Sosial inkludering

Årsmøte 2019 og en lærerik studietur til Mechelen

I anledning årsmøtet organiserte Osloregionens Europakontor medlemstur til den flamske byen Mechelen for å lære om byens vellykkede integreringsarbeid. Her besøkte vi samtidig Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin før vi dagen etter satt inntrykkene våre fra studieturen i sammenheng med europeiske utviklingstendenser.

Mechelen har de siste årene gjennomgått et av Belgias – kanskje Europas – mest vellykkede byutviklingsprosjekter. Fra å være ansett som Flanderns mest søppel- og kriminalitetsbefengte by på 1990-tallet, omtales Mechelen i dag som «Flanderns perle» og blomstrer med sine 130 nasjonaliteter. Vi tok derfor med oss ordførere, politikere og ansatte fra våre medlemmer til denne flamske byen for å la oss inspirere. Norges ambassadør til Belgia, Ingrid Schulerud, ble også med på turen.

Mangfoldige Mechelen

I byens gotiske rådhus fikk vi en en varm mottagelse fra ordfører Bart Somers og hans medarbeidere, Corinne Huybers og Alexander van Leuven, som også ga oss et godt innblikk i byens utviklings- og integreringsarbeid. 32 % av Mechelens innbyggere har bakgrunn fra omkring 130 land og til sammen snakker de 69 forskjellig språk. Myndighetene har regnet ut at hvert andre barn under tolv år har utenlandsk kulturbakgrunn, og Mechelen er følgelig kategorisert som en av de mest flerkulturelle byene i Europa.

Sjur Rynningen Bie-Lorentzen og Astrid Bjerke

Ordføreren og hans medarbeidere har derfor utviklet sin egen «Mechelen-modell» som skal hjelpe nyankomne flyktninger og immigranter å føle seg mest mulig hjemme og ivaretatt. Denne har i senere tid vekket positiv oppsikt både nasjonalt og internasjonalt, og Bart Somers’ filosofi om mangfold og innbyggerdeltagelse blir av mange ansett som et eksempel til etterfølgelse.

Ordføreren mener at mangfold bærer krav til tydelige mål som alle jobber mot, for eksempel det å skape renere omgivelser i byen eller å gjøre gatene tryggere. Det oppnår de ved å mobilisere til deltagelse i prosjekter som inkluderer på tvers av befolkningsgrupper. For ordføreren og de ansatte i byen er det viktig at innbyggerne først og fremst definerer seg selv som «innbyggere i Mechelen». Slik vil de kunne dele en felles identitetsmarkør som styrker samholdet og bryter ned barrierer.

«Jo bedre du vet hvem du er, jo enklere er det å intregrere deg selv i samfunnet», sier Bart Somers. Han mener det er viktig å huske at individet er mangfoldig i seg selv. Dette for å unngå misoppfatninger som skaper ufullstendige og forenklede narrativer om for eksempel innvandring og demografiforandringer.

I Mechelens ærverdige rådhussal

«Mechelen-modellen»

Ordførerens kollegaer, miljø- og sosialarbeiderne Corinne Huybers og Alexander van Leuven, legger fem prinsipper til grunn for sitt arbeid mot å skape et mer inkluderende samfunn: rom for eksperimentering, fordomsfrihet, visjonsivaretakelse, profesjonell støtte og kontinuitet. De betegner Mechelen som en plattform for innovative løsninger og ideer fra innbyggere, ansatte og andre interessenter.

I tillegg har de utviklet en egen strategisk organisasjonsstruktur for å motta flyktninger i Mechelen, der arbeidet deles inn i programområdene «åpenhet», «språk» og «sosial samhørighet». Mens arbeidsgrupper for økt mangfold på arbeidsplassen, på ungdomsarenaer og i idretten faller inn under «åpenhet», dekker programområdet «språk» alle initativ og prosjekter for språkopplæring og språkpromotering. Programområdet «sosial samhørighet» innbefatter arbeidsgrupper for å bekjempe diskriminering, sosial ekskludering og rasisme i lokalsamfunnet.

