Ungdom og Utdanning

Erasmus+-utlysning 2020

Erasmus+-utlysningen for 2020 er nå ute. Mer enn 3 milliarder euro ligger i potten, noe som er en økning på 12% fra 2019. Dette er siste utlysning i inneværende programperiode, og det er som alltid mange muligheter til å studere, jobbe eller å reise på utveksling til utlandet.  

Erasmus+ er EUs program for utdanning, ungdom og idrett. Programmet ble lansert i 2014 og er nå ute med dets siste utlysning i inneværende programperiode. Budsjettet for neste år er på over 3 milliarder euro og vil føre til at enda flere ungdommer, elever, studenter, lærere og frivillige får dra på et utenlandsopphold.  

Det er noen få justeringer i utlysningen for 2020 sammenlignet med tidligere år, bl.a. er det bevilget mer midler til KA229 – Skoleutvekslingspartnerskap og VET (Vocational Education and Training). Piloten som ble lansert i fjor – European Universities – videreføres med en andre pilotrunde. Europakommisjonen ønsker innen 2025 å skape et eget European Education Area som blant annet skal bestå av ulike universitets-allianser. Søknadsfrist på dette tiltaket er den 26. februar 2020 kl. 17:00. 

For noen av de andre hovedtiltakene er søknadsfristene som ved tidligere år: 

Utdanning:
KA1 (mobilitet): 5. februar 2020 kl. 12:00
KA2 (strategiske partnerskap, KA229): 24. mars 2020 kl. 12:00

Ungdomsfeltet (Erasmus+: Aktiv Ungdom):
KA1 (gruppeutveksling og opplæring for ungdomsarbeidere), KA2 (strategiske partnerskap) og KA3 (ungdomspolitiske møter): 5. februar 2020 kl. 12:00, 30. april 2020 kl. 12:00, 1. oktober 2020 kl. 12:00

For alle søknadsfristene besøk de offisielle sidene her. 

Årets utlysning finnes her 

Søknadsskjemaene blir gjort tilgjengelige i løpet av november og vil som i fjor være elektroniske (denne gangen forhåpentligvis uten for mange bugs).  

Programguiden for 2020 finnes i sin helhet her 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org  

#ErasmusDay i Vestfold

Den 10.-12. oktober ble #ErasmusDays 2019 markert over hele Europa. Vestfold fylkeskommune var én av fire aktører i Norge som markerte begivenheten. Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram og gir bl.a. ungdom muligheten til å jobbe og studere i et annet land.

Fylkesordfører Rune Hogsnes åpnet dagen i Tønsberg og ønsket alle som var tilstede velkommen med å fortelle om mulighetene som åpner seg gjennom internasjonalt samarbeid.

– Erasmus+ er kjent for mange, men der er langt mer enn bare utvekslingsordninger. Tilgjengelige Erasmus+-midler øker og vi ønsker å få frem enda flere internasjonale prosjekter i fylket vårt, sier Hogsnes.

Det er 28 land som er en del av dagens Erasmus+-program. Alle de videregående skolene i Vestfold deltar og det gjør at lærlinger i fylket får muligheten til å reise på utveksling i regi av skolene sine.

Cecilia Bakkeløkken er en av dem som dro på utveksling.

Fylkesordfører Rune Hogsnes og lærling Cecilia Bakkeløkken

– Jeg anbefaler Erasmus+ til alle som har lyst til å se litt mer enn bare Norge. Jeg var på Kreta i 13 uker hvor jeg bl.a. lærte gresk, som var utfordrende. Så jobbet jeg ti uker på sykehjem hvor jeg fikk inntrykk fra flere avdelinger som blant annet psykiatri. Alle som var på utveksling har fortsatt kontakt med dem vi ble kjent med der borte. Jeg setter stor pris på at jeg fikk lov til å være med i programmet, sier Bakkeløkken.

Ønsker du å vite mer om #ErasmusDays, besøk de offisielle sidene her.

