Front Page

Rehabiliteringsbølge av bygninger

Kommisjonen lanserte onsdag denne uken en strategi for en Europeisk rehabiliteringsbølge av bygninger – Renovation Wave Strategy. Strategien skal hjelpe Europa med å kutte i CO2-utslipp, bidra til gjenreisning av økonomien etter pandemien, og redusere energifattigdom.  

Målet er å doble rehabiliteringsraten i løpet av de neste ti årene og sikre at rehabilitering av bygninger fører til mer energi- og ressurseffektivitet. Det vil kunne øke livskvaliteten til brukerne og beboerne av bygningene, forbedre digitaliseringen, øke gjenbruk av materialer og redusere utslipp. Kommisjonen setter som mål at innen 2030 skal man klare å renovere 35 millioner bygninger og skape 160 000 nye grønne jobber.  

I dag utgjør bygninger 40% av EUs energikonsum og står for 36% av CO2-utslippene. Bare 1% av dagens bygninger inngår i kravet om energieffektivitet. Derfor er rehabilitering av bygninger nødvendig for at Europa skal nå målet om å bli klimanøytralt innen 2050. I tillegg til klimaaspektet spiller også sosialpolitikken inn. I dag er det 34 millioner europeere som ikke har råd til å varme opp boligen sin og denne strategien svarer også på problemet om energifattigdom, og støtter opp under helse og velvære til befolkningen. I den sammenheng har Kommisjonen i tillegg til strategien kommet med anbefalinger til medlemsstatene om hvordan de kan takle energifattigdom.  

Viktige punkter i strategien: 

  • Strengere reguleringer, standarder og informasjon om energiytelsen av bygninger som intensiver for rehabiliteringssektoren. Dette vil inkludere et minimumskrav til energiytelser i eksisterende bygninger og oppdaterte regler for energiytelsessertifikat. 
  • Strategien vil sikre tilgjengelig og målrettet finansiering. Den vil bli inkludert i EUs gjenreisningsfond, NextGenerationEU, samtidig som Kommisjonen ønsker å gjøre det lettere å kombinere ulike finansieringsmekanismer og gi flere insentiver for privat finansiering.  
  • Øke kapasiteten for å gjennomføre renoveringsprosjekt, ved å gi teknisk assistanse til nasjonale og lokale myndigheter gjennom opplæring og kompetanseheving for arbeid gjennom «New green jobs». 
  • Utvide markedet for bærekraftig bygningsprodukter og -tjenester, som inkluderer bruk av nye materialer og naturbaserte løsninger. De vil også se på revidering av markedsføringsloven om gjenbruk av byggematerial. 
  • Kommisjonen ønsker å utvikle nabolagsbaserte tilnærminger for å integrere fornybare og digitale løsninger og skape nullutslipps nabolag, hvor forbrukerne blir produsenter som kan selge energi til energileverandører. I den sammenheng har kommisjonen også lagt frem initiativet «affordable housing initativet» for 100 distrikt.  

Strategien handler ikke bare om å gjøre eksisterende bygg mer energieffektive og klimanøytrale, men skal også være med på å endre byer og byggemiljøet. Det kan gi en mulighet for at man ser fremover og bygger mer bærekraftig. Derfor vil Kommisjonen også lansere «New European Bauhaus», som skal være en ny måte å bygge og designe bygninger på.  

Viken, Oslo og Vestfold og Telemark på topp

Erasmus+: Aktiv Ungdom har hatt sin siste ordinære søknadsrunde for programperioden 2014-2020. Totalt kom det inn 46 søknader i runde tre, og flest søknader kom inn fra Viken, Oslo og Vestfold og Telemark.  

Programperioden for Erasmus+ 2014-2020 går mot slutten, og siste ordinære søknadsrunde for Erasmus+: Aktiv Ungdom fikk inn totalt 46 søknader fra 35 ulike organisasjoner. Aktører i Osloregionen gjør det meget bra, og det kom flest søknader kom det inn fra Oslo, Viken og Vestfold og Telemark. Tildelingen vil være klar i slutten av november.  