Norges ambassadør til Belgia Ingrid Schulerud og Bart Somers

Mechelens integreringsarbeid har i det stor og hele vært så vellykket at byen i 2016 var den eneste kommunen i Belgia som frivillig mottok 250 flyktninger. Bart Somers sier i et intervju med den tyske avisen Deutsche Welle at noe lignende hadde ikke vært politisk mulig 15 år tidligere, særlig med tanke på støtte fra befolkningen. At ingen av byens 86 000 innbyggere har dratt til Irak eller Syria som fremmedkrigere, viser at integreringsarbeidet at gitt gode resultater. Til sammenligning dro 200 personer fra hovedstaden Brussel, en halvtimes togtur fra Mechelen, og 28 personer fra Vilvoorde hvis befolkning er halvparten så stor. (Trykk her for å lese Bart Somers egen artikkel om hvordan Mechelen mottar flyktninger.)

Kazerne Dossin

Etter presentasjonene i rådhuset dro vi til Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin for å påminnes Belgias mørke historie og jøde-, rom- og minoritetsdeportasjonene fra Mechelen til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Mellom 1942 og 1944 ble 25 484 jøder og 352 rom og sinti deportert til Dossin-kasernene i Mechelen, og kun 5 % returnerte hjem fra konsentrasjonsleirene i øst. Under omvisningene minnet vi de talløse ofrene for folkmord og tok stilling til Kazerne Dossin-senterets kjernespørsmål: Hvordan kunne myndighetene støtte jøde-, rom- og minoritetsforfølgelsene under andre verdenskrig, hvorfor var det ingen motstand og hvilken betydning hadde dette for ofrene?

Europa er ved et veiskille

Forberedelsene til EU-valget pågikk under årsmøtet, og i den forbindelse fikk vi den påfølgende dagen besøk av Norges ambassadør til EU, Rolf Einar Fife, og politisk analytiker ved Europaparlamentets Global Trends Unit, Eamonn Noonan. Begge delte sine oppfatninger om Europas fremtid og sine kunnskaper om EUs politiske og økonomiske retningslinjer.

Eamoon Noonan presiserte at EU i dag er ved et veiskille som grovt sett handler om utmattelse eller fornyelse og fellesskap eller splittelse. Til dette knyttet han de syv hovedprioriteringene for handling – eller game-changers – i EU frem mot 2030, identifisert av Global Trends Unit: Redde planeten, håndtere aldring, håndtere nye teknologier, ny forståelse av Europa posisjon i verden, konflikthåndtering, demokrati og likestilling. Han så samtidig disse årsakene i lys av Europakommisjonspresident Junkers syv scenarioer for Europas fremtid, og understreket nummer 3 og 4 som mest sannsynlige: De som vil mer, gjør mer: EU-27 gjør det mulig for medlemslandene å gjøre mer på spesifikke områder; mindre, men mer effektivt: EU-27 fokuserer på å gjøre mer med et raskere resultat på utvalgte områder og gjøre mindre på andre områder.

Norges ambassadør til EU Rolf Einar Fife og Jan Edøy, direktør i Osloregionens Europakontor

EU-ambassadør Rolf Einar Fife identifiserte på sin side to makrotrender med vesentlig påvirkning på EU-landene og Norge: Sirkulær økonomi og kunstig intelligens. Førstnevnte rokker ved våre grunnleggende oppfatninger om avfall og ressurser, og sistnevte endrer blant annet måten vi kommuniserer og strukturerer vår tilværelse. For Fife er det viktig å forstå hvordan EUs håndtering av slike makrotrender vil påvirke forholdet mellom unionen og Norge. «Vi er avhengig av samhandel, vi kan ikke sitte alene, for da blir vi akterutseilt», poengterte han. EØS-avtalen er her nøkkelen til samarbeid med EU-landene, og den hjelper Norge med å «raffinere forståelsen av hva som er relevant».

Et lærerikt årsmøte

Under årsmøtet fikk vi og våre medlemmer muligheten til å forstå EU i et større perspektiv og trekke lange linjer i moderne europeisk historie. Kazerne Dossin, presentasjonene om fellesskapsbygging i Mechelen og Noonans og Fifes prognoser om EUs fremtid minnet oss om verdiene som ligger til grunn for et trygt og inkluderende Europa. Samtidig styrket vi vår tro på internasjonalt samarbeid og samhørighet mellom europeiske land og regioner.

