Helse

Norge skal kartlegge en million genomer med EU

Samarbeidet omtales som en «game changer» for helse- og forskningssektoren.

Norge går sammen med 20 EU-land om å koble helsedata på tvers av landegrenser hvor målet er bedre diagnostisering, økt personalisert behandling og bedre sykdomsforebygging. Dette gjelder særlig kreft- og hjernerelaterte sykdommer. Samarbeidet skal kartlegge såkalte “genomer” – som inneholder all informasjon som kroppen bruker til å lage og vedlikeholde seg selv gjennom livet (mer info om genomer her). Fristen for å koble data for en million genomer er satt til 2022.

Prosjektet er en del av EUs agenda for digitalisering av helsesektoren, kjent som Digital Transformation of Health and Care. Prosjektet innebærer blant annet at landene kobler sammen digital infrastruktur og ekspertise for sykdomsdata, inkludert såkalte nasjonale og regionale genomiske banker. Samarbeidet skal også bidra til sikker lagring av slike data.

Prosjektet har fått navnet «Towards access to at least 1 Million Genomes in the EU by 2022» og ble først lansert i april 2018. Den gang var det 13 EU-land som gikk sammen om prosjektet, siden har Norge, Sverige og seks flere land kommet på banen.

Les mer om prosjektet her.

Sveriges digitale helsesystem

Sverige er i ferd med å bytte ut store deler av helsesektorens IT-infrastruktur. Målet med utskiftningen er å skape et pasient-sentrert helsevesen hvor digitale tjenester og fysisk pasientpleie går hånd-i-hånd.

Helsetjenestene i Sverige styres på fylkesnivå, og over halvparten av totalt 21 fylker planlegger eller er i gang med å bytte ut sine IT-løsninger for sykehus og leger i primærhelsetjenesten. Gjennom utskiftning av systemer skal fylkene forbedre den interne digitale dokumentasjonen og kommunikasjonen i og mellom ulike helseorganisasjoner, samt legge til rette for økt involvering av pasientene.

Stadig flere svenske pasienter anvender digitale verktøy eller apper som tilrettelegger for helsekonsultasjoner over nett, og dette er en av de viktigste årsakene til at Sverige opplever et økende behov for bedre og mer moderne IT-systemer.

Ett av fylkene som har vedtatt utskiftning er Stockholm. Stockholm har satt av 2,2 milliarder svenske kroner til utskiftningen av IT-system, og planlegger utrulling i løpet av 2020.

For å tilrettelegge for økt digitalisering gjorde Stockholm en endring i tariffordningen i januar 2018, slik at videokonsultasjoner på nett koster det samme som en tradisjonell konsultasjon på legekontor.

Les mer om saken her.

Tekst: Lise Eide Risanger

Helse i Horisont 2020: Konferanse og matchmaking

Norges Forskningsråd inviterer til konferanse og matchmaking den 16. januar 2018. Temaet vil være helse i H2020 og fokusere på samarbeidsmuligheter for forskere og bedrifter. Konferansen arrangeres i samarbeid med Norway Health Tech og Innovasjon Norge.

Ved å delta kan du få lære mer om mulighetene i H2020, finne nye prosjektpartnere og få muligheten til å diskutere dine prosjektideer med andre deltakere og eksperter på området.

Forskningsrådet har lagt opp til et spennende program. Helse-og omsorgsminister Bent Høie vil åpne konferansen, videre vil en representant fra Europakommisjon presentere fremtidige muligheter innen helseforskning og innovasjon i H2020. Utover dagen vil det også blant annet være en paneldebatt om temaet.

Mer informasjon og påmelding finnes her.

Facebooksiden for arrangementet finnes her.

Se film om det EU-finansierte forskningsprosjektet NEGOTIATE

Det har blitt laget en film fra stakeholdermøte i Brussel hvor NEGOTIATEs forskningsresultater ble diskutert med ulike aktører.

NEGOTIATE-teamet inviterte ungdomspolitikere fra Norge (Akershus fylkesråd), internasjonale ungdommer, EU-parlamentarikere, forskere, representanter fra Europakommisjonen, ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og andre aktører for å diskutere ungdom i et usikkert arbeidsmarked.

Filmen er laget av Mathilde Palmers, Timo Opara og Kevin Buer som er studenter ved medier og kommunikasjon ved HiOA.

Se filmen her.

