About post@osloregion.org

Posts by post@osloregion.org:

Kommisjonen lanserer likestillingsstrategi

Europakommisjonen la i mars frem strategien for likestilling mellom kvinner og menn i Europa – Gender Equality Strategy 2020-2025. EU er førende på verdensbasis innenfor likestilling mellom kjønnene og har gjort betydelige fremskritt de seneste årene, men det eksisterer stadig kjønnsbasert vold og kjønnsstereotyper.

En Union med likestilling er en av de viktigste prioriteringene i Ursula von der Leyens Kommisjon. Selv om det blir stadig flere kvinnelige akademikere, tjener kvinner i gjennomsnitt 16 % mindre enn menn og kun 8 % av lederne i EUs største virksomheter er kvinner. Strategien løfter derfor frem noen sentrale tiltak for de neste fem årene, og Kommisjonen forplikter seg til å integrere kjønnsaspektet i alle EUs politikkområder. I strategien går det også frem hvordan Kommisjonen vil innfri løftet om like muligheter for alle.

“Gender equality is a core principle of the European Union, but it is not yet a reality. In business, politics and society as a whole, we can only reach our full potential if we use all of our talent and diversity. Using only half of the population, half of the ideas or half of the energy is not good enough. With the Gender Equality Strategy, we are pushing for more and faster progress to promote equality between men and women.”

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen

Ingen EU-land har hittil oppnådd full likestilling mellom kvinner og menn, og fremskrittene går langsomt. For de nordiske landene har det i mer enn 40 år blitt arbeidet for å øke likestillingen på alle områder i samfunnet. Dette er en forutsetning for den vellykkede nordiske modellen, og likestilling mellom kjønnene er en grunnpilar i det moderne nordiske velferdssamfunnet.  

Les mer om strategien her.

Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Skoletur til Brussel

Våren er normalt sett en tid for skoleturer. Men denne våren blir garantert ikke som andre. Likevel var det noen skoler som fikk gjennomført studieturen som planlagt, før reiseforbud ble innført og grensene stengt. To av disse var Malakoff vgs. og Foss vgs. Elever og lærere fikk virkelig oppleve alt det spennende Brussel har å by på.  

VG3 samfunnsøkonomi fra Foss vgs. i Oslo og en VG3-klasse fra Malakoff vgs. i Moss var tidligere denne måneden på studietur til Brussel og Belgia. Osloregionens Europakontor var med på å tilrettelegge for et variert program som besto i alt fra besøk til Norges delegasjon til EU og slagmarkene i Waterloo til shopping og kulturliv. 

For begge klassene var det naturlig med et besøk til Osloregionens Europakontor. Her fikk elever og lærere en grundig innføring i Europakontorets arbeid i Brussel samt siste nytt fra EU-agendaen. En engasjert gjeng fikk høre om den nye European Green Deal, europeisk utdanningssamarbeid, og EUs økonomiske samarbeid inklusiv de samfunnsøkonomiske ulikhetene medlemslandene imellom.  

For Foss vgs. ble det også tid til et skolebesøk. På GO! Atheneum UNESCO Koekelberg ble klassen tatt godt imot av skolens ledelse, som ønsket velkommen og ga en introduksjon til det belgiske skolesystemet. Deretter sto speed-dating på planen der belgiske og norske elever utvekslet erfaringer og ble bedre kjent, før de belgiske elevene viste den norske gjengen rundt på skolen. Kontaktinformasjon ble utvekslet og målet er at bekjentskapet skal videreutvikles til et Erasmus+-samarbeid.  

Ønsker du å vite mer? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

Erasmus+ 2021-2027

28. og 29. januar avholdt Europakommisjonen det såkalte «stakeholders´ event» i Brussel. Her var alle nasjonalkontorene, slik som Diku og Bufdir i Norge, og aktører fra de ulike sektorene invitert inn for å gi innspill til det nye Erasmus+-programmet. Representanter fra Osloregionen var også til stede og ga tilbakemeldinger til utformingen av det nye programmet.

