Search Results for: oecd

OECD-møte om FNs bærekraftmål

Mandag 9. desember inviterte OECD til det andre «Roundtable» om implementering av FNs bærekraftsmål. Osloregionen var godt representert fra Viken fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Oslo kommune og Osloregionens Europakontor. Rundebords-møtet bygde videre på det første møtet som fant sted i Paris i mars i år. Målet var å samle aktører fra byer, regioner, nasjonale myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn, akademia og internasjonale organisasjoner for blant annet å få en oppdatering fra pilotene som deltar i OECD-prosjektet «A Territorial Approach for the Sustainable Development Goals», diskutere veien videre og for å lære av hverandre.  

Siden forrige møte har OECD utarbeidet et utkast til rapport som var grunnlaget for diskusjonene. Aktører var invitert til å komme med egne vurderinger og kommentarer på rapporten. I tillegg til at de ønsket at deltakerne skulle være med å definere anbefalinger og sjekklisten OECD så langt har utarbeidet. Pilotene i prosjektet fikk også dele sine erfaringer og fremgang siden sist.  

Viken som er en av pilotene holdt et innlegg om fylkets fremgang i arbeidet med å implementere bærekraftsmålene i den regionale planstrategien. Viken er i dag ferdig med det de kaller første fase som har vært å skape et grunnlag for strategien ved å se på statistikk og eksterne rapporter. I tillegg har de laget «Vi i Viken» som består av 109 datasett som er relatert til bærekraftsmålene. Fase to vil være dialog. Den siste og tredje delen blir å ferdigstille den regionale planstrategien for Viken hvor de skal integrere alle de 17 bærekraftsmålene. 

Foto: Viken – regionalreform og implementering av bærekraftsmålene.

Forskningssenteret for regional utvikling Nordregio var til stede og kommenterte på OECDs rapport. Elin Slätmo, seniorforsker ved Nordregio, fortalte i et innlegg at de i Norden har identifisert 27 kommuner som jobber spesielt med implementeringen av bærekraftsmålene, deriblant Nye Asker og Hurdal. Hvordan dette arbeidet gjøres varierer stort fra kommune til kommune. Slätmo påpekte også, som en kommentar til OECDs rapport, at ved å utvikle en modell for hvordan implementere bærekraftsmålene så kan man ende opp med å «drepe» den lokale kreativiteten og motivasjonen for å jobbe med målene hvis man prøver å standardisere måten man skal implementere disse på. 

Regionkomiteen (CoR) var også invitert til å dele sine erfaringer og kommentarer. I en undersøkelse de har gjort kommer det frem at det er høy bevissthet rundt bærekraftsmålene. 90 prosent av de spurte kjente til målene og jobbet med dem, 87 prosent kom fra større byer. Utfordringene som ble løftet frem var mangel på støtte, mangel på finansiering, mangel på harmonisert data og mangel på samarbeid mellom regionale og nasjonale myndigheter. Bare 23 prosent svarte at de jobber sammen med nasjonale myndigheter. CoR har spilt inn til Kommisjonen at de ønsker at bærekraftsmålene skal bli en del av det europeiske semester og håper at dette blir tatt på alvor. I tillegg så anbefaler CoR at paraplyorganisasjoner for lokale og regionale myndigheter i Europa samarbeider tettere.  

De gjennomgående kommentarene i Bonn var at byer og regioner er essensielle for at man skal nå bærekrafstmålene og det er derfor viktig å få på plass et “multi-level” samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale myndigheter, men også med næringsliv, utdanning og sivilsamfunnet. Det kreves konkrete handlinger og det er på høy tid at vi snart ser en overgang til mer bærekraftig samfunn. 

Foto: Osloregionen var godt representert under OECD-møtet.

OECDs roundtable om FNs bærekraftsmål

OECD inviterte torsdag 7. mars representanter fra sine medlemslands byer og regioner til en første roundtable om FNs bærekraftsmål ved sitt hovedkontor i Paris. Der møtte vi i Osloregionens Europakontor Viken fylkeskommune for å høre dem presentere sin fremadrettede strategi for å sikre bærekraftsmålene som rammeverk for regionalt reformarbeid.

«Verden er avhengig av regioner og byer for å oppnå bærekraftsmålene fordi det er estimert at 65 % av implementeringen skjer hos disse», understreket Ulrik Vestergaard Knudsen, assisterende departementsråd i OECD. Anthony F. Pipa, postdoktor ved Brookings-instituttet for global økonomi og utvikling, fulgte opp og poengterte at bærekraftsmålene ikke var tiltenkt lokal og regional implementering da de ble laget, og at det derfor er behov for gode retningslinjer og plattformer for idémyldring og erfaringsutveksling. OECDs roundtable-seminar var en av de første anledningene for regionale aktører til å dele erfaringer og bidra med verdifull informasjon om muligheter og utfordringer på dette feltet.

Foregangsfylket Viken

Den innholdsrike dagen var inndelt i fire tematiske økter, og Vikens fremtidige fylkesdirektør for planlegging, Hilde Reine, presenterte fylkets arbeid med bærekraftsmålene og regionalt reformarbeid i den første økten. Med et omfattende nytt administrasjonssystem utvikler Viken verktøy og fremmer en kultur for å bryte ned «siloer» som virker hemmende for holistisk arbeid med bærekraftsmålene, og kaller dette for «the mother of all plans to come».

I etterkant ble det inngående diskutert hvordan bærekraftmålene kan bli styrende for regional politikkutforming og politisk planlegging. Vikens reformarbeid er i denne forbindelse unikt, ifølge OECD-sekretariatet. Det er helt nytt at bærekraftsmålene har en slik fundamental rolle i regionssammenslåing, og andre regioner rundt om i verden vil derfor følge Viken tett i årene som kommer.

