About post@osloregion.org

Posts by post@osloregion.org:

Eurostat: Omtrent 825 000 nye EU-borgere i 2017

I 2017 ble det innvilget 825 000 nye statsborgerskap i EU, 17 % færre enn i 2016, da unionen fikk 995 000 nye statsborgere. 83 % av de nye statsborgerne i 2017 kom fra land utenfor EU eller var statsløse, mens 17 % var tidligere EU-statsborgere. Det var flest marokkanere (67 900), albanere (58 900) og indere (31 600) av de nye statsborgere kom fra land utenfor EU, og flest rumenere (25 000), polakker (22 000) og briter (15 000) av de som fikk innvilget statsborgerskap i et nytt EU-land.

Landene som opplevede størst relativ økning i statsborgerskap fra 2016 til 2017, var Romania (+50 %), Luxemburg (+50 %), Slovakia (+33 %), Malta (+32 %) og Finland (+30 %). Den største reduksjonen i antall nye statsborgerskap fra 2016 til 2017 opplevde Kroatia (-83 %), Spania (-56 %), Danmark (-52 %) og Estland (-51 %).

Sverige, Romania, Finland og Portugal innvilget flest nye statsborgerskap i 2017 målt ut fra antall registrerte utlendinger i landet i begynnelsen av året, henholdvis 8,2 per 100, 5,9 per 100, 5,0 per 100 og 4,5 per 100.

Norge fikk 21 648 nye statsborgere i 2017, hvorav 13,7 % eritreere, 8,1 % somaliere og 7,7 % thailendere.

Trykk her for lese notatet fra Eurostat.

Trykk her for mer informasjon om Sverige som topper statistikken i antall nye statsborgerskap.

Hvordan går det med EUs sirkulære økonomi?

I 2015 begynte EU-kommisjonen å sette i gang tiltak for å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og karbonnøytral sirkulær økonomi i EU, og nå er alle de 54 tiltakene i arbeidsplanen iverksatt. Den norske regjerningen er også i gang med å utvikle en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

EU-kommisjonen skriver i en pressemelding at de har fulgt opp arbeidsplanen for sirkulær økonomi fra 2015 og iverksatt de planlagte tiltakene, men at mye arbeid gjenstår for å fullføre sirkelen både globalt og på europeisk nivå. Kun 12 prosent av EUs materialbehov dekkes av resirkulert materiale, ifølge rapporten, og kun 9 prosent av den totale verdensøkonomien er fullstendig sirkulær. Det er fremdeles behov for nye løsninger hvis Europa skal ligge i forkant i utviklingen og produksjonen av sirkulære produkter og tjenester for bærekraftig forbruk. Dette støttes av EU-kommisjonens eget refleksjonsnotatet om et bærekraftig Europa 2030 som ble publisert tidligere i år.

Det fremkommer imidlertid i rapporten at de 54 tiltaktene fra arbeidsplanen har lyktes i å fremskynde overgangen fra en linær til en sirkulær økonomi. Blant annet har sysselsettingen økt i vedkommende næringslivsgrener og tiltakene har skapt nye markeder, forretningsmuligheter og forretningsmodeller.

Tiltakene har også økt deltagelsen blant interessenter, lagt til rette for mer samarbeid på tvers av næringslivsgrenene og inspirert europeiske forbrukere til å forandre forbruksvaner. Når det gjelder lovgivning, implementerte EU-kommisjonen et strategisk rammeverk for plastbehandling i januar 2018 og et nytt avfallslovverk trådte i kraft i juli samme år. Målet er blant annet at de sirkulære verdikjedene skal kunne resirkulere og gjenbruke all plast på det europeiske markedet innen 2030.

Den norske regjeringen holder på å utforme en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, og norske statssekretærer har vært på studietur til Brussel for å la seg inspirere. Norske fylkeskommuner er imidlertid allerede godt i gang med egne tiltak: Blant annet har Oslo formulert sin egen strategi for bærekraftig og sirkulært forbruk, og Vestfolds biogassanlegg Den magiske fabrikken spiller en viktig rolle i fylkeskommunens arbeid mot en sirkulær økonomi.

Trykk her for mer informasjon fra KS om sirkulær økonomi og avfallspolitikk i kommunesektoren.