Det er knyttet en viss spenning til det nye Erasmus+-programmet. Selv om Kommisjonen tydelig har kommunisert at det vil være en «evolusjon, ikke revolusjon», er det mange aktører der ute som er nysgjerrige på hvordan Erasmus+-programmet for perioden 2021-2027 vil bli seende ut. Noe er blitt kjent, og en av tingene som går igjen er at det nye programmet skal være mer inkluderende.

28. og 29. januar var over 600 deltakere fra alle programlandene invitert inn for å si sin mening om det kommende programmet. Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune var representert blant deltakerne fra Norge og bidro aktivt med konstruktive innspill.

Vil du vite mer, sjekk ut Kommisjonens egne sider eller kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Roadmap Social Europe

Under dette tiårets første plenumssamling den 14. januar ble von der Leyens Roadmap Social Europe presentert for Europaparlamentet. Kjørekartet skal bidra til implementeringen av European Pillar of Social Rights som ble lagt fram under EU-toppmøte i Gøteborg i 2017.  

European Pillar of Social Rights er Kommisjonens sosiale strategi som skal sørge for at transformasjonen mot klimanøytralitet, mer digitalisering og demografisk endring vil foregå på en sosialt rettferdig måte. Pilaren bygger på 20 grunnprinsipper.

Handlingsplanen som nå er lagt frem kommer med følgende initiativer for 2020:

  • Fair minimum wages for workers in the EU
  • A European Gender Equality Strategy and binding pay transparency measures
  • An updated Skills Agenda for Europe
  • An updated Youth Guarantee
  • Platform Work Summit
  • Green paper on Ageing
  • Strategy for persons with disabilities
  • Demography Report
  • European Unemployment Re-insurance Scheme

På grunn av den norske arbeidslivsmodellen har forslaget om minstelønn skapt en del debatt i norske medier.  

Si din mening!

Europakommisjonen ønsker hjelp og støtte til implementeringen av pilaren og har derfor lansert en bred høring blant alle EU-land og regioner samt andre støttespillere. Frem til 30. november 2020 vil det være mulig å gi innspill direkte til Europakommisjonen via følgende side.  

For mer informasjon, les hele Kommisjonens kommunikasjonsdokument her eller kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Innovation Norway Germany

Oslo og Oppland på Bokmessen i Frankfurt

Onsdag denne uken var det endelig klart for Bokmessen i Frankfurt, der Norge i år er gjesteland. Gjestelandstatusen bidrar til at dette er Norges største utenrikskulturelle satsing i moderne tid. Det er NORLA som koordinerer prosjektet, og både Oppland fylkeskommune og Oslo kommune er med som samarbeidspartnere.

Bokmessen i Frankfurt er verdens største bokmesse. Hvert år har messen en egen Ehrengast – en æresgjest – og i år er dette Norge. Prosjektet innebærer hundrevis av aktiviteter i det tyskspråklige området i hele 2019, og kulminerer denne uken under bokmessen fra 16.-20. oktober. NORLA – Norwegian Literature Abroad – organiserer gjestelandsprosjektet, og samarbeider tett med forfattere, forlag, agenter, kunstinstitusjoner og andre kulturaktører om det innholdsrike programmet.

Oppland fylkeskommune og Oslo kommune er med som to av fire hovedsamarbeidspartnere. Med det blir Oppland og Oslo en viktig del av den den største norske satsingen på kultureksport noensinne og har en ypperlig mulighet til å vise frem landsdelens kunst- og kulturliv. For Oslos del er selvfølgelig også Miljøhovedstadsåret 2019 en viktig del av byens profilering, og Munchmuseet og Deichman hovedbibliotek er også tilstede.

I Oppland har fylkesbiblioteket en helt egen bokbuss for barn, som sprer leselyst og glede gjennom hele fylket. Bokbussen samarbeider med Nasjonalbiblioteket og deltakelsen på bokmessa er en del av Oppland fylkesbiblioteks satsing på Bokåret 2019. I tillegg til å spre leseglede og litteratur, vil Bokbussen i Oppland synliggjøre bibliotekenes rolle i litteraturfeltet.


For mer informasjon om Norges deltakelse på Bokmessen i Frankfurt, besøk den offisielle hjemmesiden Norway 2019.

