Kultur

Vestfold deltar i H2020-prosjekt om kulturarv

Vestfold fylkeskommune er partner i Horisont 2020-prosjektet ”HYPERION” som skal forske på hvilke konsekvenser klimaforandringer har for våre kulturminner.

Prosjektet skal overvåke historiske områder som kan skades av klimaendringer og det er valgt ut områder med kulturminner fra forskjellige klimasoner og materialbruk i Europa. Slottsfjellområdet i Tønsberg er et av disse områdene sammen med gamlebyen på Rhodos, Venezia og Granada.

Prosjektet har 19 partnere fra 8 ulike europeiske land med en total ramme på ca 6 mill euro og skal gå over 3,5 år med oppstart i mars/april.

Les mer om prosjektet her.

Foto: Rune Nordseter; Slottsfjellområdet med Heierstadstua.

 

Osloregionen feiret Edvard Munch, europeisk kulturarv og nye digitale opplevelser

Spillutviklere, kulturarbeidere og filmskapere fra Osloregionen viste fram både sine beste arbeider og uferdige arbeidsskisser foran et engasjert publikum av europeiske kulturaktører og EU-representanter på CulturalHeritech@NorwayHouse 12. desember.

Her ble vi kjent med gamle klassikere i nye formater, som Hans Børli-poesi i VR, Peer Gynt som dataspill, Edvard Munchs avatar skapt gjennom kunstig intelligens, og en mengde andre eksempler på kulturarv som formidles gjennom ny teknologi. Deltakerne fikk teste en rekke installasjoner, ikke bare med opphav fra Osloregionen, men også Flandern, Berlin og Region Gävleborg i Sverige.

Den norske ambassaden, Hedmark fylkeskommune, Hamarregionen regionråd, Muncmuseet og Osloregionens Europakontor samarbeidet om arrangementet i den hensikt å vise fram Osloregionens miljøer, og koble disse til europeiske miljøer og finansieringsmuligheter.

– Det digitale skiftet påvirker også kultursektoren. Da er det lurt å tenke nytt rundt det å skape nye og kreative møteplasser, sa ambassadør Ingrid Schulerud under åpningen. Maciej Hofman fra Europakommisjonens generaldirektorat for kultur, utdanning og sport var kunnskapsrik og engasjert moderator og sparringspartner for innledere og publikum gjennom dagen.

fullsizeoutput_884

Foto: Moderator Maciej Hofman fra Europakommisjonen.

Kulturarvåret 2018

2018 er det europeiske kulturarvåret og arrangørene ønsket å skape en arena hvor kulturformidling møter teknologi, kulturforvaltere møter kulturaktører og teknologiselskaper, og hvor regionale aktører innen kultur og teknologi møter europeiske aktører innen samme felt.

– Vi håper denne møteplassen skal skape partnerskap som tar kulturformidling til nye høyder, til nytte både for kulturaktørene, publikum, teknologiselskaper og oss forvaltere, sier Rannveig Finsveen, assisterende fylkessjef for internasjonalt samarbeid i Hedmark fylkeskommune.

Ny teknologi som ny inngang til klassiske verk

Frederick Baker, visuell kunstner og filmskaper, startet eksempel-paraden med å ta deltakerne med på prosessen bak hans eget verk Klimt´s Magic Garden, en kunstnerisk VR-installasjon inspirert av Gustav Klimts arbeider. Installasjonen ble vist på kunstsenteret i Brussel, BOZAR, og i etterkant av seminaret fikk deltakerne selv oppleve denne installasjonen sammen med kunstneren.

foto-frederick baker

Foto: Omvisning på Bozar med Frederick Baker og hans VR-installasjon “Klimt`s Magic Garden”.

