Energi & klima

Høring om ny og oppdatert strategi for klimatilpasning

I første kvartal av 2021 planlegger Kommisjonen å legge frem en ny, oppdatert og ambisiøs strategi for klimatilpasning. Som en del av EUs grønne giv og målet om å bli klimanøytralt i 2050, vil de oppdatere den eksisterende strategien fra 2013. Kommisjonen ønsker derfor innspill for å utforske politiske alternativer og for å finne et passende ambisjonsnivå.  

Klimaforandringer som fører til ekstremt vær og tørke vil bli et større problem i fremtiden. Vannmangel kan komme til å påvirke økonomien ved at landbruket ikke får produsert mat og det blir vanskeligere med turisme og frakteskip på elver. I tillegg blir EU indirekte påvirket fra andre deler av verden gjennom handel, spredning av infeksjoner og migrasjon. Ved å fremme en global klimatilpasning og sammen akselerere kutt i utslipp, kan EU sikre velferd, ivareta naturen og kulturarven, og beskytte økonomiske investeringer. EUs hovedformål med strategien er å beskytte befolkningen, planeten og velferden mot klimaforandringer og bidra til et klimarobust Europa.  

Høringen er åpen frem til 20. august.  

Les mer her. 

Horisont 2020 og European Green Deal: webinar 5. juni

Nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregion har gleden av å invitere deg til webinar 5. juni kl 11.30-13.00 om ekstraordinære utlysninger i Horisont 2020, som inngår i EUs ambisiøse veikart mot et nullutslippskontinent, European Green Deal.

På webinaret presenterer vi de mest aktuelle temaene i denne pakken med utlysninger som til sammen utgjør ca. 1 milliard euro. Aktører fra akademia, næringsliv og offentlig sektor fra Osloregionen vil delta. Programmet og presentasjonene er på engelsk, men det vil være anledning å stille spørsmål og delta i diskusjoner på norsk.

Ved påmelding må man velge hvilket område som er av høyest interesse. Her kan du lese mer om alle områdene det vil lyses ut midler til, og i seminarinvitasjonen vedlagt finner du direkte lenker til disse. Send gjerne denne invitasjonen videre til kollegaer du tror kan være interesserte i følgende:

Area 1: Increasing Climate Ambition: Cross sectoral challenges
Area 2: Clean, affordable and secure energy
Area 3: Industry for a clean and circular economy
Area 4: Energy and resource efficient buildings
Area 5: Sustainable and smart mobility
Area 7: Ecosystems and Biodiversity
Area 8: Zero-pollution, toxic free environment
Area 10: Empowering citizens for the transition towards a climate neutral, sustainable Europe

Program:

11:30 – 12:00 Felles

• Velkommen av Barbro Renland, Nettverkskoordinator Horisont: Bærekraftig Oslo Region

• Introduksjon til Green Deal som et europeisk veikart for å gjøre EUs økonomi bærekraftig, og de ekstraordinære Green Deal Horisont 2020 utlysningene av Tor Ivar Eikaas, Leder av Forskningsrådets Brussel-kontor.

12:15 – 13:00 Parallelle sesjoner – mer info og detaljer om områder og tema

• Flere detaljer om utlysninger 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8 og 10 fra nasjonale kontaktpunkt fra Norges Forskningsråd og andre eksperter.

Registrering:

Klikk her for å registrere deg for webinaret. Etter registrering vil du motta en bekreftelsesmail med viktig informasjon om hvordan du kan delta i møtet. NB! Skal ikke deles med andre.

Mer informasjon og lenke til registrering på Facebook.

Velkommen!

Nedgang i europeiske klimautslipp

De strenge tiltakene og restriksjonene i forbindelse med koronakrisen har ført til mindre Co2-utslipp og mindre luftforurensing i europeiske byer.

Større europeiske byer har registrert store reduksjoner av konsentrasjon av natriumdioksid (NO2), hvorav noen med inntil 50% reduksjon. 