Bakgrunn:

NEGOTIATE er et H2020 forskningsprosjekt som koordineres av HiOA-NOVA, hvor en ser nærmere på konsekvenser av det å være ung i et usikkert arbeidsmarked. Hva betyr det for inntreden i arbeidsmarkedet – og hva betyr det for muligheten til å etablere selvstendige liv med hus, familie osv. når utsiktene til jobb og med hensyn til inntekter er usikre.

Vi ønsker at resultatene fra forskningen i NEGOTIATE kan bidra aktivt i samfunnsdebatten, engasjere ungdommer, samt påvirke politikken på området. Partnerne i prosjektet representerer land som har fra lite ungdomsarbeidsledighet til over 50% ungdomsarbeidsledighet (eks. Hellas, Spania).

Les mer om NEGOTIATE her.

Siste nytt om NEGOTIATE

Nylig ble resultater fra Horisont2020-prosjektet Negotiate presentert på EU-User Conference i Tyskland.

Det EU-finansierte forskningsprosjektet Negotiate undersøker konsekvensene av et usikkert jobbmarked for unge mennesker i Europa. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus er initiativtaker bak prosjektet som pågår i perioden 2015-2018.

Den 2-3. mars ble det lagt frem resultater fra forskningen under EU-User Conference i Mannheim, Tyskland. Forskere fra Panteion University of Social and Political Sciences holdt en presentasjon med tittelen ”Introducing an index of early job insecurity: a comparative analysis among European countries with evidence from the EU-LFS”. Les mer om saken her.

Det har også blitt lagt frem et nytt arbeidsnotat, et såkalt ”paper”, basert på intervjuer av unge mennesker omkring et usikkert jobbmarked og hvilke konsekvenser dette har for overgangen til voksenlivet. I denne studien/notatet har man identifisert mønstre og hvilke virkninger dette har, og man belyser ulike aspekter av marginalisering og sosial ekskludering av unge mennesker i arbeidsmarkedet. Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren

EØS-prosjekt: Økt livskvalitet for eldre

Øvre Eiker kommune har inngått et samarbeid med bydelen Ujbuda i Budapest, Ungarn om EØS-prosjektet ”Healthy and Active Ageing”.

Andelen eldre øker i befolkningen, både i Norge og Europa. Dette fører til utfordringer for de offentlige ressursene, da den eldre befolkningsgruppen er mer avhengig av helsetjenester enn andre aldersgrupper. EU har derfor oppfordret sine medlemsland til å introdusere verktøy for å sikre en økonomisk bærekraftig eldreomsorg. I tillegg til dette har EU satt som mål å sikre at de eldre i større grad får et aktivt, sunt og selvstendig liv i egne hjem.

Prosjektet, som er initiert av Ujbuda, skal bidra til å bedre kvaliteten på offentlige tjenester og fremme lokal økonomisk utvikling innenfor helse- og omsorgtjenester. Prosjektpartene skal utvikle en modell med involvering av frivillige der de yter helsetjenester i hjemmet og skaper aktiviteter for eldre.

Felles utfordringer

Elisabeth Enzinger Søhoel i Øvre Eiker kommune forteller at de skal få prøve ut modellen innenfor norske rammebetingelser. De skal se på om tjenester som ikke er lovpålagte, og som i dag utføres av ansatte i kommunen, kan overføres til frivillige.

-Målet med prosjektet er å skape økt livskvalitet for hjemmeboende eldre, ved å få frivilligheten inn i eldreomsorgen. Slik kan vi bidra til mindre “utenforskap” for en allerede sårbar målgruppe, sier Søhoel.

Prosjektet ble første gang presentert på et partnersøk-seminar i Budapest i 2013. Etter samtaler med Ujbuda, så Øvre Eiker kommune at forskjellene var mindre enn de mange felles utfordringene.

– Vi er godt i gang med å utvikling og testing av modellen. Ordføreren og prosjektgruppen deltok i juni på kick-off i Budapest, noe som ga oss mange nye ideer, forteller Søhoel.

Nye perspektiver

I tillegg til Ujbuda og Øvre Eiker, er de ungarske byene Debrecen og Hόdmezövásárhely partnere i prosjektet. Prosjektperioden er på kun ett år, noe som betyr intens jobbing ifølge Søhoel.

