Front Page

Lunsjseminar: Horisont 2020 og European Green Deal

EU er en pådriver for klima og har med ”European Green Deal” ambisjoner om å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Derfor lyser Europakommisjonen ut ekstraordinære midler gjennom Horisont 2020 for å nå disse målene!

Er du nysgjerrig på hvilke muligheter som finnes, er du velkommen til lunsjseminar om ekstraordinære utlysninger forventet i EUs Horisont 2020-program knyttet til European Green Deal.

Tid: Onsdag 25. mars kl 11:00-13:00

Sted: Oslo rådhus, Auditoriet i møteromsenteret (inngang fra sjøsiden/Rådhusplassen).

Bakgrunn

Europas ambisiøse veikart mot et nullutslippskontinent, European Green Deal, ble lansert av Europakommisjonen i desember 2019. I 2020 lyser Kommisjonen ut ekstraordinære midler gjennom Horisont 2020 for å nå målene i Green Deal. Pakken med utlysninger antas å ha en verdi på om lag 1 mrd. euro.

Policy-områder i Green Deal er ren og sikker energi, bærekraftig industri, bygg og rehabilitering, bærekraftig mobilitet, biologisk mangfold, landbruk og mat og forurensing. Kommisjonen vil trolig også lyse ut midler for å teste tiltak knyttet til «missions» som lanseres med Horisont Europa i 2021.

Målgruppe: Aktører innen akademia, offentlig sektor og næringsliv i Osloregionen som ønsker å få et innblikk i mulighetene som ligger i European Green Deal og Horisont 2020.

Foreløpig program:

Enkel lunsj kl. 11.00-11.30

  • Velkommen v/Raymond Johansen, byrådsleder Oslo kommune og styreleder i Osloregionen
  • European Green Deal v/Thierry Béchet, EUs ambassadør til Norge  (tbc)

EU-prosjekter som svar på utfordringer – Hvorfor det er viktig for norske aktører å delta:

  • Naturbaserte løsninger mot flom og ras i Gudbrandsdalen: Horisont 2020 som verktøy v/Mari Olsen, Innlandet fylkeskommune og Amy M P Oen, Norges Geotekniske Institutt
  • Næringsliv (tbc)
  • Hva vet vi om de ekstraordinære utlysningene i H2020 som nå kommer, v/Tor Ivar Eikaas, leder av Brusselkontoret, Norges Forskningsråd

Spørsmål og svar

Meld deg på her. Begrenset antall plasser.

Arrangementet er gratis.

Arrangør er EU-nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregionen, med partnerne CIENS, Osloregionen, Oslo kommune, Osloregionens Europakontor og Kunnskapsbyen Lillestrøm, i samarbeid med Norges Forskningsråd.

Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2020

Denne uken ble regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2020 lagt frem. Arbeidsprogrammet følger opp regjeringens strategi for samarbeidet med EU for perioden 2018-2021 og tar for seg de viktigste EU-sakene det kommende året, herunder European Green Dealvidereutvikling av det indre marked og sikkerhets- og forsvarssamarbeid.  

Regjeringens strategi for samarbeidet med EU for perioden 2018-2021 har to hovedbudskap: Det første er at samarbeidet skal bidra til å virkeliggjøre visjonene regjeringen har for vår del av verden: Et trygt Europa, et fritt Europa, et økonomisk sterkt Europa og et Europa der landene tar felles ansvar for felles utfordringer. Det andre budskapet er at regjeringen skal føre en effektiv europapolitikk. 

Denne strategien blir fulgt opp med årlige arbeidsprogram som tar for seg de viktigste EU-sakene det kommende året. Arbeidsprogrammet ble lagt frem 11. februar. 

Les mer om saken her.  

Oslo foran København og Stockholm

State of the Nordic Region 2020 ble lansert den 4. februar. Rapporten gir et unikt innblikk i verdens mest integrerte region, som består av Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge samt Færøyene, Grønland og Åland. I rapporten blir det slått fast at Osloregionen er den hovedstadsregionen med det største potensialet.  