Neste søknadsfrist er den ekstraordinære utlysinga for kreative strategiske partnerskap. Fristen for denne er 29. oktober. 

Se hele oversikten og les mer her.

EU med ny strategi for bærekraftige kjemikalier

Dette er EUs første skritt mot målet om null-forurensing, som er en del av EUs vekststrategi mot 2050, Green Deal. Initiativene i strategien skal sørge for et grønt skifte for kjemikalier i EU: kjemikalier og annet materiale skal være trygge og bærekraftige gjennom hele levetiden. 

Strategien har som mål å styrke beskyttelsen av menneskers helse, natur og biologisk mangfold, og samtidig stimulere til innovasjon i kjemikalieindustrien, som igjen vil styrke konkurranseevnen internasjonalt. 

Beskytte mennesker og natur  

  • Utfasing av de mest skadefulle kjemikaliene fra produkter, som f.eks. leker og annet rettet mot barn, kosmetikk, vaskemiddel, matemballasje og tekstil. Kjemikalier som skal utfases inkluderer hormonforstyrrende substanser, kjemikalier som påvirker pustesystemet, og perfluorerte stoffer 
  • Erstatte kjemikalier som er særlig farlige for utsatte grupper 
  • Ta høyde for risiko ved «cocktaileffekten» – eksponering for blandinger av ulike kjemikalier over tid 
  • Stille informasjonskrav som sikrer produsenter og forbrukere tilgang til informasjon om kjemisk innhold og trygg bruk 

Innovasjon og økt konkurranseevne 

Strategien er ment å stimulere innovasjon i kjemikalieindustrien for at bærekraftige kjemikalier blir normen i EUs indre marked og blir en standard internasjonalt. En rekke tiltak skal bidra til dette: 

  • Utvikle kriterier for trygge og bærekraftige kjemikalier og gi økonomisk støtte til kommersialiseringen av disse 
  • Støtte utvikling og kommersialisering av bærekraftige substanser, materialer og produkter gjennom EU-finansiering, investering og offentlig-private partnerskap 
  • Strengere iverksettelse av EUs regelverk for kjemikalier i det indre markedet 
  • Sette av midler til forskning og innovasjon for å fylle kunnskapshull og gå bort fra testing på dyr 
  • Sammenfatte EUs lovverk på kjemikalier og gjøre det enklere å iverksette 

Konsekvenser for norske aktører 

Norge er med i EUs regelverk for kjemikalier, REACH. Dette er en såkalt forordning som i Norge er gjennomført i  REACH-forskriften. Norge er dermed juridisk forpliktet til å innlemme alle endringer i REACH i norsk lovverk med grunnlag i EØS-avtalen. 

Kjemikaliestrategien er relevant for norske produsenter og industri på tvers av sektorer, og ikke minst for folkehelsa til innbyggere i norske kommuner og regioner som blir mindre eksponert for farlige kjemikalier gjennom importerte produkter. 

Viken hjelper kommuner til EU-støtte

Nå kan kommuner i Viken få støtte til internasjonalt samarbeid. Viken fylkeskommune utlyser støtte på 50.000 kroner til kommuner i fylket som vil delta i EU-programmer. 

Målet med utlysningen er at kommunene skal få midler fra EU-programmene for å samarbeide internasjonalt og dermed løse lokale utfordringer. I 2021 starter en ny programperiode som varer ut 2027. Her er det mange ulike programmer som kan bidra til å løse lokale utfordringer og bidra til regional utvikling.  

Samarbeid eller prosjekter kan for eksempel være innenfor næringsutvikling, kultur, innovasjon i offentlig sektor, eller innenfor utdanning og helse. Oppfølging vil bli gitt og spisset inn på sektorer etter behov. 

