Energi & klima

EUs klimamål for 2030

Da Kommisjonen la frem klimaloven i september økte de ikke ambisjonsnivået for 2030, men sa at de ville se på mulighetene for å øke utslippskuttene i 2030 fra 40% til 50-55%. Nå skal det gjennomføres en utredning for å se på hvilke konsekvenser denne økningen kan få for EU.

En forsterking av 2030-målet vil bli sett i sammenheng med nullutslippsmålet for 2050. Argumentene for å øke målet er at uten en økning til 50-55% har man bare to ti-år på å redusere over 50% av kuttene frem til 2050. Selv har Norge rapportert inn økte mål til FN og håper at EU nå vil følge etter.

19. mars lanserte Kommisjonen et utkast til en analyse. Det er viktig å påpeke at dette er helt i startfasen av konsekvensutredningen, men den gir en indikasjon på hvordan Kommisjonen vil prøve å styre de 27 medlemslandene mot et klimanøytralt kontinent i 2050.  Analysen vil prøve å se på fordeler og ulemper knyttet til å øke målene.

Ved å publisere analysen ønsker Kommisjonen å informere innbyggere og andre aktører om deres plan og gi aktører muligheten til å komme med tilbakemeldinger og innspill på initiativet, og delta på fremtidige høringer. Kommisjonen inviterer innbyggere og interessenter til å dele sitt syn på det som er Kommisjonens forståelse av problemer og mulige løsninger. I tillegg ønsker Kommisjonen at interessenter deler sin kunnskap og gjør denne informasjonen tilgjengelig. Frem til 23. juni har de en åpen høring og planen er å legge frem et endelig forslag ved tredje kvartal, før COP26 i Glasgow.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU, og har gjennom klimaavtalen forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med 40%. Samtidig forsterket Norge sine klimamål februar i år under Parisavtalen til minst 50% og opp mot 55%. Norge tar med det en lederrolle i å kutte både nasjonalt og internasjonalt, og håper EU følger etter. Hvis EU bestemmer seg for ikke å forsterke sine mål, vil den delen av Norges mål som går lengre enn EU være betinget av samarbeid om utslippsreduksjon i andre land, i tråd med reglene i Parisavtalen.

Mer informasjon finner du her.

Lansering av EUs klimalov

Den 4. mars presenterte Europakommisjonen sitt forslag til en lov om klimanøytralitet for Europa innen 2050, og en Europeisk Klimapakt er lagt ut på høring som norske kommuner, fylkeskommuner, universiteter og andre regionale aktører kan sende innspill til.

Forslaget til en europeisk klimalov ble offisielt lagt frem med Green Deal, EUs plan for å bli verdens første klimanøytrale kontinent. Lovforslaget bekrefter at målet om klimanøytralitet innen 2050 er et felles mål for EU- og EØS-landene. Dette vil si at land kan nå målet om klimanøytralitet på ulike tidspunkt, så lenge det totale utslippsregnskapet er klimanøytralt i 2050.

Forpliktende for Norge

I oktober 2019 vedtok Stortinget en klimaavtale med EU som gjør at Norge, sammen med de andre EØS-EFTA landene, Island og Liechtenstein, forplikter seg til EUs klimasamarbeid og klimamål på lik linje med medlemslandene. Klimaavtalen er forankret i EØS-avtalen, og strategier, planer og lover som kommer under Green Deal er dermed forpliktende for Norge og norske aktører.

De viktigste punktene i klimaloven:

  • Klimamål for 2030

Forslaget til klimalov har ikke nye ambisjoner om klimakutt for 2030. Derimot sier lovforslaget at en økt ambisjon om utslippskutt, fra 40 % til 50-55 % skal presenteres innen september, i tide til FNs klimatoppmøte COP 26 i Glasgow i november 2020.

  • Gjennomgang av politikk for å nå økt ambisjon om utslippskutt

Innen juni 2021 skal Kommisjonen gå gjennom, og foreslå endringer der det er nødvendig, alle politiske virkemidler som er relevante for at Europa skal nå det nye klimamålet for 2030.

  • Plan for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050

Kommisjonen foreslår å lage en plan for kutt i utslipp på EU-nivå etter 2030 for å kunne måle fremgang og gi forutsigbarhet for offentlige aktører, privat næringsliv og innbyggere.

  • Oppfølging av fremgang nasjonalt og på EU-nivå

Innen september 2023, og deretter hvert femte år, skal Kommisjonen vurdere hvorvidt tiltak på nasjonalt- og EU-nivå er samkjørte og bidrar til klimanøytralitet innen 2050, og er i tråd med planen for kutt i klimautslipp mellom 2030 og 2050.

Kommisjonen vil kunne komme med anbefalinger til land som ikke har gode nok tiltak med hensyn til målet om klimanøytralitet. Nasjonale myndigheter er forpliktet til å følge disse anbefalingene, og til å forklare seg dersom de ikke lykkes.

Dette kommer i tillegg til eksisterende tiltak, som de nasjonale energi og klimaplanene (NECP) for utslippskutt frem mot 2030. EU- og EØS-landene, Norge inkludert, måtte levere sine planer til EU ved utgangen av 2019.

  • Forslag om en Europeisk Klimapakt ute på høring

Forslaget til klimalov omtaler også en Europeisk Klimapakt, som først ble annonsert med Green Deal i desember 2019. Denne pakten handler om involvering av offentlige regionale og lokale aktører, privat næringsliv, sivilsamfunnet, innbyggere m.fl. i en dialog om klima og energi. EUs forslag til en Europeisk Klimapakt ble lagt ut på høring 4. mars, og norske aktører kan sende sine innspill til denne. Høringen er åpen i 12 uker. Klimapakten skal lanseres før COP26 i november.

Lovforslaget møter kritikk

Flere av EUs medlemsland er misfornøyde med at nye klimamål for 2030 ikke skal offentliggjøres før september. Greenpeace har også sagt at det er nødvendig med minst 65% utslippskutt i 2030 for å klare å nå det globale 1,5 graders målet.

