About Andreas Løhren

http://www.osloregion.org

Posts by Andreas Løhren:

Ny nasjonal ekspert

Kjerstin Torpmann-Hagen er ny nasjonal ekspert for fag- og yrkesopplæring, lærlingordningen og voksenopplæring i Europakommisjonen. Torpmann-Hagen arbeider til daglig ved en videregående skole i Vestfold og Telemark fylkeskommune, men vil de neste årene jobbe for Europakommisjonen i Brussel.  

Kjerstin Torpmann-Hagen startet i jobben som nasjonal ekspert 1. mars og fikk to uker på kontoret i DG Employment, Social Affairs & Inclusion før det ble hjemmekontor. Torpmann-Hagen har de siste årene arbeidet som lærer og avdelingsleder ved Færder videregående skole i Vestfold og Telemark fylkeskommune, og hun forteller at avdelingen for VET, Apprenticeships and Adult Learning setter stor pris på å ha fått en medarbeider med erfaring fra en skole med yrkesfaglige studieretninger. I Kommisjonen vil Torpmann-Hagen bidra til policyutvikling og -analyse innenfor fag- og yrkesopplæring, og hun vil blant annet koordinere European Alliance for Apprenticeships (EAfA) – et satsingsområde for Kommisjonen. 

Foto: Kjerstin Torpmann-Hagen

Det har vært en hektisk start i Kommisjonen. Koronasituasjonen har hatt store konsekvenser for fag- og yrkesopplæringen, og reformer man så for seg å kunne innføre gradvis det neste tiåret, har det blitt behov for å implementere mye raskere. Dual yrkesutdanning og lærlingetid har stått høyt på kommisjonens dagsorden lenge og har fått enda høyere prioritet som et ledd i responsen på koronakrisen. 1. juli vil Kommisjonen vedta pakken YES (Youth Employment Support): A Bridge to Jobs for Next Generation som vil inneholde: 

Den oppdaterte Skills Agenda vil bli vedtatt samme dag. 

Covid-19 førte til en bratt læringskurve de første månedene i kommisjonen, men dyktige ledere og gode kollegaer har bidratt til at jeg har opplevd denne tida som spennende og interessant. Jeg setter veldig stor pris på å ha fått denne muligheten til å jobbe med fag- og yrkesopplæring i EU

– Kjerstin Torpmann-Hagen

En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil tre år. Til sammen er det rundt 1000 nasjonale eksperter i Europakommisjonen og 45 av disse er norske.  

Vi ønsker Kjerstin Torpmann-Hagen velkommen og ser frem til et godt samarbeid.  

For en oversikt over norske nasjonale eksperter, besøk EFTAs hjemmesider.  

Lillehammer: Solidaritetsby

Lillehammer har blitt en del av initiativet «Solidarity Cities», som startet som en respons på flyktningkrisen i 2016.  

Ordfører i Lillehammer Ingunn Trosholmen sier kommunen slutter seg til solidaritetsby-nettverket fordi de tror på ansvar og solidaritet, og kraften til å stå sammen med likesinnede byer: 

– «Lillehammer er en liten by med et stort hjerte. Mennesker med opprinnelse fra mer enn 80 land rundt om i verden kaller Lillehammer hjem. Vi er opptatt av en flyktningpolitikk basert på humanitære prinsipper og å tilby ankomne flyktninger en rask vei til integrering. Skole for barn, arbeidstrening eller jobb for voksne, språkopplæring og passende bolig er nøkkelfaktorene for vellykket integrering. Lillehammer er også opptatt av å tilby en fremtid for unge flyktninger som kommer uten familier og som trenger et lokalsamfunn for å stille opp for dem», sier Trosholmen. 

Foto: Ordfører i Lillehammer Ingunn Trosholmen.

Samarbeid er løsningen 

Initiativet «Solidarity Cities» ble startet som en respons på den store økningen i antall migranter og flyktninger som kom til Europa i 2015/2016, og mangelen på solidaritet mellom EUs medlemsland når det gjelder å ta inn flyktninger fra Hellas og Italia. Initiativet ble foreslått av borgermesteren i Athen og lansert gjennom nettverket EUROCITIES.  

Byer som blir aktive under Solidarity Cities-initiativet ønsker å samarbeide med Europakommisjonen og andre EU/EØS-land for å bidra til å løse flyktningsituasjonen. De ønsker å overholde prinsippene om ansvar og solidaritet slik det kommer til uttrykk i EUROCITIES-uttalelsen om asyl, og i det åpne brevet fra EUROCITIES-politikere publisert på International Refugee Day, 20. juni 2016. 

