About oskar

Posts by oskar:

Strategiske partnerskap som drivkraft i samfunnsutviklingen?

Dette spørsmålet ble diskutert på Erasmus+, strategisk partnerskapsseminar 22. oktober. For å løse fremtidens utfordringer innen miljø, helse og utdanning for arbeidslivets behov kreves samhandling på tvers og nye måter å tenke på.

Morten Irgens, forskningsdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Petra Andersen, spesialrådgiver for innovasjon i byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester i Oslo kommune, belyste hvordan strategiske partnerskap kunne være drivkraft i nærings- og samfunnsutviklingen sett fra høgskole- og kommunesektoren.

Videre ble det presentert to gode eksempler på deltagelse i strategiske partnerskap ved Robert Vaagan, Høgskolen i Oslo og Akershus og Hilde Grønningsæter, høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Etter lunsj ble temaene diskutert i parallelle sesjoner hvor en forsøkte å besvare følgende spørsmål:

Hvilke av “fremtidens løsninger” er det vi arbeider med i dag?

Hvilken ny kompetanse krever det av oss?

Hva trengs av samarbeid mellom forskjellige aktører?

Hva er hovedutfordringene for å lykkes?

Vel gjennomført Open Days!

13.–15. oktober ble Open Days arrangert i Brussel. Dette er den europeiske uken for regioner og byer, og ble nå arrangert for 13. gang. Her kan de europeiske regionene vise hvordan de arbeider med å skape nye jobber, implementerer EUs politikk, og vise frem viktigheten av det lokale og regionale arbeidet for et velfungerende Europa. Fra vår region deltok ca. 50 personer på arrangementer i regi av Open Days.

Uken var veldig vellykket, med mange spennende seminarer både i regi av Osloregionen, og andre regionskontorer. Mandag 12. oktober inviterte ORE til RegioNor-seminar sammen med de andre norske regionskontorene, som en introduksjon til Open Days. Seminaret med cirka 120 deltakere ble avholdt i Norway House, og hadde blant annet vår nye ambassadør, Oda Helen Sletnes som speaker. Her holdt også OREs direktør, Jan Edøy, en presentasjon om regionalt samarbeid i Europa. Senere på kvelden inviterte ORE til det som ble en veldig hyggelig middag for våre medlemmer.

Deltakelse på flere arrangementer

Den 13.oktober holdt Marianne Reime fra OREEC/Kunnskapsbyen Lillestrøm et innlegg i en workshop på temaet «Using a smart combination of funding sources to boost energy investment at regional level: synergies between European Structural and Investment funds and Horizon 2020». Marianne er hovedkoordinator for prosjektet COOLSWEEP på vegne av OREEC/KL. COOLSWEEP fokuserer på avfallshåndtering og energigjenvinning fra avfall gjennom kartlegging av de beste måtene å gjenvinne energi fra avfall og innovativ utnyttelse av biprodukter. COOLSWEEP ser på både forbrenning, sortering og biodrivstoff og har som mål å generere mer samarbeid på tvers av sektorer både regionalt og inter-regionalt blant de 6 partnerregionene som deltar i prosjektet. Marianne presenterte også Osloregionen og dens satsing på kretsløpsbasert avfallshåndtering, samt nyoppstartede prosjekter i OREEC og Osloregionen.

Samme dag deltok Andreas Lervik (Ap) fra Østfold fylkeskommune i en paneldebatt, arrangert av Nordsjøkommisjonen, om prosjekter innenfor lavkarbon-transport. På dette arrangementet var det flere presentasjoner om ulike europeiske prosjekter innenfor feltet, etterfulgt av debatt og nettverksmuligheter.

Mingel og energiseminar
Kvelden tirsdag 13. oktober arrangerte ORE i samarbeid med Region Värmland et mingel på Nordic House, som totalt hadde nesten 100 deltakere. Temaet for mottakelsen var sirkulær økonomi. På dette arrangementet var fylkesvaraordfører Siv Henriette Jacobsen fra Østfold fylkeskommune en av talerne, og hun snakket både om sirkulær økonomi og om hvordan Østfold og Osloregionen kan bidra til det grønne skiftet i Europa. Onsdag 14. oktober deltok ORE også som medarrangør i et seminar med Capital Cities and Regions nettverket (CCRN). Seminaret het ” Towards resilient, sustainable and resource-efficient Energy union – the role of European capital cities and regions” og ble arrangert med blant annet Berlin, London og Praha, på Prague House i Brussel. Her presenterte Silja Bjerke fra Oslo om klima og energiprogrammet  i Oslo kommune.