Greta Thunberg og 33 andre klimaaktivister kritiserer klimaloven i et åpent brev til Kommisjonen og minner om at å kutte 50% av utslippene i 2030 kun betyr 50% sjanse for å nå 1,5 graders målet. Aktivistene mener Europa ikke bare trenger klimamål for 2030 og 2050, men for hvert år og for hver måned. De peker også på at Kommisjonen ikke har inkludert et budsjett for klimautslipp i sitt forslag til klimalov.

Les mer:

Pressemelding og oppsummeringen av klimaloven på EUs nettsider

Von der Leyen presenterte EUs Green Deal i Europaparlamentet denne uken – her er noen nøkkelpunkter

  1. Innledning

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som tiltrådte 1.desember, har store ambisjoner for Europa de neste fem årene. I juli la hun frem sine mål og retningslinjer for den nye Kommisjonen, hvor ett av hovedmålene er at Europa skal bli et klimanøytralt kontinent innen 2050. For å nå dette kommer Kommisjonen til å foreslå flere strategier, lover og tiltak som von der Leyen har valgt å kalle «The European Green Deal». Onsdag 11.desember, dagen før EU-toppmøtet i Rådet, presenterte hun innholdet i «Green Deal for Europe», inkludert en tidslinje for når de forskjellige strategiene vil bli lagt frem.  

2. Hovedpunktene i Green Deal 

Klimalov 

Kommisjonen vil legge frem forslag om en europeisk klimalov innen mars 2020. Denne skal forankre målet om klimanøytralitet for Europa i 2050 juridisk. 

Plan for å øke 2030-målet til 50-55 prosent 

Innen sommeren 2020 vil Europakommisjonen gjøre en konsekvensutredning og presentere en plan for å øke EUs mål om å redusere klimagassutslipp fra 40 til 50-55 prosent innen 2030. For å sikre at EU skal nå det nye 2030-målet, vil Europakommisjonen gjennomgå og revidere, der det er nødvendig, all lovgivning og reguleringer som er relevante for redusering av klimautslipp. Dette gjelder blant annet EUs «Emission Trading System» (ETS), som dermed kan utvides til å gjelde nye sektorer som til nå har stått utenfor systemet (som for eksempel transportsektoren og flyindustrien), og reguleringer for landbruk og skog.  

Potensiell karbontoll ved EUs grenser 

Kommisjonen varsler at dersom det fortsetter å være store forskjeller i ambisjonsnivået internasjonalt, vil de foreslå en karbontoll for utvalgte sektorer ved EUs grenser for å sikre konkurransedyktighet med importerte varer produsert med billigere fossilt brennstoff. 

Digitalisering 

I mars 2020 vil Kommisjonen foreslå en europeisk industriell strategi som skal fokusere på grønt skifte og digitalisering. Digitalisering blir trukket frem som et hovedverktøy i implementeringen av «Green Deal», og nevner blant annet spesifikt kunstig intelligens, 5G og «internet of things» (IoT) som viktige digitale verktøy.  

Sirkulærøkonomi  

Kommisjonen er i gang med å skrive en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi som vil lanseres i mars 2020. Denne vil komme sammen med industristrategien, og det vil være et særlig fokus på tekstilproduksjon, byggesektoren, elektronikk og plast.  

Grønn energi 

Innen grønn energi nevner «Green Deal» prioriteringsområder som ren hydrogen, lagring av energi, og karbonfangst – lagring og utnyttelse (CCS/CCU). Kommisjonen vil i løpet av 2020 foreslå lovgivning for en sirkulær- og bærekraftig verdikjede for batterier, inkludert det voksende markedet av el-biler.  

Lanserer klimapakt med samfunnet i 2020 

Kommisjonen skal lansere en Europeisk Klimapakt innen mars 2020, som vil samhandle med samfunnet på tre måter: 

  • Øke generell forståelse av truslene og utfordringene med klimaendringene og legge til rette for deling av informasjon og erfaringer via møter og arrangementer i medlemslandene. 
  • Legge til rette for fysiske- og digitale møteplasser for samarbeid 
  • Legge til rette for grasrotsinitiativer og kapasitetsbygging 

Regioner og kommuner 

Kommisjonen sier de vil fortsette å støtte regioner og kommuner i klimaarbeidet gjennom det nye programmet European Urban Initiative, som bygger videre på Urban Agenda.  

Andre kommende strategier 

  • Strategi for bærekraftig og smart mobilitet 
  • EUs 2030 strategi for biologisk mangfold 
  • Handlingsplan for nullforurensning av vann, luft og jord 
  • Strategi for havvind  

3Hva skjer i EUs arbeid med klima nå? 

I forkant av FNs COP25 klimakonferanse i Madrid (som pågår akkurat nå), vedtok Europaparlamentet (EP) en resolusjon som ber Kommisjonen sette klimanøytralitet i 2050 som mål under Parisavtalen, og øke 2030-målet om reduksjon i klimagassutslipp til 55 prosent. I en separat resolusjon erklærte EP global klima- og miljøkrise. Med dette ønsker de at Europakommisjonen skal sikre at alle relevante lov- og budsjettforslag er i tråd med målet om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader.  

Kommisjonen har allerede foreslått målet om nullutslipp innen 2050, men Rådet har likevel inntil videre valgt å ikke slutte seg til dette siden Polen, Ungarn og Tsjekkia har vært imot et slikt mål, særlig grunnet disse landenes kullkraftindustri, og krav om kompensering for dette i EUs langtidsbudsjett. Som en del av Green Deal foreslår von der Leyen et «Just Transition Fund» på 100 milliarder euro, som skal bidra til det grønne skiftet i de regioner i EU som er mest avhengige av fossile energikilder. Årets siste møte i Rådet (EU-landenes statsledere) finner sted 12-13 desember. Der skal de ta stilling til målet om klimanøytralitet for EU i 2050, før EU skal sende sin lavutslippsstrategi for 2050 til FN som en del av forpliktelsene under Parisavtalen.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen eller EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, ingvild@osloregion.org/solveig@osloregion.org

Nye regler for dekkmerking i EU

Det er nå politisk enighet i EU om å forbedre og styrke reglene om dekkmerking, slik at forbrukere kan være mer bevisste og ta bedre valg. Beregninger viser at tiltaket vil være svært energisparende – det tilsvarer 4 millioner færre biler på europeiske veier i året. 

