About Andreas Løhren

http://www.osloregion.org

Posts by Andreas Løhren:

EU vil bli selvforsynt med litium for batteriproduksjon innen 2025

30. september lanserte EU sin nye Allianse for råmaterialer som skal jobbe mot europeisk strategisk uavhengighet for kritiske råmaterialer.  

Dette innebærer tilnærmet selvforsyning av litium for batteriproduksjon innen 2025. Europa har relativt store litium ressurser, sa Kommissær for det indre marked, Thierry Breton, under arrangementet for lanseringen av alliansen. Miljøorganisasjoner stiller seg sterkt kritiske til initiativet og mener EU heller bør jobbe for å redusere utvinning av naturressurser som forurenser og skader biologisk mangfold. 

Handlingsplan for råmaterialer 

Tidligere denne måneden publiserte Europakommisjonen en Handlingsplan for kritiske råmaterialer, som blant annet oppfordrer til å gjøre Europa mindre avhengig av land som Kina, Tyrkia og Sør-Afrika, for tilgang til grunnstoff i sjeldne jordarter. 

Alliansen for råmaterialer skal formes etter mønster fra den eksisterende Batterialliansen, som består av aktører fra industrien, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Første prioritet for den nye alliansen blir strategisk selvforsyning av sjeldne jordarter og jordmagneter. Deretter vil man utvide til andre kritiske råmaterialer. 

Mer konkurranse og valgmuligheter 

EU kan imidlertid ikke dekke hele behovet til industrien med ressurser fra Europa. Det som menes med «strategisk uavhengighet», er at EU ønsker å unngå det Breton beskriver som «uønsket geopolitisk og økonomisk avhengighet» av enkelte land, og i stedet skape mer konkurranse og flere valgmuligheter for Europa. Det skal gjøres gjennom handelsavtaler og partnerskap med Australia og Canada, og mer integrering av en rekke afrikanske land i verdikjeden. 

Dette vil få konsekvenser for utbygging av europeisk gruveindustri. På den ene siden understreket Breton at ved å styrke den europeiske verdikjeden vil man få mer kontroll over bærekraften i produksjonen og resirkulering av materialer. På den andre siden signerte 234 organisasjoner og akademikere et brev til Kommisjonen der de ber om å sikre lokalbefolkningen i gruveområder retten til å si nei til utvinningsprosjekter som skader naturmangfoldet og forurenser luft, vann og jordsmonn. 

Betydning for Norge og Osloregionen 

For norske aktører, og for Osloregionen, er dette EU-initiativet viktig da NHO har identifisert batteriproduksjon som ett av seks industriområder som Norge bør satse på for økt verdiskapning innenfor elektrifisering og eksport. EUs langtidsstrategi mot 2050 sier at grønn elektrisitet må dekke 53% av energikonsumet, noe som gjør at etterspørselen etter batterier til el-kjøretøy blir betydelig. Osloregionen har sterke industriaktører og kraftkommuner som allerede tar, og kan ta, del i utviklingen av norsk batteriproduksjon for et europeisk marked. 

Kommisjonen presenterte nye initiativer

Onsdag denne uken presenterte Europakommisjonen tre nye initiativer. Under hashtagen #digitaldecade ble planer og visjoner lagt frem for et nytt European Research Area, et European Education Area innen 2025 og en Digital Education Action Plan. Initiativene skal bidra i EUs gjenreisning fra pandemien og hjelpe å bygge et digitalt og grønt Europa, samt å styrke forsknings- og innovasjonskraften i Europa. 

Under en pressekonferanse onsdag denne uken (30. september) presenterte Visepresident Margrethe Vestager, Visepresident Margaritis Schinas og Kommissær Mariya Gabriel tre strategiske forslag som er blitt vedtatt av Europakommisjonen: en kommunikasjon om å etablere et Europeisk utdanningsområde innen 2025, en kommunikasjon på et fornyet Europeisk forskningsområde og en ny digital aksjonsplan for utdanning.  

