Energi & klima

Europeisk satsning på fornybar offshore energi

I forrige uke lanserte Kommisjonen nok en strategi for å styrke den grønne satsningen til EU. Strategien tar for seg energisektoren og fokuserer på  fornybar offshore energi. Å gjøre energisektoren fornybar er ett av de viktigste virkemidlene for at EU skal nå målet om klimanøytralitet i 2050. I dag er EU avhengig av import av fossile energikilder, men med den nye strategien ønsker Kommisjonen å gjøre EU mindre avhengig av importerte energikilder og målet er å gjøre fornybar energi konkurransedyktig på pris med fossile energikilder.  

Den ønsker å styrke fornybar offshore energi og planlegger å øke kapasiteten fra 12 GW til 60 GW innen 2030, og til 300 GW innen 2050. Den største satsningen i strategien er havvind og utplassering av havvindmøller der hvor Europa allerede har en avansert kommersiell aktivitet. Europa har både teknologisk, industriell og vitenskapelig erfaring når det gjelder energiproduksjon og det eksisterer en forsyningskjede fra produksjon til installasjon. Fornybar offshore energi har et raskt voksende globalt marked og derfor vil dette skape muligheter for europeisk industri rundt i verden. Kommisjonen vil derfor støtte en global bruk av teknologien.  

Det blir viktig med samarbeid på kryss av landegrensene og Kommisjonen oppfordrer derfor til samarbeid om langtidsplaner og distribusjon av fornybar offshore energi mellom medlemsstater. I tillegg må kyststater inkludere utvikling av fornybar offshore energi i de nasjonale maritime arealplanene som skal leveres til Kommisjonen innen mars 2021. Den foreslår også et rammeverk for langtids offshore nettplanlegging under Ten-T reguleringen. 

Fram til 2050 har Kommisjonen estimert at det vil være behov for investeringer på opp til 800 milliarder euro for å nå målene. De vil derfor generere og frigjøre investeringer gjennom en rekke tiltak.  Blant annet kommer Kommisjonen til å foreslå revidering av retningslinjene for statsstøtte når det gjelder energi- og klimabeskyttelse og fornybar energi-direktivet. Videre så oppfordrer Kommisjonen medlemsland til å bruke gjenopprettings- og motstandsdyktighetsfasiliteter i tillegg til å jobbe tett med investeringsbanken og andre finansieringsinstitusjoner. Forskningsprogrammet Horisont Europa vil også bli brukt til å støtte forskning og innovasjon hvor de ønsker å fokusere spesielt på de umodne teknologiene. 

Under «Clean Energy Industrial Forum» vil Kommisjonen opprette en egen plattform for fornybar offshore energi for på denne måten å samle alle aktuelle aktører slik som næringsliv, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner for å klare og skape en full verdikjede i Europa.  

Gjennom EØS-avtalen er Norge knyttet til EUs energipolitikk og derfor er dette en strategi som vil få konsekvenser for Norge. For Norge betyr dette, som for EU-landene, nye muligheter. Dette gjelder spesielt norsk næringsliv og industri innen maritim sektor, olje- og gassektoren og leverandørindustrien. Som energinasjon har Norge en verdensledende kompetanse innen energi, og for å få til en vellykket energiomstilling må Norge mobilisere de allerede etablerte miljøene for å videreutvikle eksisterende teknologi. 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, solveig@osloregion.org

STRING: En fremtidig grønn megaregion i Nord-Europa?

Osloregionens Europakontor og Oslo kommune inviterte 22. oktober sammen med partnerne i STRING-samarbeidet til et online event som en del av European Week of Regions and Cities. I fokus var megaregionenes potensiale til å levere på EUs mål for grønn omstilling (European Green Deal) og STRINGs visjon om å skape en megaregion, som er bundet sammen av bærekraftig infrastruktur og drevet av grønn vekst. 

Les en grundig artikkel fra våre danske kollegaer i Greater Copenhagen EU Office her og se online-eventet i opptak her.

Rehabiliteringsbølge av bygninger

Kommisjonen lanserte onsdag denne uken en strategi for en Europeisk rehabiliteringsbølge av bygninger – Renovation Wave Strategy. Strategien skal hjelpe Europa med å kutte i CO2-utslipp, bidra til gjenreisning av økonomien etter pandemien, og redusere energifattigdom.  