Kommisjonen foreslo de nye reglene om dekkmerking 17. mai 2018 som en del av EUs tiltakspakke for ren mobilitet , og kommisær med ansvar for klima- og energi, Miguel Arias Cañete, uttaler at energieffektivitet gjelder også for veiene vi kjører på.  

-Ved å bytte til de mest energieffektive dekkene, kan europeiske borgere redusere drivstofforbruket betydelig, spare penger og hjelpe miljøet, sier kommisæren. 

Reglene vil gjøre dekkmerkingen mer synlig og nøyaktig, samtidig som det nye designet vil være i tråd med det velkjente energimerket fra EU. 

Neste steg: 

Forordningen må godkjennes formelt av Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen begynne å gjelde fra 1. mai 2021. 

Les mer om saken her. 

Mer informasjon om dekkmerking i EU finner du her. 

Norge inn i nytt klimasamarbeid med EU

EU, Norge og Island har inngått en ny klimaavtale som ble vedtatt i EØS-komiteen den 25. oktober. Sammen skal vi samarbeide om å nå klimamålene satt for 2030. Videre vil den nye EU-kommisjonen lansere en «Green Deal», noe som også vil kunne få betydning for Norge.  

Den nye klimaavtalen innebærer at Norge innlemmer i EØS-avtalen, og dermed også i norsk lovgivning, EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport. ESA, som har ansvaret for at EØS-EFTA-landene etterfølger de bestemmelser som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, skal årlig motta utslippsregnskap fra Norge og Island for å kunne gjøre en vurdering om hvordan de ligger an. Regjeringen vil legge fram en plan for hvordan Norge skal nå forpliktelsen om kutt i utslipp etter at avtalen med EU trer i kraft. 

EU vil ha mer klima-samarbeid med regionale aktører 

Påtroppende Kommisjonspresident Ursula Von der Leyen har som mål å skape et grønnere Europa, og har selv uttalt at hun ønsker at Europa skal bli et ledende eksempel og bli verdens første klimanøytrale kontinent. Dette skal gjøres ved å nå et netto-nullutslipp, som innebærer en likevekt av utslipp og opptak av menneskeskapte klimagasser. 

Von der Leyen har sagt at den nye Kommisjonen skal i løpet av de første 100 dagene lansere en «Green Deal». Det innebærer en europeisk klimalov hvor målet er å bli klimanøytrale innen 2050. For å oppnå dette skal det etableres et eget fond som skal gjøre omstillingene i regionene enklere. Her inviteres næringsliv, kommuner, regioner, sivilsamfunnet og skoler med i et bredere partnerskap gjennom en «European Climate Pact». 

Kommisjonen har også foreslått at 35 prosent av budsjettet for det nye forskningsprogrammet til EU, Horisont Europa, skal gå til klimarelaterte tiltak. Dette vil bidra til at kommisjonens overordnede mål om at 25 prosent av EUs totale budsjett for perioden 2021-2027 skal  til utslippsreduksjon. EU har videre satt i gang prosesser for å få privat finansiering på banen, fordi de offentlige budsjettene alene ikke vil være nok for å nå EUs overordnede mål om minimum 40 prosent reduksjon av utslipp innen 2030, og deres 2050-mål om full klimanøytralitet.  

Karbontoll i EU 

I tillegg til Juncker-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finansiering, hvor det var foreslått et nytt regelverk der det blant annet stilles krav til at verdipapirer som blir solgt skal inneholde informasjon om klimarisiko og bærekraft, ønsker Von der Leyen å implementere karbontoll. Årsaken til dette er at Von der Leyen ønsker å unngå at politikken som føres i EU skal resultere i økte utslipp andre deler av verden.  

Du kan lese mer om saken på regjeringen.no 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik eller EU-rådgiver Ingvild Jacobsen; solveig@osloregion.org/ingvild@osloregion.org

Samarbeid om CCS under EUs energiuke

Under EU Sustainable Energy Week (EUSEW) deltok Oslo kommune på arrangementet Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions for å undersøke hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide om karbonfangst og lagring (CCS). EU anser CCS som en nødvendig del av porteføljen av løsninger for å kutte forurensningen fra sektorer som tradisjonelt har medført store karbonutslipp. 

Da Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS møtte viktige aktører på dette feltet i Brussel under årets EU Sustainable Energy Week, diskuterte de hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide for å muliggjøre CCS’ essensielle bruksområder: Nullutslipp og negative utslipp hos energigjenvinningsanlegg, CCS i sementproduksjon og CCS i bioenergiproduksjon for å skape lavkarbonprodukter.

Klemetsrudanleggets inspirerende CCS-løsning

Marthe Sharning Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo, åpnet samtalen med Fortum Oslo Varme AS, Preem AB, CCS-prosjektet Northern Lights, Bellona og Europakommisjonen ved å gi et bilde av hvordan Norges hovedstad implementerer CCS-løsninger i klimaarbeidet. 

Ifølge Sharning Lund kan Oslos CCS-prosjekt på Klemetsrudanlegget, som driftes av Fortum Oslo Varme AS, være en inspirasjonskilde globalt. Det anslås at Klemetsrudsanleggets løsninger for karbonfangst og -lagring bidrar til 14 % av utslippsreduksjonene fra energigjenvinning i Oslo innen 2030. Klemetsrudanlegget er hovedstadens største enkeltkilde for forurensende utslipp, og brenner daglig omkring 1000 tonn husholdningsavfall og avgir årlig omkring 400 000 tonn C02.

