Ungdom og Utdanning

Ungdomsmedvirkning i fokus

12 ungdommer fra Buskerud og fire andre fylker møtte statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Jorunn Hallaråker og medlemmer i Stortingets familie- og kulturkomité til samtaler om medvirkning og rekruttering til ungdomsråd i Oslo 13. mai 2019.

Ungdommene som var invitert til samlingen, hadde alle vært med på å arrangere regionale medvirkningskonferanser gjennom støtteordningen Ungdomspolitiske møter i EU-programmet Erasmus+ : Aktiv Ungdom. Gjennom prosjektene Feedback, Høyr oss! og Ung medvirkning i Agder 2020 har ungdommene vært med på å påvirke lokal og regional politikkutforming. 

Møtene var lagt opp rundt tre hovedtemaer: hvordan oppnå reell medvirkning for ungdom,  hvordan få til bred rekruttering, slik at ungdomsrådene representerer mangfoldet i ungdomsbefolkningen, og hvilke temaer setter ungdom øverst på agendaen i dag? Prosjektdeltakerne kom med mange innspill til hvordan man kan sikre at ungdommers erfaringer ligger til grunn når beslutninger som angår dem tas, og politikerne noterte flittig.

Stortingsrepresentantene lytter til ungdommenes innlegg. Dagens ungdomsgenerasjon vil bli husket for klimaengasjementet, men de kalles også «generasjon prestasjon», og er opptatt av psykisk helse. 

En svært aktuell sak både for ungdom og politikere er at det etter høstens lokalvalg, skal opprettes medvirkningsorgan for ungdom i alle landets kommuner. Ungdommene understreket at det på den ene siden er viktig med fleksibilitet, slik at det tas hensyn til lokale forhold, og på den andre siden er nødvendig med rammer som sikrer et likeverdig tilbud uansett hvor du bor. Noen kommuner må endre på ordninger som allerede fungerer godt, og andre har ingen erfaring med ungdomsråd og starter med blanke ark. Hvem skal passe på at denne prosessen går godt, spør ungdommene. 

“Ungdom er en mangfoldig gruppe, og det er viktig å rekruttere bredt til ungdomsrådene. Mange vet ikke om muligheten, eller når ikke opp dersom man bare henter medlemmene fra elevrådene.”

Bufdir er regjeringens kompetansemiljø for ungdomsmedvirkning, ungdomsarbeid og ungdomsinformasjon, og Erasmus+: Aktiv Ungdom er ett av virkemidlene direktoratet har for å styrke ungdomsmedvirkning. «Vi mener at disse tre prosjektene i høy grad har bidratt til «empowerment» blant ungdommene og at erfaringene er verdifulle for politikerne foran valget, og i forbindelse med arbeidet med opprettelsen av lovpålagte ungdomsråd i kommunene», sier Ingvild Aleksandersen, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. «Det er bra at vi på denne måten fikk skape en arena der ungdommene fikk bringe sine erfaringer og synspunkter videre til viktige beslutningstakere».

Statssekretær Hallaråkers første møte med ungdom siden hun tiltrådte i januar! Hun utfordret gruppen på hva de la i begrepet demokrati, og hvilke verdier i vårt samfunn som de satte høyest.

Buskerud-prosjektet handlet om ungdomsarbeidsledighet og overgang til arbeidsliv 

I Buskerud fylkeskommunes prosjekt FEEDBACK fikk ungdom fra Buskerud komme med innspill til hva de opplever som viktige barrierer i overgangen fra skole til arbeidsliv. Innspillene ble løftet frem for beslutningstakere på fylkesnivå, og vil være en del av grunnlaget når det skal utarbeides tiltak i Regional plan for kunnskapssamfunnet i Buskerud. Bakteppet for arrangementet var et Horisont 2020-prosjekt (NEGOTIATE) ved OsloMet om ungdomsarbeidsledighet, og OECDs rapport Investing in Youth Norway, som blant annet ser på situasjonen for NEETS (de som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring) i Norge. Bred rekruttering til aktiviteten gjorde også at eksisterende fordommer mellom ulike ungdomsgrupper ble brutt ned. 