Finland er spydspissen i EUs digitale revolusjon

Finland tar over formannskapet i EU i juli i år, og i den forbindelse har den finske statsministeren Juha Sipilä samlet 16 andre EU-statsministere og skrevet et brev til Donald Tusk, presidenten for Det europeiske råd. Brevet som inneholder forslag til fremtidige EU-politiske satsningsområder, ble overrakt 26. februar og er undertegnet av statsministerne av Belgia, Kroatia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Irland, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Sverige og Finland.

Klikk her for å lese brevet

Statsministerne ønsker å utvikle EUs indre marked i en klimamessig og sosialt bærekraftig retning og utvikle en digitaliseringspolitikk som støtter opp under dette. De skriver at alle EUs politiske retningslinjer bør utformes i tråd med den digitale utviklingen. Politikken på digital infrastruktur bør for eksempel være teknologinøytral– slik at ikke en teknologi brukes til fordel for en annen – og den bør berede grunnen for innovative forretningsmodeller og nyskapende teknologiske løsninger. De foreslår at EU arbeider mot å bli en betydningsfull aktør innen kunstig intelligens for å kunne etablere globale etiske standarder på feltet. Digital inkludering og den digitale påvirkningen på utdanning og arbeidsliv må også fremmes på agendaen, ifølge statsministerne. 

Videre ber de Donald Tusk vie oppmerksomhet til den digitale serviceøkonomiens og dataøkonomiens fremmarsj, og de skriver at disse bør strømlinjeformes og konsolideres som en integrert del av det indre markedet. Dette fordi den digitale industriens verdikjeder er avhengig av servicetjenester, og at det derfor er nødvendig å fjerne de gjenværende hindre for grenseoverskridende samarbeid og unngå eventuelle nye barrierer og fragmentering. Kort sagt bør EU-landene jobbe for å minimere innskrenkninger i den digitale serviceøkonomien. 

Statsministerne mener også at EU bør utvikle en bærekraftig, konkurransedyktig, trygg og «menneskestyrt» dataøkonomi. Det innebærer at de digitale løsningene bør istandsette og øke EU-borgeres myndighet i utøvelsen av sine rettigheter, blant annet med hensyn til personvern og datatilgjengelighet. Med andre ord må menneskesentrert og etisk databehandling styrkes og alle bør få tilgang til data på et rettferdig, rimelig og inkluderende grunnlag. 

Øvrige punkter som vektlegges i brevet er det grønne skiftet, konsolideringen av europeiske kapitalmarkeder og sammenhengen mellom de politiske retningslinjene for internmarkedet og andre områder. De 17 statsministerne ønsker en holistisk tilnærming til politikkutformingen i EU slik at indre markedet, digitaliseringsaspektet og industripolitikken er tett og gjensidig forbundet, og de avslutter brevet med følgende erklæring: «We are committed to working towards these shared priorities. Together we can ensure that the Single Market provides a solid underpinning for an outward-looking, confident and more autonomous European Union in a challenging global environment.» 

Mer informasjon finner du her og her.

Tekst: Oliver Reiersen

Hvordan blir EU-rett til EØS-rett?

EFTA-sekretariatet har utviklet et verktøy som hjelper deg å forstå hvordan EU-rett blir til EØS-rett. Verktøyet gir en visuell presentasjon av lovgivningsprosessen fra Europakommisjonens lovforslag til innlemmelsen av rettsakten i EØS-avtalen.

Klikk her for å åpne verktøyet

EFTA-sekretariatet har også laget en video som oppsummerer lovningsprosessen:

Original artikkel: Launch of web tool on how EU law becomes EEA law

Betydelige forskjeller i BNP mellom europeiske regioner

Eurostat publiserte tirsdag 26. februar en oversikt over regionale BNP i Europa i 2017 som viser forskjeller fra 31 % (Nordvest-Bulgaria) til 626 % (Inner London West) av det Europeiske gjennomsnittet. Tre fjerdedeler av EUs befolkning bor i regioner hvor samlet BNP er over 75 % EU-gjennomsnittet, og i alle medlemsland med mer enn én region på NUTS2-nivå, har hovedstadsregionen høyest BNP, med unntak av Berlin og Lazio-regionen i Italia.

Regionene med høyest regional BNP-prosent av EU-gjennomsnittet i 2017 var Inner London West (626 %), Luxemburg (253 %), irske Southern (220 %), Hamburg (202 %), Brussel (196 %), irske Eastern & Midland (189 %) og Praha (187 %). 


