Sirkulær Økonomi

Rehabiliteringsbølge av bygninger

Kommisjonen lanserte onsdag denne uken en strategi for en Europeisk rehabiliteringsbølge av bygninger – Renovation Wave Strategy. Strategien skal hjelpe Europa med å kutte i CO2-utslipp, bidra til gjenreisning av økonomien etter pandemien, og redusere energifattigdom.  

Målet er å doble rehabiliteringsraten i løpet av de neste ti årene og sikre at rehabilitering av bygninger fører til mer energi- og ressurseffektivitet. Det vil kunne øke livskvaliteten til brukerne og beboerne av bygningene, forbedre digitaliseringen, øke gjenbruk av materialer og redusere utslipp. Kommisjonen setter som mål at innen 2030 skal man klare å renovere 35 millioner bygninger og skape 160 000 nye grønne jobber.  

I dag utgjør bygninger 40% av EUs energikonsum og står for 36% av CO2-utslippene. Bare 1% av dagens bygninger inngår i kravet om energieffektivitet. Derfor er rehabilitering av bygninger nødvendig for at Europa skal nå målet om å bli klimanøytralt innen 2050. I tillegg til klimaaspektet spiller også sosialpolitikken inn. I dag er det 34 millioner europeere som ikke har råd til å varme opp boligen sin og denne strategien svarer også på problemet om energifattigdom, og støtter opp under helse og velvære til befolkningen. I den sammenheng har Kommisjonen i tillegg til strategien kommet med anbefalinger til medlemsstatene om hvordan de kan takle energifattigdom.  

Viktige punkter i strategien: 

  • Strengere reguleringer, standarder og informasjon om energiytelsen av bygninger som intensiver for rehabiliteringssektoren. Dette vil inkludere et minimumskrav til energiytelser i eksisterende bygninger og oppdaterte regler for energiytelsessertifikat. 
  • Strategien vil sikre tilgjengelig og målrettet finansiering. Den vil bli inkludert i EUs gjenreisningsfond, NextGenerationEU, samtidig som Kommisjonen ønsker å gjøre det lettere å kombinere ulike finansieringsmekanismer og gi flere insentiver for privat finansiering.  
  • Øke kapasiteten for å gjennomføre renoveringsprosjekt, ved å gi teknisk assistanse til nasjonale og lokale myndigheter gjennom opplæring og kompetanseheving for arbeid gjennom «New green jobs». 
  • Utvide markedet for bærekraftig bygningsprodukter og -tjenester, som inkluderer bruk av nye materialer og naturbaserte løsninger. De vil også se på revidering av markedsføringsloven om gjenbruk av byggematerial. 
  • Kommisjonen ønsker å utvikle nabolagsbaserte tilnærminger for å integrere fornybare og digitale løsninger og skape nullutslipps nabolag, hvor forbrukerne blir produsenter som kan selge energi til energileverandører. I den sammenheng har kommisjonen også lagt frem initiativet «affordable housing initativet» for 100 distrikt.  

Strategien handler ikke bare om å gjøre eksisterende bygg mer energieffektive og klimanøytrale, men skal også være med på å endre byer og byggemiljøet. Det kan gi en mulighet for at man ser fremover og bygger mer bærekraftig. Derfor vil Kommisjonen også lansere «New European Bauhaus», som skal være en ny måte å bygge og designe bygninger på.  

EU med ny strategi for bærekraftige kjemikalier

Dette er EUs første skritt mot målet om null-forurensing, som er en del av EUs vekststrategi mot 2050, Green Deal. Initiativene i strategien skal sørge for et grønt skifte for kjemikalier i EU: kjemikalier og annet materiale skal være trygge og bærekraftige gjennom hele levetiden. 

Strategien har som mål å styrke beskyttelsen av menneskers helse, natur og biologisk mangfold, og samtidig stimulere til innovasjon i kjemikalieindustrien, som igjen vil styrke konkurranseevnen internasjonalt. 