Norden blir sett på som en av de mest bærekraftige og integrerte regionene i verden. I rapporten State of the Nordic Region 2020 blir det tatt en titt på utviklingen på regionalt og lokalt nivå, og de kortsiktige og langsiktige endringene i og mellom landene blir synliggjort. Rapporten presenterer en rekke tall og fakta som viser den nåværende situasjonen innenfor sentrale sosioøkonomiske sektorer som demografi, arbeidsmarked og økonomi. 

Blant hovedstadsregionene blir Osloregionen trukket frem som den regionen med det største potensialet, og scorer langt bedre enn de andre hovedstadsregionene. Med en RPI-indeks (“Regional Potential Index) på maks 900 scorer Osloregionen 717, mens København og Stockholm følger på de neste plassene med henholdsvis 650 og 625.  

Les mer her.   

Hele rapporten kan leses i sin helhet her.  

Kunstig intelligens: Hvordan best beskytte forbrukere?

Europaparlamentet ønsker å beskytte forbrukere ved bruk av kunstig intelligens og automatiserte beslutningsprosesser.

Bruk av kunstig intelligens blir stadig mer vanlig innen områder som finans, helsevesen og utdanning, og beslutninger som tas uten menneskelig tilsyn er ikke risikofrie. Når man skal trekke erfaring fra store mengder data og ta valg basert på denne kunnskapen, er man avhengig av såkalt mønstergjenkjenning. Problemene oppstår når den tilgjengelige mengden data gjenspeiler skjevheter i samfunnet.

Kunstig intelligens er i økende grad en del av automatiserte beslutningsprosesser basert på algoritmer, hvor avgjørelser kan ha stor innvirkning på mennesker. Det kan for eksempel gjelde tilgang til kreditt, ansettelser og medisinsk behandling. Automatiserte beslutninger kan derfor være med på å forevige sosiale skiller. Eksempelvis har noen ansettelsesalgoritmer vist seg å være partiske mot kvinner. Utviklingen av kunstig intelligens byr derfor på utfordringer knyttet til forbrukernes tillit, og folk flest bør derfor informeres ordentlig om hvordan slike prosesser fungerer.

Derfor oppfordrer Europaparlamentets komité for det indre marked og forbrukerbeskyttelse Europakommisjonen til å undersøke om ytterligere tiltak er nødvendige for å garantere et tilstrekkelig sett med rettigheter for å beskytte forbrukere når det gjelder bruk av kunstig intelligens.

I en resolusjon lagt frem 23. januar finner man en rekke spørsmål Europaparlamentet ønsker at Kommisjonen skal avklare:

  • Hvordan sikre at forbrukerne er beskyttet mot urettferdig og diskriminerende kommersiell praksis, samt mot risiko som følger av profesjonelle tjenester drevet av kunstig intelligens?
  • Hvordan garantere større åpenhet i disse prosessene?
  • Hvordan sikre at kun datasett av høy kvalitet (og ikke-partiske data) blir brukt i automatiserte beslutningssystemer basert på algoritmer?

Neste steg:

Europaparlamentet vil stemme over resolusjonen i midten av februar, deretter vil den bli oversendt til Rådet og Kommisjonen. Kommisjonen bør legge frem sine planer for en europeisk tilnærming til kunstig intelligens 19. februar.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Andreas Løhren: andreas@osloregion.org

European Week of Regions and Cities (EWRC) 2020

I år arrangeres EWRC for 18. gang i perioden 12.-15. oktober.

EWRC er det største årlige arrangementet som avholdes i Brussel og har vokst frem til å bli en unik nettverksplattform som samler politikere, administrasjon, fageksperter og akademikere fra regioner og byer i hele Europa for å utveksle kunnskap og erfaring.

Hver år holdes det en avstemning om hovedtemaene, og i år skal arrangementet baseres på følgende tema:

  • Green Europe
  • Cohesion and Cooperation
  • Empowering Citizens

Konferansen som er i regi av Europakommisjonen og Regionskommitéen hadde i fjor rekordhøye 9000 deltakere med over 330 seminarer og workshops – noe som stadfester arrangementets relevans som plattform for å diskutere og finne løsninger for europeiske samfunnsutfordringer på regionalt og lokalt nivå.