#ErasmusDay i Vestfold

Den 10.-12. oktober ble #ErasmusDays 2019 markert over hele Europa. Vestfold fylkeskommune var én av fire aktører i Norge som markerte begivenheten. Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram og gir bl.a. ungdom muligheten til å jobbe og studere i et annet land.

Fylkesordfører Rune Hogsnes åpnet dagen i Tønsberg og ønsket alle som var tilstede velkommen med å fortelle om mulighetene som åpner seg gjennom internasjonalt samarbeid.

– Erasmus+ er kjent for mange, men der er langt mer enn bare utvekslingsordninger. Tilgjengelige Erasmus+-midler øker og vi ønsker å få frem enda flere internasjonale prosjekter i fylket vårt, sier Hogsnes.

Det er 28 land som er en del av dagens Erasmus+-program. Alle de videregående skolene i Vestfold deltar og det gjør at lærlinger i fylket får muligheten til å reise på utveksling i regi av skolene sine.

Cecilia Bakkeløkken er en av dem som dro på utveksling.

Fylkesordfører Rune Hogsnes og lærling Cecilia Bakkeløkken

– Jeg anbefaler Erasmus+ til alle som har lyst til å se litt mer enn bare Norge. Jeg var på Kreta i 13 uker hvor jeg bl.a. lærte gresk, som var utfordrende. Så jobbet jeg ti uker på sykehjem hvor jeg fikk inntrykk fra flere avdelinger som blant annet psykiatri. Alle som var på utveksling har fortsatt kontakt med dem vi ble kjent med der borte. Jeg setter stor pris på at jeg fikk lov til å være med i programmet, sier Bakkeløkken.

Ønsker du å vite mer om #ErasmusDays, besøk de offisielle sidene her.

Vil du vite mer om Erasmus+-programmet eller komme i gang med et prosjekt, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Verdens første sykkelsti-utdanning

Fagskolen Tinius Olsen er den første fagskolen som har gått til topps i en internasjonal konkurranse om å få Erasmus+-midler til et europeisk samarbeidsprosjekt. Nå utvikler fagskolen en utdanning for bærekraftig bygging av terrengsykkelstier.

Les hele saken på diku.no.

Samarbeid om CCS under EUs energiuke

Under EU Sustainable Energy Week (EUSEW) deltok Oslo kommune på arrangementet Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions for å undersøke hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide om karbonfangst og lagring (CCS). EU anser CCS som en nødvendig del av porteføljen av løsninger for å kutte forurensningen fra sektorer som tradisjonelt har medført store karbonutslipp. 

Da Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS møtte viktige aktører på dette feltet i Brussel under årets EU Sustainable Energy Week, diskuterte de hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide for å muliggjøre CCS’ essensielle bruksområder: Nullutslipp og negative utslipp hos energigjenvinningsanlegg, CCS i sementproduksjon og CCS i bioenergiproduksjon for å skape lavkarbonprodukter.

Klemetsrudanleggets inspirerende CCS-løsning

Marthe Sharning Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo, åpnet samtalen med Fortum Oslo Varme AS, Preem AB, CCS-prosjektet Northern Lights, Bellona og Europakommisjonen ved å gi et bilde av hvordan Norges hovedstad implementerer CCS-løsninger i klimaarbeidet. 

Ifølge Sharning Lund kan Oslos CCS-prosjekt på Klemetsrudanlegget, som driftes av Fortum Oslo Varme AS, være en inspirasjonskilde globalt. Det anslås at Klemetsrudsanleggets løsninger for karbonfangst og -lagring bidrar til 14 % av utslippsreduksjonene fra energigjenvinning i Oslo innen 2030. Klemetsrudanlegget er hovedstadens største enkeltkilde for forurensende utslipp, og brenner daglig omkring 1000 tonn husholdningsavfall og avgir årlig omkring 400 000 tonn C02.

Ettersom Oslo har satt seg mål om å redusere totalutslippene med 95 % og 50 % av utslippene fra Klemetsrudanlegget innen 2030, er CCS følgelig et etterspurt tiltak. 