Beskytte mennesker og natur  

  • Utfasing av de mest skadefulle kjemikaliene fra produkter, som f.eks. leker og annet rettet mot barn, kosmetikk, vaskemiddel, matemballasje og tekstil. Kjemikalier som skal utfases inkluderer hormonforstyrrende substanser, kjemikalier som påvirker pustesystemet, og perfluorerte stoffer 
  • Erstatte kjemikalier som er særlig farlige for utsatte grupper 
  • Ta høyde for risiko ved «cocktaileffekten» – eksponering for blandinger av ulike kjemikalier over tid 
  • Stille informasjonskrav som sikrer produsenter og forbrukere tilgang til informasjon om kjemisk innhold og trygg bruk 

Innovasjon og økt konkurranseevne 

Strategien er ment å stimulere innovasjon i kjemikalieindustrien for at bærekraftige kjemikalier blir normen i EUs indre marked og blir en standard internasjonalt. En rekke tiltak skal bidra til dette: 

  • Utvikle kriterier for trygge og bærekraftige kjemikalier og gi økonomisk støtte til kommersialiseringen av disse 
  • Støtte utvikling og kommersialisering av bærekraftige substanser, materialer og produkter gjennom EU-finansiering, investering og offentlig-private partnerskap 
  • Strengere iverksettelse av EUs regelverk for kjemikalier i det indre markedet 
  • Sette av midler til forskning og innovasjon for å fylle kunnskapshull og gå bort fra testing på dyr 
  • Sammenfatte EUs lovverk på kjemikalier og gjøre det enklere å iverksette 

Konsekvenser for norske aktører 

Norge er med i EUs regelverk for kjemikalier, REACH. Dette er en såkalt forordning som i Norge er gjennomført i  REACH-forskriften. Norge er dermed juridisk forpliktet til å innlemme alle endringer i REACH i norsk lovverk med grunnlag i EØS-avtalen. 

Kjemikaliestrategien er relevant for norske produsenter og industri på tvers av sektorer, og ikke minst for folkehelsa til innbyggere i norske kommuner og regioner som blir mindre eksponert for farlige kjemikalier gjennom importerte produkter. 

Horisont 2020 og European Green Deal: webinar 5. juni

Nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregion har gleden av å invitere deg til webinar 5. juni kl 11.30-13.00 om ekstraordinære utlysninger i Horisont 2020, som inngår i EUs ambisiøse veikart mot et nullutslippskontinent, European Green Deal.

På webinaret presenterer vi de mest aktuelle temaene i denne pakken med utlysninger som til sammen utgjør ca. 1 milliard euro. Aktører fra akademia, næringsliv og offentlig sektor fra Osloregionen vil delta. Programmet og presentasjonene er på engelsk, men det vil være anledning å stille spørsmål og delta i diskusjoner på norsk.

Ved påmelding må man velge hvilket område som er av høyest interesse. Her kan du lese mer om alle områdene det vil lyses ut midler til, og i seminarinvitasjonen vedlagt finner du direkte lenker til disse. Send gjerne denne invitasjonen videre til kollegaer du tror kan være interesserte i følgende:

Area 1: Increasing Climate Ambition: Cross sectoral challenges
Area 2: Clean, affordable and secure energy
Area 3: Industry for a clean and circular economy
Area 4: Energy and resource efficient buildings
Area 5: Sustainable and smart mobility
Area 7: Ecosystems and Biodiversity
Area 8: Zero-pollution, toxic free environment
Area 10: Empowering citizens for the transition towards a climate neutral, sustainable Europe

Program:

11:30 – 12:00 Felles

• Velkommen av Barbro Renland, Nettverkskoordinator Horisont: Bærekraftig Oslo Region

• Introduksjon til Green Deal som et europeisk veikart for å gjøre EUs økonomi bærekraftig, og de ekstraordinære Green Deal Horisont 2020 utlysningene av Tor Ivar Eikaas, Leder av Forskningsrådets Brussel-kontor.

12:15 – 13:00 Parallelle sesjoner – mer info og detaljer om områder og tema

• Flere detaljer om utlysninger 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8 og 10 fra nasjonale kontaktpunkt fra Norges Forskningsråd og andre eksperter.

Registrering:

Klikk her for å registrere deg for webinaret. Etter registrering vil du motta en bekreftelsesmail med viktig informasjon om hvordan du kan delta i møtet. NB! Skal ikke deles med andre.

Mer informasjon og lenke til registrering på Facebook.

Velkommen!

Ny handlingsplan for sirkulærøkonomi

Onsdag 11. mars 2020 lanserte Europakommisjonen en ny handlingsplan for sirkulærøkonomi som en av hjørnesteinene i “The European Green Deal”.