Trykk her for å søke opp statistikk om europeiske byer og regioner fra Eurostat.

Oslo – verdensledende innen bærekraftig mobilitet

Oslo er en av de best forberedte storbyene i verden for fremtidig urban mobilitet

Deloitte har gjennomført en analyse av et stort antall storbyer over hele verden for sin rapport Deloitte City Mobility Index. Rapporten undersøker i hvor stor grad byene er klare til å møte fremtidige mobilitetsforandringer, sett i lys av Deloittes egne fremtidsscenarioer for gjennomgående smarte byer. Oslo regnes som verdensledende innenfor områdene investering, allsidighet og visjon og strategi, blant annet på grunn av storskala el-bilsatsninger og investeringer innen kollektiv transport gjennom Oslopakke 3.

Rapporten gjennomgår flere faktorer som gjør storbyer klare for fremtidig urban mobilitet, og grupperer dem under hovedområdene ytelse og resiliens, visjon og lederskap og service og inkludering. Førstnevnte måler blant annet graden av effektiv mobilitet i byene, for eksempel punktlighet i kollektivtrafikken og hvor godt ulike transportsystemer er integrerte og samkjører med hverandre. En resilient og motstandsdyktig storby har for eksempel robuste mobilitetssystemer som effektivt håndterer utfordringer og potensielt forstyrrende situasjoner for kollektivtrafikken. Fordi velfungerende urban mobilitet beror på innovative løsninger og investeringsvillighet blant et bredt spekter av interessenter, har Deloitte valgt å vurdere byledelsenes visjon og lederskap. Et inkluderende mobilitetssystem med god ytelse og resiliens skapes ikke av seg selv, poengteres det i rapporten. Under temaområdet service og inkludering vurderes blant annet prisnivået på billetter og de ulike transportsystemenes brukervennlighet.

Hvordan står det til med Oslo?

 Utvikling av intelligente transportsystemer for god trafikkflyt og digitale løsninger bidrar til å øke graden av integrert mobilitet i Oslo, og hovedstaden skårer følgelig godt på området ytelse og resiliens. Vektleggingen av fornybare energikilder og Ruters Fossilfri 2020-prosjekt gir positive utslag på Deloittes vurdering av Oslo, og det samme gir utbyggingen av et bredt sykkelfeltsnettverk og de strenge føringene for bilparkering i bysentrum. Oslo gjør det i tillegg godt på vurderingene av luftkvalitets- og sikkerhetsnivåer.

Utvikling av intelligente transportsystemer for god trafikkflyt og digitale løsninger bidrar til å øke graden av integrert mobilitet i Oslo, og hovedstaden skårer følgelig godt på området ytelse og resiliens. Vektleggingen av fornybare energikilder og Ruters Fossilfri 2020-prosjekt gir positive utslag på Deloittes vurdering av Oslo, og det samme gir utbyggingen av et bredt sykkelfeltsnettverk og de strenge føringene for bilparkering i bysentrum. Oslo gjør det i tillegg godt på vurderingene av luftkvalitets- og sikkerhetsnivåer.

Når det gjelder service og inkludering, fremheves det at Oslos kollektivtransportsystem utvikles tilstrekkelig til å kunne takle den forventede pendlerøkningen på 30 prosent i 2025. Follobanen, som er Norges største samferdselsprosjekt, får mye av æren for dette, nettopp fordi det forventes at den vil øke rushtidskapasiteten med 63 prosent. Fordi 90 prosent av Oslos befolkning bor innen 300 meter fra en holdeplass, vurderes kollektivtransportsystemet også som svært tilgjengelig, særlig for personer med funksjonsnedsettelser. Tatt i betraktning det lange sykkelfeltsnettverket, de mange turstiene og tilskuddsordningen for elsykler, blir Oslo regnet som en foregangsby på allsidig mobilitet. 

En visjonær og investeringsvillig hovedstad

Det er imidlertid på visjon og lederskap at Oslo presterer best. Her trekkes utbyggingen av transportforbindelsene mellom Oslo, Asker, Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ås og Ski frem som bærekraftige regionalt utviklingsprosjekter. Rapporten vurderer også positivt investeringene til nye trikkelinjer og til den nye t-banelinjen som vil knytte Bislett og Grünerløkka til dagens t-banetunnel i sentrum. De estimerte kostnadene til prosjektet ligger foreløpig på 17,4 milliarder kroner, og når den er ferdigstilt i 2030, vil tunnelen doble kapasiteten i t-banesystemet.