Målet er å doble rehabiliteringsraten i løpet av de neste ti årene og sikre at rehabilitering av bygninger fører til mer energi- og ressurseffektivitet. Det vil kunne øke livskvaliteten til brukerne og beboerne av bygningene, forbedre digitaliseringen, øke gjenbruk av materialer og redusere utslipp. Kommisjonen setter som mål at innen 2030 skal man klare å renovere 35 millioner bygninger og skape 160 000 nye grønne jobber.  

I dag utgjør bygninger 40% av EUs energikonsum og står for 36% av CO2-utslippene. Bare 1% av dagens bygninger inngår i kravet om energieffektivitet. Derfor er rehabilitering av bygninger nødvendig for at Europa skal nå målet om å bli klimanøytralt innen 2050. I tillegg til klimaaspektet spiller også sosialpolitikken inn. I dag er det 34 millioner europeere som ikke har råd til å varme opp boligen sin og denne strategien svarer også på problemet om energifattigdom, og støtter opp under helse og velvære til befolkningen. I den sammenheng har Kommisjonen i tillegg til strategien kommet med anbefalinger til medlemsstatene om hvordan de kan takle energifattigdom.  

Viktige punkter i strategien: 

  • Strengere reguleringer, standarder og informasjon om energiytelsen av bygninger som intensiver for rehabiliteringssektoren. Dette vil inkludere et minimumskrav til energiytelser i eksisterende bygninger og oppdaterte regler for energiytelsessertifikat. 
  • Strategien vil sikre tilgjengelig og målrettet finansiering. Den vil bli inkludert i EUs gjenreisningsfond, NextGenerationEU, samtidig som Kommisjonen ønsker å gjøre det lettere å kombinere ulike finansieringsmekanismer og gi flere insentiver for privat finansiering.  
  • Øke kapasiteten for å gjennomføre renoveringsprosjekt, ved å gi teknisk assistanse til nasjonale og lokale myndigheter gjennom opplæring og kompetanseheving for arbeid gjennom «New green jobs». 
  • Utvide markedet for bærekraftig bygningsprodukter og -tjenester, som inkluderer bruk av nye materialer og naturbaserte løsninger. De vil også se på revidering av markedsføringsloven om gjenbruk av byggematerial. 
  • Kommisjonen ønsker å utvikle nabolagsbaserte tilnærminger for å integrere fornybare og digitale løsninger og skape nullutslipps nabolag, hvor forbrukerne blir produsenter som kan selge energi til energileverandører. I den sammenheng har kommisjonen også lagt frem initiativet «affordable housing initativet» for 100 distrikt.  

Strategien handler ikke bare om å gjøre eksisterende bygg mer energieffektive og klimanøytrale, men skal også være med på å endre byer og byggemiljøet. Det kan gi en mulighet for at man ser fremover og bygger mer bærekraftig. Derfor vil Kommisjonen også lansere «New European Bauhaus», som skal være en ny måte å bygge og designe bygninger på.  

EU med ny strategi for bærekraftige kjemikalier

Dette er EUs første skritt mot målet om null-forurensing, som er en del av EUs vekststrategi mot 2050, Green Deal. Initiativene i strategien skal sørge for et grønt skifte for kjemikalier i EU: kjemikalier og annet materiale skal være trygge og bærekraftige gjennom hele levetiden. 

Strategien har som mål å styrke beskyttelsen av menneskers helse, natur og biologisk mangfold, og samtidig stimulere til innovasjon i kjemikalieindustrien, som igjen vil styrke konkurranseevnen internasjonalt. 

Beskytte mennesker og natur  

  • Utfasing av de mest skadefulle kjemikaliene fra produkter, som f.eks. leker og annet rettet mot barn, kosmetikk, vaskemiddel, matemballasje og tekstil. Kjemikalier som skal utfases inkluderer hormonforstyrrende substanser, kjemikalier som påvirker pustesystemet, og perfluorerte stoffer 
  • Erstatte kjemikalier som er særlig farlige for utsatte grupper 
  • Ta høyde for risiko ved «cocktaileffekten» – eksponering for blandinger av ulike kjemikalier over tid 
  • Stille informasjonskrav som sikrer produsenter og forbrukere tilgang til informasjon om kjemisk innhold og trygg bruk 