Handlingsplanen er en del av EUs industrielle strategi og inneholder tiltak for at bærekraftige produkter skal bli normen i Europa. I tillegg styrker handlingsplanen forbrukernes rettigheter når det gjelder rett til reparasjon og den øker tilgangen til pålitelig informasjon om produktenes holdbarhet og mulighet for reparasjon. 

Med tiltak knyttet til hele livssyklusen til produktene, er målet at den Europeiske økonomien skal passe en grønn fremtid, den skal styrke EUs konkurranseevne, beskytte miljøet og gi forbrukerne bedre rettigheter. Planen og initiativene i handlingsplanen vil bli utviklet i tett samarbeid med næringslivet.  

Handlingsplanen fokuserer på sektorer som bruker mye ressurser, og hvor potensialet for gjenbruk er høyt. Kommisjonen legger frem konkrete handlinger for følgende sektorer: 

  • Elektronikk og IKT – et “Circular Electronics Initative” for å gjøre levetiden til produktene lengre og for å forbedre innsamlingen og behandlingen av avfallet.  
  • Batteri og kjøretøy – et nytt regulerende rammeverk for batteri for å forbedre bærekraft og øke potensialet for gjenbruk av batterier.  
  • Emballasje – nye obligatoriske krav for resirkulert innhold spesielt med tanke på mikroplast samt biobasert og nedbrytbar plast.  
  • Tekstiler – en ny EU-strategi for tekstiler for å styrke konkurranseevnen og innovasjonen i sektoren, og for å øke EUs marked for tekstilgjenbruk. 
  • Konstruksjon og bygninger – Kommisjonen varsler en omfattende strategi for “a Sustainable Built Environment” som skal promotere gjenbruksprinsippet for bygninger.  
  • Mat – et nytt lovforslag for å redusere engangsbruk i matsektoren.  

Sirkulærøkonomi for byer og regioner 

EU vil utnytte potensialet i EUs finanseringsinstrumenter og midler til å støtte nødvendige investeringer på regionalt nivå. De vil sikre at alle regioner drar nytte av den økonomiske omstillingen og at ingen henger etter. De vil bruke midler fra samhørighetspolitikken slik at regioner kan implementere strategier for sirkulærøkonomien og forsterke den industrielle verdikjeden.  

For byer vil initiativer som “European Urban Initiative”, “Intelligent Cities Challenge Initiative” og “Circular Cities and Regions Initiative” være nøkkelinstrumenter. 

Formålet med handlingsplanen 

EU ønsker å unngå avfall og i stedet omforme avfallet til et sekundært materiale som kan bli brukt i nye produkter. Kommisjonen vil utforske muligheten for en Europeisk modell for innsamling av avfall og merking. Handlingsplanen inneholder også en del tiltak for å minimere EUs eksport av avfall og for hvordan takle ulovlig forsendelser av avfall. 

Handlingsplanen vil kreve samarbeid fra alle interessenter på alle nivåer – EU, nasjonalt, regionalt, lokalt og internasjonalt. Kommisjonen inviterer derfor alle EU-institusjoner og organer til å støtte handlingsplanen og bidra til gjennomføring, og oppfordrer alle medlemsstater til å oppdatere sine nasjonale handlingsplaner, strategier og ambisjoner.  

Les mer om saken her og her

USN koordinerer stort Erasmus+ “Kapasitetsbyggingsprosjekt”

I juli annonserte Europakommisjonen at Kapasitetsbyggingsprosjektet i høyere utdanning «Techno-Economic-Societal Sustainable Development Training in Sri Lanka» (TESS) var innvilget.

Prosjektet går ut på å utvikle tverrfaglige studietilbud på bachelor- og masternivå innen avfallshåndtering på Sri Lanka.

På Sri Lanka er avfall et stort samfunnsproblem. Avfall deponeres ofte på åpne søppeldynger, og dette forårsaker problemer som forurensing av grunnvann og andre vannkilder. Avfallet trekker også i mange tilfeller til seg skadedyr, fugler og insekter, som sprer sykdommer og smitte.