På grunn av forventninger om lavere etterspørsel etter elektrisitet, mindre produksjon av varer og annen økonomisk aktivitet, sank kvoteprisen i EUs kvotesystem for klimagassutslipp med 40% mellom midten av februar og midten av mars. 

Ny giv for klimasaken?

Frankrikes president Emmanuel Macron mener innbyggere ikke nødvendigvis lenger vil akseptere å puste i forurenset luft når land etterhvert kommer seg ut av korona-krisen og reisefrihet og økonomisk aktivitet er tilbake på normalt nivå. 

Dette gjentok også Diedrik Samsom, leder ved kontoret til Frans Timmermans, EUs visepresident og ansvarlig for gjennomføringen av Green Deal, i et seminar i regi av European Policy Institute om effekten av koronaviruset på oppfyllelsen av klimamålene for 2030. Samsom nevnte sirkulærøkonomi generelt og den europeiske avfallsindustrien spesielt, samt bærekraftig transport, som sektorer med særlig potensiale som satsingsområder for en grønn gjenoppbygging av samfunnet etter epidemien. 

Mindre luftforurensing – ikke mindre global oppvarming 

Samtidig gav første uka i mai ny rekord for mengde Co2 i atmosfæren. Ettersom drivhuseffekten Co2 har på global oppvarming er kumulativ over lengre tidsperioder, får denne midlertidige nedadgående kurven i klimagassutslipp svært liten effekt for global oppvarming. 

Det er en kjent sak at kriser skaper muligheter for endring. Frankrikes Emmanuel Macron har uttalt at han tror korona-krisen vil endre det kapitalistiske systemet fundamentalt. Macron mener at når folk nå ser hva som faktisk er mulig av drastiske tiltak for å løse koronakrisen, hvorfor skal man ikke kunne gjøre mye av det samme for å løse klimakrisen? 

Alt dette må også sees i sammenheng med det faktum at vi nå opplever den verste økonomiske krisen siden andre verdenskrig, og det er ventet at Europakommisjonen i løpet av de neste dagene vil komme med et forslag til en plan for tiltak som skal bidra til gjenoppbyggingen av europeisk økonomi. Planen blir en del av de pågående forhandlingene om EUs langtidsbudsjett 2021-2027.  

Miljøvennlig vei ut av korona-krisen?

Miljøministre fra 17 EU-land ber i et opprop om en grønn vei ut av korona-krisen basert på EUs Green Deal. Initiativet støttes av en allianse i Europaparlamentet. 

9. april publiserte medieplattformen Climate Home News et brev som ber om at EUs Green Deal skal sette betingelsene for EUs planer for gjenåpning av samfunnet og økonomiske tiltak etter korona-krisen. Brevet var signert av 10 europeiske miljøministre. 

Per 21. april har miljøministre fra 17 land, over halvparten av EUs medlemsland, signert oppropet: Østerrike, Danmark, Finland, Italia, Latvia, Luxemburg, Nederland, Spania, Portugal, Sverige, Frankrike, Tyskland, Hellas, Slovakia, Irland, Slovenia og Malta. 

Bakgrunnen for oppropet er EUs toppmøte 26. mars, som konkluderte med at Kommisjonen umiddelbart skulle sette i gang med å lage en omfattende plan for å få Europa på fote igjen etter korona-krisen. Det grønne skiftet og digitalisering skal integreres i planen, het det i konklusjonen. 

Grønn korona-allianse i Parlamentet 

En uoffisiell allianse i Europaparlamentet stiller seg også bak å bygge opp økonomien og samfunnet i kjølvannet av korona-krisen etter rammene i Green Deal i et felles opprop. De oppfordrer til å øke grønne investeringer i EU og å utvikle en ny modell for økonomisk vekst basert på bærekraft, og beskyttelse av biologisk mangfold. 