Oslo er ikke bare verdensledende innen bærekraftig mobilitet, den regnes også som verdenshovedstaden til elektriske kjøretøy. På grunn av skattelettelser og de mange ladestasjonene i Oslo var 30 % av kjøretøyene som ble solgt mellom 2015-2017, elektriske. Dette trekkes frem som en viktig faktor for bærekraftig mobilitet, og forholdene for utslippsfrie kjøretøy i Oslo blir stadig bedre.

Det er imidlertid alltid rom for forbedring. Deliotte mener blant annet at Oslo bør implementere bedre tiltak for nettverksikkerhet i kollektivtrafikksystemet for å sikre datamaskiner og infrastruktur mot eventuelle nettverkstrusler. Rapporten nevner også utfordringer knyttet til vekst i Oslos forsteder og forslår fremadskuende løsninger slik som avanserte billettsalgssystemer og skreddersydde trafikkmeldinger, for å forberede storbyen enda bedre for fremtiden.

Tekst: Oliver Reiersen

Veien mot et bærekraftig Europa 2030

Viken fylkeskommunes tur til Paris, Europakommisjonens refleksjonsnotat, implementering av FNs bærekraftsmål og økning i bruk av fornybar energi

Europakommisjonen la frem 30. januar et refleksjonsnotat om EUs arbeid med FNs bærekraftsmål og hvordan disse kan nås innen 2030. Kort tid etterpå, i begynnelsen av februar, ble det publisert en studie på implementeringen av bærekraftsmålene i EU og hos EUs medlemsstater. I forlengelse av dette er Viken fylkeskommune med på et OECD-prosjekt om bærekraftsmålene. I starten av mars skal de delta på OECDs første round table i Paris for å presentere sine erfaringer og diskutere muligheter og utfordringer når bærekraftsmålene forankres på regionalt, lokalt og urbant nivå.

Refleksjonsnotatet utstedt av Europakommisjonen om et bærekraftig Europa innen 2030 er et sentralt bidrag i debatten om Europas fremtid og underbygger EUs forpliktelser overfor FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Notatet tar for seg det brede spekteret av utfordringer som allerede preger Europa og som vil bli mer merkbare i fremtiden, og eksemplifiserer tre ulike scenarioer for hvordan unionen kan møte disse:

  1. Følge en overordnet strategi for FN bærekraftsmål som er styrende for EUs og medlemslandenes aktivitet
  2. Integrere gjennom Kommisjonen FNs bærekraftsmål i all relevant EU-politikk, uten å håndheve politikken overfor medlemslandene 
  3. I større grad bistå land utenfor EU-sonen med å implementere bærekraftsmålene og samtidig forbedre eget arbeid med bærekraftsmålene

Disse scenarioene er skissert for å skape debatt om hvordan EU bør arbeide frem mot 2030 for å best mulig nå bærekraftsmålene og øke velferden blant sine borgere. Det endelige resultatet vil sannsynligvis bestå av flere elementer fra de respektive scenarioene, nettopp fordi bærekraftsmålene er avhengige av enighet og forpliktelse mellom medlemslandene og andre interessenter i EU. I tillegg blir et mangfold av politiske retningslinjer påvirket av bærekraftsmålene, slik som matproduksjon, energi og transport og overgangen til en sirkulær bioøkonomi. Utdanning, forskning og innovasjon behandles også i refleksjonsnotatet, samt andre faktorer som støtter opp under en bærekraftig utvikling. Her nevnes skatte- og konkurranseregler, bedrifters samfunnsansvar og nye modeller for grønn, rettferdig og inkluderende vekst og samarbeid. 

Det bør nevnes at EU allerede opplever en positiv utvikling i lys av FNs bærekraftsmål. Fra 2004 til 2017 har bruken av fornybar energi i EU økt fra 8.5 % til 17.5 %, og elleve medlemsland har allerede nådd sine respektive mål for fornybar energikonsum før 2020. EU har som overordnet mål å utvinne 20 % av sin brutto energiforbruk fra fornybare kilder innen 2020 og minst 32 % innen 2030. 