Søppeldyngene produserer også betydelige mengder metangass, som er en klimagass som er mange ganger mer skadelig for klimaet enn karbondioksid. Metangass er også eksplosiv og potensielt farlig. I de siste årene har også ras på søppeldynger krevd flere titalls menneskeliv, så søppeldyngene kan også være farlige.

Gjennom å adressere avfallsproblemet kan man samtidig skape bedre levekår for befolkningen, bedre sikkerhet, lavere klimagassutslipp og nye arbeidsplasser. Avfall kan konverteres til for eksempel energi eller resirkulerte produkter, noe som er i tråd med EUs ambisjoner om en overgang til en «sirkulær økonomi».

Avfallshåndtering har tradisjonelt sett blitt behandlet som en utfordring for ingeniører, men det blir stadig tydeligere at det kreves kunnskap fra flere disipliner for å takle problemet. I dette prosjektet skal økonomi og administrasjon, ingeniørfag og sikkerhetsaspekter trekkes inn i de nye tverrfaglige studiene.

Partnerne i prosjektet er fem universiteter på Sri Lanka, en bedrift på Sri Lanka, ett universitet fra Danmark, ett universitet fra Portugal, ett universitet fra Storbritannia, samt Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I tillegg vil flere lokale myndigheter være tett på prosjektet for å dra nytte av resultatene, ettersom lokale myndigheter er ansvarlige for avfallshåndtering på Sri Lanka.

Prosjektleder er Chamara Kuruppu fra Handelhøgskolen ved USN. Kuruppu har sammen med Ansgar Ødegaard tidligere publisert en artikkel som handler om nettopp denne problematikken, som er publisert i det lankesiske parlamentets eget tidsskrift.  

Prosjektet er USNs andre Kapasitetsbyggingsprosjekt som koordinator. Det er planlagt å starte opp i januar 2020, og har en varighet på tre år. Målet med denne type prosjekter er å bygge kapasitet i mottakerlandene innen høyere utdanning.

Les mer om prosjekttypen her

Tekst: Universitetet i Sørøst-Norge, Foto: iStock/Rudiuks

Samarbeid om CCS under EUs energiuke

Under EU Sustainable Energy Week (EUSEW) deltok Oslo kommune på arrangementet Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions for å undersøke hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide om karbonfangst og lagring (CCS). EU anser CCS som en nødvendig del av porteføljen av løsninger for å kutte forurensningen fra sektorer som tradisjonelt har medført store karbonutslipp. 

Da Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS møtte viktige aktører på dette feltet i Brussel under årets EU Sustainable Energy Week, diskuterte de hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide for å muliggjøre CCS’ essensielle bruksområder: Nullutslipp og negative utslipp hos energigjenvinningsanlegg, CCS i sementproduksjon og CCS i bioenergiproduksjon for å skape lavkarbonprodukter.

Klemetsrudanleggets inspirerende CCS-løsning

Marthe Sharning Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo, åpnet samtalen med Fortum Oslo Varme AS, Preem AB, CCS-prosjektet Northern Lights, Bellona og Europakommisjonen ved å gi et bilde av hvordan Norges hovedstad implementerer CCS-løsninger i klimaarbeidet. 

Ifølge Sharning Lund kan Oslos CCS-prosjekt på Klemetsrudanlegget, som driftes av Fortum Oslo Varme AS, være en inspirasjonskilde globalt. Det anslås at Klemetsrudsanleggets løsninger for karbonfangst og -lagring bidrar til 14 % av utslippsreduksjonene fra energigjenvinning i Oslo innen 2030. Klemetsrudanlegget er hovedstadens største enkeltkilde for forurensende utslipp, og brenner daglig omkring 1000 tonn husholdningsavfall og avgir årlig omkring 400 000 tonn C02.

Ettersom Oslo har satt seg mål om å redusere totalutslippene med 95 % og 50 % av utslippene fra Klemetsrudanlegget innen 2030, er CCS følgelig et etterspurt tiltak. 

Oslo er en av byene i Europa som opplever raskest befolkningsvekst. I og med at byer står for brorparten av C02-utslippene på verdensbasis, mener Sharning Lund derfor at bymyndigheter må ta mer ansvar og motvirke utslippsøkninger på lokalt nivå. Et fruktbart samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er viktig for å implementere effektive løsninger for karbonfangst og -lagring og systemer, resirkulering og sirkulær økonomi.

Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad blant annet på grunn av innsatsen byen har lagt ned i å søke samarbeid med industriaktører, slik som Fortum Oslo Varme AS, og den flittige bruken av offentlige anskaffelser for bærekraftig vekst. I tillegg har Oslo kommune opprettet et eget klimabudsjett som finansbyråden har ansvar for, og sikrer på denne måten at klimahensyn følges på flere nivåer i kommunestyret. 

CCS har en lys fremtid i Europa

Etter at Sharning Lund hadde presentert lokale myndigheters synspunkter på samarbeid mellom byer og industri for nullutslippsløsninger, ga Jannicke Gerner Bjerkås fra Fortum Oslo Varme AS en presentasjon av karbonfangst og -lagring generelt og hvilken rolle denne teknologien vil ha i fremtidig sirkulær økonomi.

Bjerkås påpekte at den norske oljeindustrien har 20 års erfaring med CCS og at det allerede er bred aksept for denne typen teknologi i Norge. Det er et stort potensial for CCS i Europa og i verden, særlig når det kommer til sirkulær økonomi og den ventede waste revolution. For Bjerkås var det viktig å fremheve at CCS vil bli en sikker og stabil investering etter hvert som interessen for denne typen teknologi øker. Flere europeiske storbyer er allerede i kontakt med Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS, og Norge vil i fremtiden kunne tilby Europa CCS-teknologi.

Banebrytende prosjekter i norsk næringsliv

Oljeindustrien var representert under arrangementet ved Stein Ivar Bye, operativ sjef ved Preem AB, og Emil Yde Aasen, ingeniør og forretningsutvikler i Shells CCS-prosjektet Northern Lights. 

Prosjektet Northern Lights etablerer en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge og omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i Nordsjøen. Formålet er å fange CO2 fra tre industrianlegg på Østlandet, blant annet Klemetsrudanlegget, frakte det på skip til Nordsjøen og deponere det under norsk kontinentalsokkel. Ved mottaksanlegget på land ved Nordsjøen blir CO2-utslippet pumpet på tanker før det sendes gjennom rør til depoter øst for Trollfeltet. Det anslås at CO2-lagringskapasiteten i forbindelse med dette prosjektet er bortimot 1.5 millioner tonn årlig. 

EU satser på CCS-teknologi

Europakommisjonens generaldirektorat for klima, DG CLIMA, representert ved Christian Holzleitner, avsluttet arrangementet med et overblikk over EUs syn på og arbeid med CCS. EU støtter CCS-initiativer med unionens innovasjonsfond, som er et av verdens største fond for lavkarbonteknologier. Fondet er på 10 milliarder euro og støtter 60 % av kostnadene relatert til innovativ teknologi. Fondet er blant annet finansiert av overskuddet fra EUs utslippskvotesystem. 

Holzleitner brukte også anledningen til å opplyse om at CCS i Europakommisjonens langsiktige strategi A Clean Planet for All blir sett som et viktig tiltak mot forurensende utslipp og for å rense atmosfæren for C02. I tillegg utvides stadig forståelsen av mulighetene ved CCS; i dag blir teknologien i større grad betraktet som et resirkuleringsnettverk som gir grobunn for nye og innovative forretningsmuligheter. 

Samtalene mellom Europakommisjonen, industri og lokale myndigheter fra Oslo under EU Sustainable Energy Week ga et godt bilde av det tverrsektorielle samarbeidet som utviklingen CCS-løsninger forutsetter. Som medarrangører av Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions håper vi i Osloregionens Europakontor at arrangementet bidro til å inspirere flere aktører til å bruke CCS i arbeidet med bærekraftig utvikling på regionalt nivå.

EU trapper opp kampen mot plastforsøpling i havet og C02-utslipp

Under plenumsmøtet onsdag 27. mars stemte EU-parlamentarikerne for å introdusere nye CO2-utslippsmål og forby en rekke produkter av engangsplast.

EUs nye CO2-utslippsmål

Transport bidrar til nesten 30 % av EUs totale CO2-utslipp, hvorav 72 % kommer fra veitransport. EU-parlamentarikerne har derfor godtatt Europakommisjonens forslag om å redusere CO2-utslippet fra transport, inbefattet personbiler og varebiler, med 60 % innen 2050.