Ettersom Oslo har satt seg mål om å redusere totalutslippene med 95 % og 50 % av utslippene fra Klemetsrudanlegget innen 2030, er CCS følgelig et etterspurt tiltak. 

Oslo er en av byene i Europa som opplever raskest befolkningsvekst. I og med at byer står for brorparten av C02-utslippene på verdensbasis, mener Sharning Lund derfor at bymyndigheter må ta mer ansvar og motvirke utslippsøkninger på lokalt nivå. Et fruktbart samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er viktig for å implementere effektive løsninger for karbonfangst og -lagring og systemer, resirkulering og sirkulær økonomi.

Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad blant annet på grunn av innsatsen byen har lagt ned i å søke samarbeid med industriaktører, slik som Fortum Oslo Varme AS, og den flittige bruken av offentlige anskaffelser for bærekraftig vekst. I tillegg har Oslo kommune opprettet et eget klimabudsjett som finansbyråden har ansvar for, og sikrer på denne måten at klimahensyn følges på flere nivåer i kommunestyret. 

CCS har en lys fremtid i Europa

Etter at Sharning Lund hadde presentert lokale myndigheters synspunkter på samarbeid mellom byer og industri for nullutslippsløsninger, ga Jannicke Gerner Bjerkås fra Fortum Oslo Varme AS en presentasjon av karbonfangst og -lagring generelt og hvilken rolle denne teknologien vil ha i fremtidig sirkulær økonomi.

Bjerkås påpekte at den norske oljeindustrien har 20 års erfaring med CCS og at det allerede er bred aksept for denne typen teknologi i Norge. Det er et stort potensial for CCS i Europa og i verden, særlig når det kommer til sirkulær økonomi og den ventede waste revolution. For Bjerkås var det viktig å fremheve at CCS vil bli en sikker og stabil investering etter hvert som interessen for denne typen teknologi øker. Flere europeiske storbyer er allerede i kontakt med Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS, og Norge vil i fremtiden kunne tilby Europa CCS-teknologi.

Banebrytende prosjekter i norsk næringsliv

Oljeindustrien var representert under arrangementet ved Stein Ivar Bye, operativ sjef ved Preem AB, og Emil Yde Aasen, ingeniør og forretningsutvikler i Shells CCS-prosjektet Northern Lights. 

Prosjektet Northern Lights etablerer en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge og omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i Nordsjøen. Formålet er å fange CO2 fra tre industrianlegg på Østlandet, blant annet Klemetsrudanlegget, frakte det på skip til Nordsjøen og deponere det under norsk kontinentalsokkel. Ved mottaksanlegget på land ved Nordsjøen blir CO2-utslippet pumpet på tanker før det sendes gjennom rør til depoter øst for Trollfeltet. Det anslås at CO2-lagringskapasiteten i forbindelse med dette prosjektet er bortimot 1.5 millioner tonn årlig. 

EU satser på CCS-teknologi

Europakommisjonens generaldirektorat for klima, DG CLIMA, representert ved Christian Holzleitner, avsluttet arrangementet med et overblikk over EUs syn på og arbeid med CCS. EU støtter CCS-initiativer med unionens innovasjonsfond, som er et av verdens største fond for lavkarbonteknologier. Fondet er på 10 milliarder euro og støtter 60 % av kostnadene relatert til innovativ teknologi. Fondet er blant annet finansiert av overskuddet fra EUs utslippskvotesystem. 

Holzleitner brukte også anledningen til å opplyse om at CCS i Europakommisjonens langsiktige strategi A Clean Planet for All blir sett som et viktig tiltak mot forurensende utslipp og for å rense atmosfæren for C02. I tillegg utvides stadig forståelsen av mulighetene ved CCS; i dag blir teknologien i større grad betraktet som et resirkuleringsnettverk som gir grobunn for nye og innovative forretningsmuligheter. 

Samtalene mellom Europakommisjonen, industri og lokale myndigheter fra Oslo under EU Sustainable Energy Week ga et godt bilde av det tverrsektorielle samarbeidet som utviklingen CCS-løsninger forutsetter. Som medarrangører av Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions håper vi i Osloregionens Europakontor at arrangementet bidro til å inspirere flere aktører til å bruke CCS i arbeidet med bærekraftig utvikling på regionalt nivå.

Storinnkjøpere skaper fremtidens utslippsfrie byggeplasser

Å legge til rette for utslippsfrie byggeplasser er et av lokale myndigheters mer effektive tiltak for å gjøre byer og lokalsamfunn grønnere. Derfor arrangerte vi under årets EU Green Week et seminar om innflytelsen lokale myndigheter har som storinnkjøpere av anleggsmaskiner. Medarrangører var Oslo kommune, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Climate-KIC.

Byggeplasser bidrar til en betydelig del av CO2-forurensningen fra urbane områder. Dieseldrivstoffet som brukes på anleggsplasser, gir også opphav til svevestøv, NOx og andre klimagasser som påvirker helsen til anleggsarbeidere og mennesker som bor i nærheten. I og med at byer og lokale myndigheter er blant bygg- og anleggsindustriens viktigste kunder, har de betydelig påvirkningskraft når det kommer til å lede industrien i en miljøvennligere retning.

Mønsterpraksiser fra Europas miljøhovedstad 2019

Under seminaret Zero is the new Hero: Big buyers joining forces to achieve Zero Emission Construction Site viet vi følgelig oppmerksomhet til Oslo som europeisk miljøhovedstad og hvordan byen arbeider med å forme fremtidens utslippsfrie byggeplasser. Oslo har mål om å redusere sine utslipp med 95 % innen 2030, og flere tiltak for å nå dette målet er allerede igangsatt. Tor-Henrik Andersen, byrådssekretær i Oslo kommune, presenterte i den forbindelse mønsterpraksiser fra hovedstaden innen innovative offentlige anskaffelser.