  • Frist for å sende inn søknader for partnerskap som skal være en offisiell del av arrangementet er 27. mars
  • Frist for å sende inn søknad til side-arrangement er 2. september
  • Registrering for deltakere åpner 17. juli

Arrangementets hjemmeside finner du her.

Guide for partnere finner du her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Andreas Løhren: andreas@osloregion.org

Erasmus+ 2021-2027

28. og 29. januar avholdt Europakommisjonen det såkalte «stakeholders´ event» i Brussel. Her var alle nasjonalkontorene, slik som Diku og Bufdir i Norge, og aktører fra de ulike sektorene invitert inn for å gi innspill til det nye Erasmus+-programmet. Representanter fra Osloregionen var også til stede og ga tilbakemeldinger til utformingen av det nye programmet.

Det er knyttet en viss spenning til det nye Erasmus+-programmet. Selv om Kommisjonen tydelig har kommunisert at det vil være en «evolusjon, ikke revolusjon», er det mange aktører der ute som er nysgjerrige på hvordan Erasmus+-programmet for perioden 2021-2027 vil bli seende ut. Noe er blitt kjent, og en av tingene som går igjen er at det nye programmet skal være mer inkluderende.

28. og 29. januar var over 600 deltakere fra alle programlandene invitert inn for å si sin mening om det kommende programmet. Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune var representert blant deltakerne fra Norge og bidro aktivt med konstruktive innspill.

Vil du vite mer, sjekk ut Kommisjonens egne sider eller kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Europakommisjonen lanserte investeringsplan for Green Deal

14. januar presenterte Europakommisjonen sitt forslag til «Sustainable Europe Investment Plan» for implementeringen av Green Deal frem mot 2030. Investeringsplanen inneholder også «Just Transition Mechanism», som skal bidra til et rettferdig europeisk grønt skifte.

Investeringsplanen er på totalt 1 trillion euro frem til 2030. Halvparten skal finansieres over EUs neste langtidsbudsjett 2021-2027, og resten gjennom en kombinasjon av offentlige- og private investeringer i rammen av InvestEU 2021-2027, som bygger videre på den såkalte «Juncker-planen», Investment Plan for Europe.

Et sosialt rettferdig grønt skifte

Investeringsplanen rommer også en «Just Transition Mechanism» på minst 100 milliarder euro, som skal bidra til et rettferdig grønt skifte og bistå regioner i Europa som er spesielt avhengige av fossil energi. Land som Polen, Tyskland, Romania og Tsjekkia vil sannsynligvis få store biter av denne kaka.

Kritikere av investeringsplanen har pekt på avhengigheten av friske midler fra EUs neste langtidsbudsjett som foreløpig er under forhandling mellom medlemslandene. Investeringsplanen forutsetter også at medlemslandene bruker midler fra EUs Structural and Investment Funds til grønne formål, og at private og offentlige investorer samt Den Europeiske Investeringsbanken skaffer store deler av finansieringen.

Kommer snart i Green Deal

Europakommisjonen legger opp til et travelt 2020:

Innen utgangen av mars skal den blant annet legge frem forslag til en klimalov om et klimanøytralt Europa innen 2050, en EU strategi for biologisk mangfold, en handlingsplan for sirkulærøkonomi, og en EU strategi for industri.

Innen utgangen av juni skal Kommisjonen presentere en strategi for smart integrering av sektorer, en «Farm-to-Fork» strategi, og en plan for å oppgradere EUs klimamål fra 40% til minst 50% utslippskutt innen 2030. Europaparlamentet vedtok et symbolsk standpunkt om å øke ambisjonene til 55% tidligere i januar. Blant medlemslandene er det i hovedsak Polen som har uttrykt mest motvilje mot å øke klimamålet til minst 50% da landet er svært avhengige av kullkraft (80% av energimiksen).

Innen oktober skal Kommisjonen ha på plass et nytt klimamål for 2030 (i tide for COP26 i Glasgow), en bærekraftig strategi for bruk av kjemikalier, og en strategi på bærekraftig mobilitet.

Innen slutten av 2020 skal Kommisjonen presentere en strategi for tilpasning til klimaendringer, en ny skogsstrategi, et initiativ for å styrke forbrukere til å ta grønne valg, og ta en gjennomgang av gjennomsiktighet i næringslivet.

