Det grønne skiftet

Storbritannias klimapolitikk post-Brexit

Den nye handelsavtalen mellom Storbritannia og EU binder begge parter til forpliktelsene i EUs klimapolitikk slik de er nå, inkludert klimanøytralitet i 2050. 

Klimapolitikk spiller en nøkkelrolle i avtalen, som inneholder en gjensidig oppsigelsesklausul om at dersom en av partene ikke følger opp Parisavtalen fra 2015 og forpliktelsene om å bekjempe klimaendringer, har den andre parten rett til å bryte Brexit-avtalen på samtlige områder. 

Storbritannia øker i tillegg sitt 2030-mål til 68 prosent kutt i klimautslipp, i forhold til EU-kommisjonens foreslåtte 55 prosent, og skal forby salg av bensin og diesel-kjøretøy innen 2030, noe EU ikke har satt som mål.  

Storbritannia går imidlertid ut av EUs system for klimakvoter, ETS, som også Norge, som EØS-EFTA-land, er med i på lik linje med EU-landene. Storbritannia etablerer sitt eget klimakvotesystem som stort sett vil dekke de samme områdene som EUs kvotesystem: industri, varmeproduksjon, elektrisitet og utslipp fra flytrafikken.  

Å opprette et slikt kvotesystem er viktig for Storbritannia, som er vertskap for det globale klimatoppmøtet, COP26, i Glasgow senere i år, hvor hovedtema vil være betydningen av internasjonale karbonmarkeder for å redusere klimautslipp. 

Storbritannia er i prosessen med å etablere et kontor med ansvar for klimasaker og beskyttelse av miljø, the Office for Environmental Protection, samt vedta ny miljølovgivning som skal fylle de juridiske tomrommet på dette området i kjølvannet av Brexit.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen, ingvild@osloregion.org

Ny EU-strategi for bærekraftig mobilitet: store ambisjoner for nullutslipp- og automatisert transport

EU-kommisjonen publiserte 9. desember Strategi for smart og bærekraftig mobilitet som utgjør et veikart frem mot 2030 og 2050, sammen med en handlingsplan med 82 initiativer for de neste fire årene.  

For offentlige aktører og næringsliv i Osloregionen er strategien viktig fordi den styrer markedsetterspørselen i retning lav- og nullutslippstransport, og setter blant annet mål om implementering av automatisert transport i stor skala og markedsklare nullutslipps marine fartøy innen 2030. Her har vår region også et godt utgangspunkt for å posisjonere seg internasjonalt med sterke teknologimiljøer som kan kobles til behovet for bærekraftig mobilitet.  

Mobilitetsstrategien er en del av Green Deal, EUs plan for grønn vekst, og et klimanøytralt kontinent innen 2050. Den legger grunnlaget for hvordan transportsystemet i EU skal lykkes i det grønne og digitale skiftet, og bli bedre rustet for fremtidige kriser. Strategien skal også sikre at transport er inkluderende og tilgjengelig.  

10 milepæler skal sikre smart og bærekraftig utvikling 

Innen 2030 

  • Minst 30 millioner nullutslipps biler på europeiske veier 
  • 100 europeiske byer vil være klimanøytrale 
  • Antall høyhastighets-tog i Europa skal dobles  
  • Kollektiv trafikk som går i rute under 500 km skal være karbonnøytral 
  • Automatisert transport skal være utbredt i stor skala 
  • Nullutslipps-marinefartøy skal være klare for markedet 

Innen 2035 

  • Store nullutslipps-luftfartøy klare for markedet 

Innen 2050 

  • Nesten alle biler, busser og lastebiler vil være nullutslipps-kjøretøy 
  • Godstransport på jernbane vil ha doblet seg 
  • Et fullt operasjonelt, multimodalt og effektivt Trans-European Transport Network (TEN-T) for bærekraftig og smart transport er på plass  

Realisering av milepælene 

For å nå milepælene i strategien har Kommisjonen i første omgang identifisert 82 initiativer innen 10 nøkkelområder som skal styre arbeidet med strategien i noen år fremover. 

Disse områdene omfatter bærekraftig transport på land, vann og i luftrommet, og infrastruktur relatert til dette, inkludert nullutslipps-flyplasser og -havner. Kommisjonen har som mål å installere 3 millioner offentlige ladepunkter for alternative drivstoff innen 2030. 