Alliansen er etter initiativ fra Pascal Canfin, en fransk MEP som leder komiteen for miljø og folkehelse. MEP-er fra ulike politiske partier har signert oppropet, og alliansen har også støttespillere hos aktører fra det sivile samfunn, privat næringsliv og offentlige organisasjoner. IKEA og H&M er blant de som uttrykker støtte til alliansen. 

Under et møte i komiteen for miljø og folkehelse 21. april lovde visepresident i Kommisjonen og ansvarlig for Green Deal, Frans Timmermans, at hver euro til EUs COVID-19 krisepakke skal være linket opp mot det grønne skiftet og digitalisering. 

COVID 19-krisen krever mye av fokuset 

Dersom det er betydelig støtte til en grønn vei ut av korona-krisen blant EUs beslutningstakere, finnes det også motstand. Medlemslandene Polen og Tsjekkia har ytret ønske om å legge Green Deal på is for å fokusere fullt på helsekrisen. 

I det første utkastet til program for Tysklands formannskap i Ministerrådet, som de inntar i juli, sies det lite konkret om Green Deal, til tross for at forventningene til et fokus på det grønne skiftet under Tysklands formannskap er store. Det tas få initiativer utover det som allerede står i Kommisjonens arbeidsprogram, og korona-krisen og forhandlinger om EUs langtidsbudsjett får det meste av fokuset i dette første utkastet. Tyskland tar imidlertid initiativ på utbygging av marked og infrastruktur for hydrogen i EU. 

Har du spørsmål om European Green Deal? Kontakt EU-rådgivere Ingvild Jacobsen eller Solveig Standal Skåravik: ingvild@osloregion.org/solveig@osloregion.org 

EUs klimamål for 2030

Da Kommisjonen la frem klimaloven i september økte de ikke ambisjonsnivået for 2030, men sa at de ville se på mulighetene for å øke utslippskuttene i 2030 fra 40% til 50-55%. Nå skal det gjennomføres en utredning for å se på hvilke konsekvenser denne økningen kan få for EU.

En forsterking av 2030-målet vil bli sett i sammenheng med nullutslippsmålet for 2050. Argumentene for å øke målet er at uten en økning til 50-55% har man bare to ti-år på å redusere over 50% av kuttene frem til 2050. Selv har Norge rapportert inn økte mål til FN og håper at EU nå vil følge etter.

19. mars lanserte Kommisjonen et utkast til en analyse. Det er viktig å påpeke at dette er helt i startfasen av konsekvensutredningen, men den gir en indikasjon på hvordan Kommisjonen vil prøve å styre de 27 medlemslandene mot et klimanøytralt kontinent i 2050.  Analysen vil prøve å se på fordeler og ulemper knyttet til å øke målene.

Ved å publisere analysen ønsker Kommisjonen å informere innbyggere og andre aktører om deres plan og gi aktører muligheten til å komme med tilbakemeldinger og innspill på initiativet, og delta på fremtidige høringer. Kommisjonen inviterer innbyggere og interessenter til å dele sitt syn på det som er Kommisjonens forståelse av problemer og mulige løsninger. I tillegg ønsker Kommisjonen at interessenter deler sin kunnskap og gjør denne informasjonen tilgjengelig. Frem til 23. juni har de en åpen høring og planen er å legge frem et endelig forslag ved tredje kvartal, før COP26 i Glasgow.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU, og har gjennom klimaavtalen forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med 40%. Samtidig forsterket Norge sine klimamål februar i år under Parisavtalen til minst 50% og opp mot 55%. Norge tar med det en lederrolle i å kutte både nasjonalt og internasjonalt, og håper EU følger etter. Hvis EU bestemmer seg for ikke å forsterke sine mål, vil den delen av Norges mål som går lengre enn EU være betinget av samarbeid om utslippsreduksjon i andre land, i tråd med reglene i Parisavtalen.

Mer informasjon finner du her.

Lansering av EUs klimalov

Den 4. mars presenterte Europakommisjonen sitt forslag til en lov om klimanøytralitet for Europa innen 2050, og en Europeisk Klimapakt er lagt ut på høring som norske kommuner, fylkeskommuner, universiteter og andre regionale aktører kan sende innspill til.

