Front Page

EUs strategi for biologisk mangfold og fra “jord til bord-strategien”

Kommisjonen vedtok 20.mai to nye strategier som en del av European Green DealEUs 2030 strategi for biologisk mangfold, og fra jord til bord-strategien. Strategiene skal sammen bevare og styrke Europas biologiske mangfold, og knytte sammen natur, matprodusenter og forbrukere i en bærekraftig utvikling. EU ønsker å bli en global leder i å bevare biologisk mangfold og bygge en bærekraftig matkjede.  

Strategiene er knyttet tett sammen og Kommisjonen foreslår ambisiøse tiltak for å stoppe tap av biologisk mangfold i Europa og resten av verden. Den ønsker å endre matsystemet, sette nye globale standarder, og bli konkurransedyktig og bærekraftig.  

Covid-19-krisen har vist hvor sårbar det økende tapet av biologisk mangfold gjør oss, og hvor viktig et velfungerende matsystem er. Pandemien har gjort oss oppmerksom på sammenhengen mellom vår egen helse og økosystemets helse. Det har også vist viktigheten av en bærekraftig forsyningskjede og forbruksvaner som ikke overskrider klodens kapasitet. I tillegg er rundt halvparten av BNP avhengig av naturen, slik som bygningsindustrien, landbruket og produsentene av mat og drikke. Investeringer i naturvern og restaurering av økosystemet er nødvendig, og de to strategiene vil derfor underbygge EUs økonomiske gjenoppbygging. 

Biologisk mangfold er essensielt for jordkloden og våre liv, og økonomien er avhengig av det. I dag mister vi mer og mer natur på grunn av den lite bærekraftige aktiviteten vi mennesker bedriver. Strategien for biodiversitet skal takle de fem hovedgrunnene til tap av biologisk mangfold; forandringer i bruk av land og hav, overbruk og konsumering, klimaendringer, forurensning og invasjon av fremmede arter.  

De siste 40 årene har jordkloden mistet 60 prosent av det biologiske mangfoldet og opptil en million arter er truet. En direkte konsekvens av naturødeleggelser, er økt risiko for pandemier og naturkatastrofer, og derfor vil EU gjøre naturen mer motstandsdyktig for å hindre dette. Med de to strategiene foreslår Kommisjonen å forebygge nye pandemier og naturkatastrofer ved å verne naturen og gjenopprette økosystemet. De ønsker å verne om 30 prosent av landområdene og 30 prosent av havområdene og gjøre det til beskyttede områder. I tillegg vil de bevare og verne de gamle, uberørte europeiske skogene.  

Hovedfokuset i fra jord til bord- strategien er å takle klimaendringer, bevare biologisk mangfold, beskytte miljøet og øke tilgangen til sunn og organisk mat. Målet er å bygge en matvarekjede som fungerer både for forbrukere, produsenter, klima og miljø. Ved å få på plass obligatorisk og harmonisert merking av produkter som vil dekke ernæring, klima, miljø og sosiale aspekt av matproduktene, vil Kommisjonen også styrke forbrukernes mulighet til å velge sunn og bærekraftig mat.  

Innen 2030 ønsker Kommisjonen å: 

  • Redusere bruken av kjemiske plantevernmidler og antibiotika i husdyrproduksjon med 50 prosent. 
  • Redusere bruken av kunstgjødsel med 20 prosent. 
  • Halvere matsvinn  
  • Gjøre 25 prosent av landbruksområdet økologisk. 
  • Etablere bindende mål for å gjenopprette skadede økosystemer og elver.  
  • Stoppe nedgangen i pollinatorer. 
  • Plante 3 milliarder trær. 

For å oppnå disse målene vil Kommisjonen hvert år gjøre 20 milliarder euro tilgjengelig for å sikre biologisk mangfold gjennom forskjellige finansielle instrument på EU-nivå, nasjonalt, og privat. I tillegg skal 25 prosent av klimabudsjettet gå til biodiversitet og naturbaserte løsninger. Kommisjonen foreslår også at 40 prosent av landbruksbudsjettet skal øremerkes til klimatiltak. I tillegg skal mye finansieres gjennom forskning og innovasjon og Horisont Europa.  

Strategien for biologisk mangfold vil i stor grad bli en del av Natura2000 nettverket som Norge ikke er med i, men likevel kan det ha innvirkninger for Norge. Strategien inneholder viktige internasjonale elementer og EU ønsker å fremme dette som en ramme for de nye globale målene som skal på plass i konvensjonen for biologisk mangfold. Kommisjonen ber derfor Europaparlamentet og Rådet om å støtte strategien i forkant av konferansen for konvensjonen som har blitt utsatt til 2021. 