I første økt fortalte også Region Syddanmark og byen Bonn om hvordan de bruker bærekraftsmålene i sine strategier for regional og urban utvikling. Flere deltagere betonte viktigheten av en holistisk tilnærming og et felles språk for å styrke bærekraftsmålene på den politiske agendaen samt skape positive ringvirkninger mellom bærekraftsmålene og til andre områder i samfunnet.

Flere av deltagerne poengterte at en mer inkluderende holdning overfor befolkningen og offentlig-privat samarbeid gi flere interessenter i implementeringen av bærekraftsmålene.

Gjensidig påvirkende og engasjerende bærekraftsmål

Hvordan kan imidlertid regioner maksimere synergier og positive ringvirkninger mellom ulike samfunnsområder og mellom bærekraftsmålene? I andre økt presenterte den japanske byen Kitakyushu sitt «SDGs Future City»-program, som har bidratt sterkt til å redusere forurensningen og forvandle byens farge fra grå til grønn.

Nøkkelen er de tre strukturene SDGs Future City Promotion Headquarters, Kitakyushu City SDGs Council og Kitakyushu SDGs Club. Mens førstnevnte jobber opp mot departementene og den andre engasjerer fageksperter, sikrer sistnevnte tverrsektoriell deltagelse og befolkningsinkludering.

Kitakyushu baserer seg på de tre pilarene «økonomi», «samfunn» og «miljø» og har utviklet en tiltaksplan for å sikre en holistisk tilnærming i arbeidet med bærekraftsmålene:

Vi fikk også høre om kreative løsninger i den argentinske regionen Córdoba. Regionen har utviklet Internett-portalen Observatorio de Objetivos de Desarrollo Sostenible som gir befolkningen tilgang til “meningsfull data” om regjeringstiltak. For OECD svarer denne Internett-portalen godt på nøkkelutfordringene ved data og statistikk om bærekraftsmålene og ved gjennomsiktig og redelig offentlig forvaltning.

I Córdoba er bærekraftsmålene i all hovedsak et verktøy for å fremme sosial inkludering. Regionen har derfor valgt å konsentrere seg om bærekraftsmålene 1 til 5, men de er også i gang med å utvikle en matrise for å sikre synergier mellom disse og andre bærekraftsmål.

Indikatorrammeverk for bærekraftsmålene

Mot slutten av dagen beveget diskusjonen seg over på hvordan fremgangen i implementeringen av bærekraftsmålene best mulig kan måles på regionalt og lokalt nivå. Både EU-kommisjonen og OECD har begynt å jobbe med indikatorrammeverk for dette, og de har allerede utviklet gode løsninger for å følge opp bærekraftsmålene på nasjonalt og globalt nivå. Man kan for eksempel finne informasjon på EU-kommisjonens KnowSDGs-plattform om hvert enkelt bærekraftsmål, slik som EU-retningslinjer og synergieffekter, og søke opp tilknyttede målsetninger og indikatorer.

OECD skriver også veiledninger for implementering av bærekraftsmålene og publiserer aktivt policynotater og forskning på disse. Organisasjonen er også i gang med å utvikle en Global Hub for the Governance of SDGs som skal støtte myndigheter i arbeidet med bærekraftsmålene.

VVSG, den flamske assosiasjonen for byer og kommuner, er imidlertid i forkant når det gjelder forankringen av bærekraftsmålene på regionalt nivå og i regional forvaltning. Ikke bare har VVSG laget spill, sjokolader og kapanjemateriell for å øke bevisstheten og engasjementet i befolkningen; de har også lansert verktøy som skal hjelpe regionale aktører med å følge opp og måle effektene av bærekraftsmålene.

Trykk blant annet her for å laste ned VVSGs åpent tilgjengelige regneark med bærekraftsmålsindikatorer og her for å se brukermanualen. Her er et verktøy som hjelper kommuner og fylker med egenvurdering.

Den flamske regjeringen er også flinke til å prioritere bærekraftsmålene, blant annet ved å legge til rette for tverrsektorielt samarbeid og grasrotarbeid. De har også oversatt FNs 2030 Agenda til egne prioriteringsplaner som er styrende for flamsk politikk, Focus 2030 og Vision 2050.

Bærekraftsmålene må engasjere bredt

Viktigheten av sivilsamfunnet og private aktører i arbeidet med bærekraftsmålene, ble viet mye oppmerksomhet i løpet av roundtable-seminaret. Ifølge representanter fra 2022 Initiative Foundation er det avgjørende at sivilsamfunnet omfavner de 17 bærekraftsmålene som om de hadde vært menneskerettigheter, nettopp fordi engasjement blant samfunnsborgere er viktig for måloppnåelse. Her spiller utdanningssektoren en fundamental rolle: Bevisstgjøring av de unge gjennom utdanning vil etter hvert gi positive ringvirkinger i den voksne befolkningen.

Aktører som arbeider strategisk med ulike befolkningsgrupper, deltok også på roundtable-seminaret. Margo Thomas, grunnlegger og direktør i Women’s Economic Imperative, fremhevet kvinneforeninger og organisasjoner som arbeider for likestilling, som nøkkelaktører for å oppnå bærekraftsmålene. Women’s Economic Imperative ser muligheter for mer effektiv oppnåelse av bærekraftsmålene ved å økonomisk myndiggjøre kvinner i større grad samt bevisstgjøre innflytelsesrike aktører i samfunnet, slik som religiøse ledere.

OECDs roundtable-seminar for byer og regioner ga oss en grundig oppdatering på hvordan OECD arbeider med FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå. Vi gleder oss til å følge med på og lære av OECDs prosjekter fremover, og til å delta på deres arenaer for samarbeid om bærekraftig utvikling sammen med våre medlemmer.

Tekst: Oliver Reiersen

Ny OECD-rapport: Helsesituasjonen i Europa

Europakommisjonen har i samarbeid med OECD lansert en ny rapport om helsesituasjonen i EU, Europa og Norge hvor undersøkelser viser at den jevne økningen i forventet levealder er bremset. I tillegg er det store forskjeller på tvers av EU-landene når det gjelder forebygging for et lengre og sunnere liv.