Tor-Henrik Andersen

Ved å påvirke anleggsindustrien gjennom sine offentlige anskaffelser forventer Oslo å redusere utslippene fra denne med 70 % – en betydelig prosentandel i og med at byggeplasser bidrar til omkring 25 % av transportrelaterte C02-utslipp og 8 % av de totale CO2-utslippene i Oslo (Oslos klimabudsjett 2019). Tor Henrik Andersen påpekte at klimahensyn fastsettes i kontrakten for et byggeprosjekt, og disse ligger til grunn for anskaffelse av anleggsmaskinene. Oslo er for eksempel allerede i gang med å skape verdens første utslippsfrie byggeplass, som blir ansett som et «bleading edge»-prosjekt, altså i forkant av det markedet ennå kan levere. I tillegg er Oslos klimabudsjett tverrsektorielt; miljøansvaret fordeles på flere etater og prioriteres øverst i det overordnede kommunebudsjettet. 

Strategisk bruk av offentlige innkjøp

Mathea Fjukstad Hansen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling ga deretter arrangementsdeltagerne en innføring i strategisk bruk av offentlige anskaffelser og hvordan disse kan stimulere grønn innovasjon. Nasjonalt program for leverandørutvikling arbeider i disse dager med å samle flere offentlige organer for å skape en felles strategi for anskaffelser på storskalanivå.

Ifølge Hansen bør innkjøpere gå sammen om å utfordre leverandører til å tilby produkter som bidrar til å oppnå de overordnede utslippsmålene. En felles innsats vil overbevise markedet om lønnsomheten ved å serieprodusere grønne og innovative produkter, og dette vil føre til mer forutsigbarhet i etterspørselen fra offentlige myndigheter. I tillegg kan samarbeid mellom flere offentlige organer skape mer interesse om å finansielt støtte initiativ for bærekraftige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling samler aktører fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i tillegg til ikke-statlige organisasjoner, forskningsklustere og andre interessenter rundt dette felles formålet.

Ivo Locatelli fra generaldirektoratet DG Grow presenterte deretter pilotprosjektet Big Buyers Initiative. Pilotprosjektet er et partnerskap for å fremme stratiske offentlige anskaffelser og påvirke overordnede politiske mål for en bærekraftig, innovative og konkurransedyktig europeisk økonomi. Big Buyers Initiative-prosjektet ledes av ICLEI og Eurocities på oppdrag fra DG Grow.

Christian Eriksen (Bellona), Ivo Locatelli (DG Grow), Mathea Fjukstad Hansen (Nasjonalt program for leverandørutvikling) og Tor-Henrik Andersen (Oslo Kommune)

Behov for politisk styring, like vilkår og fremoverlente innkjøpere

Under diskusjonsrunden påpekte Tor Henrik Andersen at selv om markedet driver innovasjonen og produktutviklingen, er det behov for mer politisk styring for å sikre like vilkår for alle aktører på lang sikt. Dette fordi innovative og før-kommersielle anskaffelser ofte innebærer mer risiko enn vanlige anskaffelser. Det er derfor også viktig med solide plattformer for samarbeid og kunnskapsdeling hvor aktører kan definere felles mål. På denne måten kan innkjøpere tilegne seg nødvendig teknisk og foretningsmessig kompetanse for å arbeide strategisk med offentlige anskaffelser.

Climate-KIC, en av arrangementets medarrangører, presenterte under diskusjonsrunden innspill fra en gruppe representanter fra Helsingfors, Trondheim, København, Oslo samt neste års miljøhovedstad i EU, Lisboa. Disse byene har gått sammen for å fremme samarbeid innen offentlige anskaffelser til utslippsfrie byggeplasser under ledelse av Climate-KIC og Nasjonalt program for leverandørutvikling, på initiativ fra DG Grows Big Buyers Initiative.

I forkant av arrangementet møttes disse aktørene og byrepresentantene for å drøfte problemstillinger knyttet til strategiske offentlige anskaffelser og utslippsfrie byggeplasser. For dem er det viktig å påvirke markedet til å utvikle bærekraftige løsninger raskere ved å være i forkant med kontraktstilbudene. Dette ved å invitere til åpen dialog og utfordre leverandører så tidlig som mulig i planleggingen. Slik håper byene å øke sin innflytelse som storinnkjøpere, skape miljøvennligere urbane områder og kutte utslippene fra dagens sterkt forurensende anleggsindustri. I tillegg skal byene enes om en deklarasjon som beskriver deres kortsiktige og langsiktige behov for leverandørene. Dette som en forberedelse for et arrangement i København i oktober sammen med en rekke markedsaktører i forbindelse med C40-møtet. C40 er et globalt nettverk av byer som samarbeider om å svare på klimaforandringene.

For å lese mer om utslippsfrie byggeplasser se Bellonas magasin Med kraft skal landet bygges. Bellona har også publisert en rapport om mulighetene og utfordringene ved elektriske anleggsmaskiner.

Hydrogensatsinger i Akershus, Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes

11. april arrangerte Akershus fylkeskommune, Baden-Württemberg og Osloregionens Europakontor en debatt i Brussel om hydrogen og brenselcelleteknologi. Her fikk vi høre om bransjens spennende flaggskip-prosjekter, og sentrale aktører i energisektoren debatterte fremtidens behov for hydrogenteknologi.

For at EU skal nå klimamålene for nullutslipp, må tilbudet for hydrogendrevet person- og varetransport forbedres fordi det er ikke gitt at el-biler alene kan dekke behovet for miljøvennlig transport. Ifølge fylkesordfører i Akershus Anette Solli, må teknologiene for el-transport og hydrogentransport utfylle hverandre, bilprodusentene må tilby flere hydrogenbiler på markedet og infrastrukturen må utbedres.

Europa kan trenge masseproduksjon av hydrogenbiler

Franz Untersteller, delstatsminister for klima og energi i Baden-Württemberg, var i det store og hele enig med Akershus’ fylkesordfører. Han mente at debatten er dratt ut for lenge og at Europa behøver masseproduksjon av hydrogenbiler for å kunne nå de europeiske utslippsmålene. Han oppfordret de mange representantene fra bilindustrien om å jobbe for å møte konkurransen fra innovative asiatiske aktører som vil inn på det europeiske markedet.