Foto: Pressekonferanse 30. september med Europakommisjonens Visepresident Margrethe Vestager, Visepresident Margaritis Schinas og Kommissær Mariya Gabriel

Digital Education Action Plan 

Pandemien har synliggjort behovet for økte digitale ferdigheter og tydeliggjort den svake digitale infrastrukturen som finnes i mange europeiske land. Den nye Digital Education Action Plan skal bidra til å pushe EU inn i en ny tid for digital utdanning. Strategien, som er delt inn i to pilarer, skal sørge for at infrastruktur, tilkobling og digitalt utstyr er av høyeste kvalitet, samt stimulere til å lære grunnleggende digitale ferdigheter allerede fra ung alder. 

European Education Area 

Det har lenge vært snakket om å opprette et eget Europeisk utdanningsområde innen 2025. I kommunikasjonen som ble lagt frem denne uken konkretiserer Kommisjonen visjonen. Målene er bl.a. å få til økte muligheter for å studere utenlands, få på plass en offisiell godkjenning av kvalifikasjoner på tvers av landene, sikre læring av fremmedspråk og å gi alle tilgang til undervisning av høy kvalitet, uansett bakgrunn. I meddelelsen ble det videre lagt vekt på seks ulike dimensjoner: 

  • Undervisningskvalitet 
  • Integrasjon og likestilling i undervisningen 
  • Grønn og digital omstilling i undervisningen 
  • Fokus på lærere og lærermangel 
  • Samarbeid mellom universiteter og høyskoler 
  • Utdanning som en del av et sterkere Europa  

European Research Area (ERA) 

Det Europeiske forskningsområdet (ERA) er ambisjonen om å opprette et enhetlig, grenseløst område for forskning, innovasjon og teknologi i EU. I Europekommisjonens kommunikasjon som ble presentert denne uken defineres fire strategiske mål for ERA: 

  • Prioritere investeringer og reformer innen forskning og innovasjon som bidrar til den grønne og digitale omstillingen 
  • Forbedre tilgang til utmerkede fasiliteter og infrastruktur for europeiske forskere 
  • Overføring av forskningsresultater til økonomien, for å stimulere til investeringer i markedet og fremme EUs konkurransekraft og globale teknologiledelse  
  • Styrke forskernes mobilitet og fri flyt at kunnskap 

Les mer om Digital Education Action Plan her.  

Les mer om European Education Area her.  

Les mer om European Research Area her.  

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Et «grønnere» Erasmus+ og Kreativt Europa

Den 15. september stemte Europaparlamentet over forslaget fra «CULT committee» – Komiteen for kultur og utdanning – om å gjøre kultur- og utdanningsprogrammene Erasmus+, Kreativt Europa og Solidaritetskorpset «grønnere» for å nå målene i European Green Deal. Resolusjonen ble truffet med et overveldende flertall; 566 stemmer for, 52 stemmer mot. 

Kultur- og utdanningsprogrammene Erasmus+, Kreativt Europa og Solidaritetskorpset (Norge er med som partnerland, ikke programland) påvirker livene til millioner av mennesker hvert år og bør også gjøres «grønnere» for å nå målene i EUs grønne giv, den såkalte European Green Deal. Dette stemte Europaparlamentet for under plenumssamlingen den 15. september med et stort flertall.  

Kultur, utdanning, frivillighet og ungdom spiller en viktig rolle i den sosiale omveltningen som må til for å nå målene EU har satt seg i European Green Deal, og programmene kan bidra til dette ved å innrettes på en smart måte. Europaparlamentet advarte samtidig mot å gå på kompromiss med grunnidéen og de opprinnelige verdiene, eller å minske budsjettene. Fysiske møter skal fortsatt være kjernen i Erasmus+, men med virtuelle møter som et nyttig komplement. Alternative og grønne reisemåter bør også honoreres og gis ekstra støtte.  

Les mer her om tiltakene og oppfordringen fra Europaparlamentet til Europakommisjonen.  

