About post@osloregion.org

Posts by post@osloregion.org:

Webinar: H2020-prosjektet BOOST

Den 18. november gjennomfører BOOST webinaret “Promoting mental wellbeing amongst children in schools: paving the way towards a more systematic approach”. BOOST er et EU-finansiert forskningsprosjekt som har som mål å booste barn og unges motstandskraft i Europa, og gi dem bedre psykisk helse. Modum kommune og Viken fylkeskommune er to av seks europeiske partnere i prosjektet. 

BOOST startet opp i januar 2018 og er nå godt ute i prosjektperioden. Prosjektet ledes av forskere fra SINTEF og følger elever og lærere i grunnskolen i Modum og skolebarn i Poznan i Polen og i Cordoba i Spania. Skolesatsingen ble i 2017 valgt ut av EU som ett av fem prosjekter om mental helse blant barn og unge i Horisont 2020-programmet. 

Hvordan gi barn en bedre skolehverdag og generell livsmestring? Det er kjernen i prosjektet, og vil du vite hva forskerne er kommet frem til, så bli med på webinaret “Promoting mental wellbeing amongst children in schools: paving the way towards a more systematic approach” onsdag den 18. november kl. 10:00-11:30.  

Bekreftede innledere: 

  • Vladimir Garkov, DG EAC, European Commission; 
  • Stine Hellum Braathen, Scientific Coordinator, BOOST project, SINTEF 
  • Åse Marit Hovden, BOOST project partner, Viken County Council 
  • Kjetil Lundemoen, Head of Development, Modum Municipality  
  • Ingrid Stegeman, Programme Manager, Eurohealthnet 
  • Agata Wiza, Associate Professor, Poznan University School of Physical Education 
  • Eva Romera, Associate Professor, University of Cordoba 
  • Robert Florkowski, lecturer, clinical psychologist, Poznan University School of Physical Education 

Last ned programmet her og meld deg på her.  

Hjemmeside.

#ERASMUSDAYS i Vestfold og Telemark

Den 15.-17. oktober ble # ERASMUSDAYS 2020 markert over hele Europa. Vestfold og Telemark fylkeskommune var én av fire aktører som var med på markeringen og feiringen av Erasmus+-programmet i Norge.  

#ERASMUSDAYS startet opp i 2017 og er et initiativ fra Europakommisjonen der målet er å spre informasjon om Erasmus+ og å markere suksesshistoriene tilknyttet programmet. I Vestfold og Telemark ble dagene markert med ulike arrangementer, deriblant med et større seminar i Langesund. Der holdt fylkesvaraordfører Mette Kalve en engasjerende innledning om hvordan Erasmus+ er et verktøy for å nå noen av målene fylkeskommunen jobber mot. HR-sjef Hans Skumlien fortalte videre om bedriften NOAHs internasjonale hverdag og hvorfor de ønsket å være vertskap for tyske lærlinger i 2020. “Mennesker utgjør en konkurransekraft,” sa han.  

Videre ble det presentert ulike prosjekter fra regionen. Henriette Arveschoug og Hilde Linda Larsen er i oppstartsfasen med et samarbeid mellom Litauen og ansatte i fengselsundervisningen ved Færder vgs., med mål om å bedre situasjonen til innsatte. Lene Stavnar og Kristin Eggum Myrvang fra Re vgs. fortalte om mobilitetsprosjektet for elever til Malta og Irland, og Liselotte Aune fortalte om fylkeskommunens arbeid med internasjonalisering og europeiske prosjekter. Og det finnes mange flere prosjekter i Vestfold og Telemark, der mottoet for #ERASMUSDAYS i år var «Vi former framtiden. Kunnskap er internasjonal. Erasmus+ gir muligheter».  

STRING: En fremtidig grønn megaregion i Nord-Europa?