Vil du vite mer om Erasmus+-programmet eller komme i gang med et prosjekt, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Verdens første sykkelsti-utdanning

Fagskolen Tinius Olsen er den første fagskolen som har gått til topps i en internasjonal konkurranse om å få Erasmus+-midler til et europeisk samarbeidsprosjekt. Nå utvikler fagskolen en utdanning for bærekraftig bygging av terrengsykkelstier.

Les hele saken på diku.no.

Flere Erasmus+ prosjekter igjennom nåløyet

Sommerferien er ikke bare en tid for sol og avkobling – for mange er det også en tid på pinebenken, i hvert fall hvis man har lagt ned et stort arbeid i en Erasmus+-søknad. Tildelingen for årets KA2-søkerrunde ble gjort kjent i juli og på listen over prosjekter som kom igjennom nåløyet finner vi en del nye aktører fra Osloregionen.

Fagskolen Tinius Olsen holder til på Kongsberg og tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning. Etter initiativ fra det kreative Tråkk´n´Roll-miljøet i Hallingdal, økonomisk støtte fra Buskerud fylkeskommune, veiledning fra Osloregionens Europakontor og med mange engasjerte partnere over hele Europa har Fagskolen Tinius Olsen fått innvilget et stort strategisk partnerskap til nærmere 3,9 millioner norske kroner. Prosjektet «Developing Intereuropean Resources for Trail builder Training» (DIRTT) vil gå over tre år og har til formål å utvikle en europeisk standard for utdanning av stibyggere. Det er første gang en norsk fagskole står som hovedsøker og får innvilget et KA2 Strategisk Partnerskap. Et imponerende arbeid, med andre ord!

Mysen vgs. i Østfold har søkt om Erasmus+-midler flere ganger tidligere, men fikk først i år innvilget et eget KA229 Skoleutvekslingspartnerskap. «IncluDem» vil gå over en toårsperiode og har med partnere fra Polen, Latvia, Romania, Hellas og Spania. Prosjektet retter seg mot fagene samfunnsfag og demokratiforståelse, og elevene skal se nærmere på hvordan man gjennom demokratideltakelse kan hindre at folk faller utenfor samfunnet. Ikke nok med det, Mysen vgs. er også partner i prosjektet «SITES» sammen med hele ni andre europeiske land. Det blir altså mye internasjonalt arbeid for både elever og lærere på Mysen vgs. de neste årene.

Vi gratulerer og gleder oss til å følge alle nye prosjekter på veien videre.

For å se hele Erasmus+-tildelingen for 2019, besøk diku.no. For mer informasjon om Erasmus+, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Foto: Tråkk n´roll

Erasmus+ i Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune får tildelt hele 1,8 millioner kroner av EU for å sende ansatte til utlandet på kompetanseheving, øke deres kulturelle forståelse og lære om andre lands skolesystemer. Vi har tatt en prat med rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune, Astrid Kristiansen, for å høre mer om deres arbeid med å sette Erasmus+ på dagsorden blant de videregående skolene i fylket.

-Mine kollegaer på kontoret merket det godt da jeg var i sluttfasen med søknaden, siden jeg kjente på frustrasjonen og stresset rundt det å få søknaden ferdig innen fristen. Det er en viktig erfaring å ha vært gjennom en søknadsprosess selv slik at jeg nå forstår mer av elementene en søknad må inneholde. Nå kan sette meg inn i hvordan skolene har det når de selv sitter med etableringen av prosjekter, sier Kristiansen.

Siden oppstarten i 1987 har EUs Erasmus+-program gitt over 9 millioner studenter, arbeidstakere, barn og unge muligheten til å studere, arbeide eller delta i frivillighetsprosjekter i utlandet. Erasmus+ anses som EUs flaggskipprogram i arbeidet med å styrke opplæringen av europeere og øke deres deltagelse i europeisk samarbeid. Når skolene i Buskerud i løpet av 2019 går i gang med mobilitetsprosjektet «Like muligheter for kvalitet i utdanningen», vil de gjennom kulturutvekslingen utvide horisonten, bygge nettverk og få verdifull innsikt i andre lands skolesystemer.