For mer informasjon, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

EWRC: Registrering åpen til 7. og 14. oktober

Det er fremdeles ledige plasser plasser til vårt webinar “A Green Northern European Megaregion” 22. oktober under European Week of Regions and Cities. Fristen for å registrere seg er utsatt til 14. oktober! 

Registreringen til årets European Week of Regions and Cities er nå utsatt til 7. oktober for arrangement som finner sted i perioden 12.-16. oktober med overordnet tema ”Cohesion and Cooperation”. Arrangement som finner sted i perioden 19.-22. oktober med overordnet tema ”Green Europe”, har fått utsatt frist for registrering til 14. oktober.  

22. oktober kl. 14.30-16.00: ”A Green Northern European Megaregion  

Arrangementet vil fokusere på STRING-regionen, som strekker seg fra Hamburg til Oslo. Regionen ønsker å være en globalt anerkjent ”Green Hub”, være ledende på å implementere bærekraftig infrastruktur for å bekjempe klimaendringer, og samtidig forbedre borgernes liv. Formålet med arrangementet er å diskutere og definere hva de kommende policy-anbefalingene fra OECD for regionene må inneholde for å leve opp til EU´s Green Deal.  

Program og påmelding finner du her.  

Her har du et knippe andre relevante EWRC-arrangementer:  

13. oktober 14.30 -16.00 How to implement and monitor the SDGs?  

13. oktober 14.30 – 16.00 Cultural heritage: part of the part of the past or key to our future?  

14. oktober 11.30 – 14.00 Green Deal? Achieve it through procurement!  

20. oktober 09.30 – 11.00 How can regions and cities enable the Green Deal   

20. oktober 16.30 – 18.00 Climate pacts: citizens’ engagement   

Mer informasjon om registrering finner du her.  

Fullstendig program finner du her

Oktober er EUs måned for cybersikkerhet

I oktober markerer EU den 8. europeiske cybersikkerhetsmåneden, som samler europeiske land og borgere for å forebygge og handle mot cybertrusler.  

Det viktigste målet for årets kampanje er å oppmuntre folk til å “Think Before U Click”, altså å sikre at folk er klar over nettrisiko og at de har verktøy til å bli mer motstandsdyktige og selvsikre brukere av teknologi. 

Hundrevis av aktiviteter, som konferanser, workshops, foredrag, webinarer og online-kampanjer vil finne sted over hele Europa i løpet av måneden, for å øke bevisstheten om cybersikkerhet, og gi oppdatert informasjon om digital sikkerhet gjennom opplæring og deling av god praksis. Aktivitetene koordineres av European Union Agency for Cybersecurity (ENISA) og Europakommisjonen.  

Oversikt over aktiviteter finner du her. 

Les mer om saken her. 

Ny rapport om digitale offentlige tjenester

Europakommisjonen har nylig publisert en rapport som viser at digitale offentlige tjenester har blitt bedre over hele Europa de siste to årene. 

-Innlevering av skatt, opprettelse av bankkonto og søknader til utdanning i utlandet er eksempler på tjenester som kan gjøres online, og hele 78 prosent av alle offentlige tjenester gjøres nå digitalt og gir mennesker en enklere hverdag. Dette bør videreføres med en elektronisk identitet som fungerer overalt i Europa samtidig som hensynet til personvern ivaretas, uttaler Europakommisjonens visepresident og kommissær med ansvar for EUs digitale agenda, Margrethe Vestager.  

Foto: Europakommisjonens visepresident Margrethe Vestager har ansvar for den politiske prioriteringen “a Europe fit for the digital age”.

Kommisjonens nye rapport om såkalt e-forvaltning, som viser at digitale offentlige tjenester har blitt sterkt forbedret de siste to årene, bruker følgende  vurderingskriterier: 

  • Åpenhet om hvordan tjenesten leveres og data behandles 
  • Mobil-vennlighet 
  • Hvorvidt tjenesten leveres på tvers av landegrenser 

Tallene viser at åpenheten omkring databehandling har steget fra 59 prosent til 66 prosent og at flere enn 3 av 4 tjenester fungerer også på mobil.  