 

Nikita Mathias fra Munchmuseet presenterte arbeidet med å lage en intelligent samtalepartner, en avatar av Edvard Munch, for å skape ny inngang til møter mellom kunstner og publikum gjennom kunstig intelligens. Dette prosjektet er en del av et Horisont 2020-støttet samarbeid mellom ulike teknologimiljøer, forskningsmiljøer og museer i Europa. I 2020 åpner det nye Munchmuseet i Bjørvika, og den digitale transformasjonen blir en viktig del av satsingen i det nye museet.

fullsizeoutput_85f

Foto: Nikita Mathias fra Munchmuseet.

 

Amund Steinbakken fra Hedmark fylkeskommune presenterte VR-prosjektet om Hans Børli som er utviklet sammen med Sarepta/Hamar Game Collective, representert ved Catharina Bøhler. De trakk fram en åpen og ærlig dialog som avgjørende for å lykkes. Å stille spørsmålet HVORFOR helt i starten på et samarbeid, er også viktig. Spillkollektivet var også representert med Siw Hødnebø Espeland fra Encircle Games og utviklingen av Peer Gynt som dataspill.

fullsizeoutput_883

Foto: Testing av Hans Børli`s poesi med VR-briller.

 

Fra bokmessen i Frankfurt fortalte Holger Volland om «innovasjonsbarrieren», og trakk fram en rekke eksempler på hvorfor kulturfeltet taper i kampen om å høste gevinst av den digitale revolusjonen. De som reagerer senest er policy-utviklere, sa han, og rettet et velment spark til både regionale, nasjonale og europeiske myndigheter som var representert i salen.

Hamarregionen utviklings VR-klynge Vrinn ble presentert av Håvard Røste. Klyngelederen formidlet hvilke muligheter som ligger i VR-/AR-fremtiden, og behov for tverrfaglighet.

Works in progress

«Works in progress» er ofte like interessant som ferdige prosjekter, ikke minst med tanke på å finne nye samarbeidspartnere. Seminardeltakere fikk anledning til å pitche sine pågående prosjekter, og 10 ulike kulturmiljøer benyttet anledningen. Region Gävleborg viste fram hvordan de gjorde sin verdensarv Hälsingegårder tilgjengelig gjennom VR, og viste også fram sin VR-versjon som gjør det mulig å spille folkemusikk sammen med andre. Ragnhild Hutchison i Tidvis AS, presenterte arbeidet bak Oslo Havn 1798. Arild Halvorsen fra Fabelaktiv i Hamar presenterte «The Voyager – Call of the Vikings». Stine Skjæret fra Anno museum presenterte en metode for VR-bruk i kulturformidling som er under utvikling i samarbeid med EON Reality. Kulturtanken var også til stede, og fortalte om sitt arbeid med å skape gode digitale opplevelser for barn og unge, med medvirkning som et viktig stikkord.

Deltakerne stiftet også bekjentskap med prosjektet Munch – den nordlige ruten. Prosjektleder Maria Sætersdal Remøe fortalte om hvordan en digital tilnærming kan gjøre Løten og Vågå, henholdsvis Munchs fødested og kommunen hvor farsslekta kommer fra, enda mer attraktiv for publikum som jakter kunstnerens røtter.

Edvard Munchs 155-årsdag den 12. desember ble denne dagen feiret med to ulike versjoner av VR-installasjoner utviklet rundt verket «Solen». En versjon ble presentert av Munchmuseet, mens Michal Rommins og Harmke Heezen fra High Road Stories presenterte sin versjon. I tillegg presenterte Bram Wiercx fra FARO, Flemish interface centre for cultural heritage en app for utvidet virkelighet som utvikles for bruk i museer og monumenter. Hoorakhsh Pourbahrami presenterte til sist sine dokumentarfilm-prosjekter som omhandlet nettopp spillutviklere og kulturarv, og likestilling i spillindustrien.