Forslaget til en europeisk klimalov ble offisielt lagt frem med Green Deal, EUs plan for å bli verdens første klimanøytrale kontinent. Lovforslaget bekrefter at målet om klimanøytralitet innen 2050 er et felles mål for EU- og EØS-landene. Dette vil si at land kan nå målet om klimanøytralitet på ulike tidspunkt, så lenge det totale utslippsregnskapet er klimanøytralt i 2050.

Forpliktende for Norge

I oktober 2019 vedtok Stortinget en klimaavtale med EU som gjør at Norge, sammen med de andre EØS-EFTA landene, Island og Liechtenstein, forplikter seg til EUs klimasamarbeid og klimamål på lik linje med medlemslandene. Klimaavtalen er forankret i EØS-avtalen, og strategier, planer og lover som kommer under Green Deal er dermed forpliktende for Norge og norske aktører.

De viktigste punktene i klimaloven:

  • Klimamål for 2030

Forslaget til klimalov har ikke nye ambisjoner om klimakutt for 2030. Derimot sier lovforslaget at en økt ambisjon om utslippskutt, fra 40 % til 50-55 % skal presenteres innen september, i tide til FNs klimatoppmøte COP 26 i Glasgow i november 2020.

  • Gjennomgang av politikk for å nå økt ambisjon om utslippskutt

Innen juni 2021 skal Kommisjonen gå gjennom, og foreslå endringer der det er nødvendig, alle politiske virkemidler som er relevante for at Europa skal nå det nye klimamålet for 2030.

  • Plan for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050

Kommisjonen foreslår å lage en plan for kutt i utslipp på EU-nivå etter 2030 for å kunne måle fremgang og gi forutsigbarhet for offentlige aktører, privat næringsliv og innbyggere.

  • Oppfølging av fremgang nasjonalt og på EU-nivå

Innen september 2023, og deretter hvert femte år, skal Kommisjonen vurdere hvorvidt tiltak på nasjonalt- og EU-nivå er samkjørte og bidrar til klimanøytralitet innen 2050, og er i tråd med planen for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050.

Kommisjonen vil kunne komme med anbefalinger til land som ikke har gode nok tiltak med hensyn til målet om klimanøytralitet. Nasjonale myndigheter er forpliktet til å følge disse anbefalingene, og til å forklare seg dersom de ikke lykkes.

Dette kommer i tillegg til eksisterende tiltak, som de nasjonale energi og klimaplanene (NECP) for utslippskutt frem mot 2030. EU- og EØS-landene, Norge inkludert, måtte levere sine planer til EU ved utgangen av 2019.

  • Forslag om en Europeisk Klimapakt ute på høring

Forslaget til klimalov omtaler også en Europeisk Klimapakt, som først ble annonsert med Green Deal i desember 2019. Denne pakten handler om involvering av offentlige regionale og lokale aktører, privat næringsliv, sivilsamfunnet, innbyggere m.fl. i en dialog om klima og energi. EUs forslag til en Europeisk Klimapakt ble lagt ut på høring 4. mars, og norske aktører kan sende sine innspill til denne. Høringen er åpen i 12 uker. Klimapakten skal lanseres før COP26 i november.

Lovforslaget møter kritikk

Flere av EUs medlemsland er misfornøyde med at nye klimamål for 2030 ikke skal offentliggjøres før september. Greenpeace har også sagt at det er nødvendig med minst 65% utslippskutt i 2030 for å klare å nå det globale 1,5 graders målet.

Greta Thunberg og 33 andre klimaaktivister kritiserer klimaloven i et åpent brev til Kommisjonen og minner om at å kutte 50% av utslippene i 2030 kun betyr 50% sjanse for å nå 1,5 graders målet. Aktivistene mener Europa ikke bare trenger klimamål for 2030 og 2050, men for hvert år og for hver måned. De peker også på at Kommisjonen ikke har inkludert et budsjett for klimautslipp i sitt forslag til klimalov.

