RegioNor: Introduksjonsseminar til European Week of Regions and Cities

Tradisjonen tro inviterte Norges seks regionkontorer til introduksjonsseminar til European Week of Regions and Cities (EWRC) den 7. oktober i Norges Hus i Brussel.

Seminaret var ledet av daglig leder for Trøndelags Europakontor Heidi Fossland og direktør ved Osloregionens Europakontor Gunnar Selvik. Innledningsvis fortalte de om viktigheten med kontorene som knytter regionene sammen med EU, og hvordan det som foregår i EU angår Norge.

Foto: Daglig leder for Trøndelags Europakontor Heidi Fossland og direktør for Osloregionens Europakontor Gunnar Selvik

Et EU i endring

Første innlegg var fra Per S. Nestande som er representant ved Stortingets kontor i Brussel. Med ny kommisjon er EU i en endringsfase. Nestande gikk igjennom satsingsområdene til de ulike kommisærene, og pekte på et grønnere skifte ved Ursula von der Leyen som var planlagt å tiltre som president i kommisjonen fra 1. november. Videre ble det gjennomgått hva som står på dagsorden i EU fremover, der langtidsbudsjett, fokus på klima, skatt- og handelspolitikk og ikke minst usikkerheten rundt Brexit ble trukket frem.

Foto: Stortingets representant i Brussel Per Nestande

Mange norske kommuner og fylker deltar i EU-programmer

Andre post på programmet var Kiira Keski-Nirva som er rådgiver for internasjonale prosjekter i KS. Hun snakket om statusen på Norges deltakelse i EU-programmer. Kiira viser til at 62% av alle fylkeskommuner og kommuner deltok i minst ett EU-program ved forrige programperiode. Det hersker liten tvil om at EU har innflytelse på norsk kommunesektor. Nirva tok deretter for seg den neste programperioden gjeldende fra 2021-2027. Her vil midler til landbruks- og samhørighetspolitikken bli redusert, men det gis mer midler til de EØS-relevante programmene. Blant annet vil budsjettet til Erasmus+ og Horisont Europa øke. Nirva understreket at Norge ikke skal delta i alle programmene, og derfor må prioritere.

Foto: Rådgiver for internasjonale prosjekter i KS Kiira Keski-Nirva

EU med et sterkere fokus på klima enn tidligere

Tredje innleder på programmet var Per Strand Sjaastad, Norges ambassadør til Belgia og nestleder ved EU-delegasjonen, som snakket om viktige saker for Norge i EU i dag og fremover. Også han understrekte at EU er i en endringsfase nå. EU er i startgropen med et nytt parlament, og nye komiteer vil snart bli utnevnt. I tillegg er den nye kommisjonen planlagt å tre i kraft 1. november. Rådet har allerede kommet med sin strategiske agenda som beskriver fokusområdene til EU for de neste 5 årene. Indikasjonene her er fokus på klima og det grønne skiftet, en digital dagsorden som peker på digitalisering i både privat og offentlig sektor, industripolitikk som har sammenheng med digitaliseringen, og til slutt en sosial dimensjon som alltid er med på en ny agenda for å utjevne forskjeller blant EUs medlemsland.

Foto: Norges ambassadør til Belgia og nestleder ved EU-delegasjonen Per Strand Sjaastad

Sjaastad forklarte Norges relasjon til EU på en god måte, og pekte på EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet, og avtalene Norge har på både justis-, sikkerhets- og utenrikspolitikk. Sjaastad konkluderte innlegget med å forklare interne og eksterne utfordringer for EU. Han trakk frem skillet mellom øst og vest, og forklarte at EU ikke er homogent verdimessig, noe som skaper ubalanse i EU-systemet. Når det kommer til eksterne utfordringer, trekkes internasjonale relasjoner frem som eksempler. Forholdet mellom eksempelvis USA og Kina kan komme til å skape ubalanse. Norge og Europa er avhengig av sikkerheten til USA, og samtidig markedet og økonomien til Kina. Er de to landene på kollisjonskurs, kan det bli kritisk for Europa.

Stort potensial i regionene

Videre fikk seminaret besøk av Thomas Arnold fra DG Research and Technology i Europakommisjonen. Han er bærekraftrådgiver og snakket om at man må se FNs bærekraftmål i sammenheng med hverandre. 

 − Det er vanskelig å snakke om bærekraft uten å snakke om forskning og innovasjon, sier Arnold. 

Arnold fortalte videre at bærekraftsmålene har en annen status enn tidligere: før var dette noe man kanskje kunne prioritere dersom man hadde tid og penger til overs. Nå er det annerledes, og poenget er å alltid ha disse i bunnen når man utvikler politikk. Dette er blant annet noe den nye presidenten i Europakommisjonen, Ursula Von der Leyen, har trukket frem som en viktig gjenganger når politikk og retningslinjer skal utvikles i hennes nye kommisjon. Poenget er å fokusere på bærekraftsmål i alle avgjørelser man tar. I tillegg trakk Arnold frem at strukturen på EUs direktorater har endret seg med tiden, fra å ha få direktorater med fokus på grønn energi, til å ha flere bærekraftsfokuserte institusjoner under EU-paraplyen. Han understrekte også viktigheten av regionsperspektivet i møtet med det grønne skiftet.

− Regionene kan være “innovasjon-hubs”. Forskning og innovasjon er nemlig et kompass for fremtiden, og vil være nøkkelen til utvikling. Vi må i større grad støtte opp om stedsbasert innovasjon, men en utfordring er at ikke flere regioner forstår sitt potensiale her. For å lykkes må vi klare å implementere bærekraftmålene på alle nivåer, og her er regionene ekstra viktige, sier bærekraftsrådgiveren.