Workshops, testing – testing, og mingle

I etterkant av pitchene, utforsket deltakerne ulike digitale spor videre i mindre grupper. Deretter testet og kommenterte deltakerne hverandres installasjoner, før et tyvetalls personer dro videre for å oppleve Frederick Bakers Klimt-installasjon på BOZAR.

foto-workshop

Foto: Workshop i mindre grupper.

 

Arrangementet ble et fruktbart og underholdende møte mellom teknologi og kultur – hvor kultur- og teknologikrefter knyttet verdifull kontakt med likesinnede i EU og Europa.

Har du spørsmål? Kontakt senior EU/EØS-rådgiver Astrid Bjerke; astrid@osloregion.org

Tekst: Astrid Bjerke

 

 

 

 

 

 

 

Ny europeisk handlingsplan for kulturarv

Som avslutning på Det europeiske kulturarvåret lanserte Europakommisjonen for første gang en tverrfaglig tiltakspakke for kulturarv.

Handlingsplanen inneholder 60 ulike tiltak og kan deles inn i følgende fem hovedområder:

  1. Kulturarv for et inkluderende Europa: deltakelse og tilgang for alle

I 2019 vil EU-kommisjonen lansere prosjektet #WeareEuropeForCulture. Det vil finansiere popup-utstillinger i offentlige rom, fremheve personlige historier og gjenstander som har tilknytning til kulturarven. Det tar sikte på å nå mennesker som normalt har mindre kontakt med kulturarven.

2. Kulturarv for et bærekraftig Europa: smarte løsninger for en sammenhengende og bærekraftig fremtid

Den europeiske hovedstaden for smart turisme er et nytt EU-initiativ som belønner nyskapende og smart turisme i europeiske byer. I 2019 har Helsinki og Lyon tittelen. Prisen er utformet for å gi europeiske byer en plattform for å samarbeide og dele suksesshistorier.

3. Kulturarv for et robust Europa: Bevaring av truet arv

Fra 2019 vil Europakommisjonens felles forskningsinstiutt (Joint Research Centre) utvikle en ny tilnærming til å støtte tilpasning av eksisterende historiske bygninger i sitt iRESIST + -prosjekt. Målet er å bidra til å øke kapasiteten til å motstå jordskjelv og gjøre dem mer energieffektive.

4. Kulturarv for et innovativt Europa: mobilisering av kunnskap og forskning

EU vil fortsette å støtte utviklingen av spesialiserte ferdigheter og kompetanser og forbedre kunnskapshåndtering og kunnskapsoverføring i kulturarven, blant annet gjennom Erasmus + -programmet. Målet er å kartlegge ferdigheter som er i fare for å gå tapt, samle statistikk, definere kompetanseprofiler og utvikle rammer for å øke bevisstheten og tiltrekke unge til kulturarv-feltet.

5. Kulturarv for sterkere globale partnerskap: styrking av internasjonalt samarbeid

EU etablerer et internasjonalt nettverk for innovasjon og diplomati under kulturarv under Horisont 2020. EUs kompetanse vil bistå tredjeland med å bevare kulturarv gjennom opplæring og fremme av innovative, skreddersydde løsninger for ulike områder.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt senior EU/EØS-rådgiver Astrid Bjerke; astrid@osloregion.org

 

 

Munch-museet på frierføtter i Brussel

Konserveringsavdelingen ved Munch-museet i Oslo har vært i Brussel for å undersøke hvilke muligheter som finnes for europeisk og internasjonalt samarbeid. Osloregionens Europakontor la til rette for et omfattende besøksprogram.

Avdelingsdirektør for konservering Pedro Gaspar og konservator og forsker Irina Sandu ved Munch-museet tilbrakte tre møtedager i Brussel 20-22. mars. Konserveringsavdelingen har ansvaret for å bevare den enorme samlingen av Munchs verker, som består av en rekke ulike materialer og teknikker. Å bevare og forske på bevaring av disse verkene er deres viktigste oppgave.