Siden 90-tallet har flere sektorer i EU redusert CO2-utslippene. Utslippene fra transportsektoren er derimot på vei opp grunnet økt samferdsel i EU-landene.

I gjennomsnitt bidrar personbiler til 60,7 % av de totale CO2-utslippene fra veitransport i EU, noe som skyldes det ubalanserte forholdet mellom antall bilende personer og antall biler på europeiske veier. Hvis antall reisende per bil hadde vært høyere, for eksempel minst fire personer per bil, ville biltransport vært et av de mer miljøvennlige transportalternativene.

EUs mål om å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren er et ledd i implementeringen av unionens 2030-rammeverk for klima og energi. Rammeverket fastslår blant annet 40 % reduksjon av klimagassutslippene fra 1990-tallsnivåene, 32 % økning av fornybar energi og en forbedring på 32,5 % av energieffektiviteten generelt innen 2030.

Trykk her for å lese mer og se infografikk om CO2-utslipp fra transport i EU.

Engangsplastforbud i EU

Plast står for mer en 80 % av søppelet i havet, og 70 % av søppelet er plastprodukter for engangsbruk. EU-parlamentet har nå vedtatt sin posisjon om å forby flere av disse produktene på det europeiske markedet og ønsker samtidig å oppnå en gjenvinningsrate på 90 % for plastflasker innen 2029 i medlemslandene.

Forsøplingskostnadene skal hovedsakelig dekkes av plastprodusentene, særlig når det gjelder tobakksindustrien som produserer plastforurensende sigrarettfiltre. EU skal på denne måten blant annet sikre at fiskeutstyrsprodusentene, ikke fiskerne, betaler for opprydningen av fiskeutstyr av plast i havet.

Det nye lovverket som etter hvert skal implementeres i EU-landene, er beregnet å kunne redusere totalkostnaden av plastforsøpling i havet med 22 milliarder euro. Lovverket vil fungere som en modell for internasjonal plastregulering – gitt plastforsøplingens globale nedslagsfelt – og Norge vil sannsynligvis bli bundet av engangsplastforbudet.

Engangsplastforbundet skal følge opp EUs handlingsplan for sirkulær økonomi og EUs plaststrategi. Trykk her for mer informasjon om engangsplastforbudet.

Hvordan går det med EUs sirkulære økonomi?

I 2015 begynte EU-kommisjonen å sette i gang tiltak for å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og karbonnøytral sirkulær økonomi i EU, og nå er alle de 54 tiltakene i arbeidsplanen iverksatt. Den norske regjerningen er også i gang med å utvikle en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

EU-kommisjonen skriver i en pressemelding at de har fulgt opp arbeidsplanen for sirkulær økonomi fra 2015 og iverksatt de planlagte tiltakene, men at mye arbeid gjenstår for å fullføre sirkelen både globalt og på europeisk nivå. Kun 12 prosent av EUs materialbehov dekkes av resirkulert materiale, ifølge rapporten, og kun 9 prosent av den totale verdensøkonomien er fullstendig sirkulær. Det er fremdeles behov for nye løsninger hvis Europa skal ligge i forkant i utviklingen og produksjonen av sirkulære produkter og tjenester for bærekraftig forbruk. Dette støttes av EU-kommisjonens eget refleksjonsnotatet om et bærekraftig Europa 2030 som ble publisert tidligere i år.

Det fremkommer imidlertid i rapporten at de 54 tiltaktene fra arbeidsplanen har lyktes i å fremskynde overgangen fra en linær til en sirkulær økonomi. Blant annet har sysselsettingen økt i vedkommende næringslivsgrener og tiltakene har skapt nye markeder, forretningsmuligheter og forretningsmodeller.

Tiltakene har også økt deltagelsen blant interessenter, lagt til rette for mer samarbeid på tvers av næringslivsgrenene og inspirert europeiske forbrukere til å forandre forbruksvaner. Når det gjelder lovgivning, implementerte EU-kommisjonen et strategisk rammeverk for plastbehandling i januar 2018 og et nytt avfallslovverk trådte i kraft i juli samme år. Målet er blant annet at de sirkulære verdikjedene skal kunne resirkulere og gjenbruke all plast på det europeiske markedet innen 2030.

