Hvordan håndterer nordiske regioner sikkerhetstrusler?

Nordregio publiserte i år en inngående rapport på motstandsdyktigheten i nordiske regioner. Forskningsgruppen har undersøkt resiliens og motstandsdyktigheten til fem nordiske regioner.

Hvilke sikkerhetstiltak er spesielt presserende for nordiske regioner, og hvordan kan disse regionene øke og måle resiliens – eller motstandsdyktighet – i egne lokalsamfunn? Det har forskerne Alberto Giacometti og Jukka Teräs forsøkt å finne svar på ved å studere beredskapen i regioner Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland i Nordregio-rapportenRegional, Economic and Social Resilience: An Exploratory In-Depth Study in the Nordic Countries.

Regioner er truet av ulike risikoer

Rapporten understreker at alle regioner – uten unntak – er preget av både risikoen for å bli rammet av uforutsette trusler og av stressfaktorer som over lengre tid undergraver evnen til å svare på risiko og sikkerhetstrusler. Slike risikoer og sikkerhetstrusler er forskjelligartede og kan knyttes til blant annet disruptive nye teknologier, geopolitiske forhold, klimaforandringer eller negativ demografisk utvikling. Selv om flere av disse risikotypene har grenseoverskridende ringvirkninger og gjerne rammer større geografiske områder, viser studien at enkelte nordiske regioner er mer enn andre utsatte for – og håndterer ulikt – spesifikke risikotyper.

Rogalands håndtering av oljeprisfallet

For eksempel ble Rogaland hardt rammet av oljeprisfallet i 2013-2014 fordi for store deler av regionens økonomi avhengte av oljeindustrien. Rapporten betegner økonomien i Rogaland som en naturressursavhengig enkeltindustri-økonomi, og poengterer at dette bidrar til å forklare den betydelige arbeidsledighetsøkning som regionen opplevde etter oljeprisfallet.

Den norske regjeringen ga uttrykk for at Rogaland selv måtte håndtere situasjonen på et regionalt nivå, og regionen dannet derfor et konsortium for å sikre konsekvent gjennomføring av tiltak i regionale nøkkelinstitusjoner. I tillegg ble det lokale NAV-kontoret omorganisert og fikk et romsligere budsjett. Ifølge forskerne er dette et beundringsverdig eksempel på fleksibel bruk av lokale myndigheter under en krisesituasjon.

Klimaforandringer truer den danske byen Vejle

Den danske byen Vejle er derimot i større grad truet av flommer og stigende havnivå som følge av klimaforandringer. Det kommer frem at byen befinner seg i et risikolandskap av blant annet industri, klima og demografiske endringer. Etter to år med strategisk planlegging ferdigstilte imidlertid Vejle sin egen resiliensstrategi med hjelp fra 100RC-nettverket for urban beredskap. Vejles verdier om samskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling ligger til grunn for strategien, og den er strukturert rundt følgende fire pilarer: Samskaping, klimaresiliens, sosial resiliens og smart by-løsninger.

Vejles holistiske og tverrsektorielle tilnærming blant lokale myndigheter i beredskapsarbeidet har skapt et større rom for refleksjon rundt byens resiliens. Det langsiktige perspektivet som engasjerer en rekke aktører og går på tvers av ulike fagområder, har også økt bevisstheten og interessen blant befolkningen ved å gi dem en eierskapsfølelse til beredskapsarbeidet.

Den nordiske velferdsmodellen

Ifølge rapporten oppnås resiliens i større grad gjennom tilpasningsdyktighet og med smidige løsninger enn med en defensiv og garderende beredskapspolitikk. Solide og effektive institusjoner og et romslig finansielt spillerom er viktige forutsetninger for å håndtere uforutsette trusler og negativ regional utvikling. Regioner vil imidlertid ikke kunne oppnå dette uten bred befolkningsengasjement, samhold og god bruk av menneskelige ressurser. Regionene som analyseres i rapporten, har til felles den nordiske velferdsmodellen som gir opphav til fruktbare samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor, inkluderende beslutningsprosesser og tillit blant befolkningen til offentlige institusjoner.

Rapporten avslutter med en detaljert tabell over forslag til økt regional resiliens:

Regional, Economic and Social Resilience: An Exploratory In-Depth Study in the Nordic Countries