Smart mobilitet og bruk av kunstig intelligens for å gjøre transport mer automatisert og effektiv, løftes også frem som et nøkkelområde. Multimodale transport- og billettsystemer er også en prioritering.  

EU-kommisjonen vil foreslå en revidering av CO2-standarden for person- og varebiler innen juli 2021, og vil også revidere CO2-standarden for tunge kjøretøy innen 2022. 

Skatter, bompengeavgifter og revidering av regler for vekt og dimensjon på tunge kjøretøy, skal bidra til å øke etterspørselen etter nullutslipps-kjøretøy. EU åpner også for å etter hvert inkludere utslipp fra kjøretøy i det europeiske ETS-systemet for utslippskvoter, der karbonprising er et viktig verktøy for å styre etterspørselen mot nullutslipps-kjøretøy. 

Betydning for aktører i Osloregionen 

Den nye mobilitetsstrategien legger til rette for å styre markedsetterspørselen i Europa mot bærekraftige- og lavutslipps-kjøretøy, og -fartøy på vann og i lufta. Sammen med målet om store investeringer i infrastruktur for alternative drivstoff i EU, bekrefter strategien et større europeisk marked for regionens næringsaktører innen bærekraftig transport. Her vet vi at Osloregionen allerede har mange sterke teknologimiljøer, blant annet i Kongsberg, som er godt posisjonert til å utvikle løsninger for miljøvennlig og automatisert mobilitet. 

For kommunal- og fylkeskommunal tjenesteyting innen kollektiv transport, setter strategien en retning for videre investering i lokale- og regionale transportsystemer, og åpner muligheter for finansiering av prosjekter gjennom EUs programmer, som f.eks. det nye forskning- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, eller INTERREG.  

Det vil komme EU-lovgivning som følger opp initiativene i strategien, og som vil være EØS-relevant. Det vil være naturlig å se for seg at det f.eks. kan påvirke regler for offentlige innkjøp, konkurranseregler i EUs indre marked og krav til klimavennlighet. Norge inngikk i 2019 en klimaavtale med EU, og skal som en del av EØS-avtalen innlemme EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen, ingvild@osloregion.org

EU moderniserer regelverket for batterier

Europakommisjonen har lagt frem et nytt forslag om å modernisere regelverket for batterier som et ledd i å nå målene i European Green Deal. 

Kommisjonens forslag er det første initiativet i den nye handlingsplanen for sirkulærøkonomi, og tar sikte på å gjøre batterier mer sikre, effektive og bærekraftige. Målet er at batterier skal være langvarige og trygge, og på slutten av levetiden bør de gjenbrukes eller resirkuleres, slik at verdifulle materialer mates tilbake i økonomien. 

Fremme konkurransedyktig bærekraft i Europa 

Kommisjonen foreslår obligatoriske krav for alle batterier (dvs. industrielle batterier, batterier i bilindustrien, batterier i elektriske kjøretøyer og bærbare batterier) som produseres og markedsføres i EU. Det vil være krav om begrenset bruk av materialer med farlige stoffer, et minimumsinnhold av resirkulerte materialer, mindre karbonavtrykk, mer ytelse og holdbarhet og merking, samt mål for innsamling og gjenvinning. Dette er avgjørende for utviklingen av en mer bærekraftig og konkurransedyktig batteriindustri. 

Redusere miljøpåvirkningen fra batterier 

Tiltakene som kommisjonen foreslår, vil bidra til å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Bedre og mer effektive batterier vil sette fart på elektrifiseringen av veitransport, noe som vil redusere utslippene betydelig. 

Kommisjonen tar sikte på å styrke den sirkulære økonomien og batteriets verdikjede og redusere miljøpåvirkningen batterier har. Fra 1. juli 2024 kan bare oppladbare batterier til industrielle og elektriske kjøretøyer som kan vise til karbonavtrykkerklæring, markedsføres.  