CPMR foreslår mer engasjement fra regionene i EUs migrasjonspolitikk

Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) har publisert et nytt refleksjonsnotat om hvordan regionale myndigheters erfaringer innen migrasjonsarbeid kan bidra til å utvikle den eksterne dimensjonen i EUs migrasjonspolitikk. CPMR håper at rapporten vil stimulere utviklingen av regionale migrasjonsstrategier.

Regioner blir stadig viktigere i europeisk migrasjonshåndtering fordi de kan skape forbindelser mellom de territoriale og de eksterne dimensjonene ved dagens migrasjonsfenomener. Tidligere har regioner vært mest opptatt av politiske retningslinjer som omhandler lokale migrasjonsforhold, men i de senere årene har økt internasjonalt samarbeid ført til at regionale myndigheter har rettet blikket utover.

Med refleksjonsnotatet The External Dimension of EU Migration Policy. Working together: the regional strategy viser CPMR at regionale myndigheter besitter verdifull kompetanse i skjæringspunktet mellom territorial og ekstern migrasjonspolitikk som kan støtte den overordnede EU-politikken på området.

Mer regionalt engasjement i EUs migrasjonspolitikk

Det er særlig fire områder innen migrasjonarbeid som bør videreutvikles hos regionene, ifølge CPMR, ettersom en territorial tilnærming til migrasjonsarbeid er blitt mer presserende i EU: Retningslinjer for mottakelse av migranter, desentraliserte samarbeidsformer, humantært hjelpearbeid på regionalt nivå og mer deltagelse blant regioner i internasjonale og regionale nettverk.

CPMR argumenterer for at regionenes migrasjonsarbeid allerede er i tråd med EUs politiske retninglinjer på dette feltet, og at regioniale myndigheter kan bidra med nye synspunkter på migrasjonsforholdene. Dette gjelder for eksempel tett kontakt med lokalbefolkningen, samarbeid med avsenderregioner og mobilisering av lokale aktører. Refleksjonsnotatet konkluderer følgelig med at Europakommisjonens arbeidsprogrammer og finansielle verktøy bør åpne opp for mer regionialt engasjement i den eksterne dimensjonen av EUs migrasjonspolitikk.

I sammendraget av refleksjonsnotatet foreslår CPMR at følgende strategier bør ligge til grunn for EU-regionenes migrasjonsarbeid i de kommende årene:



Det nye europeiske tilgjengelighetsdirektivet

EU-parlamentet stemte frem 13. mars det europeiske tilgjengelighetsdirektivet (EAA) som vil gjøre flere varer og tjenester enklere å bruke for bevegelseshemmede og eldre. Nå gjenstår bare Rådets godkjennelse av loven før EU-landene må innlemme den i nasjonal lovgivning.

Nye digitale og tekniske løsninger i samfunnet kan gjøre hverdagen mer krevende for eldre og personer med bevegelseshemninger. Digitaliseringen i samfunnet øker i takt med den stadig aldrende europeiske befolkningen, og EU forutser at omkring 120 millioner personer vil preges av bevegelseshemninger i større eller mindre grad i 2020. Det nye europeiske tilgjengelighetsdirektivet skal svare på behovet for mer tilgjengelige og inkluderende varer og tjenester med et regelverk for universell utforming som tjenestetilbydere og -utviklere kan dra nytte av.

Selv etter flere tiltak i EU for å gjøre produkter og tjenester mer tilgjengelige og inkluderende, slik som Europakommisjonens adopsjon av den europeiske handikappstrategien 2010-2020 og vektlegging av tilgjengelighetsfaktorer i den digitale agendaen, har ikke arbeidet på dette feltet vært tilstrekkelig. Dette skyldes blant annet en betydelig fragmentering på markedet og uoverensstemmelser mellom EU-landenes nasjonale regelverket. EU-kommisjonen regner med at den nye lovens regler for universell utforming vil kunne redusere unødvendige kostnader forbundet med dette.

Tilgjengelighetsdirektivet skal også lette den grenseoverskridende handelen og gi flere markedsmuligheter for nyutviklede løsninger som er enklere å bruke. På lengre sikt vil offentlige budsjetter for handikappstødnad på denne måten kunne avlastes til fordel for private bedrifter og tjenestetilbydere med billigere produkter og tjenester som er enklere å bruke for bevegelseshemmede.