Norge er heller ikke med i EUs landbruks- og fiskeripolitikk, men likevel er det enkelte områder i strategien som vil påvirke EØS og Norge. Bærekraftmerking av produkter vil kunne få konsekvenser for Norge ved at lovgivning innen dette området vil kunne være EØS-relevant. I tillegg vil regelverk for veterinærområdet knyttet til mattrygghet av samme grunner få direkte betydning for Norge. Produksjon av kunstgjødsel kommer også til å påvirke norsk næringsliv.  

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, solveig@osloregion.org

Next Generation EU

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte 27. mai Europakommisjonens gjenreisningsfondet, “Next Generation EU”, som vil bli inkludert sammen med det kommende langtidsbudsjettet. Fondet skal sørge for å få EU på økonomisk fote igjen på en bærekraftig, inkluderende og rettferdig måte og vil ha et ramme på 750 milliarder euro.  

Onsdag denne uken presenterte Europakommisjonen sitt forslag til revidert langtidsbudsjett for perioden 2021-2027. Budsjettforhandlingene har blitt satt på vent på grunn av den pågående koronasituasjonen og viruset har også satt sitt særpreg på langtidsbudsjettet. Parallelt med det nye langtidsbudsjettet har Kommisjonen nå lansert gjenreisningsfondet “Next Generation EU” på 750 milliarder euro. Dette gjør at det reviderte forslaget til langtidsbudsjett for perioden 2021-2027 og gjenreisningsfondet til sammen vil få en verdi på hele 1,85 trillioner euro. 

Next Generation EU vil omfatte totalt 500 milliarder i tilskudd, mens de resterende 250 milliarder euro vil bli tilbudt medlemsstatene som gunstige lån. Det er forskjellige mekanismer i krisepakken som har ulik løpetid – alt fra 2 til 4 år. Fondet skal finansieres ved at kommisjonen tar opp langsiktige lån med en løpetid på opptil 30 år i finansmarkedet. Dette muliggjøres av at kommisjonen bruker differansen mellom det maksimale beløpet av midler som Unionen kan be om fra medlemslandene og taket på faktiske utgifter (langtidsbudsjettets betalingstak) som en garanti. Tanken er at nedbetalingen skal starte i neste budsjettperiode, altså fra 2028 og fortsette frem til 2058.  

Kommisjonen la i sin pressemelding vekt på at investeringer i det grønne skiftet og digitalisering forblir nøkkelområder også i EUs redningspakke, for å sikre europeiske jobber og vekst. For en detaljert oversikt over Next Generation EU og forslaget til nytt langtidsbudsjett, les pressemeldingen fra Kommisjonen her.

Horisont 2020 og European Green Deal: webinar 5. juni

Nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregion har gleden av å invitere deg til webinar 5. juni kl 11.30-13.00 om ekstraordinære utlysninger i Horisont 2020, som inngår i EUs ambisiøse veikart mot et nullutslippskontinent, European Green Deal.

På webinaret presenterer vi de mest aktuelle temaene i denne pakken med utlysninger som til sammen utgjør ca. 1 milliard euro. Aktører fra akademia, næringsliv og offentlig sektor fra Osloregionen vil delta. Programmet og presentasjonene er på engelsk, men det vil være anledning å stille spørsmål og delta i diskusjoner på norsk.

Ved påmelding må man velge hvilket område som er av høyest interesse. Her kan du lese mer om alle områdene det vil lyses ut midler til, og i seminarinvitasjonen vedlagt finner du direkte lenker til disse. Send gjerne denne invitasjonen videre til kollegaer du tror kan være interesserte i følgende:

Area 1: Increasing Climate Ambition: Cross sectoral challenges
Area 2: Clean, affordable and secure energy
Area 3: Industry for a clean and circular economy
Area 4: Energy and resource efficient buildings
Area 5: Sustainable and smart mobility
Area 7: Ecosystems and Biodiversity
Area 8: Zero-pollution, toxic free environment
Area 10: Empowering citizens for the transition towards a climate neutral, sustainable Europe

Program:

11:30 – 12:00 Felles

• Velkommen av Barbro Renland, Nettverkskoordinator Horisont: Bærekraftig Oslo Region

• Introduksjon til Green Deal som et europeisk veikart for å gjøre EUs økonomi bærekraftig, og de ekstraordinære Green Deal Horisont 2020 utlysningene av Tor Ivar Eikaas, Leder av Forskningsrådets Brussel-kontor.