Les mer:

Pressemelding og oppsummeringen av klimaloven på EUs nettsider

Von der Leyen presenterte EUs Green Deal i Europaparlamentet denne uken – her er noen nøkkelpunkter

  1. Innledning

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som tiltrådte 1.desember, har store ambisjoner for Europa de neste fem årene. I juli la hun frem sine mål og retningslinjer for den nye Kommisjonen, hvor ett av hovedmålene er at Europa skal bli et klimanøytralt kontinent innen 2050. For å nå dette kommer Kommisjonen til å foreslå flere strategier, lover og tiltak som von der Leyen har valgt å kalle «The European Green Deal». Onsdag 11.desember, dagen før EU-toppmøtet i Rådet, presenterte hun innholdet i «Green Deal for Europe», inkludert en tidslinje for når de forskjellige strategiene vil bli lagt frem.  

2. Hovedpunktene i Green Deal 

Klimalov 

Kommisjonen vil legge frem forslag om en europeisk klimalov innen mars 2020. Denne skal forankre målet om klimanøytralitet for Europa i 2050 juridisk. 

Plan for å øke 2030-målet til 50-55 prosent 

Innen sommeren 2020 vil Europakommisjonen gjøre en konsekvensutredning og presentere en plan for å øke EUs mål om å redusere klimagassutslipp fra 40 til 50-55 prosent innen 2030. For å sikre at EU skal nå det nye 2030-målet, vil Europakommisjonen gjennomgå og revidere, der det er nødvendig, all lovgivning og reguleringer som er relevante for redusering av klimautslipp. Dette gjelder blant annet EUs «Emission Trading System» (ETS), som dermed kan utvides til å gjelde nye sektorer som til nå har stått utenfor systemet (som for eksempel transportsektoren og flyindustrien), og reguleringer for landbruk og skog.  

Potensiell karbontoll ved EUs grenser 

Kommisjonen varsler at dersom det fortsetter å være store forskjeller i ambisjonsnivået internasjonalt, vil de foreslå en karbontoll for utvalgte sektorer ved EUs grenser for å sikre konkurransedyktighet med importerte varer produsert med billigere fossilt brennstoff. 

Digitalisering 

I mars 2020 vil Kommisjonen foreslå en europeisk industriell strategi som skal fokusere på grønt skifte og digitalisering. Digitalisering blir trukket frem som et hovedverktøy i implementeringen av «Green Deal», og nevner blant annet spesifikt kunstig intelligens, 5G og «internet of things» (IoT) som viktige digitale verktøy.  

Sirkulærøkonomi  

Kommisjonen er i gang med å skrive en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi som vil lanseres i mars 2020. Denne vil komme sammen med industristrategien, og det vil være et særlig fokus på tekstilproduksjon, byggesektoren, elektronikk og plast.  

Grønn energi 

Innen grønn energi nevner «Green Deal» prioriteringsområder som ren hydrogen, lagring av energi, og karbonfangst – lagring og utnyttelse (CCS/CCU). Kommisjonen vil i løpet av 2020 foreslå lovgivning for en sirkulær- og bærekraftig verdikjede for batterier, inkludert det voksende markedet av el-biler.  

Lanserer klimapakt med samfunnet i 2020 

Kommisjonen skal lansere en Europeisk Klimapakt innen mars 2020, som vil samhandle med samfunnet på tre måter: 

  • Øke generell forståelse av truslene og utfordringene med klimaendringene og legge til rette for deling av informasjon og erfaringer via møter og arrangementer i medlemslandene. 
  • Legge til rette for fysiske- og digitale møteplasser for samarbeid 
  • Legge til rette for grasrotsinitiativer og kapasitetsbygging 

Regioner og kommuner 

Kommisjonen sier de vil fortsette å støtte regioner og kommuner i klimaarbeidet gjennom det nye programmet European Urban Initiative, som bygger videre på Urban Agenda.  