Debatten ble også beriket med gode innspill fra Mirela Atanasiu fra Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU), en Horisont 2020-støttet og offentlig-privat samarbeidsplattform mellom Europakommisjonen, hydrogenindustrien og forskningsinstitusjoner. Hydrogen- og brenselcelleteknologi nærmer seg nå den teknologiske dødsdalen, understreket hun. Derfor trenger bransjeaktører mer støtte for å kunne bevege seg fra forskningsstadiet til markedet. FCH JU mener at hydrogen og brenselcelleteknologi vil spille en betydelig rolle i Europas overgang til renere og mer miljøvennlig energitilførsel.

Transportanalytikeren for paraplyorganisasjonen Transport & Environment (T&E), Carlos Calvo Ambel, stilte seg i debattrunden mer skeptisk til hydrogendrivstoffs nytteverdi for fremtidens person-og veitransport. Han var derimot åpen for tanken om flere løsninger for hydrogendrevet luft- og havtransport.

Akerhus fylkeskommunes hydrogensatsing

Akershus har allerede to hydrogenstasjoner i drift, fire under planlegging og én forbeholdt Ruters hydrogenbusser, og fylkeskommunen er derfor ledende i Norge i utbyggingen av infrastrukturen for brenselcelleteknologi. En ny fyllestasjon skal blant annet åpnes i Ås slik at hydrogendrivstoff blir tilgjengelig over hele Akershus.

Noen av Akerhus’ tiltak i hydrogensatsningen er tilskuddsordningene til hydrogenbiler og fyllestasjoner. Lokale fyllestasjoner med en daglig leveringskapasitet på minst 200 kg kan motta støtte på 1 millioner kroner årlig i en 3-års periode fra fylkeskommunen. I tillegg gir Akershus tilskudd til kommunal anskaffelse av brenselcellebiler og -drosjebiler for å sikre bedre kapasitetsutnyttelse av fyllestasjonene og for å gjøre hydrogenbiler allment kjent. 

Både Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes ønsker å være ledende innen hydrogendrevet samferdsel

Hydrogen og brenselcelleteknologi står på agendaen også i tyske Baden-Württemberg. Pascal Bader fra miljødepartementet i delstatsregionen presenterte to pilotprosjekter som skal berede grunnen for denne energiteknologien: “Hydrogendalen” i Rhine-Neckar-regionen og forskningsfabrikken HyFab. Hydrogendalen skal bestå av aktører i alle leddene av hydrogen- og brenselcelleindustrien, og forhåpentligvis vil denne konsentrasjonen synliggjøre industrien i Baden-Württemberg og gi opphav til nye partnerskap og prosjekter.

Den franske regionen Auvergne-Rhône-Alpes har på sin side ambisjoner om bli en ledende region i europeisk hydrogensatsning, og har i den forbindelse satt i gang det EU-støttede prosjektet Zero Emission Valley (ZEV). Prosjektstøtten på 70 millioner euro skal blant annet bidra til å produsere 1000 hydrogenbiler, 20 hydrogenstasjoner og 15 elektrolysemasker i den franske regionen innen 2023.

Er hydrogen- og brenselcelleteknologi viktig for fremtidig grønn samferdsel i Europa?

I november i fjor utgjorde hydrogenbiler kun 0.1 % av bilene som kjører på alternativ drivstoff. Utviklingen av brenselcelleteknologi har ennå ikke opplevd den samme revolusjonen som el-bilbatteriene fordi utvinningen av hydrogendrivstoff er mer kompleks. Hydrogenteknologien er fremdeles dyr og ikke et effektivt drivstoffalternativ, og derfor er den europeiske hydrogenbilinteressen lav. Det er gjerne private aktører i industrien som styrer tilbudet av hydrogenbiler og -drivstoff, og den trege utviklingen kan blant annet forklares ut fra mangelen på offentlig-privat samarbeid. Når myndighetene på den ene siden ikke legger til rette for tilstrekkelig infrastruktur for hydrogenløsninger, ønsker ikke industrien å produsere hydrogenbiler i større skala. Hvis det på den andre siden er få hydrogenbiler på veiene, nøler mydighetene med å investere i hydrogenstasjoner.

Mer offentlig-private samarbeid mellom myndigheter og aktører i hydrogenindustrien kan imidlertid gi flere løsninger for brenselcelleteknologi innen for eksempel tungtransport og/eller energitilførsel. Hydrogen Europe har nylig publisert rapporten Hydrogen Roadmap Europe og beregner at hydrogen kanskje vil stå for 24 % av Europas totale energibehov i 2050. Rapporten fastslår uansett at hydrogen vil være avgjørende i overgangen til nye former for energikonsum i Europa.

Trykk her for å se hovedpunktene i rapporten i grafer.

OECDs roundtable om FNs bærekraftsmål

OECD inviterte torsdag 7. mars representanter fra sine medlemslands byer og regioner til en første roundtable om FNs bærekraftsmål ved sitt hovedkontor i Paris. Der møtte vi i Osloregionens Europakontor Viken fylkeskommune for å høre dem presentere sin fremadrettede strategi for å sikre bærekraftsmålene som rammeverk for regionalt reformarbeid.

«Verden er avhengig av regioner og byer for å oppnå bærekraftsmålene fordi det er estimert at 65 % av implementeringen skjer hos disse», understreket Ulrik Vestergaard Knudsen, assisterende departementsråd i OECD. Anthony F. Pipa, postdoktor ved Brookings-instituttet for global økonomi og utvikling, fulgte opp og poengterte at bærekraftsmålene ikke var tiltenkt lokal og regional implementering da de ble laget, og at det derfor er behov for gode retningslinjer og plattformer for idémyldring og erfaringsutveksling. OECDs roundtable-seminar var en av de første anledningene for regionale aktører til å dele erfaringer og bidra med verdifull informasjon om muligheter og utfordringer på dette feltet.

