Front Page

Storbritannias klimapolitikk post-Brexit

Den nye handelsavtalen mellom Storbritannia og EU binder begge parter til forpliktelsene i EUs klimapolitikk slik de er nå, inkludert klimanøytralitet i 2050. 

Klimapolitikk spiller en nøkkelrolle i avtalen, som inneholder en gjensidig oppsigelsesklausul om at dersom en av partene ikke følger opp Parisavtalen fra 2015 og forpliktelsene om å bekjempe klimaendringer, har den andre parten rett til å bryte Brexit-avtalen på samtlige områder. 

Storbritannia øker i tillegg sitt 2030-mål til 68 prosent kutt i klimautslipp, i forhold til EU-kommisjonens foreslåtte 55 prosent, og skal forby salg av bensin og diesel-kjøretøy innen 2030, noe EU ikke har satt som mål.  

Storbritannia går imidlertid ut av EUs system for klimakvoter, ETS, som også Norge, som EØS-EFTA-land, er med i på lik linje med EU-landene. Storbritannia etablerer sitt eget klimakvotesystem som stort sett vil dekke de samme områdene som EUs kvotesystem: industri, varmeproduksjon, elektrisitet og utslipp fra flytrafikken.  

Å opprette et slikt kvotesystem er viktig for Storbritannia, som er vertskap for det globale klimatoppmøtet, COP26, i Glasgow senere i år, hvor hovedtema vil være betydningen av internasjonale karbonmarkeder for å redusere klimautslipp. 

Storbritannia er i prosessen med å etablere et kontor med ansvar for klimasaker og beskyttelse av miljø, the Office for Environmental Protection, samt vedta ny miljølovgivning som skal fylle de juridiske tomrommet på dette området i kjølvannet av Brexit.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen, ingvild@osloregion.org

Strategisk partnerskap til Innlandet

Høsten 2020 lyste Europakommisjonen ut ekstra midler innen tiltaket strategiske partnerskap i Erasmus+, som blant annet skal bidra til å møte utfordringer i kjølvannet av koronapandemien. Innlandet fylkeskommune har fått tildelt over 2,4 millioner kroner til prosjektet «Kunsten å lære».  

Til sammen mottok Diku 29 søknader til ekstrautlysningen, og elleve av disse fikk innvilget støtte. Ekstrautlysningen innen Erasmus+ var knyttet til digitalisering av utdanning eller samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren. Pandemien har ført til at nærmest all undervisning er blitt flyttet til digitale flater, og i tillegg har kultursektoren blitt ekstra hardt rammet.  

Ett av prosjektene som vil gjøre noe med dette, er «Kunsten å lære», ledet av Innlandet fylkeskommune. Med støtte fra både Erasmus+ og Sparebankstiftelsen har prosjektet fått tildelt hele 5,7 millioner kroner. «Kunsten å lære» startet opp som en pilot i 2018-2019, der man stilte spørsmålet «Kan kunst være nøkkelen for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?». Resultatet var oppløftende og ga indikasjoner på at kunst i skolen kan ha stor positiv påvirkning på barns læring. 

Fornøyd prosjektgruppe: F.v. Mariann Bjelle, Marie Othilie Hundevadt og Sebastian Blomli. Foto: IFK

Prosjektet er et samarbeide med den ungarske organisasjonen T-Tudok, som gjennomfører et identisk forskingsprosjekt på skoler i Ungarn. Videre er britiske CCE (Creativity, Culture and Education) med, som utvikler forskingsdesignet og har lang erfaring fra kunstfaglige prosjekt i skolen. 

Internasjonal rådgiver i Innlandet fylkeskommune, Sebastian Blomli, sier at det er spesielt spennende at Innlandet fylkeskommune skal lede prosjektet. 

Dette gir oss verdifull internasjonal erfaring, synlighet nasjonalt og internasjonalt og bidrar til god forankring av prosjektet i Innlandet

Sebastian Blomli, Internasjonal rådgiver

Vi gratulerer og gleder oss til å følge prosjektet videre! 