Søknadsfrist 16. november. 

Les mer på viken.no.  

Vellykkede EWRC- og Green Week-webinar

Den 7. oktober ble både EWRC-arrangementet sammen med Bærum kommune, og EU Green Week partner arrangementet sammen med de andre nordiske hovedstadsregionene gjennomført. Gikk du glipp av webinarene? Ingen fare – du kan se begge i opptak her. 

Tjenestedesign og biodiversitet var to av temaene som sto på agendaen da Osloregionens Europakontor sammen med Bærum kommune og de nordiske hovedstadsregionene arrangerte henholdsvis EWRC- og EU Green Week-webinar. Gode innledere og aktive deltakere sørget for spennende og interessante diskusjoner. 

EWRC-webinaret “Improving co-creation in public services” kan ses i sin helehet her. Her ble det presentert spennende funn fra H2020-prosjektet COVAL, samt ført gode diskusjoner om hvilke utfordringer og muligheter samskaping og tjenestedesign byr på. 

EU Green Week-webinaret “Green Deal and the Nordic Capitals: Urban solutions to climate, nature and biodiversity challenges” kan ses i sin helhet her. Europakommisjonen snakket om det urbane aspektet i sin strategi for biologisk mangfold, og det ble gitt innsikt i Oslo, København, Stockholm og Helsinki sine tiltak for å ivareta naturmangfold, og bruke det som en ressurs i klimatiltak og byplanlegging.

Guillaume Périgois

EU-toppmøte i Brussel

Torsdag og fredag denne uken møttes EUs stats- og regjeringssjefer til et nytt toppmøte i Brussel, kun to uker etter forrige møte. På agendaen denne gang, som så mange ganger tidligere, sto bl.a. det fremtidige forholdet mellom EU og UK, samt den epidemiologiske situasjonen og klima– og miljøutfordringer. 

Kun to uker etter siste EU-toppmøte i Brussel, møttes denne uken igjen EUs stats- og regjeringssjefer til nye samtaler og forhandlinger om bl.a. Brexit, den overordnede koordineringen av Covid-19 pandemien og progresjonen mot klimanøytralitet innen 2050.  

Rocco Dipoppa

Øverste på agendaen sto det fremtidige euro-britiske forholdet. EUs sjefsforhandler Michel Barnier informerte om status på forhandlingene, og veien videre, samt de ulike senarioene fra 1.1.2021 ble diskutert. Videre ble den epidemiologiske situasjonen diskutert, som igjen eskalerer i omfang i flere europeiske land. Tidligere i uken ble et forslag til en felles, overordnet koordinering av reiserestriksjoner i EU godkjent av Det Europeiske Råd. Sjekk ut forslaget her.  

Les mer om EU-toppmøtet og utfallet her.  

Prosjektutviklingsworkshop Erasmus+

ERRIN tok i år over «Erasmus+ Project Development Workshop» i forbindelse med opprettelsen av den nye arbeidsgruppen «Science and Education for Society». I slutten av august var det åpent for å sende inn prosjektidéer til tematikken «Education and training for global competences». 14 prosjekter er valg ut og disse søker nå etter partnere!

Prosjektutviklingsworkshopen Erasmus+ fortsette inn i fase to. I august var det mulig å sende inn prosjektidéer under tiltakene KA2 og KA3 til det overordnede tema «Education for global competences». 14 prosjekter er nå valgt ut, deriblant en flott prosjektidé fra Buskerud vgs., og disse er nå på jakt etter partnere. Se beskrivelse av de 14 prosjektene her.

Når partnere er valgt ut til de ulike prosjektene vil det bli gjennomført en online prosjektutviklingsworkshop den 24. november der prosjektene vil bli spisset og tilpasset partnerskapet. Deretter sendes søknadene inn.

Frist for å melde sin interesse er 5. november via følgende lenke.