Solidaritetsbyer er strukturert rundt fire søyler: 

  • Informasjons- og kunnskapsutveksling om flyktningsituasjonen i byer. 
  • Bredere involvering og direkte finansiering av byer for flyktningmottak og integrering. 
  • Teknisk og økonomisk assistanse og kapasitetsbygging fra by til by. 
  • Løfter fra europeiske byer om å motta flyttede asylsøkere. 

Les mer om initiativet her. 

Norge på tredjeplass i EUs digitaliseringsmesterskap

Nye tall fra EUs digitaliseringsindeks viser at Norge er tett bak Finland og Sverige. 

Europakommisjonen har nylig publisert ”DESI – Digital Economy and Society Index” som måler fremdrift innen digitalisering på fem hovedområder: utbredelse av bredbånd og mobilnett, bruk av internett i husholdninger, digital kompetanse, digitalisering i næringslivet, og digitale offentlige tjenester. 

Indeksen viser at Norge har den høyeste bruken av internett i befolkningen i hele Europa. Samtidig har Norge, sammen med Danmark, den beste mobil- og bredbåndstilgangen. Det er spesielt i underkategoriene ”Fixed very high capacity network coverage”, som omfatter fiberbredbånd og kabel-TV-nett, og ”5G readiness,” Norge scorer høyt. Ellers har Norge en god fremgang når det gjelder digitale offentlige tjenester til næringslivet, som illustreres av tjenesten Altinn

Se Digital Economy and Society Index her. 

Les mer om saken her. 

Åpen høring om kulturarv og digitalisering

Europakommisjonen inviterer alle mulige interessenter til en åpen høring om hvilke muligheter digitalisering har for kulturarv. Målet er å finne passende virkemidler for å støtte den digitale transformasjonen av kulturarv. 

Teknologien åpner for nye muligheter for å digitalisere kulturarv for bevaring, restaurering og forskning, samt gjøre kulturarv bredt tilgjengelig for publikum. Den tragiske brannen i Notre Dame-katedralen i 2019 illustrerer viktigheten av å digitalisere og bevare kulturarv; her kunne man gjenoppbygge katedralen basert på 3D-modelleringer. Korona-pandemien har også vist et praktisk behov for å gjøre kulturarv tilgjengelig digitalt når publikum ikke har kunnet besøke museer og kulturmonumenter fysisk.  

Europakommisjonen ønsker tilbakemeldinger fra innbyggere, offentlig administrasjon, kulturarvsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner og nettverk, bedrifter, forskningsinstitusjoner og akademia. 

Høringen er åpen fra 22. juni til 14. september.  

Delta i høringen ved bruk av EU Login her. 

Les mer om høringen her. 

European Innovation Scoreboard 2020

Europakommisjonen publiserte nylig “European Innvovation Scoreboard 2020”, som viser at Europas innovasjonsevne fortsetter å forbedre seg over hele EU, og for andre året på rad overgår USA. 

Det er imidlertid mer som må gjøres før Europa er på nivå med globale innovasjonsledere som Sør-Korea, Australia og Japan. Resultatene som er basert på data fra 2019, fremhever også muligheten for å koordinere EUs innovasjonspolitikk bedre, slik at Europa kan styrke sin globale konkurranseevne og overvinne de økonomiske virkningene av koronaviruset. 

Illustrasjon: Norge på 9. plass.

Hovedfunnene: 

·      Innenfor EU fortsetter innovasjonsresultatene å øke i jevnt tempo. 

·      Årets resultater er preget av Brexit. Dette har hatt noe innvirkning på EUs gjennomsnittlige innovasjonsevne, men har ikke påvirket medlemslandenes relative resultater i forhold til EUs globale resultater. 

·      Sverige fortsetter å være EUs innovasjonsleder, etterfulgt av Finland, Danmark og Nederland. I år slutter Luxemburg (tidligere en sterk innovatør) seg til gruppen av innovasjonsledere, mens Portugal (tidligere en moderat innovatør) slutter seg til gruppen sterke innovatører. 

·      I gjennomsnitt har innovasjonsevnen i EU økt med 8,9 prosent siden 2012. Resultatene har økt mest i Litauen, Malta, Latvia, Portugal og Hellas. 

·      På globalt nivå har EU for andre år på rad overgått USA. EU fortsetter dermed å ha bedre innovasjonsevne enn både USA, Kina, Brasil, Russland, Sør-Afrika og India. 

·      Siden 2012 har EUs prestasjonsgap i forhold til Sør-Korea, Australia og Japan økt, mens EUs prestasjonsledelse over USA, Kina, Brasil, Russland og Sør-Afrika har blitt noe redusert. 

·      Kina har hatt den største veksten i innovasjonsevne blant EUs viktigste konkurrenter siden 2012. 