De fleste medlemslandene i EU er også godt i gang med å implementere bærekraftsmålene i sine nasjonale strategier, og de er operasjonelle hos omtrent halvparten av medlemslandene. Dette fremkommer fra studien «Europe’s approach to implementing the Sustainable Development Goals: good practices and the way forward». Her poengteres det at konsekvensutredninger på nasjonalt nivå har blitt bedre tilpasset bærekraftsmål-relaterte aktiviteter, men at metodene for å måle bærekraft gjennom budsjettrapportering kan forbedres. En trend i utviklingen er at implementeringen av bærekraftsmålene generelt foregår på et sentralt ledelsesnivå, selv om horisontale koordineringsmodeller blir mer populært. Studien konkluderer videre med at forbindelsen mellom nasjonale og eksterne politiske retningslinjer må styrkes, og at det er rom for forbedring i overvåkningen og evalueringen av spillover-effekter, i bruk av egnet kunnskap og verktøy samt langsiktig involvering av nasjonale og internasjonale institusjoner.

Når det gjelder reelle og målbare tiltak, skal Viken fylkeskommune presentere sitt pilotprosjekt på implementeringen av bærekraftsmål 17 når de besøker OECDs hovedkontor i Paris i mars. De skal i tillegg bidra på erfaringsutvekslinger, idéverksteder og tour de table-seanser sammen med representanter fra andre regioner og byer, nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner og privat næringsliv. Her vil Viken også få høre om arbeid med bærekraftsmålene i den japanske byen Kitakyushu, tyske Bonn, Cordoba-provinsen i Argentina, region Flandern, region Sør-Danmark og Kópavogur kommune. 

Arrangementet ved OECDs hovedkontor vil være en viktig arena for å lære om gode eksempler og legge et grunnlag for videre utvikling av rammeverk, retningslinjer og strategier for europeisk og global implementering av bærekraftsmålene. Medarbeidere fra Osloregionens Europakontor vil være til stede i Paris for å holde dere oppdatert.

Europakommisjonens “Reflection Paper” finner du her.

Europaparlamentets studie finner du her.

Tekst: Oliver Reiersen

ERRINs Brokerage Event om energieffektivisering

ERRINs arbeidsgruppe for energi og klimaforandringer arrangerer 9. april 14.00 et nettverksmøte – brokerage event – i forbindelse med Horisont 2020-utlysningen «Building a low-carbon, climate resilient, future: secure, clean and efficient energy». Både ERRINs medlemmer og interesserte aktører innen forskning og utvikling kan delta på arrangementet som skal fasilitere dannelsen av konsortier for forskningsprosjekter innen Horisont 2020-rammeverket.

De som er interessert i å lede et konsortium, kan fylle ut dette skjemaet og sende det til teresa.vio@errin.eu innen 22. februrar. Idéskisse (1 side) kan legges ved hvis tilgjengelig.

En rekke utlysninger er allerede forhåndsvalgt, og etter hvert vil flere utlysninger bli annonsert. Her presenteres et utvalg:

Decarbonisation of the EU building stock: innovative approaches and affordable solutions changing the market for buildings renovation

Enabling next-generation of smart energy services valorising energy efficiency and flexibility at demand-side as energy resource

Supporting public authorities to implement the Energy Union

Next-generation of Energy Performance Assessment and Certification

Capacity building programmes to support implementation of energy audits

Innovative financing for energy efficiency investments

Development of solutions based on renewable sources that provide flexibility to the energy system

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik, solveig@osloregion

Tekst: Oliver Reiersen

DocksTheFuture

Hvordan bør fremtidens havner se ut? 74 % av varene som importeres og eksporteres i Europa, fraktes over hav, 40 % av EUs internhandel foregår gjennom havnene, og disse er dermed fundamentale for forbindelsen til øyer og perifere regioner. 

Gitt havnenes viktige rolle i europeisk handelsaktivitet, har forskningseksperter og sentrale aktører innen havneutvikling satt seg fore å forutse utfordringene som i 2030 vil møte de europeiske havnene. Dette i regi av det EU-støttede forskningsprosjektet DocksTheFuture som pågår i perioden januar 2018 til juni 2020. Prosjektets temaområder er vidtfavnende og baserer seg på allerede gjeldende utfordringer knyttet til blant annet havnelogistikk og tilgjengelighet, miljøavtrykk, sikkerhet og digitalisering samt relasjoner til lokale, nasjonale og internasjonale myndigheter.  

