innen 2030, og deres 2050-mål om full klimanøytralitet.  

Karbontoll i EU 

I tillegg til Juncker-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finansiering, hvor det var foreslått et nytt regelverk der det blant annet stilles krav til at verdipapirer som blir solgt skal inneholde informasjon om klimarisiko og bærekraft, ønsker Von der Leyen å implementere karbontoll. Årsaken til dette er at Von der Leyen ønsker å unngå at politikken som føres i EU skal resultere i økte utslipp andre deler av verden.  

Du kan lese mer om saken på regjeringen.no 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik eller EU-rådgiver Ingvild Jacobsen; solveig@osloregion.org/ingvild@osloregion.org