Norge 

I kategorien «Non-EU countries» i Europa finner man Norge i gruppen «sterk innovatør». Norge befinner seg på en 9. plass i Europa med en score på 131,09, tett bak Storbritannia og etterfulgt av Tyskland. 

Les mer om saken her. 

Se interaktiv grafikk modell her. 

Erasmus+ 2021-2027

Erasmus+-programmet for perioden 2021-2027 ventes å bli vedtatt i løpet av høsten som en del av EUs langtidsbudsjettDet nye programmet vil bli størrebredere og med flere muligheter enn dagens program, men det meste vil være som før. 

Det nye Erasmus+-programmet for perioden 2021-2027 skal etter planen starte opp 1. januar, og det er ventet at EUs langtidsbudsjett vil bli vedtatt i løpet av høsten slik at denne datoen kan overholdes. Hovedutlysningen for Erasmus+ vil antageligvis bli offentliggjort sent på høsten 2020 med søknadsfrister på nyåret (vinter/vår) 2021. 

En viktig nyvinning er Erasmus+-akkreditering. Kommisjonen har lansert muligheten til å søke om en forhåndsgodkjenning, en Erasmus+-akkreditering, som vil gi tilgang til et forenklet søknadsskjema gjennom hele programperioden. Akkrediteringssøknaden vil på sin side være en større og mer strategisk søknad. 

For mer informasjon, besøk Dikus dedikerte hjemmeside erasmuspluss.no

Ønsker du å komme i gang med et Erasmus+-prosjekt, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

Høring om ny og oppdatert strategi for klimatilpasning

I første kvartal av 2021 planlegger Kommisjonen å legge frem en ny, oppdatert og ambisiøs strategi for klimatilpasning. Som en del av EUs grønne giv og målet om å bli klimanøytralt i 2050, vil de oppdatere den eksisterende strategien fra 2013. Kommisjonen ønsker derfor innspill for å utforske politiske alternativer og for å finne et passende ambisjonsnivå.  

Klimaforandringer som fører til ekstremt vær og tørke vil bli et større problem i fremtiden. Vannmangel kan komme til å påvirke økonomien ved at landbruket ikke får produsert mat og det blir vanskeligere med turisme og frakteskip på elver. I tillegg blir EU indirekte påvirket fra andre deler av verden gjennom handel, spredning av infeksjoner og migrasjon. Ved å fremme en global klimatilpasning og sammen akselerere kutt i utslipp, kan EU sikre velferd, ivareta naturen og kulturarven, og beskytte økonomiske investeringer. EUs hovedformål med strategien er å beskytte befolkningen, planeten og velferden mot klimaforandringer og bidra til et klimarobust Europa.  

Høringen er åpen frem til 20. august.  

Les mer her. 

European Green Deal – Utlysninger i Horisont 2020

5. juni arrangerte nettverket Horisont: Bærekraftig Osloregion, som Osloregionens Europakontor er en del av, webinar om ekstraordinære utlysninger i Horisont 2020. Utlysningene inngår i EUs ambisiøse planer om å bli verdens første nullutslippskontinent. 

Her presenterte blant annet Tor Ivar Eikaas i Forskningsrådet de mest aktuelle temaene i denne pakken med utlysninger som til sammen utgjør ca. 1 milliard euro. Aktører fra både akademia, næringsliv og offentlig sektor deltok. 

Etter den innledende hovedsesjonen fra Eikaas, var det flere parallellsesjoner med ulike tema som ble presentert av Forskningsrådets nasjonale kontaktpersoner: 

Area 1: Increasing Climate Ambition: Cross sectoral challenges 
Area 2: Clean, affordable and secure energy 
Area 3: Industry for a clean and circular economy 
Area 4: Energy and resource efficient buildings 
Area 5: Sustainable and smart mobility 
Area 7: Ecosystems and Biodiversity 
Area 8: Zero-pollution, toxic free environment 
Area 10: Empowering citizens for the transition towards a climate neutral, sustainable Europe 

Opptak fra hovedsesjonen og de ulike parallellsesjonene finner du her (med unntak av area 1, 8 og 10) 

Presentasjonene som ble holdt finner du her. Vi gjør oppmerksom på at det fremover vil komme mindre endringer i utlysningene og presentasjonene har derfor begrenset varighet med hensyn til konkrete detaljer om utlysningene. 

Har du spørsmål kan du kontakte de nasjonale kontaktpersoner i Forskningsrådet her. 

Program for webinaret finner du her. 

Nytt EU-prosjekt vil endre matsystemet i byene

Norske aktører henter hjem mer EU-midler enn noen gang. En av aktørene fra UoH-sektoren som gjør det bra er OsloMet. Nå har universitetet fått støtte til å forske på nye måter å produsere og distribuere mat i europeiske byer, bl.a. sammen med Oslo kommune. 