“Det var et mål at ungdommene skulle se seg selv i en større demokratisk sammenheng, og at det er mulig å påvirke politikerne. Flere av deltakerne har uttrykt overraskelse over i hvilken grad politikere og administrasjon har tatt dem på alvor og lyttet”, forteller Rina K. Yamamoto, som er ungdomskoordinator i Buskerud Fylkeskommune.

Prosjektet ble tildelt 11 470 € i støtte fra Erasmus+: Aktiv Ungdom.

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+.

Arrangementet var en del av markeringen av Den europeiske ungdomsuka 2019, og var et samarbeid mellom Erasmus+: Aktiv Ungdom og EUs delegasjon til Norge. 

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+. Les mer om programmet her: https://www.aktivungdom.eu

Prosjektene var støttet gjennom ordningen Ungdomspolitiske møter. Les mer om hvordan du kan søke om støtte her: https://www.aktivungdom.eu/stotteordninger/ungdomspolitiskmote/

IKG18 – Internasjonaliseringskonferansen for grunnopplæringen 2018

IKG er en nasjonal møteplass for alle som jobber med internasjonalisering i grunnopplæringen og tiltrekker seg årlig rundt 250 deltakere. Konferansen gir faglig oppdatering og muligheter for å knytte gode nettverk. Årets konferanse gikk av stabelen på Byåsen videregående skole i Trondheim til tema «Kompetanse i det 21. århundre».

IKG arrangeres av Diku (tidl. SIU) og ble i år arrangert i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Fylkesmannen i Trøndelag. Konferansen arrangeres årlig og har tidligere vært arrangert i Oslo, Bergen og Bodø.

Årets konferanse tok for seg behovet for teknologisk og internasjonal kompetanse i et samfunn hvor stadig mer blir digitalisert og automatisert. Utviklingen innen utdannings- og arbeidsliv er i sterk utvikling og mennesker og prosesser vil i femtiden kunne samhandle på helt nye måter.

Aktører fra Osloregionen var god representert på konferansen. Buskerud fylkeskommune og Osloregionens Europakontor deltok i panelet under sesjonen «Det er mange veier til Rom» der det ble diskutert hvordan man kan jobbe langsiktig og systematisk med internasjonalisering. Nasjonale myndigheter har store ambisjoner for internasjonalt samarbeid på utdanningsfeltet og mye av ansvaret for å nå målene er gitt til institusjoner på regionalt og kommunalt nivå. Under sesjonen ble i tillegg til Buskerud fylkeskommune også Østfold fylkeskommune trukket frem som en region som jobber godt og systematisk med å styrke internasjonaliseringsarbeidet blant skolene i fylket.

Ønsker du å vite mer om internasjonalt utdanningssamarbeid og hvordan komme i gang? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

foto-internasjonaliseringskonferanse

Foto: Panelet under IKG.

European Vocational Skills Week 2018

Den 5.-9. november ble den tredje European Vocational Skills Week (EVSW) arrangert i Wien. I tilknytning til EVSW18 har det i hele høst blitt arrangert over tusen aktiviteter og arrangementer rundt om i hele Europa. I Norge er 2018 valgt til Yrkesfagenes år. Målet til Europakommisjonen og det norske Kunnskapsdepartementet er å gi økt innsikt om yrkesfag og arbeidsliv, samt å øke unges interesse for yrkesfaglige utdanningsvalg og øke antall lærebedrifter og læreplasser.

European Vocational Skills Week er en relativt ny satsing fra Europakommisjonen og ble først arrangert i 2016 i Brussel. Den europeiske Yrkesfaguken er nå kommet for å bli og blir styrket fra år til år. Bakgrunnen er yrkesfagenes svake posisjon i mange land. Det er mange elever som ser på yrkesfaglig utdanning som andrevalg etter alternative utdanningsveier, samtidig som yrkesfaglig kompetanse blir stadig mer etterspurt. I Norge velger halvparten yrkesfag når de begynner på videregående skole. Hvis denne trenden fortsetter vil Norge ifølge SSB mangle 90 000 fagarbeider i 2035.

EVSW setter fokus på mulighetene som finnes innen yrkesfag og hvilke fordeler det er å velge en yrkesfaglig utdanning. Yrkesfaguken tar for seg de nyeste trendene innenfor VET-opplæring og er en flott arena for å vise seg fram og ikke minst komme i kontakt med nye partnere.