Den norske regjeringen holder på å utforme en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, og norske statssekretærer har vært på studietur til Brussel for å la seg inspirere. Norske fylkeskommuner er imidlertid allerede godt i gang med egne tiltak: Blant annet har Oslo formulert sin egen strategi for bærekraftig og sirkulært forbruk, og Vestfolds biogassanlegg Den magiske fabrikken spiller en viktig rolle i fylkeskommunens arbeid mot en sirkulær økonomi.

Trykk her for mer informasjon fra KS om sirkulær økonomi og avfallspolitikk i kommunesektoren.


EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa i 2050 – Ren planet for alle

I forkant av klimakonferansen COP24 den 3. desember la Europakommisjonen frem en langsiktig strategi og visjon for hvordan Europa kan bli klimanøytral i 2050.

Strategien skal lede til en fremgangsrik, moderne og konkurransedyktig klimanøytral europeisk økonomi innen 2050. Samtidig viser strategien hvordan Europa kan lede veien til klimanøytralitet ved å investere i realistiske teknologiske løsninger, styrke befolkningen og tilpasse tiltak på sentrale områder som industripolitikk, finans eller forskning. Man ønsker å sikre sosial rettferdighet i en rettferdig overgang.

Formålet med den langsiktige strategien er ikke å sette mål, men å lage en visjon og en retning. Man vil legge en plan for å inspirere og aktivere aktører, forskere, entreprenører og befolkningen til å etablere nye og innovative industrier, virksomheter og jobber. Med denne strategien kan EU informere andre om hvordan vi sammen kan levere en ren planet og vise at et økonomiskskifte er mulig og gunstig.

Strategien peker på de tilgjengelige mulighetene som finnes i medlemsstatene, bedrifter og befolkningen, og hvordan de kan bidra til å modernisere og forbedre livskvaliteten for den europeiske befolkningen. Strategien vil sikre at overgangen er rettferdig og styrker EUs konkurransedyktighet innen økonomi og industri på det globale markedet. I tillegg er målet å kvalitetssikre jobbene og skape bærekraftig vekst i Europa, samtidig som man setter lys på andre klimautfordringer som luftkvalitet og tap av biologisk mangfold.

Strategien gir et nummer av løsninger som kan bli fulgt i overgangen til et nullutslipps-økonomi i 2050. Disse alternativene vil være med å radikalt forandre dagens energisystem, landbrukssektoren, modernisere våre industrielle fabrikker, transportsystemet og byer. Dette kommer til å påvirke alle aktiviteter i dagens samfunn. Innbyggerne spiller derfor en sentral rolle, og skal man få til et skifte må befolkningen engasjere seg både som forbrukere og innbyggere.

For å klare og bli klimanøytral i 2050 understreker Europakommisjonen at det trengs tiltak innen syv ulike fokusområder:

Energi effektivisering

Energiforbruket må ned med halvparten av forbruket fra 2005. Mye av reduseringsbehovene vil være i bygninger, både private og offentlige bygg, som i dag utgjør 40 prosent av dagens energibruk. Det vil kreve oppgradering av energisystemer og bygninger.

Distribusjon av fornybar energi

En overgang til ren energi vil resultere i at den primære energiforsyningen i Europa i stor grad vil komme fra fornybare energikilder. Olje og gass som i dag står for 55 prosent av Europas energi vil i 2050 falle til 20 prosent.

Ren og trygg transport

Ved å få mer effektive og bærekraftige batterier, effektive elektrifiserte motorer og sammenkoblet og autonom kjøring vil gi muligheter for de-karbonisering av veitransport. Det vil gi fordeler som bedre luftkvalitet, støyreduksjon, færre trafikkulykker og alt i alt store helsefordeler for Europas innbyggere og økonomi.

Konkurransedyktig industri og sirkulær økonomi

For å fortsette å være en global aktør innen industri må Europa få en konkurransedyktig, ressurseffektiv og sirkulær økonomi. Gjennom gjenbruk og resirkulering kan Europa forbedre konkurranseevnen, samt skape nye arbeidsplasser og virksomheter. Det vil kreve mindre energi og reduserer forurensningen og klimagassutslipp.