Foregangsfylket Viken

Den innholdsrike dagen var inndelt i fire tematiske økter, og Vikens fremtidige fylkesdirektør for planlegging, Hilde Reine, presenterte fylkets arbeid med bærekraftsmålene og regionalt reformarbeid i den første økten. Med et omfattende nytt administrasjonssystem utvikler Viken verktøy og fremmer en kultur for å bryte ned «siloer» som virker hemmende for holistisk arbeid med bærekraftsmålene, og kaller dette for «the mother of all plans to come».

I etterkant ble det inngående diskutert hvordan bærekraftmålene kan bli styrende for regional politikkutforming og politisk planlegging. Vikens reformarbeid er i denne forbindelse unikt, ifølge OECD-sekretariatet. Det er helt nytt at bærekraftsmålene har en slik fundamental rolle i regionssammenslåing, og andre regioner rundt om i verden vil derfor følge Viken tett i årene som kommer.

I første økt fortalte også Region Syddanmark og byen Bonn om hvordan de bruker bærekraftsmålene i sine strategier for regional og urban utvikling. Flere deltagere betonte viktigheten av en holistisk tilnærming og et felles språk for å styrke bærekraftsmålene på den politiske agendaen samt skape positive ringvirkninger mellom bærekraftsmålene og til andre områder i samfunnet.

Flere av deltagerne poengterte at en mer inkluderende holdning overfor befolkningen og offentlig-privat samarbeid gi flere interessenter i implementeringen av bærekraftsmålene.

Gjensidig påvirkende og engasjerende bærekraftsmål

Hvordan kan imidlertid regioner maksimere synergier og positive ringvirkninger mellom ulike samfunnsområder og mellom bærekraftsmålene? I andre økt presenterte den japanske byen Kitakyushu sitt «SDGs Future City»-program, som har bidratt sterkt til å redusere forurensningen og forvandle byens farge fra grå til grønn.

Nøkkelen er de tre strukturene SDGs Future City Promotion Headquarters, Kitakyushu City SDGs Council og Kitakyushu SDGs Club. Mens førstnevnte jobber opp mot departementene og den andre engasjerer fageksperter, sikrer sistnevnte tverrsektoriell deltagelse og befolkningsinkludering.

Kitakyushu baserer seg på de tre pilarene «økonomi», «samfunn» og «miljø» og har utviklet en tiltaksplan for å sikre en holistisk tilnærming i arbeidet med bærekraftsmålene:

Vi fikk også høre om kreative løsninger i den argentinske regionen Córdoba. Regionen har utviklet Internett-portalen Observatorio de Objetivos de Desarrollo Sostenible som gir befolkningen tilgang til “meningsfull data” om regjeringstiltak. For OECD svarer denne Internett-portalen godt på nøkkelutfordringene ved data og statistikk om bærekraftsmålene og ved gjennomsiktig og redelig offentlig forvaltning.

I Córdoba er bærekraftsmålene i all hovedsak et verktøy for å fremme sosial inkludering. Regionen har derfor valgt å konsentrere seg om bærekraftsmålene 1 til 5, men de er også i gang med å utvikle en matrise for å sikre synergier mellom disse og andre bærekraftsmål.

Indikatorrammeverk for bærekraftsmålene

Mot slutten av dagen beveget diskusjonen seg over på hvordan fremgangen i implementeringen av bærekraftsmålene best mulig kan måles på regionalt og lokalt nivå. Både EU-kommisjonen og OECD har begynt å jobbe med indikatorrammeverk for dette, og de har allerede utviklet gode løsninger for å følge opp bærekraftsmålene på nasjonalt og globalt nivå. Man kan for eksempel finne informasjon på EU-kommisjonens KnowSDGs-plattform om hvert enkelt bærekraftsmål, slik som EU-retningslinjer og synergieffekter, og søke opp tilknyttede målsetninger og indikatorer.

OECD skriver også veiledninger for implementering av bærekraftsmålene og publiserer aktivt policynotater og forskning på disse. Organisasjonen er også i gang med å utvikle en Global Hub for the Governance of SDGs som skal støtte myndigheter i arbeidet med bærekraftsmålene.

VVSG, den flamske assosiasjonen for byer og kommuner, er imidlertid i forkant når det gjelder forankringen av bærekraftsmålene på regionalt nivå og i regional forvaltning. Ikke bare har VVSG laget spill, sjokolader og kapanjemateriell for å øke bevisstheten og engasjementet i befolkningen; de har også lansert verktøy som skal hjelpe regionale aktører med å følge opp og måle effektene av bærekraftsmålene.

Trykk blant annet her for å laste ned VVSGs åpent tilgjengelige regneark med bærekraftsmålsindikatorer og her for å se brukermanualen. Her er et verktøy som hjelper kommuner og fylker med egenvurdering.

Den flamske regjeringen er også flinke til å prioritere bærekraftsmålene, blant annet ved å legge til rette for tverrsektorielt samarbeid og grasrotarbeid. De har også oversatt FNs 2030 Agenda til egne prioriteringsplaner som er styrende for flamsk politikk, Focus 2030 og Vision 2050.

Bærekraftsmålene må engasjere bredt

Viktigheten av sivilsamfunnet og private aktører i arbeidet med bærekraftsmålene, ble viet mye oppmerksomhet i løpet av roundtable-seminaret. Ifølge representanter fra 2022 Initiative Foundation er det avgjørende at sivilsamfunnet omfavner de 17 bærekraftsmålene som om de hadde vært menneskerettigheter, nettopp fordi engasjement blant samfunnsborgere er viktig for måloppnåelse. Her spiller utdanningssektoren en fundamental rolle: Bevisstgjøring av de unge gjennom utdanning vil etter hvert gi positive ringvirkinger i den voksne befolkningen.