Her kan du se hvilke arrangementer som er gjennomført eller som skal gjennomføres i Norge og i resten av Europa i forbindelse med EVSW18.

For mer informasjon, besøk European Vocational Skills Week og Yrkesfagenes år

Nysgjerrig på hvilke muligheter som finnes for europeisk samarbeid på utdanningsfeltet? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org

Har du tenkt å starte opp et Erasmus+-prosjekt i 2019?

Da bør arbeidet starte i dag. Programguiden for 2019 ble sluppet forrige uke og her finner du all informasjon om neste års utlysning.

Mest i øyenfallende er en budsjettøkning fra 2018 på 10 % som gir et totalbudsjett for 2019 på rundt 3 milliarder euro. I euro er det en økning på ca. 300 millioner. Som tidligere år er sosial inkludering, like sjanser og bekjempelse av radikalisering blant de viktigste prioriteringene i programmet. Fokuset på mobilitet blir stadig styrket jf. nyvinningen Skoleutvekslingspartnerskap (KA229) som vil bli videreført også i 2019.

Europakommisjonen ønsker innen 2025 å skape et eget European Education Area som blant annet skal bestå av ulike universitets-allianser. I programguiden for 2019 er det derfor lagt opp til finansiering til seks slike European University Alliances som skal bestå av minst tre ulike høyre utdanningsinstitusjoner. Søknadsfrist på dette tiltaket er den 28. februar 2019.

For de andre tradisjonelle hovedtiltakene er søknadsfristene som ved tidligere år:

KA1 (mobilitet) 5. februar 2019

KA2 (strategiske partnerskap) 21. mars 2019

Søknadsskjemaene blir gjort tilgjengelige i løpet av november og alle vil denne gangen være online via nettleser og ikke via PDF som tidligere.

Og for de av dere som tenker på Brexit: Storbritannia er fortsatt med i Erasmus+ og en fullverdig samarbeidspartner i inneværende programperiode.

Programguiden for 2019 finner du i sin helhet her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org

Tekst: Sjur Rynningen Bie-Lorentzen

 

 

Erasmus+ tildeling 2018

Årets Erasmus+-tildeling er nå klar. Etter at offentliggjøringen av midlene til de nye Skoleutvekslingspartnerskapene (KA229) drøyde til ut i august er alle Erasmus+-midlene for 2018 nå fordelt. Et grovt overslag viser at 40 % av midlene havner hos aktører i Osloregionen.

Mange nykommere til Erasmus+ måtte sitte ekstra lenge på pinebenken denne våren og sommeren. Og først ut i august var alle Erasmus+-midlene fordelt. Ekstra spenning var det knyttet til den nye action for 2018: KA229, de såkalte skoleutvekslingspartnerskapene. Et sentralt mål ved disse prosjektene er å tilrettelegge for økt mobilitet blant elever og ansatte, spesielt innenfor studiespesialisering. En enklere søknadsprosedyre gjorde at flere nye aktører satte i gang med internasjonaliseringsarbeidet, noe som også var intensjonen med det nye tiltaket.

For Osloregionen er det en del gjengangere på tildelingslistene, men også enkelte nykommere. Det jobbes godt med Erasmus+ rundt i kommunene og fylkene, og ikke minst blant de enkelte skolene. For å se nærmere på hvilke aktører som har fått tildeling, klikk her.

Har du spørsmål eller ønsker du å komme i gang med Erasmus+? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org

Østerrikes formannskap i EU og utdanning

Den 1.juli tar Østerrike over formannskapet i Rådet i EU og utdanning er en av hovedprioriteringene.

Osloregionens Europakontor deltok den 27. juni på et seminar hvor nestlederen for utdanningskomitéen orienterte om hva som blir prioriteringene innenfor utdanning og Erasmus+ de neste seks månedene. Det sentrale temaet blir EUs fremtidige samarbeid innen utdanning.

En viktig oppgave blir å følge opp konklusjonen fra Rådsmøtet i desember 2017 og Europakommisjonens kommunikasjon «Strengthening European Identity through Education and Culture», som definerer målene for å skape et felleseuropeisk utdanningsområde.