Munch-museet flytter til et stort, nytt bygg i 2020 og samtidig skal hele organisasjonen utvides og bygges opp. Det nye Munch-museet i Bjørvika skal være et museum i verdensklasse, og internasjonalt arbeid vil være et nøkkelelement for å lykkes med de høye ambisjonene.

Forskning

I denne prosessen har konserveringsavdelingen en strategi hvor de ønsker å utvikle sitt europeiske og internasjonale samarbeid. Derfor tok de turen til Brussel for å undersøke hvilke muligheter som finnes i de ulike finansieringsordningene, bli kjent med EUs policy omkring konservering og møte mulige samarbeidspartnere innen feltet.

Munch-musseets enorme samling omfatter blant annet malerier, grafiske blad, tegninger, skulpturer, trykkblad og bøker. Store deler av denne samlingen har hittil ikke vært åpen for forskning. Museet er foreløpig ikke godkjent som en forskningsinstitusjon, og derfor er det begrenset hva man kan få av nasjonal støtte. Derfor vil EUs programmer være ekstra relevante da de kan delta i europeiske forskningsprosjekter.

Samarbeid

De tre dagene hadde et tett program hvor museet fikk møte representanter fra blant andre Europakommisjonen, EØS-midlene, Kreatrivt Europa, COST Association, Royal Museeum of Fine Arts og KIK-IRPA.

På programmet var det også et møte med professor Koen Janssens og konserveringsforsker Geert Van der Snickt ved Universitetet i Antwerpen, som jobber med konservering og forskning. Van der Snickt har tidligere jobbet med Munchs ”Skrik”, og her fikk Munch-museets representatner anledning til å diskutere det siste innen forskning og avanserte konserveringsteknikker.

Konservator og forsker Sandu mener dette var et veldig oppklarende møte som bidro til å kartlegge arbeidet som blir gjort innen forskning og konservering. Det er relativt få personer i verden som jobber med dette, og alle parter var enige om nytten av videre samarbeid for utveksle kompetanse og erfaringer.

Etter tre dager i Brussel ser Gaspar og Sandu en god start for en ny giv for museets internasjonale arbeid.

-Dette har vært en lærerik tur med et veldig godt program, sier avdelingsdirektør Gaspar.

Foto-Munch IIBilde: På besøk hos KIK-IRPA.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

 

 

Hent penger til å utvikle kultursamarbeid i Tsjekkia og Polen!

Vil du gjøre som Bærum kulturhus, Vest-Telemark museum, Frogn kommune, Teater Innlandet og mange andre aktører fra vår region? De har alle utviklet spennende samarbeidsprosjekter som har fått finansering gjennom EØS-midlene.

Trenger du litt tid til å bli kjent med potensielle partnere i Tsjekkia og Polen? Trenger dere tid sammen til å trylle fram de beste ideene med aktører du allerede kjenner godt? Da må du ikke gå glipp av muligheten som nå byr seg.

Både Polen og Tsjekkia deler fortløpende ut midler til reisestipend og workshops for kulturaktører. Norske aktører må søke gjennom sine polske eller tsjekkiske kontakter.

Les mer om mulighetene i Tsjekkia her.

Les mer om reisestipendordningen i Polen her.

Lurer du på hva man kan gjøre med EØS-midler for kulturfeltet? I prosjektbanken finner du eksempler på samarbeidsprosjekter som har mottatt støtte fra EØS-midlene. Se oversikt over prosjekter her.

Skulle du gjerne samarbeidet med kulturaktører i Polen eller Tsjekkia, men tror ikke du kjenner den rette for deg? Ta kontakt med Osloregionens Europakontor ved Astrid Bjerke:  astrid@osloregion.org tlf: +47 920 93 518

Foto: Bærum Kulturhus og det tsjekkiske dansekompaniet Spitfire Company samproduserer forestillingen Sniper’s Lake. Den tar opp temaer som flyktninger, frykt og usynlige trusler. Fotograf: Vojtech Brtnicky.