Les mer om prosjektet og ekstratildelingen her: 

Ønsker du å vite mer om Erasmus+ og europeisk utdanningssamarbeid, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

EU vil regulere digitale plattformer

Europakommisjonen har lenge varslet tiltak for å regulere de store teknologiselskapene, og presenterte helt mot slutten av 2020 ”Digital Services Act” (DSA) og ”Digital Markets Act” (DMA). 

DSA/DMA er den største reguleringspakken for den digitale økonomien EU har lagt frem noen gang, og er ment å gjelde for ulike typer digitale plattformer; 

  • Informasjon og sosiale tjenester (f. eks. Facebook) 
  • Formidlingstjenester (f. eks. Google) 
  • Teknologiselskaper (f. eks. Apple) 
  • Salgsplattformer og veldig store plattformer (f. eks. Amazon) 

Fokus på de store 

Kommisjonen retter et spesielt fokus på store «systemiske» plattformer med mer enn 45 millioner EU-brukere, så derfor vil små og mellomstore bedrifter i stor grad være unntatt. Formålet er å sikre like vilkår mellom store, digitale selskaper og små aktører, og å gi små aktører mulighet til å vokse i markedet. Videre så ønsker EU trygghet og åpenhet for forbrukere og bedrifter som bruker de store plattformene.  

Her er noen av de viktigste punktene i reguleringspakken: 

  • Online plattformer skal ikke lenger være unntatt ansvar for varer og tjenester som formidles på plattformene. Plattformer som tar aktivt del i formidlingen av varer og tjenester fra selgerne på plattformene, skal selv være ansvarlig overfor forbrukerne. 
  • Også formidlingsplattformer skal som hovedregel være ansvarlige for innhold fra selskaper som bruker formidlingstjenestene. 
  • Alle formidlingstjenester må foreta en såkalt due diligence for innholdet som formidles på plattformene. Selskaper som er etablert utenfor EU blir pålagt å ha en juridisk representant.  
  • Det må være åpenhet om hvem som formidler, og åpenhet om betingelsene for å formidle tjenester på formidlingsplattformene. 

Salgsplattformer blir pålagt å: 

 -Ha et internt klagebehandlingssystem 
– Delta i et forlikssystem, der klager fra kunder kan tas opp 
– Etablere varsler om “trusted flaggers”. (En “trusted flagger” er en bruker som salgsplattformen anser å ha særlig kompetanse til å varle om ulovlig/støtende innhold) 
– Etablere varsel om regler for å forhindre misbruk 
– Rapportere om konflikter mellom plattformer og brukere/kunder 
– Åpenhet om algoritmer, for eksempel åpenhet om hvordan plattformene bruker datamaskiner til å hente informasjon om hvilke nettsteder man besøker på internett. På den måten kan de store selskapene tilpasse markedsinnhold.  

– Sørge for at selgere som bruker plattformene identifiseres og spores (‘Know your business customer’-prinsippet, dvs. prinsipp om at plattformene har et ansvar for å sjekke og evt. hindre at selgere/bedrifter som bruker plattformen selger ulovlige produkter/tjenester). 
– Sørge for åpenhet om markedsføring (skjult/fordekt markedsføring skal ikke være tillatt) 

Portvoktere 

Veldig store plattformer (selskaper som har minst 45 millioner aktive brukere og årsomsetning i EU på minst 6.5 milliarder euro eller en markedsverdi på 65 milliarder euro) vil bli betraktet som såkalte ”portvoktere”, og får tilleggskrav: 

 
– Pålegg om å rapportere årlige analyser av systemrisiko til uavhengige tilsynsmyndigheter 
– Skjerpede krav til åpenhet om algoritmer, anbefalinger og markedsføring 
– Skal underlegges ekstra overvåking fra European Board of Digital Services og Digital Services Coordinators (et nytt organ som utnevnes av medlemslandene) 

Brudd på reglene kan straffes med bøter opp til 6 prosent av selskapets overskudd, og 10 prosent dersom det er snakk om brudd på konkurransereglene hos de store selskapene. 