For å øke innsamlingen og resirkuleringen av bærbare batterier betydelig, bør det nåværende tallet på 45% i innsamlingsgrad øke til 65% i 2025 og til 70% i 2030, slik at materialene til batteriene vi bruker hjemme ikke går tapt i den sirkulære økonomien. Andre batterier – industrielle, bil- eller elektriske kjøretøybatterier – må samles inn fullt ut. Alle innsamlede batterier må resirkuleres, og høye gjenvinningsnivåer må oppnås, spesielt av verdifulle materialer som kobolt, litium, nikkel og bly. 

De nye reglene vil definere et rammeverk som vil legge til rette for gjenbruk av batterier fra elektriske kjøretøy slik at de kan få en ny levetid, for eksempel som stasjonære energilagringssystemer, eller integrert i strømnett som energikilder. 

Hva vil det si for Norge og norsk industri? 

Dette vil gi nye muligheter også for Norge. Med stor andel fornybar energi gir det Norge et fortrinn og det er attraktivt for investorer å investere i batteriproduksjon i Norge, noe som vil kunne skape nye grønne jobber. Norge vil være en integrert partner i dette arbeidet og deler både ambisjonene og verdiene til EU. Norge kan være en viktig bidragsyter i batterisatsningen til EU.  

Les mer om saken her.

Viktig skritt mot grønn finansiering i EU og EØS-området

EU-kommisjonens ferske forslag fra 20. november om kriterier for hva som kan regnes som grønne investeringer, er et viktig skritt i retning av EUs mål om bærekraftig finansiering og klimanøytralitet i 2050. Kriteriene for grønne investeringer berører områder som er viktige for tjenesteyting og aktivitet i norske kommuner og fylkeskommuner, og ved universiteter. På sikt kan det påvirke muligheter for å motta EU-støtte og forskningsmidler. 

Bakgrunn 

I juni 2020 vedtok EU en forordning for grønn taksonomi. Det innebærer et klassifiseringssystem som definerer en aktivitet som grønn dersom den bidrar til minst ett av seks prioriterte områder: 

  • Utslippskutt 
  • Klimatilpasning 
  • Bærekraftig bruk av vann-og marine ressurser 
  • Sirkulærøkonomi 
  • Forebygging av forurensing 
  • Sunne økosystem 

Forordningen fra juni 2020 pålegger Kommisjonen å definere kriterier for hvordan man skal vurdere hvilke aktiviteter som regnes som grønne, og Kommisjonen la 20. november sitt første forslag til kriterier ut på høring frem til 31. desember. Kriteriene tar for seg aktiviteter som bidrar til utslippskutt eller som bidrar til klimatilpasning. Det vil komme flere forslag til kriterier for de fire andre prioriterte områdene.  

Investeringer i fossil energi ekskluderes 

Den grønne taksonomien er ment å sette et rammeverk for at beslutningstakere, investorer og industrien skal ta grønne investeringsbeslutninger for å vri økonomien i bærekraftig retning, og i størst mulig grad å hindre investeringer i aktiviteter som ikke bidrar til målet om et klimanøytralt Europa i 2050. 

Investeringer i fossil energi regnes ikke som grønne, og det inkluderer investeringer for å kutte utslipp i utvinning av fossil energi, som for eksempel karbonfangst offshore og elektrifisering av olje- og gassplattformer. I forslaget fra Kommisjonen er ikke gasskraftverk akseptert som grønne, ei heller såkalt “transitional fuel” i overgangen fra fossil til bærekraftige energikilder, med mindre de møter utslippskrav som er så strenge at ingen gasskraftverk på det nåværende tidspunkt klarer å møte dem. EU viser med dette tydelig at de vil ha en rask overgang til bærekraftige energikilder, noe som vil få betydelig effekt på etterspørselen etter norsk gass i Europa.  

Betydning for aktører i Osloregionen 

Den grønne taksonomien er ventet å få konsekvenser for private- og offentlige investeringer, og styre mot en bærekraftig samfunnsutvikling. 

Forslaget til kriterier omfatter investeringer i områder som jordbruk, skogsbruk, plast, energi, vannforsyning, renovasjon, transport, byggesektoren, energieffektivitet, og kommunikasjon- og forskningsaktiviteter. Innenfor disse områdene vil Kommisjonen definere utslippsgrenser for å kunne få merkelapp som grønne investeringer. 

Etter hvert kan EUs taksonomi også påvirke muligheten til å få EU-støtte, statsstøtte eller forskningsmidler, ifølge konsulentselskapet PWC, skriver Teknisk Ukeblad.  

