Det grønne skiftet

Et spennende år for energi, klima og miljø

Her er en grov oversikt over viktige hendelser og arrangementer innen energi, klima og miljø i EU for 2016.

  • ”Heating and cooling”

2016 ser ut til å bli et innholdsrikt år for energi, klima- og miljøpolitikk i EU. I februar lanseres det en ”Heating and cooling” strategi som skal ta for seg utfordringene knyttet til denne sektoren. Halvparten av EUs energiforbruk går til dette formålet, noe kommisjonen vil gjøre noe med. Les mer her.

  • Transport

EUs veikart for lavkarbonøkonomi som ble lagt frem 8 mars i fjor, innebærer mål om kraftige kutt i karbonutslipp. Transportsektoren skal ned med 60 prosent i 2050, noe som er en betydelig utfordring i forhold til dagens vekstkurve. I juni og juli vil Rådet behandle meldingen og avgjøre en videre prosess for transportsektoren. Les mer her.

  • ”Effort-sharing” beslutning

I samme periode vil det bli satt konkrete mål for ”Effort-sharing beslutningen” som gjelder reduksjon av CO2 for ”Icke-ETS”-sektorene transport, jordbruk og bygninger. Sannsynligvis vil disse målene være fleksible, i den forstand at hvis man ikke oppnår tilstrekkelig reduksjon innen transport, kan man kompensere med å kjøpe kvoter i en annen sektor. Dette systemet er under utvikling, og ikke ferdigstilt enda. Les mer her.

  • El-markeds design

I september/oktober vil kommisjonen komme med et forslag til nytt ”el-markeds design”. Det innebærer å tilrettelegge for et marked ved å bestemme hvordan aktørene skal produsere, handle, forsyne og konsumere elektrisitet, samt bruke el-infrastrukturen, for å utnytte teknologien best mulig. Reguleringen av markedet må tilpasses fornybar energi. Sol og vind har for eksempel ingen konstant tilførsel av el, slik som konvensjonelle kilder. Da må man kompensere fra andre kilder, noe som fremkaller et ”balanseansvar”. Kommisjonen vil i det samme forslaget foreslå regler for statsstøtte til fornybar energi. Les mer her.

  • Post 2020 direktiv

I november/desember vil kommisjonen legge frem et post 2020 direktiv om fornybar energi. Les mer her.

Tekst: Andreas Løhren og Karl Törnmarck

 

Er 2016 året for alternativt drivstoff i EU?

I løpet av 2016 er medlemslandene nødt til å innføre regelverk på bakgrunn av ”Clean Power” direktivet.

Formålet med direktivet er å redusere avhengigheten av olje og begrense forurensning fra transport. Dette skal gjøres gjennom å tilrettelegge for et marked for alternativt drivstoff. Det gjelder elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff og naturgass i flytende og komprimert form (LNG og CNG).

Direktivet skal fastsette et rammeverk for utvikling av infrastruktur rundt alternativt drivstoff. I rammeverket skal landene beskrive hvordan ladestasjoner for el-biler og tankstasjoner skal utvikles, men det er opp til hvert enkelt land å bestemme omfanget av utviklingen. Hydrogenfyllepunkter er frivillig. Hvert tredje år må medlemslandene rapportere til kommisjonen om eventuelle avvik fra målene som ble satt i Clean Power pakken. Norge rapporterer til ESA.

Det nederlandske presidentskapet meldte nylig under en workshop i regi av ”European Automobile Manufacturers Association” at innen 2035 må hvert eneste nysalg av personbiler gi nullutslipp hvis de langsiktige klimamålene skal nås. Norge har et stort marked for el-biler da vi har flest el-biler per innbygger i verden.

I Akershus fylke blant annet, har Norge flere hydrogenstasjoner og busser. Men på landsbasis ligger Norge litt etter når det gjelder hydrogen, noe som skyldes regjeringens manglende støtte til en nasjonal hydrogensstrategi.

Fristen for å innføre direktivet er den 18 november for EU-landene. Rettsakten er nå under vurdering i EØS-EFTA statene, og det er svært sannsynlig at Norge må opprette et nasjonalt rammeverk for alternativt drivstoff de kommende årene. Men det blir opp til Regjeringen om de vil inkludere hydrogen.

Les mer om direktivet på Europalov.

Tekst: Karl Törnmarck og Andreas Løhren

 

 

 

Europakommisjonen (EC) foreslår nye regler for kontroll av kjøretøy

EC under den senaste tiden varit under stor press att reformera reglerna kring kontroller av utslipp för köretöy. Detta är som en följd av Volkswagen skandalen då det uppdagades att den tyska biltillverkaren manipulerat sina diesel-tester för att kunna uppnå utsläppkriterierna. Miljöorganisationer har även riktat kritik mot de center som utför kontrollerna och menar att testerna är mycket högre när de bruks i verkligheten än när de testas i en labb-miljö. The guardian skriver att exempelvis utsläppen av nitrogenoxider för en diesel-bil var 7 gånger högre i verkligheten än i en testmiljö.