Kristiansen bidro til å skape et nettverk innad i fylkeskommunen bestående av fylkesledelsen, videregående skoler og rektorer som ved flere anledninger har møttes for å planlegge og utforme en strategi for å internasjonalisere Buskerud-skolene.

-Vi laget en langsiktig treårig plan som primært hadde fokus på kompetanseheving i de videregående skolene. Planen ble vedtatt av Fylkestinget 22. mars 2018. Det er svært viktig med forankring i ledelsen ved hver skole og vi fikk raskt etablert et nettverk for skoleledere med ansvar for internasjonalisering. Alle 13 skoler er med i nettverket i tillegg til at vi har en referansegruppe. Det har vært lagt stor vekt på relasjonsbygging i nettverket slik at de blir godt kjent og lett kan ta kontakt med hverandre på tvers av skoler. I 2018 hadde vi seks samlinger inkludert en studietur til Brussel hvor målet var å få bedre innsikt i Norges forhold til EU og bli kjent med Osloregionens Europakontor, forteller Kristiansen.

Bilde: Rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune Astrid Kristiansen

Buskerud sørget for å prioritere internasjonalt arbeid på utdanningsfeltet internt i administrasjonen og opprettet en egen 30 prosent stilling for dette. Kristiansen har fått ansvaret og har de siste årene arbeidet med å hevde fylkeskommunen på DIKUs statistikk over Erasmus+-prosjekter i Norge. Ved å arbeide systematisk med å skape en kultur for internasjonalt arbeid og bygge opp kompetanse i søknadsprosessen, har Kristiansen fått Buskerud gjennom nåløyet og mottatt hele 1,8 millioner kroner for å knytte bånd mellom fylkets skoler og skoler i andre europeiske land. Arbeidet har allerede gitt god avkastning.

-Vi etablerte en arbeidsgruppe på tvers av utdannings- og utviklingsavdelingen i sentraladministrasjonen. Videre ble det opprettet en referansegruppe bestående av fire skoler vurdert etter erfaring innen arbeid med internasjonalisering, skolens størrelse, plassering i fylket og fagkrets. Skolene ønsket hjelp fra skoleeier til å jobbe mer strategisk, finne internasjonale partnere, knytte kontakter og se muligheter. Referansegruppen var tydelig på at prosjektene og søknadsprosessene må eies ute i skolene, og at det er viktig å bygge opp en internasjonal kompetanse i alle de videregående skolene, sier rådgiveren.

Buskerud er i år den fylkeskommunen i Norge som mottar mest Erasmus+-finansering på et mobilitetsprosjekt for ansatte. Mobilitetsprosjektet er en del av en treårig plan for å styrke internasjonaliseringsarbeidet i Buskerud, og for fylkeskommunen er det viktig at dette gjenspeiles i flere ledd, også i skolesektoren.

-Som rådgiver i utdanningsavdelingen er jeg med i et internasjonalt nettverk hvor alle fylkeskommunene er med. Der deles det erfaringer og flere fylker har meget god kompetanse og lang erfaring med internasjonalisering. Jeg var i kontakt med tidligere Sør-Trøndelag, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark for å hente inspirasjon og for å lære.  Målet var å trekke ut de beste elementene fra suksesshistoriene deres for deretter å skreddersy en modell for Buskerud fylkeskommune. Fylkene var svært rause og delte gledelig deres erfaringer, forteller Kristiansen.

Buskerud har et mål om at de tretten skolene som deltar i mobilitetsprosjektet etter hvert skal kunne søke finansering på egenhånd. Enkelte skoler har allerede begynt å skrive søknader til ulike Erasmus+-utlysninger, og de er på god vei til å arbeide selvstendig med internasjonalisering.