Cybersikkerhet er imidlertid fremdeles en stor utfordring, siden bare 20 prosent av alle nettadresser til offentlige nettsteder oppfyller grunnleggende sikkerhetskriterier. Bruken av elektronisk identitet på tvers av landegrenser er ikke særlig utbredt – kun 9 prosent kan bruke sin nasjonale eID for tjenester i utlandet. Kommisjonen vil derfor snart komme med et forslag om en sikker europeisk e-identitet.  

Les mer om saken her

Her finner du rapporten i sin helhet. 

EU skjerper klimamålene for 2030

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen annonserte i sin State of the European Union tale at EU-kommisjonen ønsker å kutte minst 55% CO2 innen 2030. I EUs Green Deal var det varslet at EU vil høyne sine mål fra minst 40% til minst 55%. Norge var først ute og meldte allerede inn til FN i februar at vi vil kutte minst 55%, og vi har ventet på at EU skal gjøre det samme.  

I talen understreket von der Leyen at målet er stort for noen medlemsland, mens det for andre er for lavt. EUs konsekvensutredning for økning av klimamålene for 2030 viser at økonomien og industrien er klare. 170 næringslivsledere har allerede skrevet til von der Leyen og bedt henne om å høyne målene, og dette viser at det finnes en vilje til forandring. Med Just Transitionfondet skal EU og Europakommisjonen støtte de regionene som må gjøre den største og dyreste omstillingen. 

Europaparlamentarikerne ønsker høyere ambisjoner  

I forkant av von der Leyens tale, vedtok komiteen for klima i Europaparlamentet (EP) at de ønsker enda høyere mål for 2030 enn hva Kommisjonen foreslår. Forrige fredag var klimaloven på agendaen i EP, hvor parlamentarikerne (MEPene) stemte for å gjøre klimanøytralitet obligatorisk for både EU og medlemsstatene innen 2050, samtidig som de krever at målene for 2030 blir justert opp til 60%. I tillegg ønsker de midlertidige mål for 2040 og at Kommisjonen da utfører en konsekvensutredning for å sikre at man er på vei til å nå målet for 2050.  

MEPene krever at Kommisjonen innen mai 2021 kommer med et klart veikart på EU-nivå for hvordan man skal nå målet for 2050 gjennom ordinær beslutningsprosedyre, og veikartet skal gjennomgås etter hvert statusmøte på globalt nivå. De ønsker at Kommisjonen skal vurdere og foreslå endringer i relevant EU-lovgivning som kan bidra til utslippsreduksjon, og at Kommisjonen hvert andre år skal rapportere om progresjon på hvordan EUs medlemsstater ligger an for å nå klimamålene, istedenfor hvert femte år som Kommisjonen foreslår. EP vil også at det skal etableres et uavhengig organ som skal overvåke progresjonen. 

I motsetning til Kommisjonens forslag om at land kan nå målet om klimanøytralitet på ulike tidspunkt så lenge det totale utslippsregnskapet er klimanøytralt i 2050, så ønsker EP at både EU og de individuelle medlemstatene skal være klimanøytrale i 2050, og at de alle fortsetter å være klimanegative etter 2050, som vil si at de fjerner COsom de slipper ut. I tillegg krever EP at EU og alle medlemsstater stanser subsidiering av fossilt brennstoff senest innen 31.desember 2025.  

Hvordan påvirker dette Norge? 

For Norge er dette gode nyheter, norske myndigheter har oppfordret EU til å ta steget mot å skjerpe målet etter at vi selv meldte inn et høyere mål for 2030 tidligere i år. Hadde EU ikke valgt å skjerpe målene, hadde Norge vært avhengig av tilgang til samarbeid om utslippsreduksjoner i andre land for den del av målet som gikk lengre enn EU. Sveinung Rotevatn uttalte i februar at Norge skal redusere utslipp i tett samarbeid med EU. Derfor er det positive nyheter for Norge at EU i dag har skjerpet målet for 2030.  