Tilgjengelighetskravene gjelder i all hovedsak:

  • Billettautomater, minibanker og innsjekkingsautomater på flyplasser
  • Datamaskiner
  • Smarttelefoner, nettbrett og TV-utstyr
  • E-bøker
  • E-handel
  • Banktjenester
  • Passasjertransporttjenester
  • Elektronisk kommunikasjon, telefontjenester og nødnumre 

Selskaper som har færre enn ti ansatte og en årlig omsetning lavere 2 millioner euro, er unntatt tilgjengelighetsdirektivet. Disse oppfordres imidlertid til å tilby produkter og tjenester på linje med standardiseringen for tilgjengelighet og inkludering, og EU-landene må utforme retningslinjer til disse selskapene for dette formålet.

Trykk her for mer informasjon om tilgjengelighetsdirektivet og EUs arbeid med sosial inkludering.

OECDs roundtable om FNs bærekraftsmål

OECD inviterte torsdag 7. mars representanter fra sine medlemslands byer og regioner til en første roundtable om FNs bærekraftsmål ved sitt hovedkontor i Paris. Der møtte vi i Osloregionens Europakontor Viken fylkeskommune for å høre dem presentere sin fremadrettede strategi for å sikre bærekraftsmålene som rammeverk for regionalt reformarbeid.

«Verden er avhengig av regioner og byer for å oppnå bærekraftsmålene fordi det er estimert at 65 % av implementeringen skjer hos disse», understreket Ulrik Vestergaard Knudsen, assisterende departementsråd i OECD. Anthony F. Pipa, postdoktor ved Brookings-instituttet for global økonomi og utvikling, fulgte opp og poengterte at bærekraftsmålene ikke var tiltenkt lokal og regional implementering da de ble laget, og at det derfor er behov for gode retningslinjer og plattformer for idémyldring og erfaringsutveksling. OECDs roundtable-seminar var en av de første anledningene for regionale aktører til å dele erfaringer og bidra med verdifull informasjon om muligheter og utfordringer på dette feltet.

Foregangsfylket Viken

Den innholdsrike dagen var inndelt i fire tematiske økter, og Vikens fremtidige fylkesdirektør for planlegging, Hilde Reine, presenterte fylkets arbeid med bærekraftsmålene og regionalt reformarbeid i den første økten. Med et omfattende nytt administrasjonssystem utvikler Viken verktøy og fremmer en kultur for å bryte ned «siloer» som virker hemmende for holistisk arbeid med bærekraftsmålene, og kaller dette for «the mother of all plans to come».

I etterkant ble det inngående diskutert hvordan bærekraftmålene kan bli styrende for regional politikkutforming og politisk planlegging. Vikens reformarbeid er i denne forbindelse unikt, ifølge OECD-sekretariatet. Det er helt nytt at bærekraftsmålene har en slik fundamental rolle i regionssammenslåing, og andre regioner rundt om i verden vil derfor følge Viken tett i årene som kommer.

I første økt fortalte også Region Syddanmark og byen Bonn om hvordan de bruker bærekraftsmålene i sine strategier for regional og urban utvikling. Flere deltagere betonte viktigheten av en holistisk tilnærming og et felles språk for å styrke bærekraftsmålene på den politiske agendaen samt skape positive ringvirkninger mellom bærekraftsmålene og til andre områder i samfunnet.

Flere av deltagerne poengterte at en mer inkluderende holdning overfor befolkningen og offentlig-privat samarbeid gi flere interessenter i implementeringen av bærekraftsmålene.

Gjensidig påvirkende og engasjerende bærekraftsmål

Hvordan kan imidlertid regioner maksimere synergier og positive ringvirkninger mellom ulike samfunnsområder og mellom bærekraftsmålene? I andre økt presenterte den japanske byen Kitakyushu sitt «SDGs Future City»-program, som har bidratt sterkt til å redusere forurensningen og forvandle byens farge fra grå til grønn.