En sentral prioritering vil være etterfølgeren av Erasmus+, som Europakommisjonen la frem i mai. Østerrike vil starte forhandlingene i Rådet og arbeide med å komme til enighet om de viktige delene av programmet. Målet er å komme frem til en generell tilnærming ettersom forhandlingene av langtidsbudsjettet skjer på samme tid. De må vente med å få en fastsatt avtale til det er enighet om budsjettet. I tillegg vil formannskapet jobbe for å komme til enighet om Rådets anbefaling om gjensidig anerkjennelse av høyere utdanning og skolegang i utlandet, og de skal starte forhandlingene om å øke språklæring i Europa. Målet er at man skal kunne snakke to fremmedspråk i tillegg til morsmålet.

Mer informasjon om presidentskapet finner du her.

Har du spørsmål? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org

Tekst: EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik

Erasmus+ lanserer virtuell utveksling

Den 15. mars lanserte Europakommisjonen det nettbaserte utvekslingsprosjektet ”Erasmus+ Virtual Exchange”. I løpet av de neste to årene skal prosjektet gi økte ferdigheter til minst 25.000 unge ved bruk av digitale verktøy.

Prosjektet åpner for virtuell utveksling mellom de 33 landene som allerede deltar i Erasmus+, samt Algerie, Egypt, Israel, Libanon, Libya, Marokko, Palestina, Syria og Tunisia. I fremtiden kan ordningen bli utvidet til andre deler av verden. Alle aktivitetene som tilbys gjennom portalen vil være en del av et utdanningsprogram eller organiserte prosjekter for unge. Online-versjonen av Erasmus+ skal være et komplementerende tilbud til det tradisjonelle mobilitetsprogrammet.

Erasmus+ Virtual Exchange vil være en plattform for modererte diskusjoner, transnasjonale prosjektgrupper, åpne nettkurs og opplæring i beslutningspåvirkning. Unge studenter, akademikere eller arbeidere fra ulike land kan for eksempel møtes på plattformen en gang i uken for å diskutere ulike problemstillinger, basert på utsendt forberedelsesmateriell.

I løpet av forberedelsesfasen ble det skapt interesse for programmet blant universiteter og ungdomsorganisasjoner. 50 partnerskap har allerede blitt inngått, og 40 personer har fått opplæring som moderatorer.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org

Tekst: Lise Eide Risanger

Midtveisevaluering av Erasmus+

Erasmus+-programmet har vært og er en stor suksess. I hvert fall etter den nå foreliggende midtveisevalueringen å dømme. Der har over en million interessenter fått muligheten til å gi sin mening om programmet. Og tilbakemeldingen er klar: Erasmus+ bidrar til bedre kvalitet i utdanning.

Europakommisjonen satte i mai i fjor i gang en offentlig høring om det omfattende utdanningsprogrammet. Midtveisevalueringen som nå foreligger er basert på rapporter fra deltakerlandene i Erasmus+, tilbakemeldinger fra mer enn en million interessenter i programmet og en egen evaluering utført av en ekstern leverandør.

Det er liten tvil om at Erasmus+ er en suksesshistorie for EU og et av EUs mest kjente programmer. Evalueringen viser at Erasmus+ har oppnådd og i mange tilfeller også overgått de fleste målene som ble satt. På under tre år har 1,8 millioner mennesker vært på Erasmus+-opphold og mer enn 240 000 institusjoner har vært involvert i ulike samarbeidsprosjekter. I evalueringen kommer det fram at Erasmus+ blir sett på som EUs tredje mest positive tiltak.

I rapporten blir det også reflektert rundt hvordan programmet skal se ut etter 2020. Norge ved SIU har her spilt en aktiv rolle og levert inn tre skriftlige innspill til Kommisjonen. Noen av tiltakene for å gjøre Erasmus+ bedre for fremtiden er å gjøre programmet enda mer tilgjengelig for yrkesfagelever og lærlinger, og å øke fokuset på inkludering, spesielt for personer med vanskeligstilt bakgrunn og spesielle behov.

Les hele evalueringen og hvilke justeringer Europakommisjonen ser for seg for siste del av programperioden her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org

 

Ønsker mer mobilitet og forenkling i fremtidens Erasmus+

Utdanningsråd Ragnhild Skålid ved Norges delegasjon til EU la frem Norges posisjoner for fremtidens EU-programmer for utdanning for norske aktører i Brussel.