Innovasjon og økt konkurranseevne 

Strategien er ment å stimulere innovasjon i kjemikalieindustrien for at bærekraftige kjemikalier blir normen i EUs indre marked og blir en standard internasjonalt. En rekke tiltak skal bidra til dette: 

  • Utvikle kriterier for trygge og bærekraftige kjemikalier og gi økonomisk støtte til kommersialiseringen av disse 
  • Støtte utvikling og kommersialisering av bærekraftige substanser, materialer og produkter gjennom EU-finansiering, investering og offentlig-private partnerskap 
  • Strengere iverksettelse av EUs regelverk for kjemikalier i det indre markedet 
  • Sette av midler til forskning og innovasjon for å fylle kunnskapshull og gå bort fra testing på dyr 
  • Sammenfatte EUs lovverk på kjemikalier og gjøre det enklere å iverksette 

Konsekvenser for norske aktører 

Norge er med i EUs regelverk for kjemikalier, REACH. Dette er en såkalt forordning som i Norge er gjennomført i  REACH-forskriften. Norge er dermed juridisk forpliktet til å innlemme alle endringer i REACH i norsk lovverk med grunnlag i EØS-avtalen. 

Kjemikaliestrategien er relevant for norske produsenter og industri på tvers av sektorer, og ikke minst for folkehelsa til innbyggere i norske kommuner og regioner som blir mindre eksponert for farlige kjemikalier gjennom importerte produkter. 

Høring om ny og oppdatert strategi for klimatilpasning

I første kvartal av 2021 planlegger Kommisjonen å legge frem en ny, oppdatert og ambisiøs strategi for klimatilpasning. Som en del av EUs grønne giv og målet om å bli klimanøytralt i 2050, vil de oppdatere den eksisterende strategien fra 2013. Kommisjonen ønsker derfor innspill for å utforske politiske alternativer og for å finne et passende ambisjonsnivå.  

Klimaforandringer som fører til ekstremt vær og tørke vil bli et større problem i fremtiden. Vannmangel kan komme til å påvirke økonomien ved at landbruket ikke får produsert mat og det blir vanskeligere med turisme og frakteskip på elver. I tillegg blir EU indirekte påvirket fra andre deler av verden gjennom handel, spredning av infeksjoner og migrasjon. Ved å fremme en global klimatilpasning og sammen akselerere kutt i utslipp, kan EU sikre velferd, ivareta naturen og kulturarven, og beskytte økonomiske investeringer. EUs hovedformål med strategien er å beskytte befolkningen, planeten og velferden mot klimaforandringer og bidra til et klimarobust Europa.  

Høringen er åpen frem til 20. august.  

Les mer her. 

Horisont 2020 og European Green Deal: webinar 5. juni

Nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregion har gleden av å invitere deg til webinar 5. juni kl 11.30-13.00 om ekstraordinære utlysninger i Horisont 2020, som inngår i EUs ambisiøse veikart mot et nullutslippskontinent, European Green Deal.

På webinaret presenterer vi de mest aktuelle temaene i denne pakken med utlysninger som til sammen utgjør ca. 1 milliard euro. Aktører fra akademia, næringsliv og offentlig sektor fra Osloregionen vil delta. Programmet og presentasjonene er på engelsk, men det vil være anledning å stille spørsmål og delta i diskusjoner på norsk.

Ved påmelding må man velge hvilket område som er av høyest interesse. Her kan du lese mer om alle områdene det vil lyses ut midler til, og i seminarinvitasjonen vedlagt finner du direkte lenker til disse. Send gjerne denne invitasjonen videre til kollegaer du tror kan være interesserte i følgende:

Area 1: Increasing Climate Ambition: Cross sectoral challenges
Area 2: Clean, affordable and secure energy
Area 3: Industry for a clean and circular economy
Area 4: Energy and resource efficient buildings
Area 5: Sustainable and smart mobility
Area 7: Ecosystems and Biodiversity
Area 8: Zero-pollution, toxic free environment
Area 10: Empowering citizens for the transition towards a climate neutral, sustainable Europe

Program:

11:30 – 12:00 Felles

• Velkommen av Barbro Renland, Nettverkskoordinator Horisont: Bærekraftig Oslo Region

• Introduksjon til Green Deal som et europeisk veikart for å gjøre EUs økonomi bærekraftig, og de ekstraordinære Green Deal Horisont 2020 utlysningene av Tor Ivar Eikaas, Leder av Forskningsrådets Brussel-kontor.