Den nye reguleringspakken synes å ha bred oppslutning i medlemslandene, og skal behandles og vedtas Europaparlamentet og Rådet i løpet av 2021. Reguleringene gjelder det indre marked og vil derfor i hovedtrekk gjelde for Norge/EØS (EØS-relevante). 

Les mer om saken her. 

Har du spørsmål? Kontakt Senior EU-rådgiver Andreas Løhren, andreas@osloregion.org 

EU med ny strategi og oppdatert regelverk for cybersikkerhet

Europakommisjonen har lansert en ny strategi for cybersikkerhet for å styrke Europas motstand mot cyberangrep, og sikre at alle bedrifter og individer kan dra full nytte av digitale tjenester og verktøy. 

Med den nye strategien som ble lansert helt på slutten av 2020, vil EU ta lederskap når det kommer til internasjonale normer og standarder i cyberspace. EU ønsker å styrke samarbeidet med partnere over hele verden for å fremme et globalt, åpent, stabilt og trygt cyberspace, basert på rettsstaten, menneskerettigheter og demokratiske verdier. 

Den nye strategien for cybersikkerhet skal beskytte et globalt og åpent internett, samtidig som det skal beskytte europeiske verdier og alles grunnleggende rettigheter. Kommisjonen ønsker blant annet å lage et nettverk av sikkerhetsoperasjonssentre over hele Europa, drevet av kunstig intelligens, som vil utgjøre et reelt ”cybersecurity shield”. Dette skjoldet vil være i stand til å oppdage tegn på et cyberangrep tidlig nok til å handle proaktivt før skader oppstår. 

Oppdatert regelverk 

Videre kommer Europakommisjonen med forslag om å revidere direktivet om tiltak for å sikre et høyt felles nivå for sikkerhet i nett- og informasjonssystemer – NIS-direktivet (NIS 2), med nye krav for essensielle og viktige tjenesteytere i såkalte kritiske sektorer, som for eksempel helsevesen, finansinstitusjoner, transport, energi, telekom og offentlige myndigheter. Nasjonale myndigheter vil få mandat til å sørge for at slike virksomheter følger reglene, og kan sanksjonere med bøter. I tillegg legger Kommisjonen frem forslag om et nytt direktiv som skal beskytte ”kritiske virksomheters” fysiske infrastruktur – Critical Entities Resilience Directive (CER). Alt dette kan sees på som et svar på den stadig økende trusselen med cyberangrep i den senere tid.   

Betydning for Norge 

EUs nye strategi for cybersikkerhet er primært rettet mot EUs medlemsland, men vil også være viktig for Norge ved at dette området er EØS-relevant. Norge er medlem av EUs byrå for cybersikkerhet ENISA, og har den samme strukturen som EU-landene med egne varslingsenheter for cyberangrep. Derfor vil det trolig være viktig for Norge å følge opp EUs cybersikkerhetssatsning og videreutvikle og styrke samarbeidet. 

Les Kommisjonens pressemelding her.  

Les policynotat her. 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Andreas Løhren, andreas@osloregion.org 

#LetsGoOslo – Ny kampanje for å vise frem Osloregionens startup muligheter

Det finnes mer enn 90 huber, inkubatorer, akseleratorer og møtepunkter for startups i Osloregionen. #LetsGoOslo-kampanjen ble lansert 6. januar for å vise de mange mulighetene som finnes, slik at regionen kan bli enda mer internasjonalt konkurransedyktig. 

Kampanjen har blitt utviklet i samarbeid med Osloregionen interkommunalt politisk råd og Oslo Business Region, og har som formål å vise at Osloregionen er et meget bra, inspirerende sted med gode og etablerte startup-miljøer. Vi ønsker å gjøre mulighetene for startups mer kjent internasjonalt, og kampanjen er i hovedsak rettet mot de nordisk-baltiske landene.  

Kampanjen vil vare ut mars 2021, og bruker film som virkemiddel til å nå målgruppen. En hovedfilm og fem kortere filmer vil bli publisert på sosiale medier for å få oppmerksomhet. Videre leder de til en landingside hvor man kan få mer informasjon.  