Oslo er en av byene i Europa som opplever raskest befolkningsvekst. I og med at byer står for brorparten av C02-utslippene på verdensbasis, mener Sharning Lund derfor at bymyndigheter må ta mer ansvar og motvirke utslippsøkninger på lokalt nivå. Et fruktbart samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er viktig for å implementere effektive løsninger for karbonfangst og -lagring og systemer, resirkulering og sirkulær økonomi.

Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad blant annet på grunn av innsatsen byen har lagt ned i å søke samarbeid med industriaktører, slik som Fortum Oslo Varme AS, og den flittige bruken av offentlige anskaffelser for bærekraftig vekst. I tillegg har Oslo kommune opprettet et eget klimabudsjett som finansbyråden har ansvar for, og sikrer på denne måten at klimahensyn følges på flere nivåer i kommunestyret. 

CCS har en lys fremtid i Europa

Etter at Sharning Lund hadde presentert lokale myndigheters synspunkter på samarbeid mellom byer og industri for nullutslippsløsninger, ga Jannicke Gerner Bjerkås fra Fortum Oslo Varme AS en presentasjon av karbonfangst og -lagring generelt og hvilken rolle denne teknologien vil ha i fremtidig sirkulær økonomi.

Bjerkås påpekte at den norske oljeindustrien har 20 års erfaring med CCS og at det allerede er bred aksept for denne typen teknologi i Norge. Det er et stort potensial for CCS i Europa og i verden, særlig når det kommer til sirkulær økonomi og den ventede waste revolution. For Bjerkås var det viktig å fremheve at CCS vil bli en sikker og stabil investering etter hvert som interessen for denne typen teknologi øker. Flere europeiske storbyer er allerede i kontakt med Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS, og Norge vil i fremtiden kunne tilby Europa CCS-teknologi.

Banebrytende prosjekter i norsk næringsliv

Oljeindustrien var representert under arrangementet ved Stein Ivar Bye, operativ sjef ved Preem AB, og Emil Yde Aasen, ingeniør og forretningsutvikler i Shells CCS-prosjektet Northern Lights. 

Prosjektet Northern Lights etablerer en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge og omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i Nordsjøen. Formålet er å fange CO2 fra tre industrianlegg på Østlandet, blant annet Klemetsrudanlegget, frakte det på skip til Nordsjøen og deponere det under norsk kontinentalsokkel. Ved mottaksanlegget på land ved Nordsjøen blir CO2-utslippet pumpet på tanker før det sendes gjennom rør til depoter øst for Trollfeltet. Det anslås at CO2-lagringskapasiteten i forbindelse med dette prosjektet er bortimot 1.5 millioner tonn årlig. 

EU satser på CCS-teknologi

Europakommisjonens generaldirektorat for klima, DG CLIMA, representert ved Christian Holzleitner, avsluttet arrangementet med et overblikk over EUs syn på og arbeid med CCS. EU støtter CCS-initiativer med unionens innovasjonsfond, som er et av verdens største fond for lavkarbonteknologier. Fondet er på 10 milliarder euro og støtter 60 % av kostnadene relatert til innovativ teknologi. Fondet er blant annet finansiert av overskuddet fra EUs utslippskvotesystem. 

Holzleitner brukte også anledningen til å opplyse om at CCS i Europakommisjonens langsiktige strategi A Clean Planet for All blir sett som et viktig tiltak mot forurensende utslipp og for å rense atmosfæren for C02. I tillegg utvides stadig forståelsen av mulighetene ved CCS; i dag blir teknologien i større grad betraktet som et resirkuleringsnettverk som gir grobunn for nye og innovative forretningsmuligheter. 

Samtalene mellom Europakommisjonen, industri og lokale myndigheter fra Oslo under EU Sustainable Energy Week ga et godt bilde av det tverrsektorielle samarbeidet som utviklingen CCS-løsninger forutsetter. Som medarrangører av Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions håper vi i Osloregionens Europakontor at arrangementet bidro til å inspirere flere aktører til å bruke CCS i arbeidet med bærekraftig utvikling på regionalt nivå.

Næringspolitikk: Regionalisering gir høyere verdiskapning

Fra flere hold har det vært påstått at regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning vil føre til lavere verdiskaping. Det motsatte er tilfellet, viser to nye rapporter. (Artikkel publisert av KS 27.05.2019.)