Andre kommende strategier 

  • Strategi for bærekraftig og smart mobilitet 
  • EUs 2030 strategi for biologisk mangfold 
  • Handlingsplan for nullforurensning av vann, luft og jord 
  • Strategi for havvind  

3Hva skjer i EUs arbeid med klima nå? 

I forkant av FNs COP25 klimakonferanse i Madrid (som pågår akkurat nå), vedtok Europaparlamentet (EP) en resolusjon som ber Kommisjonen sette klimanøytralitet i 2050 som mål under Parisavtalen, og øke 2030-målet om reduksjon i klimagassutslipp til 55 prosent. I en separat resolusjon erklærte EP global klima- og miljøkrise. Med dette ønsker de at Europakommisjonen skal sikre at alle relevante lov- og budsjettforslag er i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader.  

Kommisjonen har allerede foreslått målet om nullutslipp innen 2050, men Rådet har likevel inntil videre valgt å ikke slutte seg til dette siden Polen, Ungarn og Tsjekkia har vært imot et slikt mål, særlig grunnet disse landenes kullkraftindustri, og krav om kompensering for dette i EUs langtidsbudsjett. Som en del av Green Deal foreslår von der Leyen et «Just Transition Fund» på 100 milliarder euro, som skal bidra til det grønne skiftet i de regioner i EU som er mest avhengige av fossile energikilder. Årets siste møte i Rådet (EU-landenes statsledere) finner sted 12-13 desember. Der skal de ta stilling til målet om klimanøytralitet for EU i 2050, før EU skal sende sin lavutslippsstrategi for 2050 til FN som en del av forpliktelsene under Parisavtalen.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen eller EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, ingvild@osloregion.org/solveig@osloregion.org

Nye regler for dekkmerking i EU

Det er nå politisk enighet i EU om å forbedre og styrke reglene om dekkmerking, slik at forbrukere kan være mer bevisste og ta bedre valg. Beregninger viser at tiltaket vil være svært energisparende – det tilsvarer 4 millioner færre biler på europeiske veier i året. 

Kommisjonen foreslo de nye reglene om dekkmerking 17. mai 2018 som en del av EUs tiltakspakke for ren mobilitet , og kommisær med ansvar for klima- og energi, Miguel Arias Cañete, uttaler at energieffektivitet gjelder også for veiene vi kjører på.  

-Ved å bytte til de mest energieffektive dekkene, kan europeiske borgere redusere drivstofforbruket betydelig, spare penger og hjelpe miljøet, sier kommisæren. 

Reglene vil gjøre dekkmerkingen mer synlig og nøyaktig, samtidig som det nye designet vil være i tråd med det velkjente energimerket fra EU. 

Neste steg: 

Forordningen må godkjennes formelt av Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen begynne å gjelde fra 1. mai 2021. 

Les mer om saken her. 

Mer informasjon om dekkmerking i EU finner du her. 

Norge inn i nytt klimasamarbeid med EU

EU, Norge og Island har inngått en ny klimaavtale som ble vedtatt i EØS-komiteen den 25. oktober. Sammen skal vi samarbeide om å nå klimamålene satt for 2030. Videre vil den nye EU-kommisjonen lansere en «Green Deal», noe som også vil kunne få betydning for Norge.  

Den nye klimaavtalen innebærer at Norge innlemmer i EØS-avtalen, og dermed også i norsk lovgivning, EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport. ESA, som har ansvaret for at EØS-EFTA-landene etterfølger de bestemmelser som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, skal årlig motta utslippsregnskap fra Norge og Island for å kunne gjøre en vurdering om hvordan de ligger an. Regjeringen vil legge fram en plan for hvordan Norge skal nå forpliktelsen om kutt i utslipp etter at avtalen med EU trer i kraft. 