Bedre helsetjenester og sykdomsforebyggende arbeid

Selv om den forventede levealder i EU er blant den høyest i verden er det likevel uakseptabelt at vi hvert år mister mer en 1,2 millioner mennesker i EU for tidlig grunnet utilstrekkelige helsetjenester og for lite sykdomsforebyggende arbeid. OECD-rapporten peker på at man bør minske risikofaktorer som røyking, alkohol og fedme, redusere prematur dødelighet, sikre universell tilgang til omsorg og generelt styrke helsetjenestene.

Rapporten viser også at det er store forskjeller i forventet levetid ikke bare etter kjønn, men også etter sosioøkonomisk status. For eksempel kan 30 år gamle menn med lav utdannelse forvente å leve ca. 8 år mindre enn de med universitets grad.

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer påvirker rundt 84 millioner mennesker i Europa og er estimert til å koste mer enn 4% av BNP over hele EU. Dette kan være alt fra helseproblemer som moderat angst og depresjon, sykdommer knyttet til alkoholforbruk, alvorlig depresjon, bipolare lidelser og schizofreni. Norge er i dag et av de landene i Europa med flest folk som blir rammet av angst og depresjon. Det trengs en styrket folkehelsepolitikk og et mer effektivt psykisk helsevern.

Ellers er et gjennomgående problem i Europa er den økende bruken av alkohol både blant ungdommer og voksne. Alkoholforbruket medfører store avhengighetsproblemer og helseproblemer hos spesielt voksne. Rapporten peker på at man må få til et europeisk samarbeid og bli enige om hvilke progressive programmer EU kan jobbe mer med for å bedre folkehelsen og redusere sykdom.

Les mer om saken her

Rapporten finner du her.

Faktaark for helsesituasjonen i EU finner du her.

Tekst: Fairuz Mroueh

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OECD-studie lansert i Brussel

Den 26. Juni arrangerte Osloregionens Europakontor seminaret «The Rise of City Networks and Megaregions» med Regionkommitéen som vertskap i Brussel.

Formålet med seminaret var å lansere og diskutere OECD Territorial Review «The Megaregion of Western Scandinavia» for et europeisk publikum. Dette er OECDs første Territorial Review av en «megaregion» i Europa, en studie som tar for seg potensialet for vekst og regional utvikling i området Oslo – Gøteborg – Malmø. Akershus og Østfold fylkeskommune deltok i studien sammen med de svenske regionene Halland, Vastra Gotaland, Skåne og Gøteborg.

Soon-Jin Kim har vært ansvarlig for studien i OECD og innledet seminaret med å presentere hovedtrekkene i studien som har pågått i over et år med 200 involverte aktører. Studien kan deles inn i tre deler; først definerer man hva Vest-Skandinavia er, så identifiserer man hvilke styrker og utfordringer som finnes i regionen og så kommer OECD med sine anbefalinger. Her er noen av hovedtrekkene:

  • En fordel er at den store transport korridoren (E6) binder regionen sammen, samtidig er det negativt at det er lite utbygd jernbane.
  • Positivt at 40 prosent av alle norske ferieboliger i Sverige er i denne regionen.
  • Høy livskvalitet og innovativ økonomi, men viktig kompetanse i arbeidsmarkedet mangler.
  • Sterk vilje til grensekryssende samarbeid, for eksempel gjennom Interreg.

Videre har OECD plukket ut følgende 7 områder hvor man kan styrke samarbeidet og føre en felles politikk for å skape en mer konkurransedyktig, bærekraftig og inkluderende megaregion; bioøkonomi, helse, kultur og turisme, smarte og bærekraftige byer, arbeidsmarkedet, grønn transport og maritim industri. I tillegg er det essensielt å investere i transport hvis man skal opprettholde en megaregion. OECD foreslår å utnytte eksisterende nettverk som STRING for å gjennomføre dette da nettverket dekker det geografiske området.

Xavier Tiana Casablancas fra Barcelona Metropolitan Area var såkalt peer reviewer for OECD, og mener studien legger grunnlaget for mange muligheter for et videre samarbeid med regionene. Dog mener han København må komme på banen da det er en stor by som er en naturlig del av det geografiske området. I arbeidet med studien trekker han blant annet frem langsiktige transnasjonale investeringer som spesielt viktig i tillegg til å involvere industrien. Casablancas har nå to spørsmål til regionene: Hva vil dere oppnå med rapporten? Og hvilken retning vil dere gå?

I siste del av seminaret deltok politikere og andre representanter fra de ulike regionene i en paneldiskusjon moderert av ERRINs Richard Tuffs. Fylkesordfører Anette Solli fra Akershus deltok i panelet og trakk frem den pågående prosessen med regionssammenslåing som en faktor som kan ha betydning i det videre samarbeidet. Når Akershus, Buskerud og Østfold slås sammen til Viken, vil man stå sterkere for å jobbe mot nasjonale myndigheter da det er der makten ligger. Leder av Business Region Gøteborg Patrik Svensson mener de ulike regionene må ha en felles visjon hvor man kan inkludere både industri og næringsliv, akademia og sivilsamfunnet.

Louise Floman fra Europakommisjonens DG Region holdt også et innlegg om grensekryssende samarbeid og hvordan fremtidens Interreg program vil se ut.

Her finner du alle presentasjonene:

Soo-Jin Kim

Xavier Tiana Casablancas

Louise Floman

 

Tekst: Andreas Løhren

foto-oecd

 

 

 

 

RegioNor: Introduksjonsseminar til European Week of Regions and Cities

Tradisjonen tro inviterte Norges seks regionkontorer til introduksjonsseminar til European Week of Regions and Cities (EWRC) den 7. oktober i Norges Hus i Brussel.