På hjemmesiden til Oslo Business Region kan man søke opp nær 90 ulike huber, akseleratorer og inkubatorer, slik at internasjonale gründere vil kunne finne den riktige huben for sin bedrift, og videre så er det tips og triks til hvordan man kan flytte til Osloregionen. 

Har du en ide, eller ønsker å bli involvert? Ta kontakt på epost, så hjelper vi i gang! 

Ny EU-strategi for bærekraftig mobilitet: store ambisjoner for nullutslipp- og automatisert transport

EU-kommisjonen publiserte 9. desember Strategi for smart og bærekraftig mobilitet som utgjør et veikart frem mot 2030 og 2050, sammen med en handlingsplan med 82 initiativer for de neste fire årene.  

For offentlige aktører og næringsliv i Osloregionen er strategien viktig fordi den styrer markedsetterspørselen i retning lav- og nullutslippstransport, og setter blant annet mål om implementering av automatisert transport i stor skala og markedsklare nullutslipps marine fartøy innen 2030. Her har vår region også et godt utgangspunkt for å posisjonere seg internasjonalt med sterke teknologimiljøer som kan kobles til behovet for bærekraftig mobilitet.  

Mobilitetsstrategien er en del av Green Deal, EUs plan for grønn vekst, og et klimanøytralt kontinent innen 2050. Den legger grunnlaget for hvordan transportsystemet i EU skal lykkes i det grønne og digitale skiftet, og bli bedre rustet for fremtidige kriser. Strategien skal også sikre at transport er inkluderende og tilgjengelig.  

10 milepæler skal sikre smart og bærekraftig utvikling 

Innen 2030 

  • Minst 30 millioner nullutslipps biler på europeiske veier 
  • 100 europeiske byer vil være klimanøytrale 
  • Antall høyhastighets-tog i Europa skal dobles  
  • Kollektiv trafikk som går i rute under 500 km skal være karbonnøytral 
  • Automatisert transport skal være utbredt i stor skala 
  • Nullutslipps-marinefartøy skal være klare for markedet 

Innen 2035 

  • Store nullutslipps-luftfartøy klare for markedet 

Innen 2050 

  • Nesten alle biler, busser og lastebiler vil være nullutslipps-kjøretøy 
  • Godstransport på jernbane vil ha doblet seg 
  • Et fullt operasjonelt, multimodalt og effektivt Trans-European Transport Network (TEN-T) for bærekraftig og smart transport er på plass  

Realisering av milepælene 

For å nå milepælene i strategien har Kommisjonen i første omgang identifisert 82 initiativer innen 10 nøkkelområder som skal styre arbeidet med strategien i noen år fremover. 

Disse områdene omfatter bærekraftig transport på land, vann og i luftrommet, og infrastruktur relatert til dette, inkludert nullutslipps-flyplasser og -havner. Kommisjonen har som mål å installere 3 millioner offentlige ladepunkter for alternative drivstoff innen 2030. 

Smart mobilitet og bruk av kunstig intelligens for å gjøre transport mer automatisert og effektiv, løftes også frem som et nøkkelområde. Multimodale transport- og billettsystemer er også en prioritering.  

EU-kommisjonen vil foreslå en revidering av CO2-standarden for person- og varebiler innen juli 2021, og vil også revidere CO2-standarden for tunge kjøretøy innen 2022. 

Skatter, bompengeavgifter og revidering av regler for vekt og dimensjon på tunge kjøretøy, skal bidra til å øke etterspørselen etter nullutslipps-kjøretøy. EU åpner også for å etter hvert inkludere utslipp fra kjøretøy i det europeiske ETS-systemet for utslippskvoter, der karbonprising er et viktig verktøy for å styre etterspørselen mot nullutslipps-kjøretøy. 