Samtidig vil dette kunne få konsekvenser for norsk økonomi når EU skjerper målet om å bli enda mer fornybar. Ser man nærmere på analysen, vil EU kutte drastisk i olje- og gassmarkedet når de nå skal gå over til et fornybart energisystem. Norge som i dag står for en tredel av gassen som importeres i EU vil kunne merke konsekvensene av dette. Derfor kan det bli viktig for Norge å se på sin egen fremtidig olje- og gasspolitikk. 

Neste steg  

Europakommisjonen vil nå starte å forberede flere lovgivningsforslag om hvordan målene skal bli nådd. Den kommer til å foreslå revideringer innen juni 2021 i alle relevante politikkinstrument der det er nødvendig, for å nå utslippsmålene; Kvotemarkedet (bl.a inkludering av shipping- og flyindustrien), fornybar energi, energieffektivisering, energiskatter, utslippskrav til biler og skog- og arealbruk med mer.  Kommisjonen har foreslått å inkludere 2030-målene i EUs klimalov.  

Les mer om 2030 målene her

Erasmus-akkreditering – en ny vei til mobilitet

En ny programperiode for Erasmus+ nærmer seg og et nytt konsept i det kommende Erasmus+-programmet er akkreditering. Med en godkjent akkreditering trenger du ikke sende inn en fullstendig søknad hver gang du søker om støtte til mobilitetsaktiviteter. 

Organisasjoner som i løpet av programperioden 2021-2027 regelmessig ønsker å delta i mobilitetsaktiviteter (KA1), bør sende inn en akkrediteringssøknad. I søknaden om akkreditering må langsiktige mål og planer for aktivitetene beskrives. Akkrediterte skoler og organisasjoner vil så få en enkel tilgang til finansiering gjennom Erasmus ved å årlig melde inn sitt behov for finansiering. Tildeling av midler vil avhenge av etterspørsel, tidligere prestasjoner og programprioriteringer. 

Søknadsfrist 29. oktober.  

Interessert? Det ligger mange ressurser ute på nett og det er blitt gjennomført flere nettbaserte informasjonsmøter av Diku, Bufdir og School Education Gateway. Les deg opp her: 
 

 
Fortsatt usikker på hva dette innebærer? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.  

Green Deal utlysningen i Horisont 2020 er publisert

Green Deal-utlysningen ble publisert fredag 18. september og har søknadsfrist 26. januar 2021. Prosjekter som får støtte skal ha oppstart høsten samme år.  Utlysningen har en total pott på 1 milliard euro som skal fordeles på 8 tematiske utlysningsområder som alle reflekterer prioriteringsområder i EUs grønne vekststrategi, Green Deal, i tillegg til 2 horisontale områder som går på innbyggerinvolvering og kunnskapsformidling. Les mer om utlysningen på EUs nettsider.

Dersom du er interessert i Green Deal utlysningene i Horisont 2020, bør du sjekke ut programmet for European Research and Innovation Days, Hub 2. Green Deal den 23. og 24. september, hvor Kommisjonen presenterer de 11 utlysningsområdene og underliggende topics i parallelsesjoner:

A screenshot of a cell phone

Description automatically generated

Du kan også delta på matchmaking under R&I Days for å møte internasjonale partnere, meld deg på og les mer om hvordan det fungerer her. NB! Før du registrerer deg til matchmaking må du melde deg på R&I Days – det kan du gjøre her. Verktøyet som brukes er B2Match, det samme som vi brukte under matchmaking arrangementet i regi av EU-nettverkene og Forskningsrådet 4-11 september. I B2Match kan du presentere deg selv i egen profil, og booke en-til-en møter med andre deltakere og med rådgivere i Kommisjonen.

