Ett år med Juncker

Det første året med Juncker som president for Europakommisjonen har vært preget av en ny måte å jobbe på, med særlig vekt på ti politiske prioriteringer.

Kommisjonen har hatt fokus på investeringer, og utformet en investeringsplan for Europa. Hensikten med denne er blant annet å fjerne investeringsbarrierer, finansiere prosjekter og tilby lån til små- og mellomstore bedrifter og til bedrifter i oppstartsfasen. Det har vært fokus på å skape vekst i den europeiske økonomien og få flere ut i arbeid. Sammen skal investeringer, skatteinntekter og strukturelle reformer spille på lag for å bidra til vekst og gjøre den økonomiske unionen komplett.

I tillegg har Kommisjonen jobbet for etableringen av et digitalt indre marked for å utnytte potensiale i digitale verktøy, som blant annet vil innebære at det skal bli lik pris på databruk i hele EU, og at europeiske borgere på lik linje skal kunne handle på Internett. Når det gjelder energiunionen og klimatiltak, har man her kommet fram til svært ambisiøse klimamål som EU bringer med seg inn i klimakonferansen i Paris senere denne måneden.

Det har vært mye debatt om en ny transatlantisk handels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Kommisjonen har hatt fokus på at det skal være mer åpenhet i slike avtaler fremover, og de har også foreslått å etablere et nytt rettssystem som skal brukes for å løse handelskonflikter.

En annen prioritering er sikkerhet og rettferdighet, med fokus på å samarbeide mot terrorisme, organisert kriminalitet og nettkriminalitet. Kommisjonen har i tillegg hatt mål om å gjøre EU til en sterkere global aktør, og har blant annet bidratt med økonomisk og politisk støtte til Ukraina, samt fungert som en samtalemegler mellom Serbia og Kosovo.

Den største utfordringen
Flyktningskrisen er en av de mest utfordrende sakene for unionen per dags dato. Kommisjonen la tidligere i år fram en omfattende agenda med forslag til hva man kan gjøre for å løse krisen. Dette innebar blant annet omplassering av flyktninger mellom europeiske land, økt tilstedeværelse på sjøen og økt innsats for å bekjempe menneskesmuglere. Land i EU som har fått særlig støtte for å takle krisen, er Hellas, Italia og land i Vest-Balkan. I tillegg har EU samarbeidet med Tyrkia for å hjelpe dem med den store flyktningsstrømmen.