ORE hadde i overkant av 50 medlemmer i byen i løpet av Open Days. De viste et stort engasjement og entusiasme under Open Days, og flere av medlemmene deltok i en rekke møter om utvikling av prosjekter. Det ble en veldig bra uke med mange spennende seminarer rundt om i byen, og mange nye bekjentskap! Dette lover godt for fremtidig regional utvikling og verdiskaping i vår region.

Open Days-seminar i Lillestrøm
Den 4. november avholdes arrangementet “Fossilfritt Romerike. Hvordan når vi målene våre innen 2020?” i Lillestrøm. Dette blir arrangert i samarbeid av Skedsmo Kommune og Osloregionens Europakontor, og vil blant annet omfatte debatter om fossilt brennstoff som den største utslippskilde til klimagasser i Norge, samt hvilke tiltak man kan gjøre for å forbedre effekten transport har på klimaet. I tillegg vil det bli en presentasjon av prosjektet Green Drive Region (GDR), som er finansiert gjennom Interreg. Det er OREEC/Kunnskapsbyen Lillestrøm som er norske prosjekteiere for GDR, og prosjektet har som formål å bidra til en reduksjon av CO2 ved å fremme en høyere andel av alternative drivstoff som el, hydrogen og biodrivstoff. Partnerne i dette prosjektet skal sammen utvikle og implementere strategier, overføre kunnskap og erfaringer, og teste nye teknologier. På arrangementet vil Skedsmo kommune, som første kommune i regionen, signere en budstikke om fossilfri transport.

16 milliarder euro investeres for å øke EUs konkurranseevne

Europakommisjonen ønsker å gjøre Europa til en sterkere global aktør ved å investere 16 milliarder i forskning og innovasjon i løpet av de neste to årene.

Investeringen skal skje under Horizon 2020, og skal bidra til å støtte prioriteringene ‘arbeid, vekst og investeringspakken’, det digitale indre marked, energiunionen og klimapolitikken, det indre marked. Forskning og innovasjon er både viktig for Europas fremgang, og i forhold til å møte fremtidige utfordringer som innvandring, klimaendringer, overgang til renere energi og helseproblemer.

Energiunionskandidat trakk seg etter høring i Europaparlamentet

Den slovenske kandidaten for Vise-President i Europakommisjonen, Alenka Bratušek, måtte trekke seg etter en svak høring i Europaparlamentet. Rollen som Vise-president med ansvar for Energi-union er en sentral posisjon i den nye kommisjonen. Hvis Maroš Šefčovič fra Slovakia blir valgt, vil han lede et team av 7 andre kommissærer for å arbeide med å fullføre Europas energiunion.

Les mer om organiseringen av energiunionen i dette notatet. Det var opprinnelig ventet at klima og energi-kandidaten Cañete fra Spania kanskje ikke ville komme seg helskinnet gjennom høringer i Europaparlamentet, men en hestehandelmellom høyre og venstresiden i Parlamentet reddet hans posisjon. Violeta Bulc fra Slovenia er nå kandidat for kommissær for Transport og Rompolitik (space policy).

 

Europakommisjonen skal etter planen innsettes første november.

Ny rapport om situasjonen for unge i Europa

15. september ga Kommisjonen ut en ny EU-rapport om situasjonen for unge i Europa. I rapporten kommer det frem at det generelle utdanningsnivået blant unge er høyere enn tidligere, samtidig som færre europeiske elever nå dropper ut av skolen. Allikevel viser rapporten at nesten 9 millioner unge mellom 15-29 år er arbeidsløse, og 27 millioner er nær fattigdomsgrensen eller står i fare for å falle utenfor samfunnet.