Seminaret var ledet av daglig leder for Trøndelags Europakontor Heidi Fossland og direktør ved Osloregionens Europakontor Gunnar Selvik. Innledningsvis fortalte de om viktigheten med kontorene som knytter regionene sammen med EU, og hvordan det som foregår i EU angår Norge.

Foto: Daglig leder for Trøndelags Europakontor Heidi Fossland og direktør for Osloregionens Europakontor Gunnar Selvik

Et EU i endring

Første innlegg var fra Per S. Nestande som er representant ved Stortingets kontor i Brussel. Med ny kommisjon er EU i en endringsfase. Nestande gikk igjennom satsingsområdene til de ulike kommisærene, og pekte på et grønnere skifte ved Ursula von der Leyen som var planlagt å tiltre som president i kommisjonen fra 1. november. Videre ble det gjennomgått hva som står på dagsorden i EU fremover, der langtidsbudsjett, fokus på klima, skatt- og handelspolitikk og ikke minst usikkerheten rundt Brexit ble trukket frem.

Foto: Stortingets representant i Brussel Per Nestande

Mange norske kommuner og fylker deltar i EU-programmer

Andre post på programmet var Kiira Keski-Nirva som er rådgiver for internasjonale prosjekter i KS. Hun snakket om statusen på Norges deltakelse i EU-programmer. Kiira viser til at 62% av alle fylkeskommuner og kommuner deltok i minst ett EU-program ved forrige programperiode. Det hersker liten tvil om at EU har innflytelse på norsk kommunesektor. Nirva tok deretter for seg den neste programperioden gjeldende fra 2021-2027. Her vil midler til landbruks- og samhørighetspolitikken bli redusert, men det gis mer midler til de EØS-relevante programmene. Blant annet vil budsjettet til Erasmus+ og Horisont Europa øke. Nirva understreket at Norge ikke skal delta i alle programmene, og derfor må prioritere.

Foto: Rådgiver for internasjonale prosjekter i KS Kiira Keski-Nirva

EU med et sterkere fokus på klima enn tidligere

Tredje innleder på programmet var Per Strand Sjaastad, Norges ambassadør til Belgia og nestleder ved EU-delegasjonen, som snakket om viktige saker for Norge i EU i dag og fremover. Også han understrekte at EU er i en endringsfase nå. EU er i startgropen med et nytt parlament, og nye komiteer vil snart bli utnevnt. I tillegg er den nye kommisjonen planlagt å tre i kraft 1. november. Rådet har allerede kommet med sin strategiske agenda som beskriver fokusområdene til EU for de neste 5 årene. Indikasjonene her er fokus på klima og det grønne skiftet, en digital dagsorden som peker på digitalisering i både privat og offentlig sektor, industripolitikk som har sammenheng med digitaliseringen, og til slutt en sosial dimensjon som alltid er med på en ny agenda for å utjevne forskjeller blant EUs medlemsland.

Foto: Norges ambassadør til Belgia og nestleder ved EU-delegasjonen Per Strand Sjaastad

Sjaastad forklarte Norges relasjon til EU på en god måte, og pekte på EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet, og avtalene Norge har på både justis-, sikkerhets- og utenrikspolitikk. Sjaastad konkluderte innlegget med å forklare interne og eksterne utfordringer for EU. Han trakk frem skillet mellom øst og vest, og forklarte at EU ikke er homogent verdimessig, noe som skaper ubalanse i EU-systemet. Når det kommer til eksterne utfordringer, trekkes internasjonale relasjoner frem som eksempler. Forholdet mellom eksempelvis USA og Kina kan komme til å skape ubalanse. Norge og Europa er avhengig av sikkerheten til USA, og samtidig markedet og økonomien til Kina. Er de to landene på kollisjonskurs, kan det bli kritisk for Europa.

Stort potensial i regionene

Videre fikk seminaret besøk av Thomas Arnold fra DG Research and Technology i Europakommisjonen. Han er bærekraftrådgiver og snakket om at man må se FNs bærekraftmål i sammenheng med hverandre. 

 − Det er vanskelig å snakke om bærekraft uten å snakke om forskning og innovasjon, sier Arnold. 

Arnold fortalte videre at bærekraftsmålene har en annen status enn tidligere: før var dette noe man kanskje kunne prioritere dersom man hadde tid og penger til overs. Nå er det annerledes, og poenget er å alltid ha disse i bunnen når man utvikler politikk. Dette er blant annet noe den nye presidenten i Europakommisjonen, Ursula Von der Leyen, har trukket frem som en viktig gjenganger når politikk og retningslinjer skal utvikles i hennes nye kommisjon. Poenget er å fokusere på bærekraftsmål i alle avgjørelser man tar. I tillegg trakk Arnold frem at strukturen på EUs direktorater har endret seg med tiden, fra å ha få direktorater med fokus på grønn energi, til å ha flere bærekraftsfokuserte institusjoner under EU-paraplyen. Han understrekte også viktigheten av regionsperspektivet i møtet med det grønne skiftet.

− Regionene kan være “innovasjon-hubs”. Forskning og innovasjon er nemlig et kompass for fremtiden, og vil være nøkkelen til utvikling. Vi må i større grad støtte opp om stedsbasert innovasjon, men en utfordring er at ikke flere regioner forstår sitt potensiale her. For å lykkes må vi klare å implementere bærekraftmålene på alle nivåer, og her er regionene ekstra viktige, sier bærekraftsrådgiveren.

Foto: Kommunal- og regionalråd Odd Godal ved EU-delegasjonen var blant deltakerne i salen

Langtidsstrategier, grillfest og innbyggerinitiativ i Flandern

Fjerde taler på programmet var Ine Baetens, bærekraftsekspert fra Flanderns regionalregjering. Hun snakket om viktigheten av lokal implementering av FNs bærekraftsmål.

− 65% av bærekraftsmålene kan ikke oppnås uten samarbeid på lokalt eller nasjonalt plan, sier Baetens.