Nøkkelen er de tre strukturene SDGs Future City Promotion Headquarters, Kitakyushu City SDGs Council og Kitakyushu SDGs Club. Mens førstnevnte jobber opp mot departementene og den andre engasjerer fageksperter, sikrer sistnevnte tverrsektoriell deltagelse og befolkningsinkludering.

Kitakyushu baserer seg på de tre pilarene «økonomi», «samfunn» og «miljø» og har utviklet en tiltaksplan for å sikre en holistisk tilnærming i arbeidet med bærekraftsmålene:

Vi fikk også høre om kreative løsninger i den argentinske regionen Córdoba. Regionen har utviklet Internett-portalen Observatorio de Objetivos de Desarrollo Sostenible som gir befolkningen tilgang til “meningsfull data” om regjeringstiltak. For OECD svarer denne Internett-portalen godt på nøkkelutfordringene ved data og statistikk om bærekraftsmålene og ved gjennomsiktig og redelig offentlig forvaltning.

I Córdoba er bærekraftsmålene i all hovedsak et verktøy for å fremme sosial inkludering. Regionen har derfor valgt å konsentrere seg om bærekraftsmålene 1 til 5, men de er også i gang med å utvikle en matrise for å sikre synergier mellom disse og andre bærekraftsmål.

Indikatorrammeverk for bærekraftsmålene

Mot slutten av dagen beveget diskusjonen seg over på hvordan fremgangen i implementeringen av bærekraftsmålene best mulig kan måles på regionalt og lokalt nivå. Både EU-kommisjonen og OECD har begynt å jobbe med indikatorrammeverk for dette, og de har allerede utviklet gode løsninger for å følge opp bærekraftsmålene på nasjonalt og globalt nivå. Man kan for eksempel finne informasjon på EU-kommisjonens KnowSDGs-plattform om hvert enkelt bærekraftsmål, slik som EU-retningslinjer og synergieffekter, og søke opp tilknyttede målsetninger og indikatorer.

OECD skriver også veiledninger for implementering av bærekraftsmålene og publiserer aktivt policynotater og forskning på disse. Organisasjonen er også i gang med å utvikle en Global Hub for the Governance of SDGs som skal støtte myndigheter i arbeidet med bærekraftsmålene.

VVSG, den flamske assosiasjonen for byer og kommuner, er imidlertid i forkant når det gjelder forankringen av bærekraftsmålene på regionalt nivå og i regional forvaltning. Ikke bare har VVSG laget spill, sjokolader og kapanjemateriell for å øke bevisstheten og engasjementet i befolkningen; de har også lansert verktøy som skal hjelpe regionale aktører med å følge opp og måle effektene av bærekraftsmålene.

Trykk blant annet her for å laste ned VVSGs åpent tilgjengelige regneark med bærekraftsmålsindikatorer og her for å se brukermanualen. Her er et verktøy som hjelper kommuner og fylker med egenvurdering.

Den flamske regjeringen er også flinke til å prioritere bærekraftsmålene, blant annet ved å legge til rette for tverrsektorielt samarbeid og grasrotarbeid. De har også oversatt FNs 2030 Agenda til egne prioriteringsplaner som er styrende for flamsk politikk, Focus 2030 og Vision 2050.

Bærekraftsmålene må engasjere bredt

Viktigheten av sivilsamfunnet og private aktører i arbeidet med bærekraftsmålene, ble viet mye oppmerksomhet i løpet av roundtable-seminaret. Ifølge representanter fra 2022 Initiative Foundation er det avgjørende at sivilsamfunnet omfavner de 17 bærekraftsmålene som om de hadde vært menneskerettigheter, nettopp fordi engasjement blant samfunnsborgere er viktig for måloppnåelse. Her spiller utdanningssektoren en fundamental rolle: Bevisstgjøring av de unge gjennom utdanning vil etter hvert gi positive ringvirkinger i den voksne befolkningen.

Aktører som arbeider strategisk med ulike befolkningsgrupper, deltok også på roundtable-seminaret. Margo Thomas, grunnlegger og direktør i Women’s Economic Imperative, fremhevet kvinneforeninger og organisasjoner som arbeider for likestilling, som nøkkelaktører for å oppnå bærekraftsmålene. Women’s Economic Imperative ser muligheter for mer effektiv oppnåelse av bærekraftsmålene ved å økonomisk myndiggjøre kvinner i større grad samt bevisstgjøre innflytelsesrike aktører i samfunnet, slik som religiøse ledere.