Forskning viser at unge som står utenfor utdanning, arbeid eller annen opplæring generelt deltar i færre sosiale aktiviteter, benytter stemmeretten i mindre grad, og har lavere tillitt til offentlige institusjoner. Siden 2013 har EU satt inn flere tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid, og samtidig motarbeide radikalisering og marginalisering blant unge. Det fremgår av rapporten av EU nå vil trappe opp denne innsatsen, blant annet gjennom at en større det av midlene i Erasmus+ vil finansiere prosjekter med fokus på inkludering, aktiv deltagelse i samfunnet og multikulturell forståelse fra og med 2016.

Statusrapport om fornybar energi

En nylig publisert rapport av Kommisjonen viser at fornybardirektivet fungerer, og at man er på vei mot oppfyllelse av målet om at fornybar energi skal stå for minst 20 prosent av det totale energiforbruket i EU.

Direktivet bidro til reduserte CO2-utslipp og mindre etterspørsel etter fossile brennstoff. Bruken av fornybar energi har økt, og den foreløpige andelen av dette er nå på 15 prosent i EU. Når det gjelder transportsektoren, har unionen satt et mål om at ti prosent av energien skal være fornybar, men dette utgjorde derimot kun 5,7 prosent i fjor.

Europakommissær for klima og energi, Miguel Arias Cañete, har uttalt at Europa er ledende på fornybar energi, da det er tre ganger mer av dette per innbygger enn noe annet sted i verden. I tillegg jobber mer enn én million mennesker innenfor sektoren, og det omsettes for over 130 milliarder euro per år.

26 av de 28 EU-medlemslandene nådde sine klimamål for 2011-2012. De fremtidige klimamålene er mer ambisiøse enn tidligere. Dette tilsier at noen av landene derfor må gjøre enda mer for å nå 2020-målene.

Ny organisering av Europakommisjonen: Klima- og energiarbeidet

Den nye Europakommisjonspresidenten er Jean-Claude Juncker fra Luxembourg, han kommer fra den konservative partigruppen European Peoples Party (EPP).

Presidenten kom den 10. september med forslag om hvordan de 28 menneskene i kommisjonen skal organiseres og hvem som får hvilken post. Kommisjonen må godkjennes i sin helhet av Europaparlamentet. Det vil stemmes over kommisjonen i Europaparlamentet den 21. oktober og i Rådet den 23. oktober. Den første november vil Kommisjonen bli satt. Les mer i dette notatet

Vi rapporterer fra Kommisjonens informasjonsdag

Osloregionens Europakontor rapporterer fra Kommisjonens informasjonsdag om det nye arbeidsprogrammet (2016-2017) i H2020 for energi. For spørsmål om calls innenfor denne perioden, ta kontakt med klima- og energirådgiver Karl Törnmarck: karl.tornmarck@osloregion.org

Veien mot Paris 2015

2015 kan bli et avgjørende år for miljøet med klimakonferansen i Paris (COP21), som finner sted fra 30. november – 11. desember i år.

Et internasjonalt samarbeid er nødvendig for at gjennomsnittstemperaturen i verden ikke skal stige med mer enn to grader i forhold til det førindustrielle nivået, og det er en oppgave som haster. Ban Ki-moon har uttalt at klimaforhandlingene går for sakte i forhold til å nå dette målet. Tysklands forbundskansler Merkel og USAs president Obama har tatt til orde for at land bør stille opp med ambisiøse, nasjonale klimatiltak hvis man skal klare å komme fram til en velfungerende avtale i Paris. Alle land skal levere sine utslippsmål (INDC) før konferansen, og EU var den første store økonomi som sendte inn dette.

Myndigheter i ledende EU-land som Frankrike og Tyskland, har uttalt at de ønsker å oppnå en universell juridisk avtale som skal være gjeldende for samtlige land. Da er det nødvendig med nasjonale forpliktelser i forhold til reduksjon av klimagassutslipp, samt økonomiske og teknologiske klimatiltak for å sikre internasjonal solidaritet med de mest sårbare landene. Ett EU-land som ikke har sagt seg enig i forhold til de ambisiøse EU-målene er Polen, som har gått til angrep på EUs miljø- og klimapolitikk. Én av grunnene til dette er at Polen har en stor kullindustri som genererer cirka 90 prosent av landets elektrisitet, i tillegg til at det er svært mange mennesker ansatt i denne sektoren. Dette står i kontrast med Norge, som er på bølgelengde med EU når det gjelder de ønskelige klimatiltakene i en Paris-avtale.