Betydning for aktører i Osloregionen 

Den nye mobilitetsstrategien legger til rette for å styre markedsetterspørselen i Europa mot bærekraftige- og lavutslipps-kjøretøy, og -fartøy på vann og i lufta. Sammen med målet om store investeringer i infrastruktur for alternative drivstoff i EU, bekrefter strategien et større europeisk marked for regionens næringsaktører innen bærekraftig transport. Her vet vi at Osloregionen allerede har mange sterke teknologimiljøer, blant annet i Kongsberg, som er godt posisjonert til å utvikle løsninger for miljøvennlig og automatisert mobilitet. 

For kommunal- og fylkeskommunal tjenesteyting innen kollektiv transport, setter strategien en retning for videre investering i lokale- og regionale transportsystemer, og åpner muligheter for finansiering av prosjekter gjennom EUs programmer, som f.eks. det nye forskning- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa, eller INTERREG.  

Det vil komme EU-lovgivning som følger opp initiativene i strategien, og som vil være EØS-relevant. Det vil være naturlig å se for seg at det f.eks. kan påvirke regler for offentlige innkjøp, konkurranseregler i EUs indre marked og krav til klimavennlighet. Norge inngikk i 2019 en klimaavtale med EU, og skal som en del av EØS-avtalen innlemme EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Ingvild Jacobsen, ingvild@osloregion.org

Det 3. europeiske toppmøte for utdanning

Det 3. europeiske toppmøte for utdanning ble arrangert av Kommisjonen 10. desember. Europakommisjonens president Ursula von der Leyen åpnet toppmøtet med en hyllest til alle lærere som siden utbruddet av COVID-19-pandemien har forsøkt å holde klasserommene åpne digitalt og gi elevene muligheten til å fortsette å lære. Årets toppmøte ble viet til ‘Digital Education Transformation’. 

I talen påpekte von der Leyen at pandemien «også har avslørt manglene som må løses. Vi må klare å lykkes med å integrere digital teknologi i utdanningssystemene våre. Digital teknologi gjør det mulig for mange elever å fortsette å lære. For andre har det imidlertid vist seg å være en stor barriere når tilgang, utstyr, tilkobling eller ferdigheter mangler.» 

Von der Leyen henviste også til handlingsplanen for digital utdanning, «Digital Education Action Plan», som nylig ble presentert av Kommisjonen, og som nettopp søker å øke lærernes og elevenes digitale ferdigheter, samt å utvikle den tilhørende infrastrukturen. Presidenten fremhevet de ambisiøse, men gjennomførbare målene som er foreslått for det europeiske utdanningsområdet, «European Education Area 2025», og snakket om hvordan NextGenerationEU kan hjelpe utdanningssektoren. 

Til slutt ønsket von der Leyen den nye ‘Education for Climate Coalition‘ velkommen: «Med denne koalisjonen ønsker vi å bringe litt av energien fra gatene inn i alle klasserommene våre. Vi ønsker å mobilisere hele utdanningssamfunnet til å støtte målene om klimanøytralitet og bærekraftig utvikling.» 

Pandemien har skapt store utfordringer for skoler, høyere utdanningsinstitusjoner, førskoleutdanninger, og yrkesfaglige og ikke-formelle utdanningsinstitusjoner over hele Europa. Krisen har vist at bruken av fjernundervisning og online læring er avgjørende for å sikre kontinuitet i utdanning og opplæring. Det 3. europeiske toppmøtet for utdanning samlet hele utdannings- og opplæringssektoren, inkludert nasjonale utdanningsministre, medlemmer av Europaparlamentet og representanter for digitale utdannings- og opplæringsverktøy. Flere kommisærer deltok, deriblant Mariya Gabriel, som holdt flere innlegg via videokonferanse, og Nicolas Schmit, som deltok i et online panel til tema “Hvordan møte de utdanningsrelaterte utfordringene knyttet til pandemien, og hvordan mestre den digitale transformasjonen innen utdanning?”. 

Les hele talen til von der Leyen her, og mer om Det 3. europeiske toppmøte for utdanning her

Enighet om EUs langtidsbudsjett og gjenreisningsfond

Torsdag 10. desember kunne endelig et enstemmig EU-toppmøte bli enige om å vedta langtidsbudsjettet og gjenreisningsfondet på til sammen 1,82 trillioner euro, etter at Kommisjonen bestemte at rettsikkerhetsmekanismen skal være gyldig fra 1. januar 2021.  