Interessert? For mer informasjon kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

EU vil bli selvforsynt med litium for batteriproduksjon innen 2025

30. september lanserte EU sin nye Allianse for råmaterialer som skal jobbe mot europeisk strategisk uavhengighet for kritiske råmaterialer.  

Dette innebærer tilnærmet selvforsyning av litium for batteriproduksjon innen 2025. Europa har relativt store litium ressurser, sa Kommissær for det indre marked, Thierry Breton, under arrangementet for lanseringen av alliansen. Miljøorganisasjoner stiller seg sterkt kritiske til initiativet og mener EU heller bør jobbe for å redusere utvinning av naturressurser som forurenser og skader biologisk mangfold. 

Handlingsplan for råmaterialer 

Tidligere denne måneden publiserte Europakommisjonen en Handlingsplan for kritiske råmaterialer, som blant annet oppfordrer til å gjøre Europa mindre avhengig av land som Kina, Tyrkia og Sør-Afrika, for tilgang til grunnstoff i sjeldne jordarter. 

Alliansen for råmaterialer skal formes etter mønster fra den eksisterende Batterialliansen, som består av aktører fra industrien, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Første prioritet for den nye alliansen blir strategisk selvforsyning av sjeldne jordarter og jordmagneter. Deretter vil man utvide til andre kritiske råmaterialer. 

Mer konkurranse og valgmuligheter 

EU kan imidlertid ikke dekke hele behovet til industrien med ressurser fra Europa. Det som menes med «strategisk uavhengighet», er at EU ønsker å unngå det Breton beskriver som «uønsket geopolitisk og økonomisk avhengighet» av enkelte land, og i stedet skape mer konkurranse og flere valgmuligheter for Europa. Det skal gjøres gjennom handelsavtaler og partnerskap med Australia og Canada, og mer integrering av en rekke afrikanske land i verdikjeden. 

Dette vil få konsekvenser for utbygging av europeisk gruveindustri. På den ene siden understreket Breton at ved å styrke den europeiske verdikjeden vil man få mer kontroll over bærekraften i produksjonen og resirkulering av materialer. På den andre siden signerte 234 organisasjoner og akademikere et brev til Kommisjonen der de ber om å sikre lokalbefolkningen i gruveområder retten til å si nei til utvinningsprosjekter som skader naturmangfoldet og forurenser luft, vann og jordsmonn. 

Betydning for Norge og Osloregionen 

For norske aktører, og for Osloregionen, er dette EU-initiativet viktig da NHO har identifisert batteriproduksjon som ett av seks industriområder som Norge bør satse på for økt verdiskapning innenfor elektrifisering og eksport. EUs langtidsstrategi mot 2050 sier at grønn elektrisitet må dekke 53% av energikonsumet, noe som gjør at etterspørselen etter batterier til el-kjøretøy blir betydelig. Osloregionen har sterke industriaktører og kraftkommuner som allerede tar, og kan ta, del i utviklingen av norsk batteriproduksjon for et europeisk marked. 

Kommisjonen presenterte nye initiativer

Onsdag denne uken presenterte Europakommisjonen tre nye initiativer. Under hashtagen #digitaldecade ble planer og visjoner lagt frem for et nytt European Research Area, et European Education Area innen 2025 og en Digital Education Action Plan. Initiativene skal bidra i EUs gjenreisning fra pandemien og hjelpe å bygge et digitalt og grønt Europa, samt å styrke forsknings- og innovasjonskraften i Europa. 

Under en pressekonferanse onsdag denne uken (30. september) presenterte Visepresident Margrethe Vestager, Visepresident Margaritis Schinas og Kommissær Mariya Gabriel tre strategiske forslag som er blitt vedtatt av Europakommisjonen: en kommunikasjon om å etablere et Europeisk utdanningsområde innen 2025, en kommunikasjon på et fornyet Europeisk forskningsområde og en ny digital aksjonsplan for utdanning.  