EC föreslår nu att stärka oberoendet av de test-center som ansvarar för att kontrollerna av köretöy. Dessa skall inte längre betalas direkt av biltillverkaren och genomgå regelbunden revision. Vidare så vill EC genomföra tester på bilar som redan har kommit ut på marknaden.

Hårdare reglering av diselerköretöy vill förbättra den lokala luftkvaliteten eftersom det är särskilt dessa bilar som ansvarar för de höga utslippen av svoveloksider (SOx), nitrogenoksider (NOx) runt Oslo og Drammen.

Detta kommer att innebära en hård debatt mellan EC och Europeiska Rådet som ofta tvingas försvara bilindustrin i dessa frågor.

Tekst: Karl Törnmarck

Rådet vedtar ”flexibel” (utvannet) position till revideringen av nya luftkvalitetsdirektivet

Den 16. Januar ble Det europeiske råd enige om sin position til revideringen av det nye takdirektivet, som omhandler utslipp av forurensende stoffer. Positionen vil fungere som et grunnlag for videre forhandlinger med Europaparlamentet och Kommissionen (trilogen), med mål om å komme til enighet i starten av 2016. Dette vil trolig bety en konflikt med parlamentet, som har en mye strengere posisjon. (mer…)

Europakommissionen har lagt fram ny luftfartsstrategi

Europakommissionen presenterte den 7. Desember en ny strategi for att styrke EUs luftfart. Hensikten er att styrke Europas flygindustri och bevara deres ledanade globala position. Detta skall sentreres rundt fem huvudpunkter:

1.     Externa luftfartsavtal med viktiga nøkkelregioner og land.

2.     Planering og samarbeid av flyruter och flyplasser för förbättrad kapacitet.

3.     Upprätthålla EU standarder inom säkerhet, miljö och passagerarrättigheter.

4.     Fortsatt fokus på innovation, IKT løsningar och investeringar.

Mange problem gjenstår under klimaforhandlingene på COP21

EU-kommissær for klima og energispørsmål, Miguel Arias Cañete, uttrykte fredag 30. november at klimaforhandlingene går for sakte og at mange problem gjenstår å løse. Cañete mener at konferansen begynte med en politisk optimisme, men at de tekniske diskusjonene som etterfulgte har vært veldig tøffe. Dette gjelder særlig om man skal fortsette å bruke Kyotoprotokollens definisjon om ”utviklingsland” som ble tatt i bruk i 1992. Ifølge Cañete har mange av disse landene hatt kraftig økonomisk vekst i løpet av de siste tiårene, og kan derfor ikke lenger defineres som utviklingsland og motta klimafinansiering.

Ny strategi for sirkulær økonomi

Europakommisjonen lanserte i går en ny pakke om sirkulær økonomi. De ønsker at det skal bli lettere å omsette resirkulert avfall i Europa, blant annet ved en harmonisering av nasjonale regler.

Problemet i dag, ifølge Kommisjonen, er ulike definisjoner i Europa om når avfall går over til å bli et produkt. Det er kommuner og regioner som har ansvar for avfallshåndteringen, og ulike lokale regler har bidratt til at etablering av et felles marked for resirkulert avfall i EU har vært mislykket.

Redusert ambisjonsnivå
Kommisjonen ønsker å styrke konkurransekraften til europeiske bedrifter, med mål om at etterspørselen etter resirkulerte produkter skal øke. Ved å endre lovverket kan man med større grad av sikkerhet klassifisere når noe ikke er avfall lenger. Dette vil derved bestemmes ut ifra et sett av rammebetingelser, som skal være like i hele EU. En større grad av markedstilpasning kan være positivt for den sirkulære økonomien, med et system som fokuserer på kvalitet og mer utnyttelse av ressurser.

Målsetningene i den nye strategien i forhold til gjenvinning og forbrenning av avfall, har vist seg å være mindre ambisiøse enn tidligere. Det overordnede gjenvinningsmålet for 2030 har blitt nedjustert fra 70 til 65 prosent. I tillegg ble det forrige gang foreslått et totalforbud mot deponi, men nå vil man tillatte ti prosent deponi. Ettersom ambisjonsnivået er lavere i den reviderte versjonen, har denne blitt kritisert fra flere hold.

Nytt fra klimatoppmøtet

Fire dager med forhandlinger i Paris er snart over, og flere initiativer har blitt lansert.

Blant annet har Norge, Storbritannia og Tyskland begynt et samarbeid for å redde regnskog i Colombia. Hvis Colombia klarer å redusere avskogingen, skal landet motta 300 millioner dollar fra de tre giverlandene, hvor Norge skal bidra med 1,8 milliarder kroner.

Den norske regjeringen støtter også kvotehandel som middel for å redusere utslipp og kilde til finansiering av klimatiltak.

Et annet spennende initiativ har blitt lansert av India og Frankrike, og er en internasjonal solenergiallianse med formål om å øke andel solenergi i utviklingsland.