H2020-prosjektet, der Oslo kommune er partner og Fylkesmannen i Oslo og Viken også har en viktig rolle, har fått navnet «FUSILLI – Fostering the Urban Food System Transformation through Innovative Living Labs Implementation». Prosjektet skal gjennomføres i perioden 2020-2024, og har et budsjett på drøyt 11 millioner euro. 

Foto: Lokale matprodusenter fra matfestivalen “Matstreif” i Oslo.

Prosjektet omfatter 12 byer i og utenfor EU, og forskerne ved OsloMet skal formidle erfaringer om hvordan disse byene best omformer sine matsystemer, med et spesielt fokus på Oslo. Ett av målene er å stimulere til tettere forbindelser mellom byborgere og lokale produsenter i byenes nære omland. 

Les mer om prosjektet her og om EUs FOOD 2030-politikkprioriteringer.  

Prioriteringene for det tyske formannskapet – ”Koronaformannskapet”

Det roterende formannskapet i det europeiske råd byttes ut hvert halvår, og 1. juli står Tyskland for tur.  

Under et EPC webinar 4. juni la Tysklands ambassadør til EU, Michael Clauss, frem prioriteringene for det tyske formannskapet. Formannskapet kommer i en krisetid, noe som har tvunget Tyskland til å revidere sine prioriteringer. Responsen på koronakrisen og håndteringen av utfordringene Europa står overfor vil stå øverst på agendaen. Ellers vil Brexit og langtidsbudsjettet være blant hovedprioriteringene. Situasjonen får også konsekvenser for møtevirksomheten og kapasiteten. De regner med at kapasiteten vil reduseres med 30 prosent, men de tar sikte på å bruke digitale plattformer for å bøte på dette. 

Det tyske formannskapet i EU vil ha to hovedkategorier prioriteringer; en kategori som MÅ gjennomføres, og en kategori som man ØNSKER å gjennomføre/ha fokus på. 

Kategori 1: Prioriteringer som må gjennomføres: 

  • Jobbe med å overkomme COVID-19 pandemien; exit-strategi og gjenreisning. 
  • Brexit: En avtale kan ikke utsettes og må være på plass innen 6 måneder.  
  • MFF-langtidsbudsjettet og gjenreisningsfond. 

Kategori 2: Prioriteringer de ønsker å jobbe med/gjennomføre: 

  • Migrasjon 
  • Green Deal 
Tysklands ambassadør til EU Michael Clauss

Det tyske formannskapet kan deles inn i tre faser med ulike fokus: 

Fase 1 i formannskapet: Langtidsbudsjett og gjenreisningsfond 

Når det gjelder EUs langtidsbudsjett og gjenreisningsfondet, håper de på en avtale før sommerferien i juli. Det må finnes en balanse mellom fordelingen av lån og tilskudd. Viktige spørsmål som må avklares er hvem som skal få hva, om pengene skal komme med forutsetninger, og hvordan pengene skal brukes.  19. juni skal Rådet ha en videokonferanse om dette.  

Fase 2 i formannskapet: Brexit 

I denne fasen vil de ha fokus på Brexit. Utgangspunktet er at Brexit ikke kan utsettes – en avtale må være på plass innen utgangen av dette året, med mindre partene blir enige før 1. juli i år om å forlenge overgangsperioden utover 31. desember. Det skal være et høynivå-møte i juni mellom EUs ledere og den britiske regjeringen hvor viktige spørsmål må diskuteres: Hvordan skal Storbritannias forhold til Det indre marked være? Kan medlemsland beholde fiskerikvoter i britiske farvann etter Brexit? EUs sjefsforhandler, Michel Barnier, uttalte i forrige uke at det har vært lite fremdrift i forhandlingene. Det er ingen enighet om noen av de fire punktene som EU anser som viktigst; fiskeri, like konkurransevilkår, avtalestruktur, og rettshåndhevelse og sikkerhetsspørsmål. 

EU håper å ha en avtale klar i Rådet i oktober – det kan ikke være mye senere fordi avtalen må ratifiseres. 

Fase 3 i formannskapet: 

Migrasjon: Her har det vært forhandlinger i Rådet i 5 år. Kommisjonen skal komme med et nytt forslag som må bli akseptert som et forhandlingsgrunnlag. Clauss regner det som urealistisk at det tyske formannskapet kan lande en avtale her. 

Green Deal vil være viktig og ha stor innflytelse både i langtidsbudsjettet og gjenreisningsfondet. 

Future of Europe Conference: Vanskelig å se at denne kan begynne før pandemien er overvunnet og man kan ha fysiske møter.