– Dette er første gang Øvre Eiker kommune deltar som prosjektpartner i et større EØS-prosjekt. Vi ser at deltagelse i dette prosjektet gir oss nye perspektiver på hvordan felles problemer fint kan løses med samarbeidspartnere utenfor Norges grenser, sier Søhoel.

Mer info om prosjektet finner du her.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

Hvilke land er best på å omgjøre økonomisk vekst til livskvalitet?

Bruttonasjonalprodukt (BNP) brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land, men det sier lite om fordelingen av godene mellom borgerne.

Begrepet BNP er hensiktsmessig å bruke når man skal måle gjennomsnittlig verdiskapning per innbygger i et land, men det sier ikke noe om hva denne verdiskapningen faktisk betyr for hver og en av oss. Derfor har forskere kommet opp med et alternativ; Sustainable Economic Development Assessment – ”SEDA”.

Her måler man 160 land over tre hovedelementer – økonomi, bærekraft og investeringer. Disse elementene består av 10 ulike dimensjoner som inkluderer faktorer som inntekt, likestilling, helse, utdanning og infrastruktur. Ved å måle land på disse ulike områdene, kan SEDA si noe om i hvilken grad landene bruker velstand og økonomisk vekst til å forbedre livskvaliteten hos borgerne. I tillegg til å rangere land etter dagens velstandsnivå, sier indeksen også noe om hvilke land som har hatt mest og minst fremgang mellom 2006 og 2014.

Rike, vestlige land som Norge, Sveits, Sverige og Luxembourg ligger ikke uventet på topp når det gjelder dagens velstandsnivå. Men hvis man ser på hvem som har gjort mest fremgang siden 2006, er funnene annerledes. Her er det land i Asia og Afrika som har steget til topps, og de landene med høyest BNP ligger nærmere bunn.

Forskerne mener også at politikken som gjennomføres av myndigheter gjør en stor forskjell. Land som Serbia, Kroatia og Romania – land som er nyere tilskudd til EU eller er i ferd med å bli med – er eksempler på land som har gjort stor fremgang det siste tiåret. Dette mener forskerne er på grunn av EU-politikk.

Land som er best på å omgjøre økonomisk vekst til livskvalitet:

  1. Norge
  2. Nederland
  3. Finland
  4. Tyskland
  5. Østerrike
  6. Danmark
  7. Sveits
  8. Island
  9. Belgia
  10. Sverige

Land med størst fremgang i å omgjøre økonomisk vekst til livskvalitet i perioden 2006-2014:

 

  1. Etiopia
  2. Kina
  3. Rwanda
  4. Mongolia
  5. Qatar
  6. Sierra Leone
  7. Øst-Timor
  8. Kambodsja
  9. Laos
  10. Ghana

Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren

 

European Youth Event 2016 – en oversikt over dagens ungdomsledighet i Europa

On the 20 and 21st of May the European Youth Event took place in the European Parliament in Strasbourg, gathering thousands of young Europeans to discuss on youth-related issues.

It was focusing on 5 main themes: War and Peace, Apathy or Participation, Exclusion or Access, Stagnation of Innovation, Collapse or Success. The collection of ideas will take shapes in an official EYE Report and will be followed by EYE hearings in various parliamentary committee in autumn 2016. Upon this event the European Parliament released briefings on the most important issues for youth nowadays in Europe, the main one being youth unemployment.

Even if the unemployment rates among young people have decreased since the crisis, it remains quite high compare to its level before the crisis (19, 4% in February 2016). Moreover, the young are at greater risk in terms of precariousness with 43% of youth employees on temporary contracts. To fight against today’s level of youth unemployment the EU has carried out a series of initiatives. Among those initiatives listed in the briefing, some are also including Norway such as the European Alliance for Apprenticeships to increase the quantity, quality and supply of apprenticeships or EURES programme and “Your fist EURES job” platform helping young people to find a job across Europe.

EYE website : http://www.europarl.europa.eu/european-youth-event/en/home/home.html

More about youth unemployment : http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/ATAG/2016/581974/EPRS_ATA(2016)581974_EN.pdf

(briefing from the European Parliament)

Text: Roxane Girard

 

EU-kommisjonens forslag til reform av det felles europiske asylsystemet

Onsdag 4 mai presenterte EU-kommisjonen forslagene til det nye felles europeiske asylsystemet.