Europeisk År for Kulturarv i 2018

Europakommisjonen har nylig lagt frem forslag om at 2018 skal bli det Europeiske Året for Kulturarv. Nå er det Europaparlamentet og Rådet som må ta den endelige avgjørelsen.

Europas byer og regioner er merket med fysiske minner og arkitektur fra fortiden med alt fra middelalderslott, broer og kirker. Kunst, språk og tradisjoner som har levd gjennom generasjoner har formet hvordan våre liv leves i dag. Kulturarv står sentralt i Europas identitet, og bidrar til sosial utjevning, integrering og ikke minst økonomisk vekst. Over 300.000 mennesker er sysselsatt i sektorer knyttet til europeisk kulturarv. Samtidig er om lag 7,8 millioner arbeidsplasser indirekte knyttet til kulturminner, for eksempel i turisme, byggearbeider og i tilleggstjenester som vedlikehold og sikkerhet.

Europakommisjonen mener det er på tide å feire den europeiske kulturarven da den er sterkt truet i konfliktsoner. Bevaring av kulturarv er en sentral del av EUs utenrikspolitikk og ble en prioritet med ”European Agenda for Culture” i 2007. Det Europeiske Året for Kulturarv vil være en anledning til å markere betydningen av europeisk kultur og hva EU kan gjøre med bevaring, digitalisering, infrastruktur, forskning og kompetanseheving gjennom Kreativt Europa – EUs kulturprogram.

EU-kommisær for utdanning, kultur, ungdom og idrett Tibor Navracsics uttaler at ”vår kulturarv er mye mer en kun minner om vår fortid, det er nøkkelen til vår fremtid. Det Europeiske Året for Kulturarv vil være en mulighet til å øke bevisstheten rundt den sosiale og økonomiske betydningen av kulturarv”.

Les mer om saken her.

Europakommisjonens pressemelding finner du her.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

Nye muligheter for norske bedrifter i kulturell og kreativ sektor

EU har nå lansert en skreddersydd finansieringsordning for små og mellomstore bedrifter i kulturell og kreativ sektor.

Europakommisjonen og Det europeiske investeringsfondet (EIF) står bak den nye garantiordningen til en verdi av 121 millioner euro. Formålet er at bedrifter i denne sektoren lettere skal få tilgang til lån i banker og finansielle institusjoner. Gjennom denne garantiordningen forventer man å utstede lån på omkring 600 millioner euro over de neste seks årene.

Finansieringsordningen vil bli satt opp under Kreativt Europa – EUs program for de kulturelle og kreative sektorene. Initiativet vil gjøre utvalgte finansielle institusjoner i stand til å gi mer lånefinansiering til gründere innen film, TV, animasjon, spill, multimedia, festivaler, musikk, litteratur, arkitektur, biblioteker, museer, kunsthåndverk, kulturminner, design, scenekunst, forlag, radio og visuell kunst.

De kulturelle og kreative sektorene representerer mer enn syv millioner arbeidsplasser i EU og står for 4,2 prosent av EUs BNP. Likevel kan tilgang til finansiering være vanskelig for disse sektorene på grunn av de immaterielle verdiene, usikker etterspørsel og manglende kompetanse i finanssektoren. Den nye garantiordningen vil også bidra til at finansinstitusjonene vil få spisskompetanse på hvordan kulturelle og kreative næringer fungerer.

Norge vil sammen med Island og EUs medlemsland ha tilgang på lån støttet av den nye garantiordningen.

Les mer om saken her.

Lenke til spørsmål & svar.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk by som europeisk kulturhovedstad i 2024?

Ingen norsk by har vært europeisk kulturhovedstad siden Stavanger i 2008. En regelendring i 2011 har stått i veien for at byer i EØS/EFTA-land kan konkurrere om denne gjeve tittelen, men 17. juni 2016 foreslo Europakommisjonen å gi Norge, Island og Liechtenstein nye muligheter.