Osloregionens Europakontor og Oslo kommune inviterte 22. oktober sammen med partnerne i STRING-samarbeidet til et online event som en del av European Week of Regions and Cities. I fokus var megaregionenes potensiale til å levere på EUs mål for grønn omstilling (European Green Deal) og STRINGs visjon om å skape en megaregion, som er bundet sammen av bærekraftig infrastruktur og drevet av grønn vekst. 

Les en grundig artikkel fra våre danske kollegaer i Greater Copenhagen EU Office her og se online-eventet i opptak her.

Rehabiliteringsbølge av bygninger

Kommisjonen lanserte onsdag denne uken en strategi for en Europeisk rehabiliteringsbølge av bygninger – Renovation Wave Strategy. Strategien skal hjelpe Europa med å kutte i CO2-utslipp, bidra til gjenreisning av økonomien etter pandemien, og redusere energifattigdom.  

Målet er å doble rehabiliteringsraten i løpet av de neste ti årene og sikre at rehabilitering av bygninger fører til mer energi- og ressurseffektivitet. Det vil kunne øke livskvaliteten til brukerne og beboerne av bygningene, forbedre digitaliseringen, øke gjenbruk av materialer og redusere utslipp. Kommisjonen setter som mål at innen 2030 skal man klare å renovere 35 millioner bygninger og skape 160 000 nye grønne jobber.  

I dag utgjør bygninger 40% av EUs energikonsum og står for 36% av CO2-utslippene. Bare 1% av dagens bygninger inngår i kravet om energieffektivitet. Derfor er rehabilitering av bygninger nødvendig for at Europa skal nå målet om å bli klimanøytralt innen 2050. I tillegg til klimaaspektet spiller også sosialpolitikken inn. I dag er det 34 millioner europeere som ikke har råd til å varme opp boligen sin og denne strategien svarer også på problemet om energifattigdom, og støtter opp under helse og velvære til befolkningen. I den sammenheng har Kommisjonen i tillegg til strategien kommet med anbefalinger til medlemsstatene om hvordan de kan takle energifattigdom.  

Viktige punkter i strategien: 

  • Strengere reguleringer, standarder og informasjon om energiytelsen av bygninger som intensiver for rehabiliteringssektoren. Dette vil inkludere et minimumskrav til energiytelser i eksisterende bygninger og oppdaterte regler for energiytelsessertifikat. 
  • Strategien vil sikre tilgjengelig og målrettet finansiering. Den vil bli inkludert i EUs gjenreisningsfond, NextGenerationEU, samtidig som Kommisjonen ønsker å gjøre det lettere å kombinere ulike finansieringsmekanismer og gi flere insentiver for privat finansiering.  
  • Øke kapasiteten for å gjennomføre renoveringsprosjekt, ved å gi teknisk assistanse til nasjonale og lokale myndigheter gjennom opplæring og kompetanseheving for arbeid gjennom «New green jobs». 
  • Utvide markedet for bærekraftig bygningsprodukter og -tjenester, som inkluderer bruk av nye materialer og naturbaserte løsninger. De vil også se på revidering av markedsføringsloven om gjenbruk av byggematerial. 
  • Kommisjonen ønsker å utvikle nabolagsbaserte tilnærminger for å integrere fornybare og digitale løsninger og skape nullutslipps nabolag, hvor forbrukerne blir produsenter som kan selge energi til energileverandører. I den sammenheng har kommisjonen også lagt frem initiativet «affordable housing initativet» for 100 distrikt.  

Strategien handler ikke bare om å gjøre eksisterende bygg mer energieffektive og klimanøytrale, men skal også være med på å endre byer og byggemiljøet. Det kan gi en mulighet for at man ser fremover og bygger mer bærekraftig. Derfor vil Kommisjonen også lansere «New European Bauhaus», som skal være en ny måte å bygge og designe bygninger på.  

Viken, Oslo og Vestfold og Telemark på topp

Erasmus+: Aktiv Ungdom har hatt sin siste ordinære søknadsrunde for programperioden 2014-2020. Totalt kom det inn 46 søknader i runde tre, og flest søknader kom inn fra Viken, Oslo og Vestfold og Telemark.  