Europakontoret gratulerer og ønsker lykke til med prosjektet! For mer informasjon om Erasmus+, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Tekst: Oliver Reiersen, Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, Astrid Kristiansen

Ungdomsmedvirkning i fokus

12 ungdommer fra Buskerud og fire andre fylker møtte statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Jorunn Hallaråker og medlemmer i Stortingets familie- og kulturkomité til samtaler om medvirkning og rekruttering til ungdomsråd i Oslo 13. mai 2019.

Ungdommene som var invitert til samlingen, hadde alle vært med på å arrangere regionale medvirkningskonferanser gjennom støtteordningen Ungdomspolitiske møter i EU-programmet Erasmus+ : Aktiv Ungdom. Gjennom prosjektene Feedback, Høyr oss! og Ung medvirkning i Agder 2020 har ungdommene vært med på å påvirke lokal og regional politikkutforming. 

Møtene var lagt opp rundt tre hovedtemaer: hvordan oppnå reell medvirkning for ungdom,  hvordan få til bred rekruttering, slik at ungdomsrådene representerer mangfoldet i ungdomsbefolkningen, og hvilke temaer setter ungdom øverst på agendaen i dag? Prosjektdeltakerne kom med mange innspill til hvordan man kan sikre at ungdommers erfaringer ligger til grunn når beslutninger som angår dem tas, og politikerne noterte flittig.

Stortingsrepresentantene lytter til ungdommenes innlegg. Dagens ungdomsgenerasjon vil bli husket for klimaengasjementet, men de kalles også «generasjon prestasjon», og er opptatt av psykisk helse. 

En svært aktuell sak både for ungdom og politikere er at det etter høstens lokalvalg, skal opprettes medvirkningsorgan for ungdom i alle landets kommuner. Ungdommene understreket at det på den ene siden er viktig med fleksibilitet, slik at det tas hensyn til lokale forhold, og på den andre siden er nødvendig med rammer som sikrer et likeverdig tilbud uansett hvor du bor. Noen kommuner må endre på ordninger som allerede fungerer godt, og andre har ingen erfaring med ungdomsråd og starter med blanke ark. Hvem skal passe på at denne prosessen går godt, spør ungdommene. 

“Ungdom er en mangfoldig gruppe, og det er viktig å rekruttere bredt til ungdomsrådene. Mange vet ikke om muligheten, eller når ikke opp dersom man bare henter medlemmene fra elevrådene.”

Bufdir er regjeringens kompetansemiljø for ungdomsmedvirkning, ungdomsarbeid og ungdomsinformasjon, og Erasmus+: Aktiv Ungdom er ett av virkemidlene direktoratet har for å styrke ungdomsmedvirkning. «Vi mener at disse tre prosjektene i høy grad har bidratt til «empowerment» blant ungdommene og at erfaringene er verdifulle for politikerne foran valget, og i forbindelse med arbeidet med opprettelsen av lovpålagte ungdomsråd i kommunene», sier Ingvild Aleksandersen, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. «Det er bra at vi på denne måten fikk skape en arena der ungdommene fikk bringe sine erfaringer og synspunkter videre til viktige beslutningstakere».

Statssekretær Hallaråkers første møte med ungdom siden hun tiltrådte i januar! Hun utfordret gruppen på hva de la i begrepet demokrati, og hvilke verdier i vårt samfunn som de satte høyest.

Buskerud-prosjektet handlet om ungdomsarbeidsledighet og overgang til arbeidsliv 

I Buskerud fylkeskommunes prosjekt FEEDBACK fikk ungdom fra Buskerud komme med innspill til hva de opplever som viktige barrierer i overgangen fra skole til arbeidsliv. Innspillene ble løftet frem for beslutningstakere på fylkesnivå, og vil være en del av grunnlaget når det skal utarbeides tiltak i Regional plan for kunnskapssamfunnet i Buskerud. Bakteppet for arrangementet var et Horisont 2020-prosjekt (NEGOTIATE) ved OsloMet om ungdomsarbeidsledighet, og OECDs rapport Investing in Youth Norway, som blant annet ser på situasjonen for NEETS (de som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring) i Norge. Bred rekruttering til aktiviteten gjorde også at eksisterende fordommer mellom ulike ungdomsgrupper ble brutt ned. 