Reglene for utvelgelsen av europeisk kulturhovedstad bygger på en liste som viser hvilket år, fra 2020 til 2033, hvert enkelt medlemsland kan være vertskap for kulturhovedstaden. Det åpnes også for at byer fra kandidatland eller potensielle kandidatland kan delta, men kun hvert tredje år, etter en fastsatt kalender.

Hele seks år i forkant av utvelgelsen, lyser Kommisjonen ut en konkurranse i de aktuelle landene. Norge som EØS/EFTA-land har ikke fått muligheten til å fremme egne kandidater siden 2011, til tross for at vi deltar i Kreativt Europa-programmet hvor tiltaket hører hjemme. Kommisjonens nye forslag innebærer at også byer i EØS/EFTA-landene inviteres til å konkurrere på like linje med byer i kandidatland om status som kulturhovedstad. Et land kan kun delta i en konkurranse i perioden 2020-2033, og kan kun ha tittelen en gang i samme periode. I følge det reviderte kalenderforslaget betyr det at Norge kan være vertskap for en europeisk kulturhovedstad enten i 2024, 2028, 2030 eller 2033.

Forslaget fra Kommisjonen skal behandles både i Europaparlamentet og Rådet før beslutningen endelig kan tre i kraft. Konkurransen vil i så fall lyses ut i Norge første gang i 2018.

Les hele forslaget fra Kommisjonen her.

Les mer om europeiske kulturhovedsteder her.

Tekst: Astrid Bjerke

 

Brussel som inspirasjon for et bilfritt Oslo sentrum

Sekretariatsleder i Levende Oslo Yngvar Hegrenes hospiterer hos ORE denne våren, og skal se hvordan Brussel kan være et forbilde for Oslo.

I perioden 25 april til 20 mai hospiterer Yngvar Hegrenes hos Osloregionens Europakontor i Brussel. Hegrenes leder et offentlig-privat samarbeid mellom Oslo kommune og diverse private aktører som har som mål å utvikle Oslo sentrum til en levende, attraktiv og tilgjengelig bykjerne.

-Den nye byregjeringen ønsker å gjøre Oslo sentrum bilfritt for å oppnå større grad av byliv og for å skape mer plass til fotgjengere og aktiviteter, forklarer Hegrenes.

Forbilder

Derfor begynte Hegrenes og samarbeidsgruppen i Levende Oslo jakten på å finne forbilder – hvordan gjøre støyende, trafikkerte gater om til trivelige byområder? Transportøkonomisk Institutt utarbeidet rapporten ”Europeiske byer med bilfrie sentrum” hvor de så på 30 forskjellige byer i Eurocities-samarbeidet. De plukket ut 15 byer før de til slutt landet på 3 byer som har størst kompetanseoverføringsverdi for et bilfritt Oslo sentrum; København, München og Brussel på førsteplass.

I slutten av hospiteringsperioden kommer hele samarbeidsgruppen i Levende Oslo til Brussel for å se på bilfritt sentrum og for å lære hvordan samarbeidet mellom kommunen og det private næringslivet er organisert. Hegrenes organiserer denne turen, samtidig som han jakter på enda flere forbilder.

-Jeg har vært i både Ghent, Utrecht, Antwerpen, Amsterdam og Strasbourg, forteller Hegrenes.

Uvurderlig hjelp

Sekretariatslederen synes prosessen fra søknad til hospiteringsplass gikk raskt.

-Vi hadde god erfaring med studietur til London, noe som ble organisert med internasjonalt kontor i Oslo kommune. De anbefalte oss å søke hospitering hos ORE, og vi fikk svar i løpet av kort tid. Temaet er jo politisk aktuelt, sier Hegrenes.

Hegrenes er imponert over hjelpen han har fått hos ORE.