OECDs roundtable-seminar for byer og regioner ga oss en grundig oppdatering på hvordan OECD arbeider med FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå. Vi gleder oss til å følge med på og lære av OECDs prosjekter fremover, og til å delta på deres arenaer for samarbeid om bærekraftig utvikling sammen med våre medlemmer.

Tekst: Oliver Reiersen

Veien mot et bærekraftig Europa 2030

Viken fylkeskommunes tur til Paris, Europakommisjonens refleksjonsnotat, implementering av FNs bærekraftsmål og økning i bruk av fornybar energi

Europakommisjonen la frem 30. januar et refleksjonsnotat om EUs arbeid med FNs bærekraftsmål og hvordan disse kan nås innen 2030. Kort tid etterpå, i begynnelsen av februar, ble det publisert en studie på implementeringen av bærekraftsmålene i EU og hos EUs medlemsstater. I forlengelse av dette er Viken fylkeskommune med på et OECD-prosjekt om bærekraftsmålene. I starten av mars skal de delta på OECDs første round table i Paris for å presentere sine erfaringer og diskutere muligheter og utfordringer når bærekraftsmålene forankres på regionalt, lokalt og urbant nivå.

Refleksjonsnotatet utstedt av Europakommisjonen om et bærekraftig Europa innen 2030 er et sentralt bidrag i debatten om Europas fremtid og underbygger EUs forpliktelser overfor FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Notatet tar for seg det brede spekteret av utfordringer som allerede preger Europa og som vil bli mer merkbare i fremtiden, og eksemplifiserer tre ulike scenarioer for hvordan unionen kan møte disse:

  1. Følge en overordnet strategi for FN bærekraftsmål som er styrende for EUs og medlemslandenes aktivitet
  2. Integrere gjennom Kommisjonen FNs bærekraftsmål i all relevant EU-politikk, uten å håndheve politikken overfor medlemslandene 
  3. I større grad bistå land utenfor EU-sonen med å implementere bærekraftsmålene og samtidig forbedre eget arbeid med bærekraftsmålene

Disse scenarioene er skissert for å skape debatt om hvordan EU bør arbeide frem mot 2030 for å best mulig nå bærekraftsmålene og øke velferden blant sine borgere. Det endelige resultatet vil sannsynligvis bestå av flere elementer fra de respektive scenarioene, nettopp fordi bærekraftsmålene er avhengige av enighet og forpliktelse mellom medlemslandene og andre interessenter i EU. I tillegg blir et mangfold av politiske retningslinjer påvirket av bærekraftsmålene, slik som matproduksjon, energi og transport og overgangen til en sirkulær bioøkonomi. Utdanning, forskning og innovasjon behandles også i refleksjonsnotatet, samt andre faktorer som støtter opp under en bærekraftig utvikling. Her nevnes skatte- og konkurranseregler, bedrifters samfunnsansvar og nye modeller for grønn, rettferdig og inkluderende vekst og samarbeid. 

Det bør nevnes at EU allerede opplever en positiv utvikling i lys av FNs bærekraftsmål. Fra 2004 til 2017 har bruken av fornybar energi i EU økt fra 8.5 % til 17.5 %, og elleve medlemsland har allerede nådd sine respektive mål for fornybar energikonsum før 2020. EU har som overordnet mål å utvinne 20 % av sin brutto energiforbruk fra fornybare kilder innen 2020 og minst 32 % innen 2030. 

De fleste medlemslandene i EU er også godt i gang med å implementere bærekraftsmålene i sine nasjonale strategier, og de er operasjonelle hos omtrent halvparten av medlemslandene. Dette fremkommer fra studien «Europe’s approach to implementing the Sustainable Development Goals: good practices and the way forward». Her poengteres det at konsekvensutredninger på nasjonalt nivå har blitt bedre tilpasset bærekraftsmål-relaterte aktiviteter, men at metodene for å måle bærekraft gjennom budsjettrapportering kan forbedres. En trend i utviklingen er at implementeringen av bærekraftsmålene generelt foregår på et sentralt ledelsesnivå, selv om horisontale koordineringsmodeller blir mer populært. Studien konkluderer videre med at forbindelsen mellom nasjonale og eksterne politiske retningslinjer må styrkes, og at det er rom for forbedring i overvåkningen og evalueringen av spillover-effekter, i bruk av egnet kunnskap og verktøy samt langsiktig involvering av nasjonale og internasjonale institusjoner.