EU-kommisjonens første forslag til kriterier i taksonomien er ute på høring frem til 31. desember. Deretter skal Europaparlamentet og Rådet (ministre i EUs 27 medlemsland) vurdere Kommisjonens forslag. Det vil publiseres flere forslag til kriterier innenfor den grønne taksonomien fortløpende. Kriteriene er ventet å tre i kraft i januar 2022. Videre utvikling av taksonomien vil skje via EUs plattform for bærekraftig finansiering.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen, ingvild@osloregion.org 

Det europeiske året for jernbanen 2021 – Vi skal på skinner igjen

Togreiser er grønne, komfortable og trygge – og vil spille en nøkkelrolle i EUs innsats for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Rådet og Europaparlamentet har nå inngått en uformell avtale om å utpeke 2021 som det europeiske året for jernbanen 

Gjennom året vil det være en rekke arrangementer og initiativer som skal bidra til å øke andelen personer og varer som reiser og fraktes med jernbane, i tråd med målene i European Green Deal. 

Jernbaneåret vil fremme jernbaner som en bærekraftig, innovativ og sikker transportmåte, som er i stand til å garantere viktige tjenester selv under uventede kriser. Dette har blitt illustrert under COVID-19-pandemien, hvor jernbanen stod for transport av viktige varer. Et annet mål for året vil være å øke bevisstheten om jernbanetransportens grenseoverskridende, europeiske dimensjon, og øke dens bidrag til EUs økonomi, industri og samfunn. 

Kommisjonen vil bli bedt om å vurdere å starte to initiativer; det ene vil være å lage et europeisk merke for å fremme varer som transporteres med jernbane, og det andre vil være å utforske ideen om en egen indeks for jernbaneforbindelser, lik den som allerede eksisterer for lufttransport. Kommisjonen er pålagt å informere Rådet og Europaparlamentet om sine planer innen utgangen av mars 2021. 

Den uformelle avtalen om jernbaneåret som er inngått må godkjennes formelt av Rådet. Beslutningen om at 2021 skal bli jernbanens år er ikke markert som EØS-relevant, men er likevel på et område som omfattes av EØS-avtalen, og Norge er gjennom EØS-avtalen tett knyttet til den europeiske jernbanepolitikken. Norge støtter opp om EUs målsettinger i Green Deal, og det er derfor aktuelt for norske aktører å engasjere seg i aktivitetene som planlegges for det europeiske jernbaneåret.  

Les mer om saken her. 

Europeisk satsning på fornybar offshore energi

I forrige uke lanserte Kommisjonen nok en strategi for å styrke den grønne satsningen til EU. Strategien tar for seg energisektoren og fokuserer på  fornybar offshore energi. Å gjøre energisektoren fornybar er ett av de viktigste virkemidlene for at EU skal nå målet om klimanøytralitet i 2050. I dag er EU avhengig av import av fossile energikilder, men med den nye strategien ønsker Kommisjonen å gjøre EU mindre avhengig av importerte energikilder og målet er å gjøre fornybar energi konkurransedyktig på pris med fossile energikilder.  

Den ønsker å styrke fornybar offshore energi og planlegger å øke kapasiteten fra 12 GW til 60 GW innen 2030, og til 300 GW innen 2050. Den største satsningen i strategien er havvind og utplassering av havvindmøller der hvor Europa allerede har en avansert kommersiell aktivitet. Europa har både teknologisk, industriell og vitenskapelig erfaring når det gjelder energiproduksjon og det eksisterer en forsyningskjede fra produksjon til installasjon. Fornybar offshore energi har et raskt voksende globalt marked og derfor vil dette skape muligheter for europeisk industri rundt i verden. Kommisjonen vil derfor støtte en global bruk av teknologien.  

Det blir viktig med samarbeid på kryss av landegrensene og Kommisjonen oppfordrer derfor til samarbeid om langtidsplaner og distribusjon av fornybar offshore energi mellom medlemsstater. I tillegg må kyststater inkludere utvikling av fornybar offshore energi i de nasjonale maritime arealplanene som skal leveres til Kommisjonen innen mars 2021. Den foreslår også et rammeverk for langtids offshore nettplanlegging under Ten-T reguleringen. 