Budsjettpakken ble vedtatt i november, men Ungarn og Polen la ned veto da de var misfornøyde med en klausul om at utbetalinger kunne stoppes dersom et medlemsland brøt med rettsstatens prinsipper. Nå har det blitt inngått et kompromiss fremforhandlet av Tyskland-formannskapet og Ungarn og Polen hvor resultatet er at man skal be EU-domstolen om en vurdering før de nye rettsreglene trer i kraft. Mekanismen vil imidlertid fortsatt gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2021, når det foreligger en positiv domstolsavgjørelse fra EU. 

Det betyr at det kan ta noe tid før den nye mekanismen implementeres, noe enkelte tolker som at det gis etter for de to vetolandene siden denne forsinkelsen vil tjene Ungarns statsminister Victor Orban. Han får litt pusterom før det ungarske valget i 2022, ettersom en EU-avgjørelse vil kunne komme etter valget, selv om EU-kommisjonen på sin side anslår at det kan komme en avgjørelse fra EU-domstolen allerede om noen måneder. 

Sveriges statsminister Stefan Löfven er derimot godt fornøyd med resultatet, og mener det ikke er snakk om et kompromiss, men en tydeliggjøring. 

Europaparlamentet må fortsatt formelt godkjenne både langtidsbudsjettet og rettsikkerhetsmekanismen i neste uke. 

Les mer om saken her. 

Foto: Rådets president, Charles Michel, Ungarns statsminister, Viktor Orban, Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, Frankrikes president, Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler, Angela Merkel under EU-toppmøtet torsdag. 

Portugals prioriteringer for formannskapet i EU

Å sikre en Covid-19-vaksine for alle europeiske land vil være en av hovedprioriteringene for Portugal når de overtar formannskapet i Rådet for fjerde gang 1. januar 2021. Andre felleseuropeiske prioriteringer vil være gjenreisning av økonomien, sosial inkludering og overgangen til et grønnere og mer digitalt Europa. Å bygge et mer rettferdig Europa, hvor ulikheter som følge av pandemien viskes ut, vil være kjernen i prioriteringene. 

Rådets formannskap roterer blant EUs medlemsland hver sjette måned. I løpet av denne seksmånedersperioden leder formannskapet møter på alle nivåer i Rådet, og bidrar til å sikre kontinuiteten i EUs arbeid. Medlemslandene som har formannskapet jobber tett sammen i grupper på tre, kalt ”trioer”, et system som trådte i kraft ved Lisboa-traktaten i 2009. Trioen setter langsiktige mål og utarbeider en felles agenda som bestemmer temaene og hovedspørsmålene som skal behandles av Rådet over en periode på 18 måneder. På grunnlag av dette programmet utarbeider hvert av de tre landene sitt eget mer detaljerte 6-månedersprogram, og Portugal samarbeider med Tyskland som innehar det nåværende formannskapet og Slovenia som etterfølger Portugal. 

Her er hovedprioriteringene for det portugisiske formannskapet: 

Gjenreise Europas økonomi er en absolutt prioritering: Planen er å iverksette langtidsbudsjett og finansielle instrumenter som krisepakken Next Generation EU (NGEU) i januar for å bedre økonomien. Det har omsider blitt enighet om å vedta budsjettpakken på over 1,82 trillioner euro.

Styrke EUs sosiale pilar: For Portugal kan ikke økonomisk gjenreisning i Europa finne sted uten utvikling av den europeiske sosiale modellen, ved å lage en handlingsplan for den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. Pandemien gjør dette enda mer påtrengende. Her ønskes det å heve innbyggernes kompetanse og kvalifikasjoner, slik at alle kan spille en aktiv rolle i både det grønne skiftet og den digitale transformasjonen. Ved å investere i innovasjon, skal selskaper, spesielt små og mellomstore bedrifter, øke sin konkurranseevne i en global verden, og sørge for at “ingen blir etterlatt”. Social Summit vil finne sted i Porto i mai neste år. Dette toppmøtet vil gi politisk drivkraft for å gjennomføre handlingsplanen for den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. 