Den tverrfaglige tilnærmingen til DocksTheFuture-prosjektet viser hvordan havneaktivitet påvirker og beror på en rekke faktorer, alt fra politikk og teknologisk utvikling til lokalsamfunn og menneskelige aspekter, og har betydning for en vel så variert gruppe av regionale aktører. Ekspertene i DocksTheFuture identifiserer for eksempel utfordringer i relasjonen mellom havner og deres omkringliggende lokalsamfunn, særlig med tanke på miljøfaktorer og utvidelse av havneanleggene. Det etterspørres derfor nye verktøy for å bedre dialogen mellom havnene og dere interessenter for en mer harmonisk havneutbygging i fremtiden. 

DocksTheFuture fasiliterer også forskning og utvikling av smarte havner. Dette blant annet i forbindelse med den økende droneaktivitet som kan forenkle båtnavigering og overvåkningen av miljøgiftutspill og lagret materiell. Samtidig utgjør dronene imidlertid en risiko ved at de eventuelt kan omgå havneanleggenes sikkerhetssystemer og forstyrre driften. Som et miljøtiltak har Oslo Havn allerede begynt å benytte undervannsdroner til å rydde søppel fra havnebassenget.

DocksTheFuture er et viktig forskningsprosjekt for havneaktører og interessenter som vil følge med på den innovative havneutviklingen frem mot 2030.

For de som ønsker å følge forsknings- og utviklingsprosjekter for havnevirksomhet, er det hensiktsmessig å oppdatere seg på EUs lovgivningsarbeid på dette feltet. I januar 2018 fremla Europakommisjonen et nytt lovforslag om å forbedre oppsamlingen av skipsavfall uten at det går på bekostning av havnearbeidet og -logistikk. Forhandlingene mellom EU-institusjonene avsluttet 31. desember 2018 og nå avventes det en beslutning fra Europaparlamentet og Det europeiske råd.

Mer informasjon her. 

European Week of Regions and Cities 2019

Det årlige arrangementet for europeiske regioner og byer (EWRC) holdes i Brussel i år fra 07. til 10. oktober, og er en viktig anledning for Osloregionens Europakontors medlemmer til å presentere sitt arbeid med regionale løsninger og utfordringer.

Her etableres det en plattform for kontakt med eksperter innen regional og lokal utvikling. Hvert år holdes det en avstemning blant sentrale aktører om hovedtemaene for EWRC, og i år skal arrangementet baseres på de følgende: 

  • EUs fremtid og de europeiske regioners og byers rolle 
  • Et Europa nærmere innbyggerne 
  • Et grønnere Europa 

Andre temaer som er styrende for EWRC i år, er «et mer sosialt integrert Europa», «et smartere Europa» og «et mer forbundet Europa».

I 2018 var det fler enn syv tusen personer som deltok på EWRC, og arrangementene fikk en bred pressedekning for å oppdatere de mange regioner og byer i Europa om utviklingstendenser på regionalt nivå. Under fjorårets EWRC ble også Agora introdusert, en ny løsning for nettverksbyggingsøkter, og denne skal i år gjentas og videreutvikles. Her kan deltagerne gjennom nye og effektive organiseringsformer få mulighet til å knytte kontakter, dele erfaringer og la seg inspirere av spennende regionale initiativer og prosjekter rundt i Europa. EWRCs arrangementer, seminarer og idéverksteder blir i år holdt på nye arenaer i tillegg til de sedvanlige «The Square», Regionkomitéen og de Brussel-baserte regionskontorene. 

Europaparlamentsvalget i mai vil prege årets EWRC, og de regionale effektene av EU-budsjettet for påfølgende periode 2021-2027 vil bli gitt mye oppmerksomhet. I den forbindelse ser Regionkomitéen for seg at EWRC 2019 kan skape innflytelsesrike plattformer for å diskutere både budsjettforhandlingene og EUs samhørighetspolitikk. Europas regioner og byer blir omtalt som the Pillars of the EU’s Future, og årets strategi er å vise til suksesser fra inneværende periode 2014-2020 som kan legge et solid grunnlag for fremtidige interregionale prosjekter og økt regional samhørighet. Erfaringer og bidrag fra regionale interessenter er derfor essensielt for å kunne påvirke samhørighetspolitikken for perioden 2021-2027 og forvandle regionale ambisjoner til konkrete og effektive tiltak. 

Trykk her for mer informasjon om European Week of Regions and Cities 2019