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra KS drøftet hva økt regionalisering vil bety. I tillegg har Nordlandsforskning sett på den norske nærings- og innovasjonspolitikken i et europeisk perspektiv.

– Rapportene fra Samfunnsøkonomisk analyse og Nordlandsforskning viser et betydelig potensial for å regionalisere virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Last ned rapporten «Implikasjoner av regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning».

Last ned rapporten «Om regionalisering av nærings- og innovasjonspolitikken: Norge sett i et europeisk perspektiv».

Forventer en offensiv regjering

Næringsrettede virkemidler består av en rekke ulike ordninger og programmer. Innovasjon Norge og Forskningsrådet forvalter de fleste av disse, med bevilgninger fra en rekke departementer.

Rapportene viser til ulike forhold som tyder på høyere verdiskapning gjennom regionalisering. Blant annet kan bedre tilpasning av virkemidler og regionale prioriteringer av relevante ordninger bidra til høyere verdiskapning. Det forventes også at økt regionalisering gjør at en raskere kan identifisere nye muligheter og prioritere disse inn i virkemiddelbruken.

– KS forventer derfor at regjeringen nå vil være offensiv med tanke på regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning. Dette er også i tråd med målene for regionreformen, sier Helgesen.

– Samtidig er KS opptatt av å ivareta den nasjonale kompetansen som sikrer et godt og helhetlig virkemiddelapparat. Dersom fylkeskommunene blir oppdragsgiver for brorparten av virkemidlene i Innovasjon Norge mener vi det er naturlig at fylkeskommunene overtar aksjemajoriteten i selskapet. 

Reduserte bevilgninger gjør arbeidet krevende

Fylkeskommunene er ansvarlig for den regionale samfunnsutviklingen, og de skal fremme verdiskapning og regional utvikling i sine fylker. Reduserte bevilgninger gjør oppdraget stadig mer krevende å ivareta.

Samlede overføringer til samfunns- og næringsutvikling i regi av fylkeskommunene var i 2012 på 2,1 milliarder kroner. I 2019 var samlet beløp redusert til 667 millioner kroner. Bare fra 2017 til 2018 ble bevilgningen redusert med 265 mill. kroner. Det er særlig fylkeskommunenes rammer for næringsutvikling utenfor det distriktspolitiske virkeområdet som har blitt svekket.

Denne utviklingen står i sterk kontrast til målene med regionreformen, der ambisjonene er å styrke fylkeskommunene som utviklingsaktør gjennom overføring av oppgaver.

Fire modeller for næringspolitikk

I tråd med målene i regionreformen har SØA sett på hvordan fylkeskommunene kan få større beslutningsmyndighet over den regionale næringspolitikken og økte rammer til næringsutvikling. For å forenkle et komplekst bilde, har SØA skissert fire ulike modeller. Modellene viser forskjellene ved en offensiv eller en moderat regionalisering av oppgaver, og dersom fylkeskommunene selv overtar søknadsbehandling eller om disse fortsatt skal ligge hos virkemiddelaktørene.

De fire modellene SØA har vurdert skiller seg ikke vesentlig fra hverandre med tanke på nasjonale verdiskapingseffekter. De største gevinstene ved økt regionalisering synes å være:

  • Bedre tilpasning av virkemidler til regionale muligheter og utfordringer ved at regional forvaltning kan forenkle overflyttinger av midler fra én ordning til en annen ved behov. Kan gi en positiv verdiskapingseffekt.
  • Identifisering av nye muligheter raskere og  kjappere gjennomslag i prioritering av næringsrettet bistand, noe som også kan gi en positiv verdiskapingseffekt.

De største risikomomentene ved økt regionalisering synes å være:

  • Tap som følge av at gode store prosjekter ikke blir realisert. Store enkeltprosjekter vil redusere antall prosjekter som kan støttes mer i en region enn for landet som helhet.
  • For store ulikheter i kompetanse om virkemiddelbruk for næringsutvikling mellom fylkeskommuner. Noen regioner kan vurdere behov for langt unna reelle muligheter og utfordringer i regionen.