Infrastruktur og sammenkoblinger

En utslippsfri økonomi kan bare bli virkelighet med en tilstrekkelig og smart infrastruktur som sikrer sammenkobling av sektorbasert integrasjon i hele Europa. Økt samarbeid over landegrensene og regionalt samarbeid vil kunne gi fordeler for modernisering og transformasjon i Europas økonomi. Det må være fokus på å fullføre transeuropeiske transport-og energinettverk.

Bioøkonomi og naturlig karbonvask

Bærekraftig biomasse spiller en viktig rolle i en nullutslipps-økonomi. Biomasse kan levere varme direkte. Det kan bli omgjort til biodrivstoff og biogass, som videre kan bli transportert gjennom gass-nettet som naturlig gass.

Karbonfangst-lagring for å takle de resterende utslippene.

CCS vil være nødvendig om CO2 – utslippene fra biomasse-basert energi og industrianlegg skal fanges og lagres for å skape negative utslipp.

Ved å arbeide med alle de strategiske prioritetene ovenfor vil man kunne gjøre visjonen om å bli en klimanøytral økonomi virkelig poengterer Europakommisjonen.

Neste steg:

Medlemsstatene vil i løpet av slutten av 2018 sende inn sine egne utkast på nasjonale klima – og energiplaner som er sentrale for å nå 2030-målene, samtidig som de skal være fremtidsrettet og ta med EUs langsiktige strategi. I tillegg er flere regioner, kommuner og bransjeorganisasjoner i gang med å utarbeide sin 2050 strategi, som vil bidra til å definere Europas svar på den globale utfordringen og klimaendringer.

I første halvdel av 2019 vil Europakommisjonen ta debatten om en nødvendig dyp økonomisk forandring og den dype samfunnsmessige forandringen.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik; solveig@osloregion.org

 

Oppdatert strategi for en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi

Den 11. oktober la Europakommisjonen frem en oppdatert strategi for bioøkonomi og en handlingsplan for å utvikle en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi som skal tjene Europas samfunn, miljø og økonomi.

Den nye strategien er en del av Kommisjonens satsing på å øke arbeidsplasser, vekst og investeringer i EU. Målet er å forbedre og skalere opp bruk av fornybare ressurser for å adressere de globale utfordringene som klimaforandringer og bærekraftig utvikling. Med begrensede ressurser og økosystem på jorden er innovativ satsning nødvendig for å sørge for nok mat, rent vann og energi i fremtiden. Bioøkonomi kan realisere dette ved å lage drivstoff av alger, gjøre avfall om til møbler eller tekstiler, og gjør industriell produkter om til bio-baserte produkter. Ifølge Kommisjonen har bioøkonomi potensiale til å genere opp til 1 million arbeidsplasser i 2030.

For å få til en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi krever det en samordnet innsats fra offentlige myndigheter og industrien. Derfor støtter Kommisjonen initiativer på nasjonale og regionale nivåer for å utvikle en bærekraftig bioøkonomi. Den tredelte planen er som følger:

  1. Oppskalere og styrke den bio-baserte sektoren
  • Lansere 100 millioner euro til en tematisk investering platform for Sirkulær Bioøkonomi med mål om å føre bio-baserte innovasjoner nærmere markedet og minske risikoen for private investorer
  • Tilrettelegge for utvikling av nye bærekraftige bioraffinerier over hele Europa
  • Promotere og utvikle standarder, etiketter og markedsopptak for bio-baserte produkter slik som EU Ecolabel og grønne offentlige anskaffelser.

2. Rask distribusjon av bioøkonomi på tvers av Europa

  • En strategisk distribusjonsplan for bærekraftig mat og oppdrettssystemer, skogbruk og bio-baserte produkt
  • Innovativ bioøkonomi med pilot prosjekter i rurale, kyst og urbane områder
  • Politisk støtte for å hjelpe medlemstater og regioner for å utvikle og implementere bioøkonomi strategier

3. Beskytte økosystemet og forstå de økologiske begrensningene av bioøkonomi

  • Implementere et europeisk overvåkingssystem for å følge framgangen av en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi
  • Styrke kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av dagens bioøkonomi sektor
  • Gi veiledning om hvordan best styre bioøkonomi innen trygge økologiske grenser

I 2019 kommer Kommisjonen til å lansere 14 konkrete tiltak på disse tre nøkkel objektivene for å drive den kollektive innsatsen mot en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Solveig Skåravik