12:15 – 13:00 Parallelle sesjoner – mer info og detaljer om områder og tema

• Flere detaljer om utlysninger 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8 og 10 fra nasjonale kontaktpunkt fra Norges Forskningsråd og andre eksperter.

Registrering:

Klikk her for å registrere deg for webinaret. Etter registrering vil du motta en bekreftelsesmail med viktig informasjon om hvordan du kan delta i møtet. NB! Skal ikke deles med andre.

Mer informasjon og lenke til registrering på Facebook.

Velkommen!

Nedgang i europeiske klimautslipp

De strenge tiltakene og restriksjonene i forbindelse med koronakrisen har ført til mindre Co2-utslipp og mindre luftforurensing i europeiske byer.

Større europeiske byer har registrert store reduksjoner av konsentrasjon av natriumdioksid (NO2), hvorav noen med inntil 50% reduksjon. 

På grunn av forventninger om lavere etterspørsel etter elektrisitet, mindre produksjon av varer og annen økonomisk aktivitet, sank kvoteprisen i EUs kvotesystem for klimagassutslipp med 40% mellom midten av februar og midten av mars. 

Ny giv for klimasaken?

Frankrikes president Emmanuel Macron mener innbyggere ikke nødvendigvis lenger vil akseptere å puste i forurenset luft når land etterhvert kommer seg ut av korona-krisen og reisefrihet og økonomisk aktivitet er tilbake på normalt nivå. 

Dette gjentok også Diedrik Samsom, leder ved kontoret til Frans Timmermans, EUs visepresident og ansvarlig for gjennomføringen av Green Deal, i et seminar i regi av European Policy Institute om effekten av koronaviruset på oppfyllelsen av klimamålene for 2030. Samsom nevnte sirkulærøkonomi generelt og den europeiske avfallsindustrien spesielt, samt bærekraftig transport, som sektorer med særlig potensiale som satsingsområder for en grønn gjenoppbygging av samfunnet etter epidemien. 

Mindre luftforurensing – ikke mindre global oppvarming 

Samtidig gav første uka i mai ny rekord for mengde Co2 i atmosfæren. Ettersom drivhuseffekten Co2 har på global oppvarming er kumulativ over lengre tidsperioder, får denne midlertidige nedadgående kurven i klimagassutslipp svært liten effekt for global oppvarming. 

Det er en kjent sak at kriser skaper muligheter for endring. Frankrikes Emmanuel Macron har uttalt at han tror korona-krisen vil endre det kapitalistiske systemet fundamentalt. Macron mener at når folk nå ser hva som faktisk er mulig av drastiske tiltak for å løse koronakrisen, hvorfor skal man ikke kunne gjøre mye av det samme for å løse klimakrisen? 

Alt dette må også sees i sammenheng med det faktum at vi nå opplever den verste økonomiske krisen siden andre verdenskrig, og det er ventet at Europakommisjonen i løpet av de neste dagene vil komme med et forslag til en plan for tiltak som skal bidra til gjenoppbyggingen av europeisk økonomi. Planen blir en del av de pågående forhandlingene om EUs langtidsbudsjett 2021-2027.  

Miljøvennlig vei ut av korona-krisen?

Miljøministre fra 17 EU-land ber i et opprop om en grønn vei ut av korona-krisen basert på EUs Green Deal. Initiativet støttes av en allianse i Europaparlamentet. 

9. april publiserte medieplattformen Climate Home News et brev som ber om at EUs Green Deal skal sette betingelsene for EUs planer for gjenåpning av samfunnet og økonomiske tiltak etter korona-krisen. Brevet var signert av 10 europeiske miljøministre. 

Per 21. april har miljøministre fra 17 land, over halvparten av EUs medlemsland, signert oppropet: Østerrike, Danmark, Finland, Italia, Latvia, Luxemburg, Nederland, Spania, Portugal, Sverige, Frankrike, Tyskland, Hellas, Slovakia, Irland, Slovenia og Malta. 

Bakgrunnen for oppropet er EUs toppmøte 26. mars, som konkluderte med at Kommisjonen umiddelbart skulle sette i gang med å lage en omfattende plan for å få Europa på fote igjen etter korona-krisen. Det grønne skiftet og digitalisering skal integreres i planen, het det i konklusjonen. 