Uavhengig av modell må staten ta stilling til hvordan midler til nye oppgaver skal fordeles mellom regionene.

Næringspolitikk i et europeisk perspektiv

Nordlandsforskning har sett på den norske nærings- og innovasjonspolitikken i Norge i et europeisk perspektiv. Rapporten referer en rekke hovedfunn fra evalueringer av nasjonale forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler og peker på flere utfordringer med disse:  

  • Skattefunn har fått et betydelig omfang på statsbudsjettet, men det er ikke mulig å påvise resultat, i form av vekst eller innovasjon.
  • Store midler er investert i Sentra for forskningsbasert innovasjon (SFI), men innovasjonene uteblir.
  • Staten bevilger masse penger til forskning for og i næringslivet, men for bedriftene er dette perifere sysler langt unna den strategiske kjernen.
  • Staten har investert og tapt masse penger i såkorn, men vi har ikke fått noen nye, rasktvoksende bedrifter.
  • Staten har institusjonalisert skillet mellom forskningspolitikk og næringsutvikling på en måte som forsterker «dødens dal»-problemet.
  • Staten har ikke en innovasjonsstrategi.

Nordlandsforskning hevder at problemene kan møtes gjennom en regionalisering av forsknings- og innovasjonspolitikken, etter mønster fra EUs politikk for Smart Spesialisering.


EUs nye superdatamaskiner

Superdatamaskiner i verdensklasse skal utvikles og plasseres i åtte europeiske byer og tettsteder for å styrke økonomisk vekst i EU og EUs strategiske og innovative konkurransevne. Slike exaskala-maskiner kan utføre minst en milliard milliard (kvintillion) utregninger i sekundet – og ta blant annet utviklingen av medisiner og kampen mot klimaforandringer til nye høyder.

I november 2018 opprettet EU fellesforetaket EuroHPC (European High-Performance Computing Joint Undertaking) – for å samlokalisere finansieringsmidler til utviklingen av europeiske superdatamaskiner. EuroHPCs formål er å støtte forskning og utvikling og skape en pan-europeisk infrastruktur for tungregning. Fellesforetaket har et budsjett på omkring én milliard euro, og Norge bidrar her med 40 millioner kroner.

Superdatamaskiner i åtte byer og tettsteder

EuroHPC har valgt å plassere superdatamaskinene i de åtte byene eller tettstedene Sofia (Bulgaria), Ostrava (Tsjekkia), Kajaani (Finland), Bologna (Italia), Bissen (Luxembourg), Minho (Portugal), Maribor (Slovenia) og Barcelona (Spania). 19 av EUs 28 medlemsland deltar i konsortiene fordelt på de åtte forskningssentrene.

To av superdatamaskinene som utvikles av EuroHPC, vil rangere blant de fem kraftigste datamaskinene i verden. Minst to av de andre vil figurere på listen over de 25 beste datamaskinene tilgjengelige for private og offentlige aktører fra mer enn 800 forskningsfelt og industrielle sektorer.

Superdatakraft er avgjørende

Superdatamaskiner er i dag avgjørende for å skape økonomisk vekst og strategisk autonomi i nesten samtlige forskningsfelt. Superdatamaskinenes evne til tungregning kan blant annet bidra til å utføre storskalasimuleringer for dataanalyse, støtte utviklingen av kunstig intelligens og styrke EUs cybersikkerhet. I tillegg vil de mer nøyaktig forutsi regionale værmønstre samt flommer og stormers nedslagsfelt. På denne måten vil EU etter hvert kunne varsle tidligere om ekstremvær.

Det er i tillegg en fordel at EU i fremtiden kan behandle data i egne medlemsland, noe som vil gi flere fordeler til europeiske bedrifter og industri. Fellesforetaket EuroHPC viser samtidig hvordan forskningssamarbeid mellom land i Europa bidrar til å gjøre EU ledende i teknologisektoren og styrker unionens konkurranseevne på verdensmarkedet.

Trykk her for å lese mer om The European High-Performance Computing Joint Undertaking.

Trykk her for å lese Europakommisjonens pressemelding.