-I mylderet av informasjon har jeg fått uvurderlig hjelp til å finne aktuelle kontaktpersoner i EU-systemet og Brussel by. Det er en enorm fordel å få ta del i det europeiske nettverket ORE er en del av, og man får følelsen av å være en del av det, sier Hegrenes.

Hegrenes trives svært godt i Brussel, og setter stor pris på gåturen til og fra kontoret.

– Jeg liker de fine små plassene og de hyggelige små parkene som er strødd rundt omkring. Det er veldig høyt vedlikeholdsnivå på grøntanlegg. Helt uten å ane det, kommer du plutselig til en plass som yrer av folkeliv og restauranter, forteller sekretariatslederen.

Hegrenes har ett råd til andre som vil hospitere hos ORE i Brussel:

-Vær her minimum i 4 uker!

Les mer om hospitering her.

Tekst: Andreas Løhren

Store muligheter i EU-programmet Kreativt Europa

 I samarbeid med Norsk kulturråd, Norsk filminstitutt og Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerte Osloregionens Europakontor (ORE) seminaret ”Kreative regioner” 5. april i Oslo. Blant de 135 deltakere var det representanter fra kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen og ulike aktører innen kunst og kultur som fikk høre om det brede spekteret av muligheter som ligger i EU-programmet ”Kreativt Europa”.

Slagverktrioen Pinquins, deltaker i et Kreativt Europa-prosjekt, åpnet seminaret med samtidsmusikk, før Oslos kulturbyråd Rina Mariann Hansen ønsket velkommen med å understreke hvor viktig kultur er i Oslos internasjonale profileringsstrategi.

-Kreativt Europa er et verktøy som gir norske aktører innen kultur og kreative næringer muligheten til å samarbeide internasjonalt og nå ut til et større europeisk publikum, sier Hansen.

Videre illustrerer hun hvor bredt EU-programmet favner, prosjekter innen film og tv, scenekunst, arkitektur, litteratur, musikk, design, kulturarv og mye mer oppfordres til å søke.

-Det er et stort vekstpotensial for kultur i vår region, sier kulturbyråden.

EU-ambassadør Helen Campbell tok for seg kultur og de kreative næringenes betydning i Europas økonomi, og nevnte at hele 3,8 prosent av arbeidslivet er knyttet til denne sektoren. Derfor har kultur en sentral plass i EUs politikk gjennom programmet Kreativt Europa, som i perioden 2014-2020 disponerer rundt 1,5 milliarder euro.

Kommunikasjonsdirektør i Oslo Business Region Marit Høvik Hartmann var en av foredragsholderne som fremhevet kultur som essensielt i en internasjonal profileringsstrategi for Osloregionen.

-Omverdenen assosierer Norge med natur, fjord og fjell, men Oslo er for de fleste helt ukjent! Oslo er den raskest voksende hovedstaden i Europa som har flere live forestillinger årlig enn Stockholm og København til sammen! Oslo har mye å by på som fortjener internasjonal oppmerksomhet, fastslår Hartmann.

Internasjonal koordinator i Rogaland fylkeskommune Geir Sør-Reime har jobbet med mange internasjonale prosjekter, blant annet ”Follow the vikings” som ble godkjent i fjor. Han mener prosjektideer er det viktigste, og den som tar initiativ definerer i stor grad hva prosjektet skal handle om. Sør-Reime har erfart at det gjelder å finne gode partnere.

-Partnerskap kan utvikles over lang tid. Vikingprosjektet var i utgangspunktet tre forskjellige interreg-prosjekter, sier koordinatoren.

Fylkeskultursjef Toril Mølmen i Østfold fylkeskommune har god erfaring med internasjonalt arbeid og Kreativt Europa. Fylkeskommunen har utviklet et eget kompetanseprogram for kultur hvor de har hospitert ved ORE i Brussel, deltatt på kulturkonferanser, hatt studieturer og inngått partnerskap som har ført til konkrete kulturprosjekter. Et resultat av dette arbeidet er blant annet Scenekunst Østfold som henter spennende kunstnere til fylket gjennom det internasjonale IN SITU-nettverket.