The basic principle of migrants applying for asylum in the first country where they arrived remain unchanged but the Commission has designed a new fairness mechanism to a sudden influx of asylum applicants. The aim is to make Dublin System fairer and more robust to futures crisis. This fairness mechanism established a threshold of asylum seekers for every countries, if the number of asylum seekers is above this threshold, all the new applicants will be relocated above the EU. Member States have the option to not participate in this relocation but they will still have to show solidarity and pay 250,000 € for each applicant to the Member States that is relocating them instead.

The other major reform is the reinforcement of the Eurodac system (the EU asylum fingerprint database) by allowing Member States to store and search data on third-country nationals found irregularly staying in Europe.

Finally, the Commission proposes to establish a European Union Agency for Asylum to supervise the application of the EU’s asylum system. The proposals also includes shorter time limits for sending transfer request and carrying out transfer of asylum seekers between Member States, clearer obligations for asylum applicants and stronger guarantees for unaccompanied minors.

This first package is the major step in reforming the Common European Asylum System but it will be followed by legislative proposals on the Asylum Procedures, Qualification Directives and the Reception Conditions Directives in order to ensure a complete reform of all parts of the EU asylum system.

Text: Roxane Girard

 

Read more about the topic here:

European Commission Press release “Toward a sustainable and fair Common European Asylum System” http://europa.eu/rapid/press-release_IP-16-1620_en.htm

European Commission Questions & Answers: Reforming the Common European Asylum System http://europa.eu/rapid/press-release_MEMO-16-1621_en.htm

Background information : EU Commission fact sheet on “The reform of the Dublin System” http://ec.europa.eu/dgs/home-affairs/what-we-do/policies/european-agenda-migration/background-information/docs/20160504/the_reform_of_the_dublin_system_en.pdf

Hvordan takler unge usikkert jobbmarked og ledighet?

Negotiate er et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal undersøke konsekvensene av et usikkert jobbmarked for unge i Europa.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus er initiativtaker bak prosjektet som har pågått siden mars i fjor. Prosjektet er finansiert gjennom Horisont 2020 – EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (lenke). Prosjektet skal vare frem til begynnelsen av 2018, og inkluderer forskere og eksperter fra 10 europeiske land.

Instituttdirektør og forskningsleder Bjørn Hvinden forteller at Negotiate ønsker å undersøke kort- og langtidskonsekvenser av et usikkert jobbmarked for unge i Europa. Hva betyr det for unge å oppleve at det ikke er jobb å få? Eller at en jobb kun er midlertidig eller på dårlige vilkår? Prosjektet vil finne ut om dette er faktorer som vil påvirke unge voksnes senere karriereutvikling, mulighet til å etablere seg med familie og skaffe et sted å bo. Har de unge mulighet til å forhandle sin posisjon?

Prosjektet er godt i gang, og man har utviklet metodiske verktøy og et rammeverk som er grunnlaget for videre forskning. Frem til nå har man blant annet sett på det som finnes av relevant litteratur på området, oppnådd forskningsetisk godkjenning og kartlagt betydningen av et usikkert jobbmarked – noe som varierer mye fra land til land. Forskerne vil samle inn store mengder data fra et utvalg av europeiske land, hovedsakelig gjennom å intervjue unge mennesker om hvordan de har taklet den økonomiske krisen og gjennom studier av arbeidsgivere. Her vil man legge vekt på hvilke grupper som har en ekstra risiko for å ikke komme inn i arbeidsmarkedet.

Gjennom Negotiate er målet å legge et grunnlag for politikk og virkemidler som kan redusere de negative konsekvensene ved å tre inn i et usikkert jobbmarked. Det er viktig at forskningen skal finne ny kunnskap om forhold som kan være med å motvirke de uheldige konsekvensene. Prosjektet samarbeider aktivt med både ungdoms- og studentorganisasjoner for å få best mulig kvalitet på forskningen. En utfordring for prosjektet er de store kontrastene mellom landenes arbeidsmarked og kryssende oppfatninger av hva som kjennetegner en sikker og god jobb.

Resultatene fra forskningen har potensielt stor interesse for et bredt spekter av aktører, og vil bli presentert på flere konferanser i 2018. Forhåpentligvis vil dette styrke kunnskapen hos politikere slik at de kan utforme en politikk som kan forebygge negative konsekvenser av et usikkert jobbmarked.

Les mer om prosjektet her.

Foto Bjørn HvindenFoto: Forskningsleder Bjørn Hvinden under et møte hos ORE i Brussel.

Tekst: Andreas Løhren