“Det var et mål at ungdommene skulle se seg selv i en større demokratisk sammenheng, og at det er mulig å påvirke politikerne. Flere av deltakerne har uttrykt overraskelse over i hvilken grad politikere og administrasjon har tatt dem på alvor og lyttet”, forteller Rina K. Yamamoto, som er ungdomskoordinator i Buskerud Fylkeskommune.

Prosjektet ble tildelt 11 470 € i støtte fra Erasmus+: Aktiv Ungdom.

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+.

Arrangementet var en del av markeringen av Den europeiske ungdomsuka 2019, og var et samarbeid mellom Erasmus+: Aktiv Ungdom og EUs delegasjon til Norge. 

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+. Les mer om programmet her: https://www.aktivungdom.eu

Prosjektene var støttet gjennom ordningen Ungdomspolitiske møter. Les mer om hvordan du kan søke om støtte her: https://www.aktivungdom.eu/stotteordninger/ungdomspolitiskmote/

IKG18 – Internasjonaliseringskonferansen for grunnopplæringen 2018

IKG er en nasjonal møteplass for alle som jobber med internasjonalisering i grunnopplæringen og tiltrekker seg årlig rundt 250 deltakere. Konferansen gir faglig oppdatering og muligheter for å knytte gode nettverk. Årets konferanse gikk av stabelen på Byåsen videregående skole i Trondheim til tema «Kompetanse i det 21. århundre».

IKG arrangeres av Diku (tidl. SIU) og ble i år arrangert i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Fylkesmannen i Trøndelag. Konferansen arrangeres årlig og har tidligere vært arrangert i Oslo, Bergen og Bodø.

Årets konferanse tok for seg behovet for teknologisk og internasjonal kompetanse i et samfunn hvor stadig mer blir digitalisert og automatisert. Utviklingen innen utdannings- og arbeidsliv er i sterk utvikling og mennesker og prosesser vil i femtiden kunne samhandle på helt nye måter.

Aktører fra Osloregionen var god representert på konferansen. Buskerud fylkeskommune og Osloregionens Europakontor deltok i panelet under sesjonen «Det er mange veier til Rom» der det ble diskutert hvordan man kan jobbe langsiktig og systematisk med internasjonalisering. Nasjonale myndigheter har store ambisjoner for internasjonalt samarbeid på utdanningsfeltet og mye av ansvaret for å nå målene er gitt til institusjoner på regionalt og kommunalt nivå. Under sesjonen ble i tillegg til Buskerud fylkeskommune også Østfold fylkeskommune trukket frem som en region som jobber godt og systematisk med å styrke internasjonaliseringsarbeidet blant skolene i fylket.

Ønsker du å vite mer om internasjonalt utdanningssamarbeid og hvordan komme i gang? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

foto-internasjonaliseringskonferanse

Foto: Panelet under IKG.

European Vocational Skills Week 2018

Den 5.-9. november ble den tredje European Vocational Skills Week (EVSW) arrangert i Wien. I tilknytning til EVSW18 har det i hele høst blitt arrangert over tusen aktiviteter og arrangementer rundt om i hele Europa. I Norge er 2018 valgt til Yrkesfagenes år. Målet til Europakommisjonen og det norske Kunnskapsdepartementet er å gi økt innsikt om yrkesfag og arbeidsliv, samt å øke unges interesse for yrkesfaglige utdanningsvalg og øke antall lærebedrifter og læreplasser.

European Vocational Skills Week er en relativt ny satsing fra Europakommisjonen og ble først arrangert i 2016 i Brussel. Den europeiske Yrkesfaguken er nå kommet for å bli og blir styrket fra år til år. Bakgrunnen er yrkesfagenes svake posisjon i mange land. Det er mange elever som ser på yrkesfaglig utdanning som andrevalg etter alternative utdanningsveier, samtidig som yrkesfaglig kompetanse blir stadig mer etterspurt. I Norge velger halvparten yrkesfag når de begynner på videregående skole. Hvis denne trenden fortsetter vil Norge ifølge SSB mangle 90 000 fagarbeider i 2035.