EU vil ha mer klima-samarbeid med regionale aktører 

Påtroppende Kommisjonspresident Ursula Von der Leyen har som mål å skape et grønnere Europa, og har selv uttalt at hun ønsker at Europa skal bli et ledende eksempel og bli verdens første klimanøytrale kontinent. Dette skal gjøres ved å nå et netto-nullutslipp, som innebærer en likevekt av utslipp og opptak av menneskeskapte klimagasser. 

Von der Leyen har sagt at den nye Kommisjonen skal i løpet av de første 100 dagene lansere en «Green Deal». Det innebærer en europeisk klimalov hvor målet er å bli klimanøytrale innen 2050. For å oppnå dette skal det etableres et eget fond som skal gjøre omstillingene i regionene enklere. Her inviteres næringsliv, kommuner, regioner, sivilsamfunnet og skoler med i et bredere partnerskap gjennom en «European Climate Pact». 

Kommisjonen har også foreslått at 35 prosent av budsjettet for det nye forskningsprogrammet til EU, Horisont Europa, skal gå til klimarelaterte tiltak. Dette vil bidra til at kommisjonens overordnede mål om at 25 prosent av EUs totale budsjett for perioden 2021-2027 skal  til utslippsreduksjon. EU har videre satt i gang prosesser for å få privat finansiering på banen, fordi de offentlige budsjettene alene ikke vil være nok for å nå EUs overordnede mål om minimum 40 prosent reduksjon av utslipp innen 2030, og deres 2050-mål om full klimanøytralitet.  

Karbontoll i EU 

I tillegg til Juncker-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finansiering, hvor det var foreslått et nytt regelverk der det blant annet stilles krav til at verdipapirer som blir solgt skal inneholde informasjon om klimarisiko og bærekraft, ønsker Von der Leyen å implementere karbontoll. Årsaken til dette er at Von der Leyen ønsker å unngå at politikken som føres i EU skal resultere i økte utslipp andre deler av verden.  

Du kan lese mer om saken på regjeringen.no 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik eller EU-rådgiver Ingvild Jacobsen; solveig@osloregion.org/ingvild@osloregion.org

Samarbeid om CCS under EUs energiuke

Under EU Sustainable Energy Week (EUSEW) deltok Oslo kommune på arrangementet Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions for å undersøke hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide om karbonfangst og lagring (CCS). EU anser CCS som en nødvendig del av porteføljen av løsninger for å kutte forurensningen fra sektorer som tradisjonelt har medført store karbonutslipp. 

Da Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS møtte viktige aktører på dette feltet i Brussel under årets EU Sustainable Energy Week, diskuterte de hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide for å muliggjøre CCS’ essensielle bruksområder: Nullutslipp og negative utslipp hos energigjenvinningsanlegg, CCS i sementproduksjon og CCS i bioenergiproduksjon for å skape lavkarbonprodukter.

Klemetsrudanleggets inspirerende CCS-løsning

Marthe Sharning Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo, åpnet samtalen med Fortum Oslo Varme AS, Preem AB, CCS-prosjektet Northern Lights, Bellona og Europakommisjonen ved å gi et bilde av hvordan Norges hovedstad implementerer CCS-løsninger i klimaarbeidet. 

Ifølge Sharning Lund kan Oslos CCS-prosjekt på Klemetsrudanlegget, som driftes av Fortum Oslo Varme AS, være en inspirasjonskilde globalt. Det anslås at Klemetsrudsanleggets løsninger for karbonfangst og -lagring bidrar til 14 % av utslippsreduksjonene fra energigjenvinning i Oslo innen 2030. Klemetsrudanlegget er hovedstadens største enkeltkilde for forurensende utslipp, og brenner daglig omkring 1000 tonn husholdningsavfall og avgir årlig omkring 400 000 tonn C02.

Ettersom Oslo har satt seg mål om å redusere totalutslippene med 95 % og 50 % av utslippene fra Klemetsrudanlegget innen 2030, er CCS følgelig et etterspurt tiltak. 

