Det grønne skiftet

Rehabiliteringsbølge av bygninger

Kommisjonen lanserte onsdag denne uken en strategi for en Europeisk rehabiliteringsbølge av bygninger – Renovation Wave Strategy. Strategien skal hjelpe Europa med å kutte i CO2-utslipp, bidra til gjenreisning av økonomien etter pandemien, og redusere energifattigdom.  

Målet er å doble rehabiliteringsraten i løpet av de neste ti årene og sikre at rehabilitering av bygninger fører til mer energi- og ressurseffektivitet. Det vil kunne øke livskvaliteten til brukerne og beboerne av bygningene, forbedre digitaliseringen, øke gjenbruk av materialer og redusere utslipp. Kommisjonen setter som mål at innen 2030 skal man klare å renovere 35 millioner bygninger og skape 160 000 nye grønne jobber.  

I dag utgjør bygninger 40% av EUs energikonsum og står for 36% av CO2-utslippene. Bare 1% av dagens bygninger inngår i kravet om energieffektivitet. Derfor er rehabilitering av bygninger nødvendig for at Europa skal nå målet om å bli klimanøytralt innen 2050. I tillegg til klimaaspektet spiller også sosialpolitikken inn. I dag er det 34 millioner europeere som ikke har råd til å varme opp boligen sin og denne strategien svarer også på problemet om energifattigdom, og støtter opp under helse og velvære til befolkningen. I den sammenheng har Kommisjonen i tillegg til strategien kommet med anbefalinger til medlemsstatene om hvordan de kan takle energifattigdom.  

Viktige punkter i strategien: 

  • Strengere reguleringer, standarder og informasjon om energiytelsen av bygninger som intensiver for rehabiliteringssektoren. Dette vil inkludere et minimumskrav til energiytelser i eksisterende bygninger og oppdaterte regler for energiytelsessertifikat. 
  • Strategien vil sikre tilgjengelig og målrettet finansiering. Den vil bli inkludert i EUs gjenreisningsfond, NextGenerationEU, samtidig som Kommisjonen ønsker å gjøre det lettere å kombinere ulike finansieringsmekanismer og gi flere insentiver for privat finansiering.  
  • Øke kapasiteten for å gjennomføre renoveringsprosjekt, ved å gi teknisk assistanse til nasjonale og lokale myndigheter gjennom opplæring og kompetanseheving for arbeid gjennom «New green jobs». 
  • Utvide markedet for bærekraftig bygningsprodukter og -tjenester, som inkluderer bruk av nye materialer og naturbaserte løsninger. De vil også se på revidering av markedsføringsloven om gjenbruk av byggematerial. 
  • Kommisjonen ønsker å utvikle nabolagsbaserte tilnærminger for å integrere fornybare og digitale løsninger og skape nullutslipps nabolag, hvor forbrukerne blir produsenter som kan selge energi til energileverandører. I den sammenheng har kommisjonen også lagt frem initiativet «affordable housing initativet» for 100 distrikt.  

Strategien handler ikke bare om å gjøre eksisterende bygg mer energieffektive og klimanøytrale, men skal også være med på å endre byer og byggemiljøet. Det kan gi en mulighet for at man ser fremover og bygger mer bærekraftig. Derfor vil Kommisjonen også lansere «New European Bauhaus», som skal være en ny måte å bygge og designe bygninger på.  

EU med ny strategi for bærekraftige kjemikalier

Dette er EUs første skritt mot målet om null-forurensing, som er en del av EUs vekststrategi mot 2050, Green Deal. Initiativene i strategien skal sørge for et grønt skifte for kjemikalier i EU: kjemikalier og annet materiale skal være trygge og bærekraftige gjennom hele levetiden. 

Strategien har som mål å styrke beskyttelsen av menneskers helse, natur og biologisk mangfold, og samtidig stimulere til innovasjon i kjemikalieindustrien, som igjen vil styrke konkurranseevnen internasjonalt. 

Beskytte mennesker og natur  

  • Utfasing av de mest skadefulle kjemikaliene fra produkter, som f.eks. leker og annet rettet mot barn, kosmetikk, vaskemiddel, matemballasje og tekstil. Kjemikalier som skal utfases inkluderer hormonforstyrrende substanser, kjemikalier som påvirker pustesystemet, og perfluorerte stoffer 
  • Erstatte kjemikalier som er særlig farlige for utsatte grupper 
  • Ta høyde for risiko ved «cocktaileffekten» – eksponering for blandinger av ulike kjemikalier over tid 
  • Stille informasjonskrav som sikrer produsenter og forbrukere tilgang til informasjon om kjemisk innhold og trygg bruk 

Innovasjon og økt konkurranseevne 

Strategien er ment å stimulere innovasjon i kjemikalieindustrien for at bærekraftige kjemikalier blir normen i EUs indre marked og blir en standard internasjonalt. En rekke tiltak skal bidra til dette: 

  • Utvikle kriterier for trygge og bærekraftige kjemikalier og gi økonomisk støtte til kommersialiseringen av disse 
  • Støtte utvikling og kommersialisering av bærekraftige substanser, materialer og produkter gjennom EU-finansiering, investering og offentlig-private partnerskap 
  • Strengere iverksettelse av EUs regelverk for kjemikalier i det indre markedet 
  • Sette av midler til forskning og innovasjon for å fylle kunnskapshull og gå bort fra testing på dyr 
  • Sammenfatte EUs lovverk på kjemikalier og gjøre det enklere å iverksette 

Konsekvenser for norske aktører 

Norge er med i EUs regelverk for kjemikalier, REACH. Dette er en såkalt forordning som i Norge er gjennomført i  REACH-forskriften. Norge er dermed juridisk forpliktet til å innlemme alle endringer i REACH i norsk lovverk med grunnlag i EØS-avtalen. 

Kjemikaliestrategien er relevant for norske produsenter og industri på tvers av sektorer, og ikke minst for folkehelsa til innbyggere i norske kommuner og regioner som blir mindre eksponert for farlige kjemikalier gjennom importerte produkter. 

Vellykkede EWRC- og Green Week-webinar

Den 7. oktober ble både EWRC-arrangementet sammen med Bærum kommune, og EU Green Week partner arrangementet sammen med de andre nordiske hovedstadsregionene gjennomført. Gikk du glipp av webinarene? Ingen fare – du kan se begge i opptak her. 

Tjenestedesign og biodiversitet var to av temaene som sto på agendaen da Osloregionens Europakontor sammen med Bærum kommune og de nordiske hovedstadsregionene arrangerte henholdsvis EWRC- og EU Green Week-webinar. Gode innledere og aktive deltakere sørget for spennende og interessante diskusjoner. 

EWRC-webinaret “Improving co-creation in public services” kan ses i sin helehet her. Her ble det presentert spennende funn fra H2020-prosjektet COVAL, samt ført gode diskusjoner om hvilke utfordringer og muligheter samskaping og tjenestedesign byr på. 

EU Green Week-webinaret “Green Deal and the Nordic Capitals: Urban solutions to climate, nature and biodiversity challenges” kan ses i sin helhet her. Europakommisjonen snakket om det urbane aspektet i sin strategi for biologisk mangfold, og det ble gitt innsikt i Oslo, København, Stockholm og Helsinki sine tiltak for å ivareta naturmangfold, og bruke det som en ressurs i klimatiltak og byplanlegging.

EU vil bli selvforsynt med litium for batteriproduksjon innen 2025

30. september lanserte EU sin nye Allianse for råmaterialer som skal jobbe mot europeisk strategisk uavhengighet for kritiske råmaterialer.  

Dette innebærer tilnærmet selvforsyning av litium for batteriproduksjon innen 2025. Europa har relativt store litium ressurser, sa Kommissær for det indre marked, Thierry Breton, under arrangementet for lanseringen av alliansen. Miljøorganisasjoner stiller seg sterkt kritiske til initiativet og mener EU heller bør jobbe for å redusere utvinning av naturressurser som forurenser og skader biologisk mangfold. 

Handlingsplan for råmaterialer 

Tidligere denne måneden publiserte Europakommisjonen en Handlingsplan for kritiske råmaterialer, som blant annet oppfordrer til å gjøre Europa mindre avhengig av land som Kina, Tyrkia og Sør-Afrika, for tilgang til grunnstoff i sjeldne jordarter. 

Alliansen for råmaterialer skal formes etter mønster fra den eksisterende Batterialliansen, som består av aktører fra industrien, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Første prioritet for den nye alliansen blir strategisk selvforsyning av sjeldne jordarter og jordmagneter. Deretter vil man utvide til andre kritiske råmaterialer. 

Mer konkurranse og valgmuligheter 

EU kan imidlertid ikke dekke hele behovet til industrien med ressurser fra Europa. Det som menes med «strategisk uavhengighet», er at EU ønsker å unngå det Breton beskriver som «uønsket geopolitisk og økonomisk avhengighet» av enkelte land, og i stedet skape mer konkurranse og flere valgmuligheter for Europa. Det skal gjøres gjennom handelsavtaler og partnerskap med Australia og Canada, og mer integrering av en rekke afrikanske land i verdikjeden. 

Dette vil få konsekvenser for utbygging av europeisk gruveindustri. På den ene siden understreket Breton at ved å styrke den europeiske verdikjeden vil man få mer kontroll over bærekraften i produksjonen og resirkulering av materialer. På den andre siden signerte 234 organisasjoner og akademikere et brev til Kommisjonen der de ber om å sikre lokalbefolkningen i gruveområder retten til å si nei til utvinningsprosjekter som skader naturmangfoldet og forurenser luft, vann og jordsmonn. 

Betydning for Norge og Osloregionen 

For norske aktører, og for Osloregionen, er dette EU-initiativet viktig da NHO har identifisert batteriproduksjon som ett av seks industriområder som Norge bør satse på for økt verdiskapning innenfor elektrifisering og eksport. EUs langtidsstrategi mot 2050 sier at grønn elektrisitet må dekke 53% av energikonsumet, noe som gjør at etterspørselen etter batterier til el-kjøretøy blir betydelig. Osloregionen har sterke industriaktører og kraftkommuner som allerede tar, og kan ta, del i utviklingen av norsk batteriproduksjon for et europeisk marked. 

EU skjerper klimamålene for 2030

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen annonserte i sin State of the European Union tale at EU-kommisjonen ønsker å kutte minst 55% CO2 innen 2030. I EUs Green Deal var det varslet at EU vil høyne sine mål fra minst 40% til minst 55%. Norge var først ute og meldte allerede inn til FN i februar at vi vil kutte minst 55%, og vi har ventet på at EU skal gjøre det samme.  

I talen understreket von der Leyen at målet er stort for noen medlemsland, mens det for andre er for lavt. EUs konsekvensutredning for økning av klimamålene for 2030 viser at økonomien og industrien er klare. 170 næringslivsledere har allerede skrevet til von der Leyen og bedt henne om å høyne målene, og dette viser at det finnes en vilje til forandring. Med Just Transitionfondet skal EU og Europakommisjonen støtte de regionene som må gjøre den største og dyreste omstillingen. 

Europaparlamentarikerne ønsker høyere ambisjoner  

I forkant av von der Leyens tale, vedtok komiteen for klima i Europaparlamentet (EP) at de ønsker enda høyere mål for 2030 enn hva Kommisjonen foreslår. Forrige fredag var klimaloven på agendaen i EP, hvor parlamentarikerne (MEPene) stemte for å gjøre klimanøytralitet obligatorisk for både EU og medlemsstatene innen 2050, samtidig som de krever at målene for 2030 blir justert opp til 60%. I tillegg ønsker de midlertidige mål for 2040 og at Kommisjonen da utfører en konsekvensutredning for å sikre at man er på vei til å nå målet for 2050.  

MEPene krever at Kommisjonen innen mai 2021 kommer med et klart veikart på EU-nivå for hvordan man skal nå målet for 2050 gjennom ordinær beslutningsprosedyre, og veikartet skal gjennomgås etter hvert statusmøte på globalt nivå. De ønsker at Kommisjonen skal vurdere og foreslå endringer i relevant EU-lovgivning som kan bidra til utslippsreduksjon, og at Kommisjonen hvert andre år skal rapportere om progresjon på hvordan EUs medlemsstater ligger an for å nå klimamålene, istedenfor hvert femte år som Kommisjonen foreslår. EP vil også at det skal etableres et uavhengig organ som skal overvåke progresjonen. 

I motsetning til Kommisjonens forslag om at land kan nå målet om klimanøytralitet på ulike tidspunkt så lenge det totale utslippsregnskapet er klimanøytralt i 2050, så ønsker EP at både EU og de individuelle medlemstatene skal være klimanøytrale i 2050, og at de alle fortsetter å være klimanegative etter 2050, som vil si at de fjerner COsom de slipper ut. I tillegg krever EP at EU og alle medlemsstater stanser subsidiering av fossilt brennstoff senest innen 31.desember 2025.  

Hvordan påvirker dette Norge? 

For Norge er dette gode nyheter, norske myndigheter har oppfordret EU til å ta steget mot å skjerpe målet etter at vi selv meldte inn et høyere mål for 2030 tidligere i år. Hadde EU ikke valgt å skjerpe målene, hadde Norge vært avhengig av tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner i andre land for den del av målet som gikk lengre enn EU. Sveinung Rotevatn uttalte i februar at Norge skal redusere utslipp i tett samarbeid med EU. Derfor er det positive nyheter for Norge at EU i dag har skjerpet målet for 2030.  

Samtidig vil dette kunne få konsekvenser for norsk økonomi når EU skjerper målet om å bli enda mer fornybar. Ser man nærmere på analysen, vil EU kutte drastisk i olje- og gassmarkedet når de nå skal gå over til et fornybart energisystem. Norge som i dag står for en tredel av gassen som importeres i EU vil kunne merke konsekvensene av dette. Derfor kan det bli viktig for Norge å se på sin egen fremtidig olje- og gasspolitikk. 

Neste steg  

Europakommisjonen vil nå starte å forberede flere lovgivningsforslag om hvordan målene skal bli nådd. Den kommer til å foreslå revideringer innen juni 2021 i alle relevante politikkinstrument der det er nødvendig, for å nå utslippsmålene; Kvotemarkedet (bl.a inkludering av shipping- og flyindustrien), fornybar energi, energieffektivisering, energiskatter, utslippskrav til biler og skog- og arealbruk med mer.  Kommisjonen har foreslått å inkludere 2030-målene i EUs klimalov.  

Les mer om 2030 målene her

Green Deal utlysningen i Horisont 2020 er publisert

Green Deal-utlysningen ble publisert fredag 18. september og har søknadsfrist 26. januar 2021. Prosjekter som får støtte skal ha oppstart høsten samme år.  Utlysningen har en total pott på 1 milliard euro som skal fordeles på 8 tematiske utlysningsområder som alle reflekterer prioriteringsområder i EUs grønne vekststrategi, Green Deal, i tillegg til 2 horisontale områder som går på innbyggerinvolvering og kunnskapsformidling. Les mer om utlysningen på EUs nettsider.

Dersom du er interessert i Green Deal utlysningene i Horisont 2020, bør du sjekke ut programmet for European Research and Innovation Days, Hub 2. Green Deal den 23. og 24. september, hvor Kommisjonen presenterer de 11 utlysningsområdene og underliggende topics i parallelsesjoner:

A screenshot of a cell phone

Description automatically generated

Du kan også delta på matchmaking under R&I Days for å møte internasjonale partnere, meld deg på og les mer om hvordan det fungerer her. NB! Før du registrerer deg til matchmaking må du melde deg på R&I Days – det kan du gjøre her. Verktøyet som brukes er B2Match, det samme som vi brukte under matchmaking arrangementet i regi av EU-nettverkene og Forskningsrådet 4-11 september. I B2Match kan du presentere deg selv i egen profil, og booke en-til-en møter med andre deltakere og med rådgivere i Kommisjonen.

Under EUs R&I Days kan du fritt delta i det som kalles “plenary sessions” og “Hubs”, med ubegrenset tilgang. Vil du delta i en “workshop” bør du logge deg på møtet tidlig, da det er maksimum 100 aktive deltakere. Du kan likevel bli med i workshopen som observatør dersom du ikke er blant de hundre første.

Oppsummert, med lenker:

Registrer deg til R&I days her!

Registrer deg til matchmaking under R&I Days

Les om Green Deal utlysningen

Nordisk hovedstadssamarbeid under EU Green Week – Webinar 7. oktober

Hvordan kan vi sørge for en byutvikling som ivaretar et rikt naturmangfold, og hvordan kan vi bruke natur for å løse andre utfordringer innen bypolitikk, som klimatilpasning og sirkulærøkonomi?

Oslo, København, Helsinki og Stockholm samarbeider om webinaret “The Green Deal and the Nordic capitals: Urban solutions to climate, nature, and biodiversity challenges”, som arrangeres 7. oktober og er et såkalt partner event under EU Green Week. Webinaret er en utveksling og samtale om nordiske urbane løsninger som kombinerer byutvikling med å ivareta klima og natur, og som bruker biologisk mangfold som en ressurs inn i byplanleggingen.

EU Green Week er EUs årlige uke med fokus på miljøpolitikk og finner vanligvis sted i mai, men i år ble arrangementet utsatt grunnet Covid-19 til tidsrommet 19-23 oktober, hvor det vil være et åpningsevent i Lisboa og en konferanse i Brussel. I tillegg består programmet av såkalte «partner events» gjennom store deler av oktober. I 2020 er fokus for EU Green Week biologisk mangfold, et svært viktig tema i lys av FNs alarmerende rapport fra 2019 om tap av artsmangfold på verdensbasis. De neste ti årene er kritiske ifølge forskere, og EU har biologisk mangfold som et prioritert område i sin strategi for grønn vekst, Green Deal. I mars 2020 publiserte Europakommisjonen en ny strategi for biologisk mangfold frem mot 2030.

Nordisk råd har en visjon om Norden som den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden i 2030. Dette skal oppnås gjennom samarbeid, og gjennom løsninger som kan skaleres opp globalt.

På bakgrunn av dette er et nordisk samarbeid om et arrangement under EU Green Week på sin plass. Oslo bidrar til programmet med sine innovative løsninger for å bevare naturmangfoldet i Norges mest artsrike kommune, og hvordan de bruker naturbaserte løsninger i sin klimatilpasningsstrategi. Kommisjonen bidrar til arrangementet med et innlegg om deres politikk på biologisk mangfold i byer, og det blir mulighet for å stille dem spørsmål.

 Registrer deg til webinaret her!

Program

10.00 Welcome by moderator Louise Coffineau, policy adviser environment & climate at Eurocities

10.10 Keynote by Benjamin Caspar, who works with the EUs biodiversity strategy and urban issues at DG Environment + Q&A

10.25 Creating and maintaining Urban Nature in Copenhagen.
– Paul Maslen, Biologist in th blir mulighet tie Technical and Environmental Administration, Copenhagen Municipality 

10.45 Climate adaptation and nature-based solutions in an urban environment.
– Karine Hertzberg, Special Adviser for International Climate Cooperation, City of Oslo

11.05 Helsinki’s Roadmap for a Circular and Sharing Economy.

– Leona Silberstein, Urban Environment Division, City of Helsinki

11.25 Presenting Stockholm’s new biodiversity strategy – making one of Europe’s greenest cities even greener

Speaker tbc, City of Stockholm

11.45 Q&A session and closing remarks 

12:00 End 

Webinar: Fremtidens grenseløse togforbindelser

Grensekryssende tog kan være nøkkelen til effektiv og klimavennlig transport av både mennesker og gods. Likevel har det de siste årene vært satset sterkere på vei og fly enn på tog. Slik behøver det ikke å være, men da må det satses både nasjonalt og internasjonalt.  
 
Grensekryssende togforbindelser i Norden er foreløpig svært beskjedent omtalt i underlaget til Nasjonal transportplan. Viktige strekninger står i fare for å ikke bli inkludert i revisjonen av EUs Transeuropeiske transportnettverk (TEN-T) i 2021. Dette gjelder for eksempel planene om jernbane fra Oslo til Stockholm, og til Gøteborg og videre ut i Europa.  
 
Derfor inviterer Østlandssamarbeidet, samarbeidsalliansen Osloregionen og Osloregionens Europakontor til webinar for å: 
 
– Øke kunnskap og bevissthet om TEN-T programmet og  
grensekryssende transport med hovedvekt på jernbane.  

– Dele kunnskap om ulike prosjekter som berører korridorene  
Oslo – Gøteborg – København – Hamburg, og Oslo –  
Stockholm. 

– Sette i gang prosesser for å legge til rette for alternative  
finansierings- og organiseringsformer for jernbane generelt og  
grensekryssende jernbanestrekninger spesielt.  

– Bidra til å etablere allianser og utvikle strategier for å påvirke  
prosessene i EU til å satse mer på TEN-T i Norden, både i  
korridoren Oslo – Gøteborg – København – Hamburg, og Oslo  
– Stockholm (Ørebro). 
 
Til webinaret har vi invitert kunnskapsrike og inspirerende innledere, som fra ulike ståsteder vil belyse disse problemstillingene for å gi grensekryssende togforbindelser sin fortjente plass på den samferdselspolitiske agendaen. Blant dem er: 
 
– Pat Cox, European Coordinator for the TEN-T Scandinavian-  
Mediterranean Corridor, Europakommisjonen, DG Move 
– Carsten Horn-Hanssen, samferdselsråd i Norges delegasjon til  
EU 
– Rebecca Rosenquist Elliott, assisterende direktør, STRING  
Network 
– Jonas Karlsson, VD Stockholm – Oslo 2:55 
– Kai Eide, leder av norsk – svensk handelskammer 
– Kirsti Slotsvik, direktør i Jernbanedirektoratet 
– Børje Lundvall, tidligere sjefsanalytiker i Den Nordiske  
investeringsbanken (NIB) 

Webinaret foregår digitalt 23. oktober 2020 fra kl. 09:30 til 12:00.  

Registrerte deltagere vil få tilsendt lenke i forkant av arrangementet. Vi ber om at du logger deg på i god tid før webinaret starter.  

Påmelding gjøres her innen 20. oktober.

Høring om ny og oppdatert strategi for klimatilpasning

I første kvartal av 2021 planlegger Kommisjonen å legge frem en ny, oppdatert og ambisiøs strategi for klimatilpasning. Som en del av EUs grønne giv og målet om å bli klimanøytralt i 2050, vil de oppdatere den eksisterende strategien fra 2013. Kommisjonen ønsker derfor innspill for å utforske politiske alternativer og for å finne et passende ambisjonsnivå.  

Klimaforandringer som fører til ekstremt vær og tørke vil bli et større problem i fremtiden. Vannmangel kan komme til å påvirke økonomien ved at landbruket ikke får produsert mat og det blir vanskeligere med turisme og frakteskip på elver. I tillegg blir EU indirekte påvirket fra andre deler av verden gjennom handel, spredning av infeksjoner og migrasjon. Ved å fremme en global klimatilpasning og sammen akselerere kutt i utslipp, kan EU sikre velferd, ivareta naturen og kulturarven, og beskytte økonomiske investeringer. EUs hovedformål med strategien er å beskytte befolkningen, planeten og velferden mot klimaforandringer og bidra til et klimarobust Europa.  

Høringen er åpen frem til 20. august.  

Les mer her. 

European Green Deal – Utlysninger i Horisont 2020

5. juni arrangerte nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregion, som Osloregionens Europakontor er en del av, webinar om ekstraordinære utlysninger i Horisont 2020. Utlysningene inngår i EUs ambisiøse planer om å bli verdens første nullutslippskontinent. 

Her presenterte blant annet Tor Ivar Eikaas i Forskningsrådet de mest aktuelle temaene i denne pakken med utlysninger som til sammen utgjør ca. 1 milliard euro. Aktører fra både akademia, næringsliv og offentlig sektor deltok. 

Etter den innledende hovedsesjonen fra Eikaas, var det flere parallellsesjoner med ulike tema som ble presentert av Forskningsrådets nasjonale kontaktpersoner: 

Area 1: Increasing Climate Ambition: Cross sectoral challenges 
Area 2: Clean, affordable and secure energy 
Area 3: Industry for a clean and circular economy 
Area 4: Energy and resource efficient buildings 
Area 5: Sustainable and smart mobility 
Area 7: Ecosystems and Biodiversity 
Area 8: Zero-pollution, toxic free environment 
Area 10: Empowering citizens for the transition towards a climate neutral, sustainable Europe 

Opptak fra hovedsesjonen og de ulike parallellsesjonene finner du her (med unntak av area 1, 8 og 10) 

Presentasjonene som ble holdt finner du her. Vi gjør oppmerksom på at det fremover vil komme mindre endringer i utlysningene og presentasjonene har derfor begrenset varighet med hensyn til konkrete detaljer om utlysningene. 

Har du spørsmål kan du kontakte de nasjonale kontaktpersoner i Forskningsrådet her. 

Program for webinaret finner du her.