Når det gjelder reelle og målbare tiltak, skal Viken fylkeskommune presentere sitt pilotprosjekt på implementeringen av bærekraftsmål 17 når de besøker OECDs hovedkontor i Paris i mars. De skal i tillegg bidra på erfaringsutvekslinger, idéverksteder og tour de table-seanser sammen med representanter fra andre regioner og byer, nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner og privat næringsliv. Her vil Viken også få høre om arbeid med bærekraftsmålene i den japanske byen Kitakyushu, tyske Bonn, Cordoba-provinsen i Argentina, region Flandern, region Sør-Danmark og Kópavogur kommune. 

Arrangementet ved OECDs hovedkontor vil være en viktig arena for å lære om gode eksempler og legge et grunnlag for videre utvikling av rammeverk, retningslinjer og strategier for europeisk og global implementering av bærekraftsmålene. Medarbeidere fra Osloregionens Europakontor vil være til stede i Paris for å holde dere oppdatert.

Europakommisjonens “Reflection Paper” finner du her.

Europaparlamentets studie finner du her.

Tekst: Oliver Reiersen

Ønsker mer mobilitet og forenkling i fremtidens Erasmus+

Utdanningsråd Ragnhild Skålid ved Norges delegasjon til EU la frem Norges posisjoner for fremtidens EU-programmer for utdanning for norske aktører i Brussel.

Den 19. februar ble det tredje møtet i det Brussel-baserte forsknings- og innovasjonsnettverket for norske aktører avholdt på Norway House, og tema var denne gang utdanning. Nettverket er initiert av EU-delegasjonen og Kunnskapskontoret og har som hovedmål å fremme og belyse norske synspunkter inn mot utformingen av fremtidens EU-programmer, deriblant EUs utdanningsprogram Erasmus+.

Utdanningsråd Ragnhild Skålid presenterte norske posisjoner mot utformingen av EUs utdanningsprogrammer utarbeidet av Kunnskapsdepartementet, og her er de overordnende prioriteringene:

  • Fortsette programmene og holde dagens struktur
  • Mobilitet fortsatt en nøkkelaktivitet
  • Kvalitet skal være avgjørende faktor i utvelgelse av prosjekter
  • Bedre kobling mellom forskning og innovasjon og utdanning
  • Programmet bør fortsatt være desentralisert, noe som vil sikre at små aktører kan delta og nå opp i konkurransen
  • Finansiering av barnehagesamarbeid – Early Childhood Care
  • Generelt mer forenkling, fleksibilitet og bedre IT-løsninger

Utdanning i EU etter 2020

Youri Devuyst er seniorekspert i Europakommisjonens departement for utdanning og kultur (DG EAC) og mener det er en spennende tid på utdanningsfeltet i EU. Devuyst nevner Social Pillar of Rights som ble vedtatt i november i fjor og arbeidsprogrammet ”Leaders Agenda” som gir retningslinjer for EUs arbeid de neste to årene. Her ble den første diskusjonen viet til hvilken rolle utdanning har i Europa, og man belyste utfordringer som at en stor andel av Europas ungdomsskoleelver underpreseterer i en del fag.

Europakommisjonen har en rekke initiativer på trappene, og her er noen av dem:

  • Mer mobilitet i Erasmus+ – kommisjonen kommer med forslag/anbefalinger for utformingen av neste program i mai/juni 2018
  • Skape et ”European Student Cart” – hvor man samler data fra ulike universiteter
  • Forslag om språkopplæring
  • Forslag om ”Early Childhood Education”
  • ”European Education Area” innen 2020: idéen er å skape et Europa hvor det ikke er grenser for å studere/forske
  • Fortsette arbeidet med ”New Skills Agenda for Europe” og sosial inkludering

Har du spørsmål om ungdom og utdanning? Ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org

Tekst: Andreas Løhren