Det grønne skiftet

Mye å løse på klimatoppmøtet

Flere utfordringer gjenstår i forkant av klimatoppmøtet som begynner i Paris om noen få dager.

Det er en utbredt oppfatning om at det haster å gjennomføre klimatiltak, men selv om man kommer fram til en bindende avtale i Paris, vil det antakelig bli uenigheter om hvordan denne skal gjennomføres i praksis.

I tillegg er det positivt at et høyt antall land har sendt inn sine nasjonale indikative klimamål (INDC), men det er åpenbart at disse samlet sett ikke vil være tilstrekkelig for å nå målet om en global oppvarming på maksimum to grader.

Industriland versus utviklingsland
Noe som vil bli vektlagt i Paris er hvilken støtte industriland skal bidra med til utviklingsland for at man skal klare å gjennomføre klimatiltak her. Mange av disse landene er særlig sårbare for klimaendringer, og det er behov for støtte i form av finansiering, teknologi og kapasitetsoppbygging. Utfordringen blir å komme fram til hvor mye støtte man skal bidra med, og her kan industriland og utviklingsland stille seg svært ulikt.

Denne gangen vil det bli avgjørende om klimaavtalen skal være juridisk bindende eller ikke, da dette er noe man ikke har klart tidligere. I tillegg er det uklart hvilke deler av den nye avtalen som i så fall vil bli bindende, samt hvordan etterlevelsen av dette skal bli overvåket og sikret. Åpenhet og innsyn som en kontrollmekanisme vil også bli vektlagt, og dette kan komme i konflikt med fleksibiliteten som antakelig vil prege utviklingslandenes klimamål.

State of the Energy Union

En nylig gjennomgang av EUs energiunion viser hvilke resultater man har kommet fram til i løpet av de siste ni månedene, og retter søkelys mot hvilke problemstillinger man må ha særlig fokus på når man snart går inn i et nytt år.
(mer…)

18. November: The Future of Alternative Fuels in the Transport Sector

I går holdt Osloregionens Europakontor, i samarbeid med Gøteborgs Europakontor og Västra Götalands Europakontor, et seminar om alternative drivstoff til framtidens transportmidler.

Det deltok over 50 deltakere på arrangementet, som viste seg å bli en god arena for debatt om fornybare drivstoff. Styreleder Anette Solli, holdt en innledning hvor hun blant annet snakket om fornybar energi i Akershus, men også hvor viktig det er å samarbeide med andre regioner i Europa slik at man lettere kan reise rundt med bil på en miljøvennlig måte.

Det var flere aktører som holdt innlegg på seminaret, og disse tok for seg gode eksempler på fornybar energi, men også forskjellige problemstillinger innenfor området. Det ble presentert ulike syn på dette svært aktuelle temaet, noe som viser hvor viktig det er med dialog i Europa for å forbedre transportmulighetene. Samarbeidet mellom Oslo og Gøteborg ble nevnt som et godt eksempel på hvordan regioner i Europa kan jobbe sammen for å finne gode løsninger på felles transportutfordringer.

The Future of Alternative Fuels in the Transport Sector

I går holdt Osloregionens Europakontor, i samarbeid med Gøteborgs Europakontor og Västra Götalands Europakontor, et seminar om alternative drivstoff til framtidens transportmidler.

Det deltok over 50 deltakere på arrangementet, som viste seg å bli en god arena for debatt om fornybare drivstoff. Styreleder Anette Solli, holdt en innledning hvor hun blant annet snakket om fornybar energi i Akershus, men også hvor viktig det er å samarbeide med andre regioner i Europa slik at man lettere kan reise rundt med bil på en miljøvennlig måte.

Det var flere aktører som holdt innlegg på seminaret, og disse tok for seg gode eksempler på fornybar energi, men også forskjellige problemstillinger innenfor området. Det ble presentert ulike syn på dette svært aktuelle temaet, noe som viser hvor viktig det er med dialog i Europa for å forbedre transportmulighetene. Samarbeidet mellom Oslo og Gøteborg ble nevnt som et godt eksempel på hvordan regioner i Europa kan jobbe sammen for å finne gode løsninger på felles transportutfordringer.

EU er i forkant av å nå klimamål

EU ligger godt an til å nå klimamålene for 2020, viser en nylig publisert rapport av Det europeiske miljøbyrået (EEA). Likevel er det visse faretegn i forhold til å nå de langsiktige klimamålene i unionen.