Flandern er en av de mest aktive europeiske regionene til å fokusere på konkret implementering av FNs bærekraftsmål i sin politikkutvikling. Da de skulle utvikle sin langtidsvisjon i arbeidet med bærekraftsmålene stilte de seg selv spørsmålene «Hvor vil vi være som samfunn i 2050? Hvordan kommer vi oss dit og hvilke aktører, på tvers av sektorer, behøves?». Med en langtidsstrategi tar man innover seg utfordringene man står overfor, men ser også at man selv kan være en del av utviklingen.

Foto: Bærekraftsekspert fra Flanderen Ine Baetens

Et konkret tiltak i den nevnte strategien handler om bostruktur og “Smart Living”. Ettersom veldig mange lever spredt i Flandern, noe som fører til utfordringer knyttet til transport, ønsket regjeringen å se på botiltak som kunne føre folk sammen. Slik kan man også redusere klimautslipp. Samtidig investerer lokalregjeringen i nye måter å bygge på, og tenker nøye gjennom hvor de plasserer nye bygg. Eksempelvis har de plassert nye kontorbygg nært togstasjonen slik at færre trenger å kjøre til jobb.

Et annet tiltak i Flanderns langtidsplan går ut på et sterkt fokus på innbyggerinitiativer. Eksempelet Baetens trakk frem handlet om syv arkitekter som hadde grillfest og tegnet et nytt forslag til kommunen på hvordan det nye borettslaget kunne sett ut. Ettersom kommunen likte ideen bedre enn sin egen, ble det vedtatt og gjennomført.

Og Flanderns arbeid har blitt lagt merke til: OECD har trukket frem Flandern som et godt eksempel til etterfølge, i arbeidet med å implementere FNs bærekraftmål på regionalt nivå.

Et siste tips fra Ine Baetens var at man må lære seg å roe ned.

− Det er lett å bli overveldet og stresset når man snakker om store utfordringer som bærekraftig utvikling. Men man kan lære mye og ha det ganske gøy når man konkretiserer disse tingene, sier Baetens.

Økonomisk bærekraft, lokal og grønn utvikling med NHO

Nest sist ut på introduksjonsseminaret var leder i NHO Brussel, Ingebjørg Harto. Under temaet «Et bærekraftig lokalt næringsliv» snakket hun om hvordan EØS-avtalen er grunnbjelken i norsk næringsliv, og om hvordan næringslivet kan bidra til bærekraftig utvikling. Hun trakk frem sjømatnæringen som et godt eksempel på hvordan virksomheter tar tak i og forsøker å utvikle egne næringer i en bærekraftig retning. Hun la ikke skjul på at EØS-avtalen er viktig for norsk handel.

− EØS er grunnbjelken i norsk næringsliv. 75% av vår eksport og 70% av vår import kommer til og går fra EU, sier Harto.

Samtidig var hun opptatt av å understreke at en bærekraftig utvikling må skje hånd i hånd med økonomisk bærekraft.

− Bærekraft kan man angripe fra veldig mange akser. FN har minst 17 måter å se bærekraft på, med sine bærekraftsmål. Mange snakker om bærekraft i et miljøperspektiv. Det er viktig, men da trengs det et grønt næringsliv, og for å få et grønt næringsliv må vi forsikre oss om at utviklingen skjer på en økonomisk bærekraftig måte, sier lederen av NHOs Brussel-kontor.

Foto: Leder for NHOs Brussel-kontor Ingebjørg Harto

Her ble det nevnt at man må begynne å se mulighetene som ligger i alt fokuset på en grønnere fremtid. Eksempelvis var dette målet på NHOs årskonferanse i 2017 under temaet «Made in Norway», og er også en del av NHOs «veikart for fremtidens næringsliv» hvor det vises til 24 nye verdikjeder som skaper muligheter for verdiskapning i Norge grunnet våre naturfortrinn.

− Mange bedrifter i Norge jobber med å knytte seg opp til FNs bærekraftsmål. Strengere krav til bærekraft og økt bevissthet hos forbrukerne stiller strengere krav til de som skal selge produktene sine i det europeiske markedet.  Bedriftene er avgjørende for å få til bærekraftige samfunn. Mange stiller seg spørsmålet om hvordan de selv kan bidra til å gjøre egen produksjon og daglig drift mer bærekraftig, og både på lokalt og regionalt nivå har man allerede høstet positive erfaringer, sier Harto.

Foto: Introduksjonsseminaret var fullt og det var mange spørsmål fra salen

Smarte Stavanger, og smart å gripe mulighetene fra EU-kommisjonen

Sist ut av innledere var Jens Bartholmes fra DG Energy i Europakommisjonen. Bartholmes snakket om viktigheten av å utnytte mulighetene som finnes i EU-programmene. Mange er opptatt av hva innholdet i neste programperiode fra 2021 blir, men Bartholmes understrekte viktigheten av å ta del i de siste utlysningene som er nå, eksempelvis i Erasmus+. Samtidig ønsket han å fremsnakke resultater fra nåværende og forhenværende programperioder og trakk frem Smartbysatsingen i Stavanger som et godt eksempel. Avslutningsvis kom han med en sterk oppfordring til å gripe siste mulighet til å komme med innspill for neste programperiode.

Ungdomsmedvirkning i fokus

12 ungdommer fra Buskerud og fire andre fylker møtte statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Jorunn Hallaråker og medlemmer i Stortingets familie- og kulturkomité til samtaler om medvirkning og rekruttering til ungdomsråd i Oslo 13. mai 2019.

Ungdommene som var invitert til samlingen, hadde alle vært med på å arrangere regionale medvirkningskonferanser gjennom støtteordningen Ungdomspolitiske møter i EU-programmet Erasmus+ : Aktiv Ungdom. Gjennom prosjektene Feedback, Høyr oss! og Ung medvirkning i Agder 2020 har ungdommene vært med på å påvirke lokal og regional politikkutforming. 