Har du spørsmål? Kontakt våre EU-rådgivere for klima, miljø og energi Ingvild Jacobsen og Solveig Standal Skåravik på e-post: ingvild@osloregion.org eller solveig@osloregion.org

Roadmap Social Europe

Under dette tiårets første plenumssamling den 14. januar ble von der Leyens Roadmap Social Europe presentert for Europaparlamentet. Kjørekartet skal bidra til implementeringen av European Pillar of Social Rights som ble lagt fram under EU-toppmøte i Gøteborg i 2017.  

European Pillar of Social Rights er Kommisjonens sosiale strategi som skal sørge for at transformasjonen mot klimanøytralitet, mer digitalisering og demografisk endring vil foregå på en sosialt rettferdig måte. Pilaren bygger på 20 grunnprinsipper.

Handlingsplanen som nå er lagt frem kommer med følgende initiativer for 2020:

  • Fair minimum wages for workers in the EU
  • A European Gender Equality Strategy and binding pay transparency measures
  • An updated Skills Agenda for Europe
  • An updated Youth Guarantee
  • Platform Work Summit
  • Green paper on Ageing
  • Strategy for persons with disabilities
  • Demography Report
  • European Unemployment Re-insurance Scheme

På grunn av den norske arbeidslivsmodellen har forslaget om minstelønn skapt en del debatt i norske medier.  

Si din mening!

Europakommisjonen ønsker hjelp og støtte til implementeringen av pilaren og har derfor lansert en bred høring blant alle EU-land og regioner samt andre støttespillere. Frem til 30. november 2020 vil det være mulig å gi innspill direkte til Europakommisjonen via følgende side.  

For mer informasjon, les hele Kommisjonens kommunikasjonsdokument her eller kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Ny praktikant i Brussel fra OsloMet

I januar begynte student Himani Rohatgi som praktikant ved Osloregionens Europakontor i Brussel.

Himani studerer til en bachelorgrad i medier og kommunikasjon ved OsloMet- storbyuniversitetet og skal tilbringe sitt siste semester hos Europakontoret som en del av sitt utdanningsløp. Praktikantperioden varer i seks måneder – fra januar til juni.

En av hennes store interesser er webdesign og kommunikasjon, og hun gleder seg til å ta fatt på kommunikasjonsarbeidet på kontoret.

Himani har tidligere vært på utveksling i England da hun tok et år på videregående i Durham. Dette oppholdet ga mersmak og inspirerte henne til å søke praktikantplass i Brussel.

Som praktikant ved Osloregionens Europakontor vil Himani få varierte arbeidsoppgaver. Hun skal hovedsakelig jobbe med kommunikasjon, og vil være ansvarlig for formgivning av årsmelding, skrive saker til nyhetsbrev og oppdatere sosiale medier. Hun vil også få ta del i møter og konferanser, og være med på å forberede til arrangementer og studiebesøk.

-Selv om jeg ikke har bakgrunn fra statsvitenskap eller Europastudier slik som mange andre praktikanter ved regionskontor har, er jeg nysgjerrig på EU/EØS-spørsmål og gleder meg til å lære mer om emnet. Å være praktikant ved Osloregionens Europakontor vil gi meg verdifull arbeidserfaring og kunnskap jeg kan ta med meg videre, sier Himani.

Himani kan kontaktes på himani@osloregion.org eller på telefon +4741229289

Lynkurs for folkevalgte og ledere: EU/EØS på 1-2-3

Spiller EU egentlig noen rolle for kommuner og fylkeskommuner? Er det stor forskjell på de sakene lokale og regionale politikere i Europa og Norge diskuterer? Hvordan deltar Norge i det europeiske samarbeidet? Og hva kan vi bruke det til? 

Det er fremdeles ledige plasser på kurset hvis disse spørsmålene gjør deg nysgjerrig! Den 25.-26. mars arrangeres det lynkurs om forholdet mellom EU og norsk kommunesektor i regi av de seks norske regionskontorene i Brussel og KS. Målgruppen er folkevalgte og ledere i kommuner og fylkeskommuner.

Frist for å reservere plass er 18. mars (førstemann til mølla-prinsippet)

Påmelding her.

Foreløpig program finner du her.