EVSW setter fokus på mulighetene som finnes innen yrkesfag og hvilke fordeler det er å velge en yrkesfaglig utdanning. Yrkesfaguken tar for seg de nyeste trendene innenfor VET-opplæring og er en flott arena for å vise seg fram og ikke minst komme i kontakt med nye partnere.

Her kan du se hvilke arrangementer som er gjennomført eller som skal gjennomføres i Norge og i resten av Europa i forbindelse med EVSW18.

For mer informasjon, besøk European Vocational Skills Week og Yrkesfagenes år

Nysgjerrig på hvilke muligheter som finnes for europeisk samarbeid på utdanningsfeltet? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org

Har du tenkt å starte opp et Erasmus+-prosjekt i 2019?

Da bør arbeidet starte i dag. Programguiden for 2019 ble sluppet forrige uke og her finner du all informasjon om neste års utlysning.

Mest i øyenfallende er en budsjettøkning fra 2018 på 10 % som gir et totalbudsjett for 2019 på rundt 3 milliarder euro. I euro er det en økning på ca. 300 millioner. Som tidligere år er sosial inkludering, like sjanser og bekjempelse av radikalisering blant de viktigste prioriteringene i programmet. Fokuset på mobilitet blir stadig styrket jf. nyvinningen Skoleutvekslingspartnerskap (KA229) som vil bli videreført også i 2019.

Europakommisjonen ønsker innen 2025 å skape et eget European Education Area som blant annet skal bestå av ulike universitets-allianser. I programguiden for 2019 er det derfor lagt opp til finansiering til seks slike European University Alliances som skal bestå av minst tre ulike høyre utdanningsinstitusjoner. Søknadsfrist på dette tiltaket er den 28. februar 2019.

For de andre tradisjonelle hovedtiltakene er søknadsfristene som ved tidligere år:

KA1 (mobilitet) 5. februar 2019

KA2 (strategiske partnerskap) 21. mars 2019

Søknadsskjemaene blir gjort tilgjengelige i løpet av november og alle vil denne gangen være online via nettleser og ikke via PDF som tidligere.

Og for de av dere som tenker på Brexit: Storbritannia er fortsatt med i Erasmus+ og en fullverdig samarbeidspartner i inneværende programperiode.

Programguiden for 2019 finner du i sin helhet her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org

Tekst: Sjur Rynningen Bie-Lorentzen

 

 

Erasmus+ tildeling 2018

Årets Erasmus+-tildeling er nå klar. Etter at offentliggjøringen av midlene til de nye Skoleutvekslingspartnerskapene (KA229) drøyde til ut i august er alle Erasmus+-midlene for 2018 nå fordelt. Et grovt overslag viser at 40 % av midlene havner hos aktører i Osloregionen.

Mange nykommere til Erasmus+ måtte sitte ekstra lenge på pinebenken denne våren og sommeren. Og først ut i august var alle Erasmus+-midlene fordelt. Ekstra spenning var det knyttet til den nye action for 2018: KA229, de såkalte skoleutvekslingspartnerskapene. Et sentralt mål ved disse prosjektene er å tilrettelegge for økt mobilitet blant elever og ansatte, spesielt innenfor studiespesialisering. En enklere søknadsprosedyre gjorde at flere nye aktører satte i gang med internasjonaliseringsarbeidet, noe som også var intensjonen med det nye tiltaket.

For Osloregionen er det en del gjengangere på tildelingslistene, men også enkelte nykommere. Det jobbes godt med Erasmus+ rundt i kommunene og fylkene, og ikke minst blant de enkelte skolene. For å se nærmere på hvilke aktører som har fått tildeling, klikk her.

Har du spørsmål eller ønsker du å komme i gang med Erasmus+? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, sjur@osloregion.org