Oslo er en av byene i Europa som opplever raskest befolkningsvekst. I og med at byer står for brorparten av C02-utslippene på verdensbasis, mener Sharning Lund derfor at bymyndigheter må ta mer ansvar og motvirke utslippsøkninger på lokalt nivå. Et fruktbart samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er viktig for å implementere effektive løsninger for karbonfangst og -lagring og systemer, resirkulering og sirkulær økonomi.

Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad blant annet på grunn av innsatsen byen har lagt ned i å søke samarbeid med industriaktører, slik som Fortum Oslo Varme AS, og den flittige bruken av offentlige anskaffelser for bærekraftig vekst. I tillegg har Oslo kommune opprettet et eget klimabudsjett som finansbyråden har ansvar for, og sikrer på denne måten at klimahensyn følges på flere nivåer i kommunestyret. 

CCS har en lys fremtid i Europa

Etter at Sharning Lund hadde presentert lokale myndigheters synspunkter på samarbeid mellom byer og industri for nullutslippsløsninger, ga Jannicke Gerner Bjerkås fra Fortum Oslo Varme AS en presentasjon av karbonfangst og -lagring generelt og hvilken rolle denne teknologien vil ha i fremtidig sirkulær økonomi.

Bjerkås påpekte at den norske oljeindustrien har 20 års erfaring med CCS og at det allerede er bred aksept for denne typen teknologi i Norge. Det er et stort potensial for CCS i Europa og i verden, særlig når det kommer til sirkulær økonomi og den ventede waste revolution. For Bjerkås var det viktig å fremheve at CCS vil bli en sikker og stabil investering etter hvert som interessen for denne typen teknologi øker. Flere europeiske storbyer er allerede i kontakt med Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS, og Norge vil i fremtiden kunne tilby Europa CCS-teknologi.

Banebrytende prosjekter i norsk næringsliv

Oljeindustrien var representert under arrangementet ved Stein Ivar Bye, operativ sjef ved Preem AB, og Emil Yde Aasen, ingeniør og forretningsutvikler i Shells CCS-prosjektet Northern Lights. 

Prosjektet Northern Lights etablerer en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge og omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i Nordsjøen. Formålet er å fange CO2 fra tre industrianlegg på Østlandet, blant annet Klemetsrudanlegget, frakte det på skip til Nordsjøen og deponere det under norsk kontinentalsokkel. Ved mottaksanlegget på land ved Nordsjøen blir CO2-utslippet pumpet på tanker før det sendes gjennom rør til depoter øst for Trollfeltet. Det anslås at CO2-lagringskapasiteten i forbindelse med dette prosjektet er bortimot 1.5 millioner tonn årlig. 

EU satser på CCS-teknologi

Europakommisjonens generaldirektorat for klima, DG CLIMA, representert ved Christian Holzleitner, avsluttet arrangementet med et overblikk over EUs syn på og arbeid med CCS. EU støtter CCS-initiativer med unionens innovasjonsfond, som er et av verdens største fond for lavkarbonteknologier. Fondet er på 10 milliarder euro og støtter 60 % av kostnadene relatert til innovativ teknologi. Fondet er blant annet finansiert av overskuddet fra EUs utslippskvotesystem. 

Holzleitner brukte også anledningen til å opplyse om at CCS i Europakommisjonens langsiktige strategi A Clean Planet for All blir sett som et viktig tiltak mot forurensende utslipp og for å rense atmosfæren for C02. I tillegg utvides stadig forståelsen av mulighetene ved CCS; i dag blir teknologien i større grad betraktet som et resirkuleringsnettverk som gir grobunn for nye og innovative forretningsmuligheter. 

Samtalene mellom Europakommisjonen, industri og lokale myndigheter fra Oslo under EU Sustainable Energy Week ga et godt bilde av det tverrsektorielle samarbeidet som utviklingen CCS-løsninger forutsetter. Som medarrangører av Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions håper vi i Osloregionens Europakontor at arrangementet bidro til å inspirere flere aktører til å bruke CCS i arbeidet med bærekraftig utvikling på regionalt nivå.