Østfold fylkeskommune har i tillegg etablert en forprosjektordning hvor de bevilger en million kroner årlig til kulturaktører. Målet er å skape en lavere terskel for å sette i gang prosjekter og komme ut og finne partnere.

Vi fikk også høre om EU-programmet Aktiv Ungdom, hvor Lillian Solheim fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gav oss en innføring. Dette programmet er en del av Erasmus+, og i 2016 har Norge tre millioner euro til fordeling. Prosjektene skal skape samfunnsengasjement, kulturelt mangfold og forhindre ekstremisme.

-Programmet er ikke like krevende å søke som Kreativt Europa, opplyser Solheim.

Åsmund Prytz og Thea Breivik i Kulturrådet og Kåre Jensen i Norsk Filminstitutt geleidet deltakerne gjennom det store mulighetsrommet som finnes i Kreativt Europa. Norsk Kulturråd er nasjonalt kontaktpunkt for EUs kulturprogram og kan bistå med veiledning og hjelp til å være med Kreativt Europa-prosjekter. Det er årlige utlysninger i programmet og Kulturrådet håper flere norske aktører ser mulighetene i Kreativt Europa.

En rekke deltakere i programmet delte sine erfaringer når det gjelder å komme med i Kreativt Europa-prosjekter. Prosjekteksemplene viste den store bredden som finnes i programmet:

Ane Marthe Sørlien Holen fra slagverkensembelet Pinquins er et godt eksempel på en liten aktør som har fått støtte gjennom Kreativt Europa. De er aktive på den norske samtidsmusikkscenen og er med i en plattform med base i Liverpool. EU-programmet gjør det mulig for dem å samarbeide med europeiske komponister og turnere verden rundt.

Kristin Bergaust er professor ved institutt for estetiske fag på Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennom Kreativt Europa har hun hatt et bredt samarbeid med europeiske undervisningsinstitusjoner og andre aktører. Bergaust er spesielt opptatt av feltet hvor kunst møter teknologi, og er med i en tverrfaglig forskningsgruppe for teknologi, kunst og design. Gjennom prosjektet ”Renewable futures” har hun blant annet jobbet med ”Rixc New Media Arts Center” i Barcelona – et kunstsenter med en produksjonsdel som tilbyr praktisk hjelp til kunstnere.

Dansens hus i Oslo er med i to plattformer som er støttet av Kreativt Europa, noe som gjør at man kan samarbeide med tilsvarende institusjoner i Europa. Produsent Saskia Wieringa mener disse nettverkene bringer frem et fantastisk samarbeid med mye kunnskap. Samtidig gir slike plattformer en arena for enkeltmennesker og kunstnere;

-For kunstnere ligger plutselig Europa for dine føtter! Det gis en mulighet til å turnere og bygge en karriere, sier produsenten.

Kulturadministrator Terje Adde fra Namsos kommune har de siste årene jobbet med samfunnsprosjektet ”Singing Cities” hvor målet er å samle europeiske byer sammen for å synge – et krafttak for sang. Lille Namsos har vært i et konsortium med verdensbyer som Berlin, Paris og Brussel, og fått tilgang til betydningsfulle internasjonale nettverk.

Jan Grund, professor ved HiOA, gjorde en strålende jobb som moderator ved å lede oss gjennom dagen på en smidig, kyndig og effektiv måte. Tilbakemeldingene tilsier at dette var et vellykket seminar og arrangørene tar sikte på å samarbeide om lignede seminar i fremtiden. I mellomtiden krysser vi fingrene for at flere aktører i Osloregionen sender inn søknad til Kreativt Europa!

Les mer om Kreativt Europa her.

 

Foto Toril Kreativt seminarFylkeskultursjef Toril Mølmen

Tekst: Andreas Løhren