Grønn korona-allianse i Parlamentet 

En uoffisiell allianse i Europaparlamentet stiller seg også bak å bygge opp økonomien og samfunnet i kjølvannet av korona-krisen etter rammene i Green Deal i et felles opprop. De oppfordrer til å øke grønne investeringer i EU og å utvikle en ny modell for økonomisk vekst basert på bærekraft, og beskyttelse av biologisk mangfold. 

Alliansen er etter initiativ fra Pascal Canfin, en fransk MEP som leder komiteen for miljø og folkehelse. MEP-er fra ulike politiske partier har signert oppropet, og alliansen har også støttespillere hos aktører fra det sivile samfunn, privat næringsliv og offentlige organisasjoner. IKEA og H&M er blant de som uttrykker støtte til alliansen. 

Under et møte i komiteen for miljø og folkehelse 21. april lovde visepresident i Kommisjonen og ansvarlig for Green Deal, Frans Timmermans, at hver euro til EUs COVID-19 krisepakke skal være linket opp mot det grønne skiftet og digitalisering. 

COVID 19-krisen krever mye av fokuset 

Dersom det er betydelig støtte til en grønn vei ut av korona-krisen blant EUs beslutningstakere, finnes det også motstand. Medlemslandene Polen og Tsjekkia har ytret ønske om å legge Green Deal på is for å fokusere fullt på helsekrisen. 

I det første utkastet til program for Tysklands formannskap i Ministerrådet, som de inntar i juli, sies det lite konkret om Green Deal, til tross for at forventningene til et fokus på det grønne skiftet under Tysklands formannskap er store. Det tas få initiativer utover det som allerede står i Kommisjonens arbeidsprogram, og korona-krisen og forhandlinger om EUs langtidsbudsjett får det meste av fokuset i dette første utkastet. Tyskland tar imidlertid initiativ på utbygging av marked og infrastruktur for hydrogen i EU. 

Har du spørsmål om European Green Deal? Kontakt EU-rådgivere Ingvild Jacobsen eller Solveig Standal Skåravik: ingvild@osloregion.org/solveig@osloregion.org 

EUs klimamål for 2030

Da Kommisjonen la frem klimaloven i september økte de ikke ambisjonsnivået for 2030, men sa at de ville se på mulighetene for å øke utslippskuttene i 2030 fra 40% til 50-55%. Nå skal det gjennomføres en utredning for å se på hvilke konsekvenser denne økningen kan få for EU.

En forsterking av 2030-målet vil bli sett i sammenheng med nullutslippsmålet for 2050. Argumentene for å øke målet er at uten en økning til 50-55% har man bare to ti-år på å redusere over 50% av kuttene frem til 2050. Selv har Norge rapportert inn økte mål til FN og håper at EU nå vil følge etter.

19. mars lanserte Kommisjonen et utkast til en analyse. Det er viktig å påpeke at dette er helt i startfasen av konsekvensutredningen, men den gir en indikasjon på hvordan Kommisjonen vil prøve å styre de 27 medlemslandene mot et klimanøytralt kontinent i 2050.  Analysen vil prøve å se på fordeler og ulemper knyttet til å øke målene.

Ved å publisere analysen ønsker Kommisjonen å informere innbyggere og andre aktører om deres plan og gi aktører muligheten til å komme med tilbakemeldinger og innspill på initiativet, og delta på fremtidige høringer. Kommisjonen inviterer innbyggere og interessenter til å dele sitt syn på det som er Kommisjonens forståelse av problemer og mulige løsninger. I tillegg ønsker Kommisjonen at interessenter deler sin kunnskap og gjør denne informasjonen tilgjengelig. Frem til 23. juni har de en åpen høring og planen er å legge frem et endelig forslag ved tredje kvartal, før COP26 i Glasgow.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU, og har gjennom klimaavtalen forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med 40%. Samtidig forsterket Norge sine klimamål februar i år under Parisavtalen til minst 50% og opp mot 55%. Norge tar med det en lederrolle i å kutte både nasjonalt og internasjonalt, og håper EU følger etter. Hvis EU bestemmer seg for ikke å forsterke sine mål, vil den delen av Norges mål som går lengre enn EU være betinget av samarbeid om utslippsreduksjon i andre land, i tråd med reglene i Parisavtalen.

Mer informasjon finner du her.