Utslippene er kuttet med fire prosent fra 2013 til 2014, og redusert med 23 prosent siden 1990. Dermed har man allerede klart å nå et av de fastsatte målene for klimagassutslipp for 2020. Rapporten retter søkelys på områder som går bra på klimafronten, og dette er blant annet en stabil utbygging av fornybar energi, samt at det har vært en nedgang i energiforbruket i de fleste av medlemslandene i løpet av det siste tiåret. Den tar også for seg utviklingen av medlemslandenes individuelle klimamål for 2020, og her er situasjonen noe annerledes enn for EU samlet sett. Mens EU ligger godt an til å nå målene, er det store forskjeller mellom medlemslandene. Kun 13 av de 28 medlemslandene ligger godt an i forhold til å nå samtlige av sine nasjonale klimamål, men det er likevel en forbedring fra 2014 hvor dette tallet kun var ni.

Utviklingen i EU
Selv om det er forventet at EU klarer å nå 2020-målene, er det nødvendig med ytterligere innsats for å møte de langsiktige klimamålene som er mer ambisiøse. Rapporten viser at utviklingen av klimagassreduksjonene kan gå i et lavere tempo framover, og at man med dagens planlagte klimakutt kun vil oppnå en reduksjon på 27-30 prosent innen 2040, noe som ikke er i nærheten av målsetningen om 40 prosent kutt innen 2030. For å sikre at EU-landene når 40-prosentmålet, er det derfor nødvendig med et bedre system for styring og overvåking. Flere debatter som pågår i EU nå vil antakelig påvirke utviklingen. For eksempel reformen av kvotehandelssystemet, eller om areal- og skogbruk skal bli innlemmet i 2030-målene eller ikke. I tillegg er det nødvendig med ytterligere innsats for å sørge for at energiforbruket i Europa fortsetter å synke, for å klare og nå 2030-energimålet med en reduksjon på minst 27 prosent.

Energiunionskandidat trakk seg etter høring i Europaparlamentet

Den slovenske kandidaten for Vise-President i Europakommisjonen, Alenka Bratušek, måtte trekke seg etter en svak høring i Europaparlamentet. Rollen som Vise-president med ansvar for Energi-union er en sentral posisjon i den nye kommisjonen. Hvis Maroš Šefčovič fra Slovakia blir valgt, vil han lede et team av 7 andre kommissærer for å arbeide med å fullføre Europas energiunion.

Les mer om organiseringen av energiunionen i dette notatet. Det var opprinnelig ventet at klima og energi-kandidaten Cañete fra Spania kanskje ikke ville komme seg helskinnet gjennom høringer i Europaparlamentet, men en hestehandelmellom høyre og venstresiden i Parlamentet reddet hans posisjon. Violeta Bulc fra Slovenia er nå kandidat for kommissær for Transport og Rompolitik (space policy).

 

Europakommisjonen skal etter planen innsettes første november.

Statusrapport om fornybar energi

En nylig publisert rapport av Kommisjonen viser at fornybardirektivet fungerer, og at man er på vei mot oppfyllelse av målet om at fornybar energi skal stå for minst 20 prosent av det totale energiforbruket i EU.

Direktivet bidro til reduserte CO2-utslipp og mindre etterspørsel etter fossile brennstoff. Bruken av fornybar energi har økt, og den foreløpige andelen av dette er nå på 15 prosent i EU. Når det gjelder transportsektoren, har unionen satt et mål om at ti prosent av energien skal være fornybar, men dette utgjorde derimot kun 5,7 prosent i fjor.

Europakommissær for klima og energi, Miguel Arias Cañete, har uttalt at Europa er ledende på fornybar energi, da det er tre ganger mer av dette per innbygger enn noe annet sted i verden. I tillegg jobber mer enn én million mennesker innenfor sektoren, og det omsettes for over 130 milliarder euro per år.

26 av de 28 EU-medlemslandene nådde sine klimamål for 2011-2012. De fremtidige klimamålene er mer ambisiøse enn tidligere. Dette tilsier at noen av landene derfor må gjøre enda mer for å nå 2020-målene.

Ny organisering av Europakommisjonen: Klima- og energiarbeidet

Den nye Europakommisjonspresidenten er Jean-Claude Juncker fra Luxembourg, han kommer fra den konservative partigruppen European Peoples Party (EPP).

Presidenten kom den 10. september med forslag om hvordan de 28 menneskene i kommisjonen skal organiseres og hvem som får hvilken post. Kommisjonen må godkjennes i sin helhet av Europaparlamentet. Det vil stemmes over kommisjonen i Europaparlamentet den 21. oktober og i Rådet den 23. oktober. Den første november vil Kommisjonen bli satt. Les mer i dette notatet

Vi rapporterer fra Kommisjonens informasjonsdag

Osloregionens Europakontor rapporterer fra Kommisjonens informasjonsdag om det nye arbeidsprogrammet (2016-2017) i H2020 for energi. For spørsmål om calls innenfor denne perioden, ta kontakt med klima- og energirådgiver Karl Törnmarck: karl.tornmarck@osloregion.org

Veien mot Paris 2015

2015 kan bli et avgjørende år for miljøet med klimakonferansen i Paris (COP21), som finner sted fra 30. november – 11. desember i år.