Foto: Kommunal- og regionalråd Odd Godal ved EU-delegasjonen var blant deltakerne i salen

Langtidsstrategier, grillfest og innbyggerinitiativ i Flandern

Fjerde taler på programmet var Ine Baetens, bærekraftsekspert fra Flanderns regionalregjering. Hun snakket om viktigheten av lokal implementering av FNs bærekraftsmål.

− 65% av bærekraftsmålene kan ikke oppnås uten samarbeid på lokalt eller nasjonalt plan, sier Baetens.

Flandern er en av de mest aktive europeiske regionene til å fokusere på konkret implementering av FNs bærekraftsmål i sin politikkutvikling. Da de skulle utvikle sin langtidsvisjon i arbeidet med bærekraftsmålene stilte de seg selv spørsmålene «Hvor vil vi være som samfunn i 2050? Hvordan kommer vi oss dit og hvilke aktører, på tvers av sektorer, behøves?». Med en langtidsstrategi tar man innover seg utfordringene man står overfor, men ser også at man selv kan være en del av utviklingen.

Foto: Bærekraftsekspert fra Flanderen Ine Baetens

Et konkret tiltak i den nevnte strategien handler om bostruktur og “Smart Living”. Ettersom veldig mange lever spredt i Flandern, noe som fører til utfordringer knyttet til transport, ønsket regjeringen å se på botiltak som kunne føre folk sammen. Slik kan man også redusere klimautslipp. Samtidig investerer lokalregjeringen i nye måter å bygge på, og tenker nøye gjennom hvor de plasserer nye bygg. Eksempelvis har de plassert nye kontorbygg nært togstasjonen slik at færre trenger å kjøre til jobb.

Et annet tiltak i Flanderns langtidsplan går ut på et sterkt fokus på innbyggerinitiativer. Eksempelet Baetens trakk frem handlet om syv arkitekter som hadde grillfest og tegnet et nytt forslag til kommunen på hvordan det nye borettslaget kunne sett ut. Ettersom kommunen likte ideen bedre enn sin egen, ble det vedtatt og gjennomført.

Og Flanderns arbeid har blitt lagt merke til: OECD har trukket frem Flandern som et godt eksempel til etterfølge, i arbeidet med å implementere FNs bærekraftmål på regionalt nivå.

Et siste tips fra Ine Baetens var at man må lære seg å roe ned.

− Det er lett å bli overveldet og stresset når man snakker om store utfordringer som bærekraftig utvikling. Men man kan lære mye og ha det ganske gøy når man konkretiserer disse tingene, sier Baetens.

Økonomisk bærekraft, lokal og grønn utvikling med NHO

Nest sist ut på introduksjonsseminaret var leder i NHO Brussel, Ingebjørg Harto. Under temaet «Et bærekraftig lokalt næringsliv» snakket hun om hvordan EØS-avtalen er grunnbjelken i norsk næringsliv, og om hvordan næringslivet kan bidra til bærekraftig utvikling. Hun trakk frem sjømatnæringen som et godt eksempel på hvordan virksomheter tar tak i og forsøker å utvikle egne næringer i en bærekraftig retning. Hun la ikke skjul på at EØS-avtalen er viktig for norsk handel.

− EØS er grunnbjelken i norsk næringsliv. 75% av vår eksport og 70% av vår import kommer til og går fra EU, sier Harto.

Samtidig var hun opptatt av å understreke at en bærekraftig utvikling må skje hånd i hånd med økonomisk bærekraft.

− Bærekraft kan man angripe fra veldig mange akser. FN har minst 17 måter å se bærekraft på, med sine bærekraftsmål. Mange snakker om bærekraft i et miljøperspektiv. Det er viktig, men da trengs det et grønt næringsliv, og for å få et grønt næringsliv må vi forsikre oss om at utviklingen skjer på en økonomisk bærekraftig måte, sier lederen av NHOs Brussel-kontor.

Foto: Leder for NHOs Brussel-kontor Ingebjørg Harto

Her ble det nevnt at man må begynne å se mulighetene som ligger i alt fokuset på en grønnere fremtid. Eksempelvis var dette målet på NHOs årskonferanse i 2017 under temaet «Made in Norway», og er også en del av NHOs «veikart for fremtidens næringsliv» hvor det vises til 24 nye verdikjeder som skaper muligheter for verdiskapning i Norge grunnet våre naturfortrinn.

− Mange bedrifter i Norge jobber med å knytte seg opp til FNs bærekraftsmål. Strengere krav til bærekraft og økt bevissthet hos forbrukerne stiller strengere krav til de som skal selge produktene sine i det europeiske markedet.  Bedriftene er avgjørende for å få til bærekraftige samfunn. Mange stiller seg spørsmålet om hvordan de selv kan bidra til å gjøre egen produksjon og daglig drift mer bærekraftig, og både på lokalt og regionalt nivå har man allerede høstet positive erfaringer, sier Harto.

Foto: Introduksjonsseminaret var fullt og det var mange spørsmål fra salen

Smarte Stavanger, og smart å gripe mulighetene fra EU-kommisjonen

Sist ut av innledere var Jens Bartholmes fra DG Energy i Europakommisjonen. Bartholmes snakket om viktigheten av å utnytte mulighetene som finnes i EU-programmene. Mange er opptatt av hva innholdet i neste programperiode fra 2021 blir, men Bartholmes understrekte viktigheten av å ta del i de siste utlysningene som er nå, eksempelvis i Erasmus+. Samtidig ønsket han å fremsnakke resultater fra nåværende og forhenværende programperioder og trakk frem Smartbysatsingen i Stavanger som et godt eksempel. Avslutningsvis kom han med en sterk oppfordring til å gripe siste mulighet til å komme med innspill for neste programperiode.