Lansering av EUs klimalov

Den 4. mars presenterte Europakommisjonen sitt forslag til en lov om klimanøytralitet for Europa innen 2050, og en Europeisk Klimapakt er lagt ut på høring som norske kommuner, fylkeskommuner, universiteter og andre regionale aktører kan sende innspill til.

Forslaget til en europeisk klimalov ble offisielt lagt frem med Green Deal, EUs plan for å bli verdens første klimanøytrale kontinent. Lovforslaget bekrefter at målet om klimanøytralitet innen 2050 er et felles mål for EU- og EØS-landene. Dette vil si at land kan nå målet om klimanøytralitet på ulike tidspunkt, så lenge det totale utslippsregnskapet er klimanøytralt i 2050.

Forpliktende for Norge

I oktober 2019 vedtok Stortinget en klimaavtale med EU som gjør at Norge, sammen med de andre EØS-EFTA landene, Island og Liechtenstein, forplikter seg til EUs klimasamarbeid og klimamål på lik linje med medlemslandene. Klimaavtalen er forankret i EØS-avtalen, og strategier, planer og lover som kommer under Green Deal er dermed forpliktende for Norge og norske aktører.

De viktigste punktene i klimaloven:

  • Klimamål for 2030

Forslaget til klimalov har ikke nye ambisjoner om klimakutt for 2030. Derimot sier lovforslaget at en økt ambisjon om utslippskutt, fra 40 % til 50-55 % skal presenteres innen september, i tide til FNs klimatoppmøte COP 26 i Glasgow i november 2020.

  • Gjennomgang av politikk for å nå økt ambisjon om utslippskutt

Innen juni 2021 skal Kommisjonen gå gjennom, og foreslå endringer der det er nødvendig, alle politiske virkemidler som er relevante for at Europa skal nå det nye klimamålet for 2030.

  • Plan for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050

Kommisjonen foreslår å lage en plan for kutt i utslipp på EU-nivå etter 2030 for å kunne måle fremgang og gi forutsigbarhet for offentlige aktører, privat næringsliv og innbyggere.

  • Oppfølging av fremgang nasjonalt og på EU-nivå

Innen september 2023, og deretter hvert femte år, skal Kommisjonen vurdere hvorvidt tiltak på nasjonalt- og EU-nivå er samkjørte og bidrar til klimanøytralitet innen 2050, og er i tråd med planen for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050.

Kommisjonen vil kunne komme med anbefalinger til land som ikke har gode nok tiltak med hensyn til målet om klimanøytralitet. Nasjonale myndigheter er forpliktet til å følge disse anbefalingene, og til å forklare seg dersom de ikke lykkes.

Dette kommer i tillegg til eksisterende tiltak, som de nasjonale energi og klimaplanene (NECP) for utslippskutt frem mot 2030. EU- og EØS-landene, Norge inkludert, måtte levere sine planer til EU ved utgangen av 2019.

  • Forslag om en Europeisk Klimapakt ute på høring

Forslaget til klimalov omtaler også en Europeisk Klimapakt, som først ble annonsert med Green Deal i desember 2019. Denne pakten handler om involvering av offentlige regionale og lokale aktører, privat næringsliv, sivilsamfunnet, innbyggere m.fl. i en dialog om klima og energi. EUs forslag til en Europeisk Klimapakt ble lagt ut på høring 4. mars, og norske aktører kan sende sine innspill til denne. Høringen er åpen i 12 uker. Klimapakten skal lanseres før COP26 i november.

Lovforslaget møter kritikk

Flere av EUs medlemsland er misfornøyde med at nye klimamål for 2030 ikke skal offentliggjøres før september. Greenpeace har også sagt at det er nødvendig med minst 65% utslippskutt i 2030 for å klare å nå det globale 1,5 graders målet.

Greta Thunberg og 33 andre klimaaktivister kritiserer klimaloven i et åpent brev til Kommisjonen og minner om at å kutte 50% av utslippene i 2030 kun betyr 50% sjanse for å nå 1,5 graders målet. Aktivistene mener Europa ikke bare trenger klimamål for 2030 og 2050, men for hvert år og for hver måned. De peker også på at Kommisjonen ikke har inkludert et budsjett for klimautslipp i sitt forslag til klimalov.

Les mer:

Pressemelding og oppsummeringen av klimaloven på EUs nettsider