Møtene var lagt opp rundt tre hovedtemaer: hvordan oppnå reell medvirkning for ungdom,  hvordan få til bred rekruttering, slik at ungdomsrådene representerer mangfoldet i ungdomsbefolkningen, og hvilke temaer setter ungdom øverst på agendaen i dag? Prosjektdeltakerne kom med mange innspill til hvordan man kan sikre at ungdommers erfaringer ligger til grunn når beslutninger som angår dem tas, og politikerne noterte flittig.

Stortingsrepresentantene lytter til ungdommenes innlegg. Dagens ungdomsgenerasjon vil bli husket for klimaengasjementet, men de kalles også «generasjon prestasjon», og er opptatt av psykisk helse. 

En svært aktuell sak både for ungdom og politikere er at det etter høstens lokalvalg, skal opprettes medvirkningsorgan for ungdom i alle landets kommuner. Ungdommene understreket at det på den ene siden er viktig med fleksibilitet, slik at det tas hensyn til lokale forhold, og på den andre siden er nødvendig med rammer som sikrer et likeverdig tilbud uansett hvor du bor. Noen kommuner må endre på ordninger som allerede fungerer godt, og andre har ingen erfaring med ungdomsråd og starter med blanke ark. Hvem skal passe på at denne prosessen går godt, spør ungdommene. 

“Ungdom er en mangfoldig gruppe, og det er viktig å rekruttere bredt til ungdomsrådene. Mange vet ikke om muligheten, eller når ikke opp dersom man bare henter medlemmene fra elevrådene.”

Bufdir er regjeringens kompetansemiljø for ungdomsmedvirkning, ungdomsarbeid og ungdomsinformasjon, og Erasmus+: Aktiv Ungdom er ett av virkemidlene direktoratet har for å styrke ungdomsmedvirkning. «Vi mener at disse tre prosjektene i høy grad har bidratt til «empowerment» blant ungdommene og at erfaringene er verdifulle for politikerne foran valget, og i forbindelse med arbeidet med opprettelsen av lovpålagte ungdomsråd i kommunene», sier Ingvild Aleksandersen, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. «Det er bra at vi på denne måten fikk skape en arena der ungdommene fikk bringe sine erfaringer og synspunkter videre til viktige beslutningstakere».

Statssekretær Hallaråkers første møte med ungdom siden hun tiltrådte i januar! Hun utfordret gruppen på hva de la i begrepet demokrati, og hvilke verdier i vårt samfunn som de satte høyest.

Buskerud-prosjektet handlet om ungdomsarbeidsledighet og overgang til arbeidsliv 

I Buskerud fylkeskommunes prosjekt FEEDBACK fikk ungdom fra Buskerud komme med innspill til hva de opplever som viktige barrierer i overgangen fra skole til arbeidsliv. Innspillene ble løftet frem for beslutningstakere på fylkesnivå, og vil være en del av grunnlaget når det skal utarbeides tiltak i Regional plan for kunnskapssamfunnet i Buskerud. Bakteppet for arrangementet var et Horisont 2020-prosjekt (NEGOTIATE) ved OsloMet om ungdomsarbeidsledighet, og OECDs rapport Investing in Youth Norway, som blant annet ser på situasjonen for NEETS (de som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring) i Norge. Bred rekruttering til aktiviteten gjorde også at eksisterende fordommer mellom ulike ungdomsgrupper ble brutt ned. 

“Det var et mål at ungdommene skulle se seg selv i en større demokratisk sammenheng, og at det er mulig å påvirke politikerne. Flere av deltakerne har uttrykt overraskelse over i hvilken grad politikere og administrasjon har tatt dem på alvor og lyttet”, forteller Rina K. Yamamoto, som er ungdomskoordinator i Buskerud Fylkeskommune.

Prosjektet ble tildelt 11 470 € i støtte fra Erasmus+: Aktiv Ungdom.

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+.

Arrangementet var en del av markeringen av Den europeiske ungdomsuka 2019, og var et samarbeid mellom Erasmus+: Aktiv Ungdom og EUs delegasjon til Norge. 

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+. Les mer om programmet her: https://www.aktivungdom.eu

Prosjektene var støttet gjennom ordningen Ungdomspolitiske møter. Les mer om hvordan du kan søke om støtte her: https://www.aktivungdom.eu/stotteordninger/ungdomspolitiskmote/

Veien mot et bærekraftig Europa 2030

Viken fylkeskommunes tur til Paris, Europakommisjonens refleksjonsnotat, implementering av FNs bærekraftsmål og økning i bruk av fornybar energi

Europakommisjonen la frem 30. januar et refleksjonsnotat om EUs arbeid med FNs bærekraftsmål og hvordan disse kan nås innen 2030. Kort tid etterpå, i begynnelsen av februar, ble det publisert en studie på implementeringen av bærekraftsmålene i EU og hos EUs medlemsstater. I forlengelse av dette er Viken fylkeskommune med på et OECD-prosjekt om bærekraftsmålene. I starten av mars skal de delta på OECDs første round table i Paris for å presentere sine erfaringer og diskutere muligheter og utfordringer når bærekraftsmålene forankres på regionalt, lokalt og urbant nivå.