12:15 – 13:00 Parallelle sesjoner – mer info og detaljer om områder og tema

• Flere detaljer om utlysninger 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8 og 10 fra nasjonale kontaktpunkt fra Norges Forskningsråd og andre eksperter.

Registrering:

Klikk her for å registrere deg for webinaret. Etter registrering vil du motta en bekreftelsesmail med viktig informasjon om hvordan du kan delta i møtet. NB! Skal ikke deles med andre.

Mer informasjon og lenke til registrering på Facebook.

Velkommen!

Tysklands EU-formannskap

1. juli tar Tyskland over det roterende formannskapet i EUDet er ventet at Tyskland vil presentere sine endelige prioriteringer for det kommende halvåret i juni, men allerede nå er det klart at håndteringen av koronasituasjonen naturlig nok vil få en sentral plass, sammen med EUs langtidsbudsjett, European Green Deal og Brexit 

Like før koronakrisen slo inn over Europa la den tyske regjeringen frem sitt tentative program for det tyske EU-formannskapet. Hovedbudskapet var å fremme «et innovativt Europa basert på digital og teknologisk suverenitet, styrket konkurranseevne og utforming av en bærekraftig og stabil finansiell arkitektur».  

På grunn av koronakrisen har Tyskland blitt nødt til å justere sine prioriteringer for den kommende formannskapsperioden. Den globale helsekrisen har fått følge av en global økonomisk krise, og utenriksminister Heiko Maas fremhever at “Europa skal være motoren bak globale, multilaterale løsninger. Alt som kan utrettes under denne første, virkelig verdensomspennende krisen i dette århundre, kan kun gjøres på europeisk plan.”  

I en tale tidligere denne måneden uttalte forbundskansler Angela Merkel at hovedoppgaven til det tyske EU-formannskapet vil bli å bekjempe pandemien og dens følger. Merkel påpekte også at dette vil bli den største prøvelsen siden opprettelsen av EU. Foruten pandemien, står også andre utfordringer på agendaen, som EUs langtidsbudsjett, European Green Deal og Brexit.  

Det trengs enighet om EUs langtidsbudsjett allerede i sommer da utarbeidelsen av de ulike finansieringsprogrammene og nødvendige juridiske betingelser må ferdigstilles innen utgangen av 2020. Pandemien og den økonomiske krisen gjør forhandlingene enda mer kompliserte, men det neste langtidsbudsjettet vil bli nødt til å brukes som et redningsprogram for å bekjempe både de helsemessige og økonomiske konsekvensene av pandemien. 

Tyskland starter opp formannskapet 1. juli og vil være første land ut i den kommende formannskapstroikaen sammen med Portugal og Slovenia.  

Les mer om de Tysklands formannskapsperiode her.  

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

Europeiske partnerskap i Horisont Europa

Nye typer partnerskap er under utvikling for EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa. Derfor har forsknings- og innovasjonsnettverket for europeiske regioner ERRIN laget en egen nettside med relevant informasjon om de ulike partnerskapene.  

Horisont Europa har som mål å forenkle de europeiske partnerskapene og innføre en mer strategisk, sammenhengende og konsekvensstyrt tilnærming med et mål om færre partnerskap med større innvirkning. I praksis betyr det at det vil være kun tre hovedkategorier av partnerskap; medfinansiert, co-programmert og institusjonelt.  

For øyeblikket er 49 ulike partnerskap under utvikling. Sentrale prinsipper for partnerskapene fra Europakommisjonens side er at de skal støtte de overordnede politiske målene på EU-nivå som Green Deal, digitalisering etc., ha åpenhet, være koordinerte med hverandre og sikre synergier mellom forskjellige EU-programmer. 

Jobber for større regionalt fokus 

ERRIN (som vi er medlem av) jobber for et større engasjement fra lokale og regionale aktører i de europeiske partnerskapene. Dette er avgjørende for å skape synergier med andre regionale programmer, sikre bedre tilknytning til samfunnsmessige behov og utfordringer, og for å øke effekten av partnerskapene. 

Større involvering av regionale og lokale myndigheter vil føre til bedre sammenheng mellom forsknings- og innovasjonsagendaer på regionalt, nasjonalt og europeisk nivå, så vel som mellom offentlig og privat sektor. Regionale og lokale myndigheter bør inviteres til å delta og ha en klar rolle i å definere partnerskapsprioriteringene, i utformingen av utlysningene, og for å påvirke andre aktiviteter som utføres innenfor rammen av partnerskapene. I dag er prioriteringene i de europeiske partnerskapene ofte fjerne fra utfordringene som lokale og regionale aktører opplever.  