Den 19. februar ble det tredje møtet i det Brussel-baserte forsknings- og innovasjonsnettverket for norske aktører avholdt på Norway House, og tema var denne gang utdanning. Nettverket er initiert av EU-delegasjonen og Kunnskapskontoret og har som hovedmål å fremme og belyse norske synspunkter inn mot utformingen av fremtidens EU-programmer, deriblant EUs utdanningsprogram Erasmus+.

Utdanningsråd Ragnhild Skålid presenterte norske posisjoner mot utformingen av EUs utdanningsprogrammer utarbeidet av Kunnskapsdepartementet, og her er de overordnende prioriteringene:

  • Fortsette programmene og holde dagens struktur
  • Mobilitet fortsatt en nøkkelaktivitet
  • Kvalitet skal være avgjørende faktor i utvelgelse av prosjekter
  • Bedre kobling mellom forskning og innovasjon og utdanning
  • Programmet bør fortsatt være desentralisert, noe som vil sikre at små aktører kan delta og nå opp i konkurransen
  • Finansiering av barnehagesamarbeid – Early Childhood Care
  • Generelt mer forenkling, fleksibilitet og bedre IT-løsninger

Utdanning i EU etter 2020

Youri Devuyst er seniorekspert i Europakommisjonens departement for utdanning og kultur (DG EAC) og mener det er en spennende tid på utdanningsfeltet i EU. Devuyst nevner Social Pillar of Rights som ble vedtatt i november i fjor og arbeidsprogrammet ”Leaders Agenda” som gir retningslinjer for EUs arbeid de neste to årene. Her ble den første diskusjonen viet til hvilken rolle utdanning har i Europa, og man belyste utfordringer som at en stor andel av Europas ungdomsskoleelver underpreseterer i en del fag.

Europakommisjonen har en rekke initiativer på trappene, og her er noen av dem:

  • Mer mobilitet i Erasmus+ – kommisjonen kommer med forslag/anbefalinger for utformingen av neste program i mai/juni 2018
  • Skape et ”European Student Cart” – hvor man samler data fra ulike universiteter
  • Forslag om språkopplæring
  • Forslag om ”Early Childhood Education”
  • ”European Education Area” innen 2020: idéen er å skape et Europa hvor det ikke er grenser for å studere/forske
  • Fortsette arbeidet med ”New Skills Agenda for Europe” og sosial inkludering

Har du spørsmål om ungdom og utdanning? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org

Tekst: Andreas Løhren

 

EU-toppmøte om utdanning

Den 25. januar tok EU-kommissær for utdanning, kultur, ungdom og sport, Tibor Navracsics, i mot EUs utdanningsministre og andre eksperter til det første EU-toppmøtet om utdanning.

I forkant av møtet hadde Europakommisjonen lagt frem tre initiativ som skal bidra til å minke de sosioøkonomiske forskjellene, og opprettholde konkurranseevnen gjennom å bygge et mer samlende, sterkere og mer demokratisk Europa. Sentralt på dagsorden sto grunnleggende ferdigheter.

Under EU-toppmøtet i Göteborg 17. november i fjor ga statslederne sin tilslutning til EUs sosiale søyle, herunder ønsket om et sterkere europeisk samarbeid på utdanningsfeltet. Sentralt i diskusjonene sto grunnleggende ferdigheter og livslang læring. Kommisjonen har nå fulgt opp med følgende initiativ: styrket nøkkelkompetanse og digitale ferdigheter, samt økt kunnskap om EU og felles kjerneverdier. Initiativet er et lite skritt på vei mot The European Education Area 2025.

Bakgrunnen for initiativet er blant annet PISA-undersøkelsen fra 2015 som viser at 20% av EUs elever har lave ferdigheter i lesing, naturfag og matematikk – et resultat som er svakere enn i 2012. Dette innebærer at en av fem elever sliter med å gjennomføre daglige oppgaver som er essensielle i vårt moderne samfunn. For å styrke EUs konkurranseevne og for å sikre like muligheter for alle, legger EU nå opp til et tettere samarbeid på utdanningsområdet. Å investere i utdanning er et viktig tiltak i alle medlemslandene for å sikre økonomisk vekst og sosial rettferdighet, og for senere å få folk i arbeid.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Ta kontakt med EU-rådgiver for ungdom og utdanning Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org