Refleksjonsnotatet utstedt av Europakommisjonen om et bærekraftig Europa innen 2030 er et sentralt bidrag i debatten om Europas fremtid og underbygger EUs forpliktelser overfor FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Notatet tar for seg det brede spekteret av utfordringer som allerede preger Europa og som vil bli mer merkbare i fremtiden, og eksemplifiserer tre ulike scenarioer for hvordan unionen kan møte disse:

  1. Følge en overordnet strategi for FN bærekraftsmål som er styrende for EUs og medlemslandenes aktivitet
  2. Integrere gjennom Kommisjonen FNs bærekraftsmål i all relevant EU-politikk, uten å håndheve politikken overfor medlemslandene 
  3. I større grad bistå land utenfor EU-sonen med å implementere bærekraftsmålene og samtidig forbedre eget arbeid med bærekraftsmålene

Disse scenarioene er skissert for å skape debatt om hvordan EU bør arbeide frem mot 2030 for å best mulig nå bærekraftsmålene og øke velferden blant sine borgere. Det endelige resultatet vil sannsynligvis bestå av flere elementer fra de respektive scenarioene, nettopp fordi bærekraftsmålene er avhengige av enighet og forpliktelse mellom medlemslandene og andre interessenter i EU. I tillegg blir et mangfold av politiske retningslinjer påvirket av bærekraftsmålene, slik som matproduksjon, energi og transport og overgangen til en sirkulær bioøkonomi. Utdanning, forskning og innovasjon behandles også i refleksjonsnotatet, samt andre faktorer som støtter opp under en bærekraftig utvikling. Her nevnes skatte- og konkurranseregler, bedrifters samfunnsansvar og nye modeller for grønn, rettferdig og inkluderende vekst og samarbeid. 

Det bør nevnes at EU allerede opplever en positiv utvikling i lys av FNs bærekraftsmål. Fra 2004 til 2017 har bruken av fornybar energi i EU økt fra 8.5 % til 17.5 %, og elleve medlemsland har allerede nådd sine respektive mål for fornybar energikonsum før 2020. EU har som overordnet mål å utvinne 20 % av sin brutto energiforbruk fra fornybare kilder innen 2020 og minst 32 % innen 2030. 

De fleste medlemslandene i EU er også godt i gang med å implementere bærekraftsmålene i sine nasjonale strategier, og de er operasjonelle hos omtrent halvparten av medlemslandene. Dette fremkommer fra studien «Europe’s approach to implementing the Sustainable Development Goals: good practices and the way forward». Her poengteres det at konsekvensutredninger på nasjonalt nivå har blitt bedre tilpasset bærekraftsmål-relaterte aktiviteter, men at metodene for å måle bærekraft gjennom budsjettrapportering kan forbedres. En trend i utviklingen er at implementeringen av bærekraftsmålene generelt foregår på et sentralt ledelsesnivå, selv om horisontale koordineringsmodeller blir mer populært. Studien konkluderer videre med at forbindelsen mellom nasjonale og eksterne politiske retningslinjer må styrkes, og at det er rom for forbedring i overvåkningen og evalueringen av spillover-effekter, i bruk av egnet kunnskap og verktøy samt langsiktig involvering av nasjonale og internasjonale institusjoner.

Når det gjelder reelle og målbare tiltak, skal Viken fylkeskommune presentere sitt pilotprosjekt på implementeringen av bærekraftsmål 17 når de besøker OECDs hovedkontor i Paris i mars. De skal i tillegg bidra på erfaringsutvekslinger, idéverksteder og tour de table-seanser sammen med representanter fra andre regioner og byer, nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner og privat næringsliv. Her vil Viken også få høre om arbeid med bærekraftsmålene i den japanske byen Kitakyushu, tyske Bonn, Cordoba-provinsen i Argentina, region Flandern, region Sør-Danmark og Kópavogur kommune. 

Arrangementet ved OECDs hovedkontor vil være en viktig arena for å lære om gode eksempler og legge et grunnlag for videre utvikling av rammeverk, retningslinjer og strategier for europeisk og global implementering av bærekraftsmålene. Medarbeidere fra Osloregionens Europakontor vil være til stede i Paris for å holde dere oppdatert.

Europakommisjonens “Reflection Paper” finner du her.

Europaparlamentets studie finner du her.

Tekst: Oliver Reiersen

Hospitant hos klynge i Oslo

Osloregionens Europakontors nestleder og EU-rådgiver, Trine Ellingsen, hospiterer hos The Life Science Cluster i Forskningsparken i Oslo.

I ORE har Trine Ellingsen ansvar for prosjektutvikling, og hun har forskning og innovasjon som sitt fagområde. Hensikten med hospitantoppholdet er gjensidig erfarings- og kompetanseutveksling.

The Life Science Cluster har siden oppstarten i 2016 fått over 80 medlemmer på tvers av de fire biosektorene (helse, marin, jord- og skogbruk og industri). Medlemmene består av alt fra store internasjonale konsern som GE Healthcare, Bayer og Pfizer til start-ups. Forsknings- og utdanningsaktører som Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk institutt for bioøkonomi, Nofima og SINTEF er også medlem av klyngen.

Daglig leder for klyngen, Marius Øgaard, forteller at potensialet for verdiskaping innen livsvitenskapene er utrolig stort, både for samfunn og næringsliv.

-Livsvitenskapene tilbyr løsninger på de største utfordringene for vår tid: Mat, helse, miljø, klima, energi og mye mer. Oppnåelsen av FNs bærekraftsmål avhenger også av denne utviklingen. OECD har fastslått at bioøkonomien vil utgjøre så mye som 30 prosent av den totale verdensøkonomien i 2030. Her er Norge med sine unike naturressurser, avanserte helsevesen, sterke industrimiljøer og tilgang på kapital svært godt posisjonert for å høste av denne utviklingen, sier Øgaard.

Ellingsen mener det er Osloregionen som er best egnet til å lede an her. -Det foregår enormt mye forskning innen livsvitenskapene i vår region, men det etableres for få selskaper her. Det er derfor vi forsøker å legge til rette for samarbeid mellom næringsliv og akademia, og det er også grunnen til at klyngesekreteriatet har sin base i inkubatoren ShareLab i Forskningsparken i Oslo, sier Ellingsen.

-Mange bioteknologigründere er avhengige av å teste ut nye løsninger i en lab, men det koster millioner å etablere en slik. Her i ShareLab tilbys gründerne utstyr, tilgang til et spennende miljø og rådgivning. Det er en rekke selskaper her som driver med blant annet genredigering, biofilm og alzheimerforskning. Innen 2020 har vi mål om å ha etablert 50 oppstartsselskaper her i inkubatoren. Dette hadde ikke vært mulig om ikke Forskningsparken og labutstyrsleverandøren VWR AS hadde sett potensialet, og investert i å bygge og drive ShareLab, sier Øgaard.