Under EUs R&I Days kan du fritt delta i det som kalles “plenary sessions” og “Hubs”, med ubegrenset tilgang. Vil du delta i en “workshop” bør du logge deg på møtet tidlig, da det er maksimum 100 aktive deltakere. Du kan likevel bli med i workshopen som observatør dersom du ikke er blant de hundre første.

Oppsummert, med lenker:

Registrer deg til R&I days her!

Registrer deg til matchmaking under R&I Days

Les om Green Deal utlysningen

Hvor står EU nå? – State of the European Union

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen holdt 16. september sin første ”State of the European Union” tale hvor hun tok opp temaer som EUs respons på Covid-19 pandemien, økonomisk gjenreisning, klima og digitalisering. 

Den årlige State of the European Union talen er en viktig tale som sier noe om hvordan det står til med EU akkurat nå. Ikke bare skuer von der Leyen tilbake på året som har gått, men hun snakker også om politiske prioriteringer og temaer som vil være viktige i året som kommer. I år var talen historisk lang med sine 79 minutter, men da favnet hun også de fleste temaer som er viktige for EU. I tillegg til å snakke om klima og digitalisering som allerede er blant kommisjonens hovedprioriteringer, tok hun opp temaer som økonomi og gjenoppbygging etter pandemien, helse, sosial inkludering, migrasjon, menneskerettigheter, handel og geopolitiske forhold.  

Med gjenreisningsfondet NextGenerationEU har Europa ifølge von der Leyen nå en enestående mulighet til å få til endring og gjøre Europa i stand til å bli grønt, digitalt og mer motstandsdyktig. I det kommende året vil EUs hovedfokus være å: 

  • Beskytte liv og levebrød i Europa: Beskytte folkehelsen og sikre stabilitet i økonomien. 
  • Styrke byggesteinene til European Green Deal og heve ambisjonene. 
  • Være i førersetet i den digitale transformasjonen, spesielt på data, teknologi og infrastruktur. 
  • Få mest mulig ut av det indre marked. 
  • Fortsette vaksinesamarbeidet inntil vi har en tilgjengelig, rimelig og trygg vaksine mot COVID-19 for alle. 
  • Reagere på en selvsikker måte på globale hendelser og styrke forholdet til EUs nærmeste naboer og allierte. 
  • Å skape en ny tilnærming til migrasjon, være på vakt overfor rettsstaten og bygge en union der rasisme og diskriminering ikke har noen plass. 

Et digitalt tiår 

Von der Leyen poengterte at pandemien har satt fart på digitaliseringen, og på noen få måneder har verden blitt mer digital enn noen gang. Dette er en utvikling EU vil fortsette. Kommisjonspresidenten foreslår derfor å bruke 20 prosent av gjenreisningsfondet på digitale initiativer innen data, kunstig intelligens og infrastruktur. 

En grønn fremtid 

Von der Leyen lanserte et nytt mål om minimum 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030 – noe som vil være nødvendig for å nå målene i Paris-avtalen og bli et karbonnøytralt kontinent innen 2050. 37 prosent av midlene i EUs gjenreisningsfond vil gå til European Green Deal-initiativer. 

Europeisk helseunion 

Med det nye programmet EU4health ønsker von der Leyen å skape en sterkere europeisk helseunion og samtidig styrke beredskapen så Europa er bedre rustet til å takle fremtidige globale helsetrusler sammen. Den fragmenterte tilnærmingen under den pågående pandemien har til fulle vist at dette er på høy tid.

Europeiske verdier 

Et av von der Leyens sterkeste budskap kom mot slutten av talen – det å hegne om europeiske verdier. Her adresserte hun manglende solidaritet med Hellas under migrasjonskrisen. Dette var et stikk til land som Polen og Ungarn som fremdeles nekter å ta imot migranter. Ellers tok von der Leyen opp temaer som rasisme og diskriminering med referanser til antisemittisme, diskriminering av romfolk og såkalte LGBTQI-frie soner. 

Se video av talen her. 

Les talen i sin helhet her.