Programperioden for Erasmus+ 2014-2020 går mot slutten, og siste ordinære søknadsrunde for Erasmus+: Aktiv Ungdom fikk inn totalt 46 søknader fra 35 ulike organisasjoner. Aktører i Osloregionen gjør det meget bra, og det kom flest søknader kom det inn fra Oslo, Viken og Vestfold og Telemark. Tildelingen vil være klar i slutten av november.  

Neste søknadsfrist er den ekstraordinære utlysinga for kreative strategiske partnerskap. Fristen for denne er 29. oktober. 

Se hele oversikten og les mer her.

EU med ny strategi for bærekraftige kjemikalier

Dette er EUs første skritt mot målet om null-forurensing, som er en del av EUs vekststrategi mot 2050, Green Deal. Initiativene i strategien skal sørge for et grønt skifte for kjemikalier i EU: kjemikalier og annet materiale skal være trygge og bærekraftige gjennom hele levetiden. 

Strategien har som mål å styrke beskyttelsen av menneskers helse, natur og biologisk mangfold, og samtidig stimulere til innovasjon i kjemikalieindustrien, som igjen vil styrke konkurranseevnen internasjonalt. 

Beskytte mennesker og natur  

  • Utfasing av de mest skadefulle kjemikaliene fra produkter, som f.eks. leker og annet rettet mot barn, kosmetikk, vaskemiddel, matemballasje og tekstil. Kjemikalier som skal utfases inkluderer hormonforstyrrende substanser, kjemikalier som påvirker pustesystemet, og perfluorerte stoffer 
  • Erstatte kjemikalier som er særlig farlige for utsatte grupper 
  • Ta høyde for risiko ved «cocktaileffekten» – eksponering for blandinger av ulike kjemikalier over tid 
  • Stille informasjonskrav som sikrer produsenter og forbrukere tilgang til informasjon om kjemisk innhold og trygg bruk 

Innovasjon og økt konkurranseevne 

Strategien er ment å stimulere innovasjon i kjemikalieindustrien for at bærekraftige kjemikalier blir normen i EUs indre marked og blir en standard internasjonalt. En rekke tiltak skal bidra til dette: 

  • Utvikle kriterier for trygge og bærekraftige kjemikalier og gi økonomisk støtte til kommersialiseringen av disse 
  • Støtte utvikling og kommersialisering av bærekraftige substanser, materialer og produkter gjennom EU-finansiering, investering og offentlig-private partnerskap 
  • Strengere iverksettelse av EUs regelverk for kjemikalier i det indre markedet 
  • Sette av midler til forskning og innovasjon for å fylle kunnskapshull og gå bort fra testing på dyr 
  • Sammenfatte EUs lovverk på kjemikalier og gjøre det enklere å iverksette 

Konsekvenser for norske aktører 

Norge er med i EUs regelverk for kjemikalier, REACH. Dette er en såkalt forordning som i Norge er gjennomført i  REACH-forskriften. Norge er dermed juridisk forpliktet til å innlemme alle endringer i REACH i norsk lovverk med grunnlag i EØS-avtalen. 

Kjemikaliestrategien er relevant for norske produsenter og industri på tvers av sektorer, og ikke minst for folkehelsa til innbyggere i norske kommuner og regioner som blir mindre eksponert for farlige kjemikalier gjennom importerte produkter. 

Viken hjelper kommuner til EU-støtte

Nå kan kommuner i Viken få støtte til internasjonalt samarbeid. Viken fylkeskommune utlyser støtte på 50.000 kroner til kommuner i fylket som vil delta i EU-programmer. 

Målet med utlysningen er at kommunene skal få midler fra EU-programmene for å samarbeide internasjonalt og dermed løse lokale utfordringer. I 2021 starter en ny programperiode som varer ut 2027. Her er det mange ulike programmer som kan bidra til å løse lokale utfordringer og bidra til regional utvikling.  