Flere utfordringer

Foran toppmøtet vil det i unionen blant annet bli diskutert hvor mye fleksibilitet EUs medlemsland bør ha når de utformer nasjonale klima- og energiplaner. I helgen som var møttes klimaforhandlere i Bonn for å komme nærmere en klimaavtale i forkant av COP21, men lyktes ikke å komme i mål. Det vil igjen bli gjennomført internasjonale klimaforhandlinger i Bonn fra 19.–23. oktober, som er det siste forberedende møtet før konferansen.

Finansiering av bærekraftig utvikling er svært viktig, og her må rikere land bidra mer enn fattigere land. Dette er blant annet noe som finansministrene fra EU-landene skal diskutere i høst, og sist helg møttes 18 ministre i Paris og diskuterte hvordan man kan finne midler og best finansiere klimatiltak. Klimafinansiering er også et prioritert emne for Luxembourgs formannskap, som i tillegg vil jobbe med revisjon av kvotehandelssystemet (ETS).

Det tar tid å bli enige om alt i en avtale som dreier seg om fremtidige klimamål. EU kom i mål med å levere inn INDC, men dette var en krevende prosess. Når det gjelder rådskonklusjonen til en Paris-avtale, vil dette bli vedtatt på ekstraordinært rådsmøte 18. september, og eventuelt bli mer utfyllende 26. oktober. Det vil også være et seminar i Europaparlamentet den 22. september, som dreier seg om hva som står på spill for offentlig transport.

Hva vil det si for oss?

For å nå målet om at gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn to grader må man redusere mye utslipp i vestlige land. Norge skal bidra for å nå klimamålet, og dette vil ha konsekvenser regionalt og kommunalt, for eksempel gjennom kommunale klima- og energiplaner. Det er på lokalt nivå en global klimaavtale til slutt skal implementeres, og her er det mange tiltak man kan foreta seg som vil ha effekt på mengden av Co2-utslipp. Energieffektivisering, bærekraftig mobilitet og byplanlegging er eksempler på effektive tiltak, og dette forutsetter lokale initiativ. Ettersom kommuner har mange ulike roller, som myndighet, eier, innkjøper, tjenesteleverandør og pådriver, har de også tilgang på mange virkemidler. Dermed kan man for eksempel sette miljøkrav til offentlige innkjøp, bidra til miljøvennlig transport, utnytte avfallsressurser eller plassere arbeidsplasser og boliger i nærhet til kollektivtransporttilbud. I tillegg kan man drive med informasjonsarbeid til innbyggerne om hva de kan bidra med.

Det lokale nivået er hovedsakelig representert i COP21 gjennom Covenant of Mayors (COM). Dette er et initiativ som kom fra Kommisjonen i 2008 for å hjelpe byer og regioner med å redusere sine klimautslipp med 20 prosent fram til 2020. COM skal komme fram til en ny avtale i forkant av klimatoppmøtet, som vil omfatte Co2-reduksjon med minst 40 prosent fram til 2030. Dette skal presenteres på en stor konferanse i Brussel den 15. oktober.

Plan fram mot Paris 2015:

En mer inkluderende visjon for utdanning

Denne uken publiserte Europakommisjonen en rapport som oppfordrer til å styrke samarbeidet på utdanning og trening i Europa, og da spesielt å fremme sosial inkludering. Dette inngår blant annet som en del av det bredere arbeidet i Europa for å motvirke radikalisering.

Rapporten identifiserer seks nye prioriteringer, som blant annet inkluderer å forbedre sosiale ferdigheter og jobbmuligheter, og samtidig skape et åpent, innovativt og digitalt læringsmiljø som vektlegger likhet og aktiv deltagelse i samfunnet, og forebygger diskriminering.

Tibor Navracsics, EU-kommisær for utdanning, kultur, ungdom og sport uttalte: “Young Europeans are facing common challenges that need joint responses. The threat of radicalisation shows how urgently we need to improve education prospects across all our communities. Together with education ministers we will strengthen our joint work to reduce early school leaving, counter social exclusion and support diverse classrooms all over Europe.”

Du kan lese mer om Kommisjonens uttalelser og de nye prioriterte tiltakene her.