Å involvere regionale og lokale myndigheter videre i styringen av de europeiske partnerskapene vil også gi mulighet til å benytte seg av deres kapasitet til å mobilisere ulike aktører i innovasjons-økosystemet, som for eksempel små og mellomstore bedrifter og klyngeorganisasjoner.  

ERRINs infoside om partnerskap i Horisont Europa blir jevnlig oppdatert her. 

En oversikt over ulike typer partnerskap i utvikling finner du her. 

Prosjektutviklingsworkshop Erasmus+

Har du en innovativ idé til et europeisk prosjekt innen utdanning og opplæring, koblet opp mot global kompetanse og europeiske prioriteringer som f.eks. digitalisering eller Green Deal? ERRINs nye arbeidsgruppe «Science & Education for Society» inviterer til prosjektutviklingsworkshop for Erasmus+. 

ERRINs Science WG har i løpet av våren skiftet navn og heter nå Science & Education for Society WG. Det er det tidligere nettverket ReSET (Regions working on Skills, Education and Training), ledet av VLEVA (Liaison agency Flanders-Europe), som nå er avsluttet og blitt en del av den nye arbeidsgruppen i ERRIN. 

En viktig og suksessfull del av ReSETs arbeid var den såkalte Project Development Workshop. Denne workshopen blir nå videreført i regi av den nye arbeidsgruppen til ERRIN. Her er det gode muligheter om man går rundt med en prosjektidé under tiltakene KA2 og/eller KA3.  

Prosessen er tredelt: 

  • Innsending av prosjektidé. Utvelgelse av de mest aktuelle og relevante idéene 
  • Partnersøk  
  • Prosjektutviklingsworkshop i Brussel 

Prosedyren er altså slik at de mest aktuelle prosjektidéene blir valgt ut, og deretter blir det åpnet opp for interesserte partnere. Til slutt blir det gjennomført en prosjektutviklingsworkshop i Brussel der det blir arbeidet med søknaden. 

Interessert? Les mer her og send inn din prosjektidé senest den 24. august.

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

Nedgang i europeiske klimautslipp

De strenge tiltakene og restriksjonene i forbindelse med koronakrisen har ført til mindre Co2-utslipp og mindre luftforurensing i europeiske byer.

Større europeiske byer har registrert store reduksjoner av konsentrasjon av natriumdioksid (NO2), hvorav noen med inntil 50% reduksjon. 

På grunn av forventninger om lavere etterspørsel etter elektrisitet, mindre produksjon av varer og annen økonomisk aktivitet, sank kvoteprisen i EUs kvotesystem for klimagassutslipp med 40% mellom midten av februar og midten av mars. 

Ny giv for klimasaken?

Frankrikes president Emmanuel Macron mener innbyggere ikke nødvendigvis lenger vil akseptere å puste i forurenset luft når land etterhvert kommer seg ut av korona-krisen og reisefrihet og økonomisk aktivitet er tilbake på normalt nivå. 

Dette gjentok også Diedrik Samsom, leder ved kontoret til Frans Timmermans, EUs visepresident og ansvarlig for gjennomføringen av Green Deal, i et seminar i regi av European Policy Institute om effekten av koronaviruset på oppfyllelsen av klimamålene for 2030. Samsom nevnte sirkulærøkonomi generelt og den europeiske avfallsindustrien spesielt, samt bærekraftig transport, som sektorer med særlig potensiale som satsingsområder for en grønn gjenoppbygging av samfunnet etter epidemien. 

Mindre luftforurensing – ikke mindre global oppvarming 

Samtidig gav første uka i mai ny rekord for mengde Co2 i atmosfæren. Ettersom drivhuseffekten Co2 har på global oppvarming er kumulativ over lengre tidsperioder, får denne midlertidige nedadgående kurven i klimagassutslipp svært liten effekt for global oppvarming. 

Det er en kjent sak at kriser skaper muligheter for endring. Frankrikes Emmanuel Macron har uttalt at han tror korona-krisen vil endre det kapitalistiske systemet fundamentalt. Macron mener at når folk nå ser hva som faktisk er mulig av drastiske tiltak for å løse koronakrisen, hvorfor skal man ikke kunne gjøre mye av det samme for å løse klimakrisen? 