Samarbeid eller prosjekter kan for eksempel være innenfor næringsutvikling, kultur, innovasjon i offentlig sektor, eller innenfor utdanning og helse. Oppfølging vil bli gitt og spisset inn på sektorer etter behov. 

Søknadsfrist 16. november. 

Les mer på viken.no.  

Vellykkede EWRC- og Green Week-webinar

Den 7. oktober ble både EWRC-arrangementet sammen med Bærum kommune, og EU Green Week partner arrangementet sammen med de andre nordiske hovedstadsregionene gjennomført. Gikk du glipp av webinarene? Ingen fare – du kan se begge i opptak her. 

Tjenestedesign og biodiversitet var to av temaene som sto på agendaen da Osloregionens Europakontor sammen med Bærum kommune og de nordiske hovedstadsregionene arrangerte henholdsvis EWRC- og EU Green Week-webinar. Gode innledere og aktive deltakere sørget for spennende og interessante diskusjoner. 

EWRC-webinaret “Improving co-creation in public services” kan ses i sin helehet her. Her ble det presentert spennende funn fra H2020-prosjektet COVAL, samt ført gode diskusjoner om hvilke utfordringer og muligheter samskaping og tjenestedesign byr på. 

EU Green Week-webinaret “Green Deal and the Nordic Capitals: Urban solutions to climate, nature and biodiversity challenges” kan ses i sin helhet her. Europakommisjonen snakket om det urbane aspektet i sin strategi for biologisk mangfold, og det ble gitt innsikt i Oslo, København, Stockholm og Helsinki sine tiltak for å ivareta naturmangfold, og bruke det som en ressurs i klimatiltak og byplanlegging.

Guillaume Périgois

EU-toppmøte i Brussel

Torsdag og fredag denne uken møttes EUs stats- og regjeringssjefer til et nytt toppmøte i Brussel, kun to uker etter forrige møte. På agendaen denne gang, som så mange ganger tidligere, sto bl.a. det fremtidige forholdet mellom EU og UK, samt den epidemiologiske situasjonen og klima– og miljøutfordringer. 

Kun to uker etter siste EU-toppmøte i Brussel, møttes denne uken igjen EUs stats- og regjeringssjefer til nye samtaler og forhandlinger om bl.a. Brexit, den overordnede koordineringen av Covid-19 pandemien og progresjonen mot klimanøytralitet innen 2050.  

Rocco Dipoppa

Øverste på agendaen sto det fremtidige euro-britiske forholdet. EUs sjefsforhandler Michel Barnier informerte om status på forhandlingene, og veien videre, samt de ulike senarioene fra 1.1.2021 ble diskutert. Videre ble den epidemiologiske situasjonen diskutert, som igjen eskalerer i omfang i flere europeiske land. Tidligere i uken ble et forslag til en felles, overordnet koordinering av reiserestriksjoner i EU godkjent av Det Europeiske Råd. Sjekk ut forslaget her.  

Les mer om EU-toppmøtet og utfallet her.  

Prosjektutviklingsworkshop Erasmus+

ERRIN tok i år over «Erasmus+ Project Development Workshop» i forbindelse med opprettelsen av den nye arbeidsgruppen «Science and Education for Society». I slutten av august var det åpent for å sende inn prosjektidéer til tematikken «Education and training for global competences». 14 prosjekter er valg ut og disse søker nå etter partnere!

Prosjektutviklingsworkshopen Erasmus+ fortsette inn i fase to. I august var det mulig å sende inn prosjektidéer under tiltakene KA2 og KA3 til det overordnede tema «Education for global competences». 14 prosjekter er nå valgt ut, deriblant en flott prosjektidé fra Buskerud vgs., og disse er nå på jakt etter partnere. Se beskrivelse av de 14 prosjektene her.

Når partnere er valgt ut til de ulike prosjektene vil det bli gjennomført en online prosjektutviklingsworkshop den 24. november der prosjektene vil bli spisset og tilpasset partnerskapet. Deretter sendes søknadene inn.

Frist for å melde sin interesse er 5. november via følgende lenke.

Interessert? For mer informasjon kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.