Aktører som arbeider strategisk med ulike befolkningsgrupper, deltok også på roundtable-seminaret. Margo Thomas, grunnlegger og direktør i Women’s Economic Imperative, fremhevet kvinneforeninger og organisasjoner som arbeider for likestilling, som nøkkelaktører for å oppnå bærekraftsmålene. Women’s Economic Imperative ser muligheter for mer effektiv oppnåelse av bærekraftsmålene ved å økonomisk myndiggjøre kvinner i større grad samt bevisstgjøre innflytelsesrike aktører i samfunnet, slik som religiøse ledere.

OECDs roundtable-seminar for byer og regioner ga oss en grundig oppdatering på hvordan OECD arbeider med FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå. Vi gleder oss til å følge med på og lære av OECDs prosjekter fremover, og til å delta på deres arenaer for samarbeid om bærekraftig utvikling sammen med våre medlemmer.

Tekst: Oliver Reiersen

Veien mot et bærekraftig Europa 2030

Viken fylkeskommunes tur til Paris, Europakommisjonens refleksjonsnotat, implementering av FNs bærekraftsmål og økning i bruk av fornybar energi

Europakommisjonen la frem 30. januar et refleksjonsnotat om EUs arbeid med FNs bærekraftsmål og hvordan disse kan nås innen 2030. Kort tid etterpå, i begynnelsen av februar, ble det publisert en studie på implementeringen av bærekraftsmålene i EU og hos EUs medlemsstater. I forlengelse av dette er Viken fylkeskommune med på et OECD-prosjekt om bærekraftsmålene. I starten av mars skal de delta på OECDs første round table i Paris for å presentere sine erfaringer og diskutere muligheter og utfordringer når bærekraftsmålene forankres på regionalt, lokalt og urbant nivå.

Refleksjonsnotatet utstedt av Europakommisjonen om et bærekraftig Europa innen 2030 er et sentralt bidrag i debatten om Europas fremtid og underbygger EUs forpliktelser overfor FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Notatet tar for seg det brede spekteret av utfordringer som allerede preger Europa og som vil bli mer merkbare i fremtiden, og eksemplifiserer tre ulike scenarioer for hvordan unionen kan møte disse:

  1. Følge en overordnet strategi for FN bærekraftsmål som er styrende for EUs og medlemslandenes aktivitet
  2. Integrere gjennom Kommisjonen FNs bærekraftsmål i all relevant EU-politikk, uten å håndheve politikken overfor medlemslandene 
  3. I større grad bistå land utenfor EU-sonen med å implementere bærekraftsmålene og samtidig forbedre eget arbeid med bærekraftsmålene

Disse scenarioene er skissert for å skape debatt om hvordan EU bør arbeide frem mot 2030 for å best mulig nå bærekraftsmålene og øke velferden blant sine borgere. Det endelige resultatet vil sannsynligvis bestå av flere elementer fra de respektive scenarioene, nettopp fordi bærekraftsmålene er avhengige av enighet og forpliktelse mellom medlemslandene og andre interessenter i EU. I tillegg blir et mangfold av politiske retningslinjer påvirket av bærekraftsmålene, slik som matproduksjon, energi og transport og overgangen til en sirkulær bioøkonomi. Utdanning, forskning og innovasjon behandles også i refleksjonsnotatet, samt andre faktorer som støtter opp under en bærekraftig utvikling. Her nevnes skatte- og konkurranseregler, bedrifters samfunnsansvar og nye modeller for grønn, rettferdig og inkluderende vekst og samarbeid. 

Det bør nevnes at EU allerede opplever en positiv utvikling i lys av FNs bærekraftsmål. Fra 2004 til 2017 har bruken av fornybar energi i EU økt fra 8.5 % til 17.5 %, og elleve medlemsland har allerede nådd sine respektive mål for fornybar energikonsum før 2020. EU har som overordnet mål å utvinne 20 % av sin brutto energiforbruk fra fornybare kilder innen 2020 og minst 32 % innen 2030. 

De fleste medlemslandene i EU er også godt i gang med å implementere bærekraftsmålene i sine nasjonale strategier, og de er operasjonelle hos omtrent halvparten av medlemslandene. Dette fremkommer fra studien «Europe’s approach to implementing the Sustainable Development Goals: good practices and the way forward». Her poengteres det at konsekvensutredninger på nasjonalt nivå har blitt bedre tilpasset bærekraftsmål-relaterte aktiviteter, men at metodene for å måle bærekraft gjennom budsjettrapportering kan forbedres. En trend i utviklingen er at implementeringen av bærekraftsmålene generelt foregår på et sentralt ledelsesnivå, selv om horisontale koordineringsmodeller blir mer populært. Studien konkluderer videre med at forbindelsen mellom nasjonale og eksterne politiske retningslinjer må styrkes, og at det er rom for forbedring i overvåkningen og evalueringen av spillover-effekter, i bruk av egnet kunnskap og verktøy samt langsiktig involvering av nasjonale og internasjonale institusjoner.

Når det gjelder reelle og målbare tiltak, skal Viken fylkeskommune presentere sitt pilotprosjekt på implementeringen av bærekraftsmål 17 når de besøker OECDs hovedkontor i Paris i mars. De skal i tillegg bidra på erfaringsutvekslinger, idéverksteder og tour de table-seanser sammen med representanter fra andre regioner og byer, nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner og privat næringsliv. Her vil Viken også få høre om arbeid med bærekraftsmålene i den japanske byen Kitakyushu, tyske Bonn, Cordoba-provinsen i Argentina, region Flandern, region Sør-Danmark og Kópavogur kommune. 

Arrangementet ved OECDs hovedkontor vil være en viktig arena for å lære om gode eksempler og legge et grunnlag for videre utvikling av rammeverk, retningslinjer og strategier for europeisk og global implementering av bærekraftsmålene. Medarbeidere fra Osloregionens Europakontor vil være til stede i Paris for å holde dere oppdatert.

Europakommisjonens “Reflection Paper” finner du her.

Europaparlamentets studie finner du her.

Tekst: Oliver Reiersen