Alt dette må også sees i sammenheng med det faktum at vi nå opplever den verste økonomiske krisen siden andre verdenskrig, og det er ventet at Europakommisjonen i løpet av de neste dagene vil komme med et forslag til en plan for tiltak som skal bidra til gjenoppbyggingen av europeisk økonomi. Planen blir en del av de pågående forhandlingene om EUs langtidsbudsjett 2021-2027.  

På tide med en Europeisk Helseunion?

Koronakrisen har vist hvilke utfordringer og begrensninger EU har når det gjelder å koordinere tiltak for å bekjempe viruset. Grupperingen av sosialistene og demokratene (S&D) i Europaparlamentet gir i et åpent brev til EUs ledere uttrykk for et økt behov for en sterkere felleseuropeisk helsepolitikk.  

I et åpent brev datert 7. mai adressert til kommisjonspresident Ursula von der Leyen, rådspresident Charles Michel og formannskapet i EU, slår S&D i Europaparlamentet fast at det er på tide å sette opp en Europeisk Helseunion. Spørsmålet er: Hvis ikke nå, når? 

Helsepolitikk er mindre harmonisert enn mange andre områder i Det indre marked, og i brevet påpekes det at pandemien tydelig har vist hvor lite forberedt de enkelte medlemslandene var og at det er lite landene kan gjøre hver for seg for å bekjempe viruset. En koordinert felles innsats er avgjørende. Derfor etterspør mange parlamentarikere nå flere verktøy for å beskytte folkehelsen og for å skape et bedre helsevesen i alle EU-land. En utvikling mot en slik union, vil selvfølgelig også få stor betydning for Norge, som er et fullt medlem i Det indre marked. 

Les brevet i sin helhet her

EU Green Week, EUSEW og EWRC – en oppdatering

Koronasituasjonen påvirker alle arrangement i EU, og EU Green Week ,som vanligvis blir avholdt på våren, er utsatt til 20.-22. oktober 2020. 

EU Green Week er EUs årlige konferanse som fokuserer på miljø. Tema for årets Green Week er natur og biologisk mangfold og man vil se nærmere på hvilken måte biologisk mangfold kan styrke gjenoppbyggingen av samfunnet og økonomien etter pandemien. Hvordan kan European Green Deal bidra til å beskytte og gjenoppbygge naturen? Årets Green Week vil også fungere som en milepæl på veien til Conference of the Parties (COP 15) om biologisk mangfold i 2021, der verdensledere vil vedta en 10-årig handlingsplan for biologisk mangfold – en ny global avtale for mennesker og natur. 

Les mer om EU Green Week 2020 her. 

EU Sustainable Energy Week (EUSEW) er den største europeiske konferansen dedikert til fornybar energi og effektiv energibruk, og skal i utgangspunktet avholdes 23.-25. juni i Brussel, men i lys av koronasituasjonen kan dette bli endret. Oppdateringer vil komme fortløpende. 

European Week of Regions and Cities (EWRC)  er det største årlige Brussel-baserte arrangementet innenfor Regionalpolitikk, og den skal i år arrangeres 12.-15. oktober i Brussel, og foreløpig planlegges alt som normalt.  

Bærekraftsmålene i byer og regioner – er vi i rute?

Byer og regioner spiller en helt avgjørende rolle hvis FNs bærekraftsmål skal nås. Det er anslått at ca. 65 % av implementeringen av bærekraftsmålene vil skje på regionalt og lokalt nivå. OECD har nå lansert et online data- og visualiseringsverktøy på veien mot 2030.  

For å være skikket for fremtiden, har byer og regioner en viktig rolle å spille når det gjelder å sette agendaen for en ambisiøs politikk for bærekraftig utvikling, og derav tilpasse og revurdere planlegging, budsjettering og prioriteringer. Granulære data er nøkkelen til å utvikle stedsbaserte svar på presserende og nye utfordringer, fordi nasjonale gjennomsnitt kan skjule store territorielle forskjeller.  

Er vi i rute? Hvor står byer og regioner med hensyn til de 17 målene for bærekraftig utvikling (SDG)? OECDs siste rapport, A Territorial Approach to SDGs, gir solide bevis for rollen til lokale og regionale myndigheter for å møte den såkalte 2030 Agenda. På bakgrunn av rapporten er det blitt utviklet et indikatorrammeverk og datasett som måler avstanden som gjenstår for å nå SDGene for mer enn 600 regioner og byer – alt visualisert i et eget online dataverktøy

Vil du vite mer? OECD gjennomfører tirsdag 19. mai kl. 13:00 webinaret “En route to achieving the SDGs in Cities and Regions – an OECD data and visualisation tool”. Meld deg på her.