Sikre en Covid-19-vaksine: EU vil sørge for større koordinering innen helse, med en felles politikk og visjon. Målet er å utvikle en felles prosess for kjøp og distribusjon av Covid-19-vaksinen for derved å sikre europeisk flokkimmunitet. 

Rettferdig globalisering er også en prioritet for Portugals formannskap. Portugals statsminister Antonio Costa har etterlyst en forsterkning av Europas strategiske uavhengighet. Samtidig vil EU forbli åpent for verden. Man ønsker å knytte sterkere bånd til det afrikanske kontinentet og forsterke de transatlantiske forbindelsene til den nye administrasjonen i USA. Portugal vil også arbeide for å bygge et nærere forhold mellom EU og Latin-Amerika. 

Les mer om saken her. 

Foto: Portugals statsminister António Costa.

EU moderniserer regelverket for batterier

Europakommisjonen har lagt frem et nytt forslag om å modernisere regelverket for batterier som et ledd i å nå målene i European Green Deal. 

Kommisjonens forslag er det første initiativet i den nye handlingsplanen for sirkulærøkonomi, og tar sikte på å gjøre batterier mer sikre, effektive og bærekraftige. Målet er at batterier skal være langvarige og trygge, og på slutten av levetiden bør de gjenbrukes eller resirkuleres, slik at verdifulle materialer mates tilbake i økonomien. 

Fremme konkurransedyktig bærekraft i Europa 

Kommisjonen foreslår obligatoriske krav for alle batterier (dvs. industrielle batterier, batterier i bilindustrien, batterier i elektriske kjøretøyer og bærbare batterier) som produseres og markedsføres i EU. Det vil være krav om begrenset bruk av materialer med farlige stoffer, et minimumsinnhold av resirkulerte materialer, mindre karbonavtrykk, mer ytelse og holdbarhet og merking, samt mål for innsamling og gjenvinning. Dette er avgjørende for utviklingen av en mer bærekraftig og konkurransedyktig batteriindustri. 

Redusere miljøpåvirkningen fra batterier 

Tiltakene som kommisjonen foreslår, vil bidra til å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Bedre og mer effektive batterier vil sette fart på elektrifiseringen av veitransport, noe som vil redusere utslippene betydelig. 

Kommisjonen tar sikte på å styrke den sirkulære økonomien og batteriets verdikjede og redusere miljøpåvirkningen batterier har. Fra 1. juli 2024 kan bare oppladbare batterier til industrielle og elektriske kjøretøyer som kan vise til karbonavtrykkerklæring, markedsføres.  

For å øke innsamlingen og resirkuleringen av bærbare batterier betydelig, bør det nåværende tallet på 45% i innsamlingsgrad øke til 65% i 2025 og til 70% i 2030, slik at materialene til batteriene vi bruker hjemme ikke går tapt i den sirkulære økonomien. Andre batterier – industrielle, bil- eller elektriske kjøretøybatterier – må samles inn fullt ut. Alle innsamlede batterier må resirkuleres, og høye gjenvinningsnivåer må oppnås, spesielt av verdifulle materialer som kobolt, litium, nikkel og bly. 

De nye reglene vil definere et rammeverk som vil legge til rette for gjenbruk av batterier fra elektriske kjøretøy slik at de kan få en ny levetid, for eksempel som stasjonære energilagringssystemer, eller integrert i strømnett som energikilder. 

Hva vil det si for Norge og norsk industri? 

Dette vil gi nye muligheter også for Norge. Med stor andel fornybar energi gir det Norge et fortrinn og det er attraktivt for investorer å investere i batteriproduksjon i Norge, noe som vil kunne skape nye grønne jobber. Norge vil være en integrert partner i dette arbeidet og deler både ambisjonene og verdiene til EU. Norge kan være en viktig bidragsyter i batterisatsningen til EU.  

Les mer om saken her.