Inkubatoren har også fått bidrag til finansiering fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, og samarbeider med private aktører som Aker BioMarine, Abbvie og Nortura om å skape et best mulig tilbud for gründerne.

Trine vil i perioden som hospitant fortsette med en del av sine faste arbeidsoppgaver i ORE, men vil samtidig få en rekke nye og spennende oppgaver i klyngen, som OREs medlemmer kan dra stor nytte av. I første omgang jobber hun med å tilrettelegge for en rekke arrangement, og utover høsten når hun har blitt bedre kjent med medlemmene vil hun også jobbe mer med prosjektutvikling og/eller internasjonalisering og politikk.

-Jeg får en dypere forståelse for et veldig bredt fagområde som blir stadig viktigere, noe som også fremkommer i EUs politikk og utlysninger, i tillegg til at jeg får et mye større nettverk både i Norge og internasjonalt. Det er klart at dette vil kunne komme våre medlemmer til gode, sier Trine.

Marius avslutter med å ønske alle fra Østlandet som arbeider med eller har en interesse innen livsvitenskapene til å komme på besøk til klyngen for en omvisning i ShareLab.

foto-sharelab

Foto: Sharelab i Forskningsparken.

foto-FP

Foto: Daglig leder Marius Øgaard

 

 

 

Meld deg på! – “Rise of City Networks and Megaregions” 26. juni

Den 26. juni arrangerer Osloregionens Europakontor i samarbeid med region Skåne, Halland, Västra Götaland og Gøteborg seminaret “Rise of City Networks and Megaregions” i Committee of the Regions i Brussel.

Her lanseres OECDs Territorial Review: The Megaregion of Western Scandinavia for et Brussel-publikum. Megaregioner har potensial til å forbedre europeiske byer og regioners globale konkurranseevne. Denne konferansen vil gi grunnlag for diskusjon om potensialet og utfordringene med veksten av megaregioner i Europa, basert på OECDs territoriale gjennomgang av Vest-Skandinavia – den første studien av en europeisk megaregion.

Påmelding her.

Invitasjon og program her.

Mer informasjon om studien finner du her.

IBSG-seminar 2017 – Regionalpolitikk i Østersjøområdet

Informal Baltic Sea Group (IBSG) arrangerte den 30. mai seminar om hvordan EUs regionalpolitikk bør se ut i fremtiden.

IBSG er et Brussel-basert nettverk med over 50 regionskontorer som representerer regioner omkring Østersjøen. Den 30. mai inviterte de til seminar og diskusjon om EUs regionalpolitikk (Cohesion Policy). Regionalpolitikken er elementær for regional utvikling, og det overordnede temaet for seminaret var “Hvordan bør EUs regionalpolitikk se ut i fremtiden?” Mantraet er at regionalpolitikken faktisk virker og har en enorm betydning i Østersjøområdet og Europa- men hva kan forbedres?

Forenkle regelverk

Første del av seminaret handlet om hvordan regionalpolitikken kan være mer effektiv som en investeringspolitikk. Leder for Europakommisjonens DG Regio, Morray Gilland, er ansvarlig for utformingen av EUs regionalpolitikk de kommende år, og var invitert inn for å gi sitt syn på hvordan den bør være i fremtiden. Gilland innledet med å snakke om den viktige betydningen av regionalpolitikk og at den bør ha en nøkkelrolle i EUs kommende budsjetter. Videre fremhevet han at regelverket må forenkles for å gjøre investeringene mer effektive. Som et eksempel trakk han frem en paragraf som definerer hva et dokument er, noe som er unødvendig i følge Gilland.

Økonomi- og politisk analytiker Tamara Krawchenko fra OECD presenterte videre en analyse over regional utvikling i Østersjøregionen. OECDs konklusjon er klar – EUs regionalpolitikk virker faktisk! Krawchenko fremhevet at alle regioner har en betydning, og satte spesielt søkelyset på rurale og urbane partnerskap som stadig integreres i større grad. Det må lages bedre insentiver for at regioner skal inngå partnerskap, og det er viktig å gjøre suksess-prosjekter synlige, mener OECD-analytikeren.

Betydningen av politikken

Andre del av seminaret reiste spørsmål om regionalpolitikkens kanskje største utfordring – hvordan kommunisere ut til folk hva regionalpolitikk er og betyr? Her fikk vi høre eksempler fra både svenske og finske regioner om hvordan smart spesialiserings-strategier har hjulpet dem å løfte frem og styrke regionens industri og næringsliv. Likevel er de alle enige om én ting – det er vanskelig å kommunisere ut til befolkningen hva regionalpolitikk betyr da det har et langtidsperspektiv.

Regionalpolitikk handler om solidaritet og å bygge bro mellom europeiske samfunn, men det er ikke noe folk snakker om ved kjøkkenbordet. Her kan man i større grad involvere politikere på regionalt nivå og bli flinkere til å fortelle de gode historiene. Det ble trukket frem at media har en tendens til å fokusere på EUs kriser og ikke hva de faktisk får til. Et forslag var å sammenfatte korte, men klare budskap – så mange penger har blitt investert som igjen har ført til x antall arbeidsplasser.

Her finner du alle presentasjonene fra seminaret:

Tamara Krawchenko, OECD

Anne Sormunen, Regional Council of Central Ostrobothnia

Irén Lejegren, Region Örebro County

Krysztof Kasprzyk, DG Regio

Monika Jönsson, Region Dalarna

Niclas Forsling, Nordic Council of Ministers

Peter Hedman, Region Västerbotten

Sebastian Magier, Euroregion Baltic

Tekst: Andreas Løhren