Fram til 2050 har Kommisjonen estimert at det vil være behov for investeringer på opp til 800 milliarder euro for å nå målene. De vil derfor generere og frigjøre investeringer gjennom en rekke tiltak.  Blant annet kommer Kommisjonen til å foreslå revidering av retningslinjene for statsstøtte når det gjelder energi- og klimabeskyttelse og fornybar energi-direktivet. Videre så oppfordrer Kommisjonen medlemsland til å bruke gjenopprettings- og motstandsdyktighetsfasiliteter i tillegg til å jobbe tett med investeringsbanken og andre finansieringsinstitusjoner. Forskningsprogrammet Horisont Europa vil også bli brukt til å støtte forskning og innovasjon hvor de ønsker å fokusere spesielt på de umodne teknologiene. 

Under «Clean Energy Industrial Forum» vil Kommisjonen opprette en egen plattform for fornybar offshore energi for på denne måten å samle alle aktuelle aktører slik som næringsliv, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner for å klare og skape en full verdikjede i Europa.  

Gjennom EØS-avtalen er Norge knyttet til EUs energipolitikk og derfor er dette en strategi som vil få konsekvenser for Norge. For Norge betyr dette, som for EU-landene, nye muligheter. Dette gjelder spesielt norsk næringsliv og industri innen maritim sektor, olje- og gassektoren og leverandørindustrien. Som energinasjon har Norge en verdensledende kompetanse innen energi, og for å få til en vellykket energiomstilling må Norge mobilisere de allerede etablerte miljøene for å videreutvikle eksisterende teknologi. 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, solveig@osloregion.org

OECD og SDG i Viken

Viken fylkeskommune var 16. og 17. november vertskap for OECDs 3. internasjonale rundbordsmøte om FNs bærekraftsmål på lokalt og regionalt nivåViken har siden desember 2018 deltatt som én av ni piloter i prosjektet «A Territorial Approach to the SDGs», og rapporten fra Viken er nå klar.  

OECD har etablert et internasjonalt utviklingsprosjekt for å støtte byer og regioner som arbeider for å nå bærekraftsmålene, «A Territorial Approach to the SDGs», der Viken fylkeskommune er med som en av pilotregionene. Viken har godkjent at bærekraftsmålene skal ligge til grunn og være et rammeverk for implementering av den regionale planstrategien for et bærekraftig Viken-samfunn. 

Vikens utfordringer og muligheter for bærekraftig utvikling varierer i dens 51 ulike kommuner, fra svært urbaniserte til stort sett landlige områder. Bærekraftsmålene kan brukes til å fremme bedre tilgang til økonomisk utvikling og arbeidsmarkedsmuligheter, og kompetanseopplæring og utdanning der det er forskjeller mellom landsbygda og bysentre. 

Les rapporten her.  

Joe Bidens seier gir ny giv til internasjonalt klimasamarbeid

Joe Biden og Kamala Harris sin klimaplan er den grønneste amerikanske klimapolitikken noensinneog har likheter med EUs Green deal. Klimaforskere vurderer sjansene for å nå målene i Parisavtalen som innen rekkevidde med USA tilbake på laget, men implementeringen av USAs klimaplan kan bli utfordrende dersom Demokratene ikke får flertall i Senatet.  

Den neste amerikanske presidenten, Joe Biden, har sagt at noe av det første han vil gjøre er å melde USA inn igjen i Parisavtalen og det internasjonale klimasamarbeidet. Tilfeldighetene ville ha det til at USA formelt gikk ut av avtalen 4. november – dagen etter presidentvalget. Donald Trump annonserte allerede i juni 2017 at USA ville trekke seg ut. 

Som den nest største forurenseren i verden, er USA en svært viktig partner i Parisavtalen. Om de ikke er med, gir det dekning for andre store forurensere, som Brasil, Australia og Saudi-Arabia, til å la være å kutte utslipp.  

Foto: USAs neste president Joe Biden.

Bidens klimaplan har likheter med Green Deal 

I likhet med EU har Joe Biden og kommende visepresident Kamala Harris sitt politiske program mål om klimanøytralitet for USA i 2050, med flere delmål på veien. For eksempel skal elektrisitet bli fossilfri i 2035. 

Den franske MEPen og lederen av miljø- og helsekomiteen i EU-parlamentet, Pascal Canfin, trekker særlig frem CO2-standarden for biler som et fellestrekk med EUs politikk. Canfin sier at utslippsgrensa som foreslås for biler er så lav at den i praksis kun legger til rette for hybrid- og el-biler. Han trekker også frem bærekraftig finans som et område med store likheter, og at Europa og USA her har en mulighet til å sette en global standard. Bidens klimaplan inkluderer også en stor satsing på rehabilitering av bygninger for å gjøre dem mer energieffektive, i likhet med EUs Rehabiliteringsbølge.  

Fossilavhengighet og uavklart valg til Senatet 

Biden og Harris sin klimaplan bærer imidlertid preg av at han representerer den moderate fløyen. Til sammenligning har grønnere representanter blant Demokratene i Kongressen lagt frem A Green New Deal, som vil kutte mer utslipp fortere, og allerede frem mot 2030.  

USAs økonomi er svært avhengig av fossilt brennstoff, og landet er verdensledende på produksjon av olje og gass. Overgangen til fossilfri og grønn energi er derfor en enorm utfordring for landet.  

Likevel så er planen den grønneste klimapolitikken til USA noensinne. Klimaforskere omtaler den som et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid, og at målene i Parisavtalen synes innen rekkevidde med økonomiske stormakter som Kina, USA, EU, Japan og Sør-Korea på laget mot klimanøytralitet i 2050. 

Implementeringen av klimaplanen i USA kan imidlertid by på utfordringer for Biden, siden det Republikanske partiet fremdeles kan beholde flertallet i Senatet. Hvorvidt Demokratene eller Republikanerne får flertall i Senatet avgjøres i staten Georgia, som på grunn av sitt særskilte valgsystem har en andre valgrunde 5. januar 2021. Foreløpig har Republikanerne 50 seter og Demokratene 48.  

Ny studie: Hvordan begrense energiforbruk i nettskyer og datasentre?

Europakommisjonen har nylig lansert resultatene av en studie som tar for seg hvordan vi kan skape grønnere nettskytjenester og datasentre siden strømbehovet øker. En anbefaling er at offentlig sektor bruker sin kjøpekraft til å velge miljøvennlige tjenester.  

Energiforbruket til  europeiske datasentre forventes å øke fra 2,7 prosent av alt strømforbruk (tall fra 2018) til 3,2 prosent innen 2030. Kommisjonens nye studie kommer med en rekke tekniske og politiske tiltak for å begrense denne økningen. Kommisjonens visepresident Margrethe Vestager er ansvarlig for EUs digitale agenda og uttaler at strømforbruk og en smartere bruk av digitale teknologier er viktig for å nå målet om å bli et karbonnøytralt kontinent innen 2050.  

Kommisjonens tekniske løsninger inkluderer bruk av mer effektive kjølesystemer, gjenbruk av varme, bruk av fornybar energi, og bygging av datasentre i regioner med kaldt klima. 

Politiske tiltak inkluderer bruk av grønne offentlige anskaffelser, retningslinjer for hvordan offentlige myndigheter kan bruke sin kjøpekraft til å velge miljøvennlige tjenester, men også å sette krav til åpenhet og lage felles indikatorer for energieffektivitet. 

Les mer om saken her. 

Les studien i sin helhet her. 

European Hydrogen Week – Registrering åpen!

Europakommisjonen, i samarbeid med industri og forskningsaktører, arrangerer for første gang en egen europeisk hydrogenuke fra 23.-27. november. 

Hydrogen spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet og European Green Deal – EUs ambisiøse plan å bli et karbonnøytralt kontinent innen 2050. Derfor arrangerer The Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU) – et offentlig/privat partnerskap bestående av Kommisjonen, industri og forskere – en egen uke viet til hydrogens viktige rolle i den grønne omstillingen. Arrangementet er også en markering av EUs hydrogenstrategi som ble vedtatt i juli. 

Over tre dager vil 100 foredragsholdere delta i omkring 50 ulike sesjoner, og over 260 prosjekter vil bli vist frem. Det er også mulighet for matchmaking. Hele arrangementet er digitalt og kostnadsfritt. 

Mer informasjon, program og registrering finner du her.