Foto: Pressekonferanse 30. september med Europakommisjonens Visepresident Margrethe Vestager, Visepresident Margaritis Schinas og Kommissær Mariya Gabriel

Digital Education Action Plan 

Pandemien har synliggjort behovet for økte digitale ferdigheter og tydeliggjort den svake digitale infrastrukturen som finnes i mange europeiske land. Den nye Digital Education Action Plan skal bidra til å pushe EU inn i en ny tid for digital utdanning. Strategien, som er delt inn i to pilarer, skal sørge for at infrastruktur, tilkobling og digitalt utstyr er av høyeste kvalitet, samt stimulere til å lære grunnleggende digitale ferdigheter allerede fra ung alder. 

European Education Area 

Det har lenge vært snakket om å opprette et eget Europeisk utdanningsområde innen 2025. I kommunikasjonen som ble lagt frem denne uken konkretiserer Kommisjonen visjonen. Målene er bl.a. å få til økte muligheter for å studere utenlands, få på plass en offisiell godkjenning av kvalifikasjoner på tvers av landene, sikre læring av fremmedspråk og å gi alle tilgang til undervisning av høy kvalitet, uansett bakgrunn. I meddelelsen ble det videre lagt vekt på seks ulike dimensjoner: 

  • Undervisningskvalitet 
  • Integrasjon og likestilling i undervisningen 
  • Grønn og digital omstilling i undervisningen 
  • Fokus på lærere og lærermangel 
  • Samarbeid mellom universiteter og høyskoler 
  • Utdanning som en del av et sterkere Europa  

European Research Area (ERA) 

Det Europeiske forskningsområdet (ERA) er ambisjonen om å opprette et enhetlig, grenseløst område for forskning, innovasjon og teknologi i EU. I Europekommisjonens kommunikasjon som ble presentert denne uken defineres fire strategiske mål for ERA: 

  • Prioritere investeringer og reformer innen forskning og innovasjon som bidrar til den grønne og digitale omstillingen 
  • Forbedre tilgang til utmerkede fasiliteter og infrastruktur for europeiske forskere 
  • Overføring av forskningsresultater til økonomien, for å stimulere til investeringer i markedet og fremme EUs konkurransekraft og globale teknologiledelse  
  • Styrke forskernes mobilitet og fri flyt at kunnskap 

Les mer om Digital Education Action Plan her.  

Les mer om European Education Area her.  

Les mer om European Research Area her.  

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Et «grønnere» Erasmus+ og Kreativt Europa

Den 15. september stemte Europaparlamentet over forslaget fra «CULT committee» – Komiteen for kultur og utdanning – om å gjøre kultur- og utdanningsprogrammene Erasmus+, Kreativt Europa og Solidaritetskorpset «grønnere» for å nå målene i European Green Deal. Resolusjonen ble truffet med et overveldende flertall; 566 stemmer for, 52 stemmer mot. 

Kultur- og utdanningsprogrammene Erasmus+, Kreativt Europa og Solidaritetskorpset (Norge er med som partnerland, ikke programland) påvirker livene til millioner av mennesker hvert år og bør også gjøres «grønnere» for å nå målene i EUs grønne giv, den såkalte European Green Deal. Dette stemte Europaparlamentet for under plenumssamlingen den 15. september med et stort flertall.  

Kultur, utdanning, frivillighet og ungdom spiller en viktig rolle i den sosiale omveltningen som må til for å nå målene EU har satt seg i European Green Deal, og programmene kan bidra til dette ved å innrettes på en smart måte. Europaparlamentet advarte samtidig mot å gå på kompromiss med grunnidéen og de opprinnelige verdiene, eller å minske budsjettene. Fysiske møter skal fortsatt være kjernen i Erasmus+, men med virtuelle møter som et nyttig komplement. Alternative og grønne reisemåter bør også honoreres og gis ekstra støtte.  

Les mer her om tiltakene og oppfordringen fra Europaparlamentet til Europakommisjonen.  

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.