Et internasjonalt samarbeid er nødvendig for at gjennomsnittstemperaturen i verden ikke skal stige med mer enn to grader i forhold til det førindustrielle nivået, og det er en oppgave som haster. Ban Ki-moon har uttalt at klimaforhandlingene går for sakte i forhold til å nå dette målet. Tysklands forbundskansler Merkel og USAs president Obama har tatt til orde for at land bør stille opp med ambisiøse, nasjonale klimatiltak hvis man skal klare å komme fram til en velfungerende avtale i Paris. Alle land skal levere sine utslippsmål (INDC) før konferansen, og EU var den første store økonomi som sendte inn dette.

Myndigheter i ledende EU-land som Frankrike og Tyskland, har uttalt at de ønsker å oppnå en universell juridisk avtale som skal være gjeldende for samtlige land. Da er det nødvendig med nasjonale forpliktelser i forhold til reduksjon av klimagassutslipp, samt økonomiske og teknologiske klimatiltak for å sikre internasjonal solidaritet med de mest sårbare landene. Ett EU-land som ikke har sagt seg enig i forhold til de ambisiøse EU-målene er Polen, som har gått til angrep på EUs miljø- og klimapolitikk. Én av grunnene til dette er at Polen har en stor kullindustri som genererer cirka 90 prosent av landets elektrisitet, i tillegg til at det er svært mange mennesker ansatt i denne sektoren. Dette står i kontrast med Norge, som er på bølgelengde med EU når det gjelder de ønskelige klimatiltakene i en Paris-avtale.

Flere utfordringer

Foran toppmøtet vil det i unionen blant annet bli diskutert hvor mye fleksibilitet EUs medlemsland bør ha når de utformer nasjonale klima- og energiplaner. I helgen som var møttes klimaforhandlere i Bonn for å komme nærmere en klimaavtale i forkant av COP21, men lyktes ikke å komme i mål. Det vil igjen bli gjennomført internasjonale klimaforhandlinger i Bonn fra 19.–23. oktober, som er det siste forberedende møtet før konferansen.

Finansiering av bærekraftig utvikling er svært viktig, og her må rikere land bidra mer enn fattigere land. Dette er blant annet noe som finansministrene fra EU-landene skal diskutere i høst, og sist helg møttes 18 ministre i Paris og diskuterte hvordan man kan finne midler og best finansiere klimatiltak. Klimafinansiering er også et prioritert emne for Luxembourgs formannskap, som i tillegg vil jobbe med revisjon av kvotehandelssystemet (ETS).

Det tar tid å bli enige om alt i en avtale som dreier seg om fremtidige klimamål. EU kom i mål med å levere inn INDC, men dette var en krevende prosess. Når det gjelder rådskonklusjonen til en Paris-avtale, vil dette bli vedtatt på ekstraordinært rådsmøte 18. september, og eventuelt bli mer utfyllende 26. oktober. Det vil også være et seminar i Europaparlamentet den 22. september, som dreier seg om hva som står på spill for offentlig transport.

Hva vil det si for oss?

For å nå målet om at gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn to grader må man redusere mye utslipp i vestlige land. Norge skal bidra for å nå klimamålet, og dette vil ha konsekvenser regionalt og kommunalt, for eksempel gjennom kommunale klima- og energiplaner. Det er på lokalt nivå en global klimaavtale til slutt skal implementeres, og her er det mange tiltak man kan foreta seg som vil ha effekt på mengden av Co2-utslipp. Energieffektivisering, bærekraftig mobilitet og byplanlegging er eksempler på effektive tiltak, og dette forutsetter lokale initiativ. Ettersom kommuner har mange ulike roller, som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver, har de også tilgang på mange virkemidler. Dermed kan man for eksempel sette miljøkrav til offentlige innkjøp, bidra til miljøvennlig transport, utnytte avfallsressurser eller plassere arbeidsplasser og boliger i nærhet til kollektivtransporttilbud. I tillegg kan man drive med informasjonsarbeid til innbyggerne om hva de kan bidra med.

Det lokale nivået er hovedsakelig representert i COP21 gjennom Covenant of Mayors (COM). Dette er et initiativ som kom fra Kommisjonen i 2008 for å hjelpe byer og regioner med å redusere sine klimautslipp med 20 prosent fram til 2020. COM skal komme fram til en ny avtale i forkant av klimatoppmøtet, som vil omfatte Co2-reduksjon med minst 40 prosent fram til 2030. Dette skal presenteres på en stor konferanse i Brussel den 15. oktober.

Plan fram mot Paris 2015: