Det grønne skiftet

Høring om ny og oppdatert strategi for klimatilpasning

I første kvartal av 2021 planlegger Kommisjonen å legge frem en ny, oppdatert og ambisiøs strategi for klimatilpasning. Som en del av EUs grønne giv og målet om å bli klimanøytralt i 2050, vil de oppdatere den eksisterende strategien fra 2013. Kommisjonen ønsker derfor innspill for å utforske politiske alternativer og for å finne et passende ambisjonsnivå.  

Klimaforandringer som fører til ekstremt vær og tørke vil bli et større problem i fremtiden. Vannmangel kan komme til å påvirke økonomien ved at landbruket ikke får produsert mat og det blir vanskeligere med turisme og frakteskip på elver. I tillegg blir EU indirekte påvirket fra andre deler av verden gjennom handel, spredning av infeksjoner og migrasjon. Ved å fremme en global klimatilpasning og sammen akselerere kutt i utslipp, kan EU sikre velferd, ivareta naturen og kulturarven, og beskytte økonomiske investeringer. EUs hovedformål med strategien er å beskytte befolkningen, planeten og velferden mot klimaforandringer og bidra til et klimarobust Europa.  

Høringen er åpen frem til 20. august.  

Les mer her. 

European Green Deal – Utlysninger i Horisont 2020

5. juni arrangerte nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregion, som Osloregionens Europakontor er en del av, webinar om ekstraordinære utlysninger i Horisont 2020. Utlysningene inngår i EUs ambisiøse planer om å bli verdens første nullutslippskontinent. 

Her presenterte blant annet Tor Ivar Eikaas i Forskningsrådet de mest aktuelle temaene i denne pakken med utlysninger som til sammen utgjør ca. 1 milliard euro. Aktører fra både akademia, næringsliv og offentlig sektor deltok. 

Etter den innledende hovedsesjonen fra Eikaas, var det flere parallellsesjoner med ulike tema som ble presentert av Forskningsrådets nasjonale kontaktpersoner: 

Area 1: Increasing Climate Ambition: Cross sectoral challenges 
Area 2: Clean, affordable and secure energy 
Area 3: Industry for a clean and circular economy 
Area 4: Energy and resource efficient buildings 
Area 5: Sustainable and smart mobility 
Area 7: Ecosystems and Biodiversity 
Area 8: Zero-pollution, toxic free environment 
Area 10: Empowering citizens for the transition towards a climate neutral, sustainable Europe 

Opptak fra hovedsesjonen og de ulike parallellsesjonene finner du her (med unntak av area 1, 8 og 10) 

Presentasjonene som ble holdt finner du her. Vi gjør oppmerksom på at det fremover vil komme mindre endringer i utlysningene og presentasjonene har derfor begrenset varighet med hensyn til konkrete detaljer om utlysningene. 

Har du spørsmål kan du kontakte de nasjonale kontaktpersoner i Forskningsrådet her. 

Program for webinaret finner du her. 

EUs strategi for biologisk mangfold og fra “jord til bord-strategien”

Kommisjonen vedtok 20.mai to nye strategier som en del av European Green DealEUs 2030 strategi for biologisk mangfold, og fra jord til bord-strategien. Strategiene skal sammen bevare og styrke Europas biologiske mangfold, og knytte sammen natur, matprodusenter og forbrukere i en bærekraftig utvikling. EU ønsker å bli en global leder i å bevare biologisk mangfold og bygge en bærekraftig matkjede.  

Strategiene er knyttet tett sammen og Kommisjonen foreslår ambisiøse tiltak for å stoppe tap av biologisk mangfold i Europa og resten av verden. Den ønsker å endre matsystemet, sette nye globale standarder, og bli konkurransedyktig og bærekraftig.  

Covid-19-krisen har vist hvor sårbar det økende tapet av biologisk mangfold gjør oss, og hvor viktig et velfungerende matsystem er. Pandemien har gjort oss oppmerksom på sammenhengen mellom vår egen helse og økosystemets helse. Det har også vist viktigheten av en bærekraftig forsyningskjede og forbruksvaner som ikke overskrider klodens kapasitet. I tillegg er rundt halvparten av BNP avhengig av naturen, slik som bygningsindustrien, landbruket og produsentene av mat og drikke. Investeringer i naturvern og restaurering av økosystemet er nødvendig, og de to strategiene vil derfor underbygge EUs økonomiske gjenoppbygging. 

Biologisk mangfold er essensielt for jordkloden og våre liv, og økonomien er avhengig av det. I dag mister vi mer og mer natur på grunn av den lite bærekraftige aktiviteten vi mennesker bedriver. Strategien for biodiversitet skal takle de fem hovedgrunnene til tap av biologisk mangfold; forandringer i bruk av land og hav, overbruk og konsumering, klimaendringer, forurensning og invasjon av fremmede arter.  

De siste 40 årene har jordkloden mistet 60 prosent av det biologiske mangfoldet og opptil en million arter er truet. En direkte konsekvens av naturødeleggelser, er økt risiko for pandemier og naturkatastrofer, og derfor vil EU gjøre naturen mer motstandsdyktig for å hindre dette. Med de to strategiene foreslår Kommisjonen å forebygge nye pandemier og naturkatastrofer ved å verne naturen og gjenopprette økosystemet. De ønsker å verne om 30 prosent av landområdene og 30 prosent av havområdene og gjøre det til beskyttede områder. I tillegg vil de bevare og verne de gamle, uberørte europeiske skogene.  

Hovedfokuset i fra jord til bord- strategien er å takle klimaendringer, bevare biologisk mangfold, beskytte miljøet og øke tilgangen til sunn og organisk mat. Målet er å bygge en matvarekjede som fungerer både for forbrukere, produsenter, klima og miljø. Ved å få på plass obligatorisk og harmonisert merking av produkter som vil dekke ernæring, klima, miljø og sosiale aspekt av matproduktene, vil Kommisjonen også styrke forbrukernes mulighet til å velge sunn og bærekraftig mat.  

Innen 2030 ønsker Kommisjonen å: 

  • Redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og antibiotika i husdyrproduksjon med 50 prosent. 
  • Redusere bruken av kunstgjødsel med 20 prosent. 
  • Halvere matsvinn  
  • Gjøre 25 prosent av landbruksområdet økologisk. 
  • Etablere bindende mål for å gjenopprette skadede økosystemer og elver.  
  • Stoppe nedgangen i pollinatorer. 
  • Plante 3 milliarder trær. 

For å oppnå disse målene vil Kommisjonen hvert år gjøre 20 milliarder euro tilgjengelig for å sikre biologisk mangfold gjennom forskjellige finansielle instrument på EU-nivå, nasjonalt, og privat. I tillegg skal 25 prosent av klimabudsjettet gå til biodiversitet og naturbaserte løsninger. Kommisjonen foreslår også at 40 prosent av landbruksbudsjettet skal øremerkes til klimatiltak. I tillegg skal mye finansieres gjennom forskning og innovasjon og Horisont Europa.  

Strategien for biologisk mangfold vil i stor grad bli en del av Natura2000 nettverket som Norge ikke er med i, men likevel kan det ha innvirkninger for Norge. Strategien inneholder viktige internasjonale elementer og EU ønsker å fremme dette som en ramme for de nye globale målene som skal på plass i konvensjonen for biologisk mangfold. Kommisjonen ber derfor Europaparlamentet og Rådet om å støtte strategien i forkant av konferansen for konvensjonen som har blitt utsatt til 2021. 

Norge er heller ikke med i EUs landbruks- og fiskeripolitikk, men likevel er det enkelte områder i strategien som vil påvirke EØS og Norge. Bærekraftmerking av produkter vil kunne få konsekvenser for Norge ved at lovgivning innen dette området vil kunne være EØS-relevant. I tillegg vil regelverk for veterinærområdet knyttet til mattrygghet av samme grunner få direkte betydning for Norge. Produksjon av kunstgjødsel kommer også til å påvirke norsk næringsliv.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, solveig@osloregion.org

Horisont 2020 og European Green Deal: webinar 5. juni

Nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregion har gleden av å invitere deg til webinar 5. juni kl 11.30-13.00 om ekstraordinære utlysninger i Horisont 2020, som inngår i EUs ambisiøse veikart mot et nullutslippskontinent, European Green Deal.

På webinaret presenterer vi de mest aktuelle temaene i denne pakken med utlysninger som til sammen utgjør ca. 1 milliard euro. Aktører fra akademia, næringsliv og offentlig sektor fra Osloregionen vil delta. Programmet og presentasjonene er på engelsk, men det vil være anledning å stille spørsmål og delta i diskusjoner på norsk.

Ved påmelding må man velge hvilket område som er av høyest interesse. Her kan du lese mer om alle områdene det vil lyses ut midler til, og i seminarinvitasjonen vedlagt finner du direkte lenker til disse. Send gjerne denne invitasjonen videre til kollegaer du tror kan være interesserte i følgende:

Area 1: Increasing Climate Ambition: Cross sectoral challenges
Area 2: Clean, affordable and secure energy
Area 3: Industry for a clean and circular economy
Area 4: Energy and resource efficient buildings
Area 5: Sustainable and smart mobility
Area 7: Ecosystems and Biodiversity
Area 8: Zero-pollution, toxic free environment
Area 10: Empowering citizens for the transition towards a climate neutral, sustainable Europe

Program:

11:30 – 12:00 Felles

• Velkommen av Barbro Renland, Nettverkskoordinator Horisont: Bærekraftig Oslo Region

• Introduksjon til Green Deal som et europeisk veikart for å gjøre EUs økonomi bærekraftig, og de ekstraordinære Green Deal Horisont 2020 utlysningene av Tor Ivar Eikaas, Leder av Forskningsrådets Brussel-kontor.

12:15 – 13:00 Parallelle sesjoner – mer info og detaljer om områder og tema

• Flere detaljer om utlysninger 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8 og 10 fra nasjonale kontaktpunkt fra Norges Forskningsråd og andre eksperter.

Registrering:

Klikk her for å registrere deg for webinaret. Etter registrering vil du motta en bekreftelsesmail med viktig informasjon om hvordan du kan delta i møtet. NB! Skal ikke deles med andre.

Mer informasjon og lenke til registrering på Facebook.

Velkommen!

Nedgang i europeiske klimautslipp

De strenge tiltakene og restriksjonene i forbindelse med koronakrisen har ført til mindre Co2-utslipp og mindre luftforurensing i europeiske byer.

Større europeiske byer har registrert store reduksjoner av konsentrasjon av natriumdioksid (NO2), hvorav noen med inntil 50% reduksjon. 

På grunn av forventninger om lavere etterspørsel etter elektrisitet, mindre produksjon av varer og annen økonomisk aktivitet, sank kvoteprisen i EUs kvotesystem for klimagassutslipp med 40% mellom midten av februar og midten av mars. 

Ny giv for klimasaken?

Frankrikes president Emmanuel Macron mener innbyggere ikke nødvendigvis lenger vil akseptere å puste i forurenset luft når land etterhvert kommer seg ut av korona-krisen og reisefrihet og økonomisk aktivitet er tilbake på normalt nivå. 

Dette gjentok også Diedrik Samsom, leder ved kontoret til Frans Timmermans, EUs visepresident og ansvarlig for gjennomføringen av Green Deal, i et seminar i regi av European Policy Institute om effekten av koronaviruset på oppfyllelsen av klimamålene for 2030. Samsom nevnte sirkulærøkonomi generelt og den europeiske avfallsindustrien spesielt, samt bærekraftig transport, som sektorer med særlig potensiale som satsingsområder for en grønn gjenoppbygging av samfunnet etter epidemien. 

Mindre luftforurensing – ikke mindre global oppvarming 

Samtidig gav første uka i mai ny rekord for mengde Co2 i atmosfæren. Ettersom drivhuseffekten Co2 har på global oppvarming er kumulativ over lengre tidsperioder, får denne midlertidige nedadgående kurven i klimagassutslipp svært liten effekt for global oppvarming. 

Det er en kjent sak at kriser skaper muligheter for endring. Frankrikes Emmanuel Macron har uttalt at han tror korona-krisen vil endre det kapitalistiske systemet fundamentalt. Macron mener at når folk nå ser hva som faktisk er mulig av drastiske tiltak for å løse koronakrisen, hvorfor skal man ikke kunne gjøre mye av det samme for å løse klimakrisen? 

Alt dette må også sees i sammenheng med det faktum at vi nå opplever den verste økonomiske krisen siden andre verdenskrig, og det er ventet at Europakommisjonen i løpet av de neste dagene vil komme med et forslag til en plan for tiltak som skal bidra til gjenoppbyggingen av europeisk økonomi. Planen blir en del av de pågående forhandlingene om EUs langtidsbudsjett 2021-2027.  

Bærekraftsmålene i byer og regioner – er vi i rute?

Byer og regioner spiller en helt avgjørende rolle hvis FNs bærekraftsmål skal nås. Det er anslått at ca. 65 % av implementeringen av bærekraftsmålene vil skje på regionalt og lokalt nivå. OECD har nå lansert et online data- og visualiseringsverktøy på veien mot 2030.  

For å være skikket for fremtiden, har byer og regioner en viktig rolle å spille når det gjelder å sette agendaen for en ambisiøs politikk for bærekraftig utvikling, og derav tilpasse og revurdere planlegging, budsjettering og prioriteringer. Granulære data er nøkkelen til å utvikle stedsbaserte svar på presserende og nye utfordringer, fordi nasjonale gjennomsnitt kan skjule store territorielle forskjeller.  

Er vi i rute? Hvor står byer og regioner med hensyn til de 17 målene for bærekraftig utvikling (SDG)? OECDs siste rapport, A Territorial Approach to SDGs, gir solide bevis for rollen til lokale og regionale myndigheter for å møte den såkalte 2030 Agenda. På bakgrunn av rapporten er det blitt utviklet et indikatorrammeverk og datasett som måler avstanden som gjenstår for å nå SDGene for mer enn 600 regioner og byer – alt visualisert i et eget online dataverktøy

Vil du vite mer? OECD gjennomfører tirsdag 19. mai kl. 13:00 webinaret “En route to achieving the SDGs in Cities and Regions – an OECD data and visualisation tool”. Meld deg på her.  

Tilskudd til internasjonale forprosjekter

Viken viser vei. Internasjonalt samarbeid er et verktøy for regional utvikling. Nå stiller Viken fylkeskommunen midler til rådighet for å stimulere til mer internasjonalt samarbeid. Formålet med ordningen er å øke kompetansen hos ulike aktører i fylket, og generere aktivitet som kan føre til internasjonale prosjekter. 

Det skal legges til rette for regional utvikling i Viken, og internasjonalt samarbeid er et middel i dette arbeidet. Derfor lyste fylkeskommune i begynnelsen av april ut en ny ordning for internasjonale forprosjekter. Forprosjektordningen skal gjøre det enklere å få til internasjonalt samarbeid, og programmet skal legge til rette for at de ulike aktørene i fylket skal få handlingsrom til å sette i gang de oppstartsprosessene som er nødvendige for deltakelse i EU-programmene, Interreg og/eller EØS-ordningen.

Ordningen utlyses som en del av Viken fylkeskommunes tiltakspakke for å styrke nærings- og samfunnsutviklingen i forbindelse med korona-situasjonen. 

Løpende søknadsfrist! 

For mer informasjon,
besøk Viken fylkeskommunes hjemmeside.  

Korona-forsinkelser i EUs Green Deal

I forbindelse med korona-krisen er Europakommisjonen i gang med en gjennomgang av arbeidsprogrammet for 2020. Det betyr trolig forsinkelser for enkelte initiativer i Green Deal. 

Selv om det meste av klimapolitikken går som planlagt er det noen initiativer i EUs Green Deal som var planlagt for 2020 som muligens blir utsatt. Det er initiativer som regnes som mindre essensielle og som kan utsettes en stund.  Det forventes at Kommisjonen presenterer et oppdatert arbeidsprogram 29. april. 

EURACTIV publiserte 16. april informasjon fra et lekket dokument som deler Green Deal-initiativene inn i tre kategorier:  

  • Det Kommisjonen vil gjennomføre som planlagt 
  • Det som kan utsettes om nødvendig 
  • Hva som trolig allerede blir utsatt 

En oversikt over de viktigste initiativene følger under.  

Dette gjennomføres trolig som planlagt 

  • Forslag om rammeverk som skal legge til rette for bærekraftige investeringer (tredje kvartal 2020) 
  • Etablering av nye klimamål for 2030 til 50-55% reduksjon av klimautslipp (tredje kvartal 2020) 
  • Renovasjonsbølgen som omhandler tiltak for energieffektivisering i bygg anses som et nøkkelelement for å stimulere økonomisk aktivitet (tredje kvartal 2020) 

Dette kan bli utsatt 

  • 2030 strategien for biologisk mangfold og landbruksstrategien Farm to fork (planlagt for april 2020) 
  • Klimapakten (planlagt for tredje kvartal 2020) skulle komme før COP 26 i Glasgow, som nå er utsatt.  
  • Strategi for integrasjon i smartsektor  
  • Strategi for fornybar energi offshore  
  • Strategi for bærekraftig og smart mobilitet  
  • Strategi for bærekraftig bruk av kjemikalier  

Blir trolig utsatt til 2021  

  • Klimatilpasningsstrategien  
  • Skogsstrategien 
  • Strategi for å styrke forbrukerne i den grønne omstillingen  
  • To drivstoff-initiativer for den maritime sektor og ett for luftfartøy.  

Har du spørsmål om European Green Deal? Kontakt EU-rådgivere Ingvild Jacobsen eller Solveig Standal Skåravik: ingvild@osloregion.org/solveig@osloregion.org 

Miljøvennlig vei ut av korona-krisen?

Miljøministre fra 17 EU-land ber i et opprop om en grønn vei ut av korona-krisen basert på EUs Green Deal. Initiativet støttes av en allianse i Europaparlamentet. 

9. april publiserte medieplattformen Climate Home News et brev som ber om at EUs Green Deal skal sette betingelsene for EUs planer for gjenåpning av samfunnet og økonomiske tiltak etter korona-krisen. Brevet var signert av 10 europeiske miljøministre. 

Per 21. april har miljøministre fra 17 land, over halvparten av EUs medlemsland, signert oppropet: Østerrike, Danmark, Finland, Italia, Latvia, Luxemburg, Nederland, Spania, Portugal, Sverige, Frankrike, Tyskland, Hellas, Slovakia, Irland, Slovenia og Malta. 

Bakgrunnen for oppropet er EUs toppmøte 26. mars, som konkluderte med at Kommisjonen umiddelbart skulle sette i gang med å lage en omfattende plan for å få Europa på fote igjen etter korona-krisen. Det grønne skiftet og digitalisering skal integreres i planen, het det i konklusjonen. 

Grønn korona-allianse i Parlamentet 

En uoffisiell allianse i Europaparlamentet stiller seg også bak å bygge opp økonomien og samfunnet i kjølvannet av korona-krisen etter rammene i Green Deal i et felles opprop. De oppfordrer til å øke grønne investeringer i EU og å utvikle en ny modell for økonomisk vekst basert på bærekraft, og beskyttelse av biologisk mangfold. 

Alliansen er etter initiativ fra Pascal Canfin, en fransk MEP som leder komiteen for miljø og folkehelse. MEP-er fra ulike politiske partier har signert oppropet, og alliansen har også støttespillere hos aktører fra det sivile samfunn, privat næringsliv og offentlige organisasjoner. IKEA og H&M er blant de som uttrykker støtte til alliansen. 

Under et møte i komiteen for miljø og folkehelse 21. april lovde visepresident i Kommisjonen og ansvarlig for Green Deal, Frans Timmermans, at hver euro til EUs COVID-19 krisepakke skal være linket opp mot det grønne skiftet og digitalisering. 

COVID 19-krisen krever mye av fokuset 

Dersom det er betydelig støtte til en grønn vei ut av korona-krisen blant EUs beslutningstakere, finnes det også motstand. Medlemslandene Polen og Tsjekkia har ytret ønske om å legge Green Deal på is for å fokusere fullt på helsekrisen. 

I det første utkastet til program for Tysklands formannskap i Ministerrådet, som de inntar i juli, sies det lite konkret om Green Deal, til tross for at forventningene til et fokus på det grønne skiftet under Tysklands formannskap er store. Det tas få initiativer utover det som allerede står i Kommisjonens arbeidsprogram, og korona-krisen og forhandlinger om EUs langtidsbudsjett får det meste av fokuset i dette første utkastet. Tyskland tar imidlertid initiativ på utbygging av marked og infrastruktur for hydrogen i EU. 

Har du spørsmål om European Green Deal? Kontakt EU-rådgivere Ingvild Jacobsen eller Solveig Standal Skåravik: ingvild@osloregion.org/solveig@osloregion.org 

EUs klimamål for 2030

Da Kommisjonen la frem klimaloven i september økte de ikke ambisjonsnivået for 2030, men sa at de ville se på mulighetene for å øke utslippskuttene i 2030 fra 40% til 50-55%. Nå skal det gjennomføres en utredning for å se på hvilke konsekvenser denne økningen kan få for EU.

En forsterking av 2030-målet vil bli sett i sammenheng med nullutslippsmålet for 2050. Argumentene for å øke målet er at uten en økning til 50-55% har man bare to ti-år på å redusere over 50% av kuttene frem til 2050. Selv har Norge rapportert inn økte mål til FN og håper at EU nå vil følge etter.

19. mars lanserte Kommisjonen et utkast til en analyse. Det er viktig å påpeke at dette er helt i startfasen av konsekvensutredningen, men den gir en indikasjon på hvordan Kommisjonen vil prøve å styre de 27 medlemslandene mot et klimanøytralt kontinent i 2050.  Analysen vil prøve å se på fordeler og ulemper knyttet til å øke målene.

Ved å publisere analysen ønsker Kommisjonen å informere innbyggere og andre aktører om deres plan og gi aktører muligheten til å komme med tilbakemeldinger og innspill på initiativet, og delta på fremtidige høringer. Kommisjonen inviterer innbyggere og interessenter til å dele sitt syn på det som er Kommisjonens forståelse av problemer og mulige løsninger. I tillegg ønsker Kommisjonen at interessenter deler sin kunnskap og gjør denne informasjonen tilgjengelig. Frem til 23. juni har de en åpen høring og planen er å legge frem et endelig forslag ved tredje kvartal, før COP26 i Glasgow.

Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU, og har gjennom klimaavtalen forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere utslippene med 40%. Samtidig forsterket Norge sine klimamål februar i år under Parisavtalen til minst 50% og opp mot 55%. Norge tar med det en lederrolle i å kutte både nasjonalt og internasjonalt, og håper EU følger etter. Hvis EU bestemmer seg for ikke å forsterke sine mål, vil den delen av Norges mål som går lengre enn EU være betinget av samarbeid om utslippsreduksjon i andre land, i tråd med reglene i Parisavtalen.

Mer informasjon finner du her.