Inkluderende samfunn

Verdens første sykkelsti-utdanning

Fagskolen Tinius Olsen er den første fagskolen som har gått til topps i en internasjonal konkurranse om å få Erasmus+-midler til et europeisk samarbeidsprosjekt. Nå utvikler fagskolen en utdanning for bærekraftig bygging av terrengsykkelstier.

Les hele saken på diku.no.

Flere Erasmus+ prosjekter igjennom nåløyet

Sommerferien er ikke bare en tid for sol og avkobling – for mange er det også en tid på pinebenken, i hvert fall hvis man har lagt ned et stort arbeid i en Erasmus+-søknad. Tildelingen for årets KA2-søkerrunde ble gjort kjent i juli og på listen over prosjekter som kom igjennom nåløyet finner vi en del nye aktører fra Osloregionen.

Fagskolen Tinius Olsen holder til på Kongsberg og tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning. Etter initiativ fra det kreative Tråkk´n´Roll-miljøet i Hallingdal, økonomisk støtte fra Buskerud fylkeskommune, veiledning fra Osloregionens Europakontor og med mange engasjerte partnere over hele Europa har Fagskolen Tinius Olsen fått innvilget et stort strategisk partnerskap til nærmere 3,9 millioner norske kroner. Prosjektet «Developing Intereuropean Resources for Trail builder Training» (DIRTT) vil gå over tre år og har til formål å utvikle en europeisk standard for utdanning av stibyggere. Det er første gang en norsk fagskole står som hovedsøker og får innvilget et KA2 Strategisk Partnerskap. Et imponerende arbeid, med andre ord!

Mysen vgs. i Østfold har søkt om Erasmus+-midler flere ganger tidligere, men fikk først i år innvilget et eget KA229 Skoleutvekslingspartnerskap. «IncluDem» vil gå over en toårsperiode og har med partnere fra Polen, Latvia, Romania, Hellas og Spania. Prosjektet retter seg mot fagene samfunnsfag og demokratiforståelse, og elevene skal se nærmere på hvordan man gjennom demokratideltakelse kan hindre at folk faller utenfor samfunnet. Ikke nok med det, Mysen vgs. er også partner i prosjektet «SITES» sammen med hele ni andre europeiske land. Det blir altså mye internasjonalt arbeid for både elever og lærere på Mysen vgs. de neste årene.

Vi gratulerer og gleder oss til å følge alle nye prosjekter på veien videre.

For å se hele Erasmus+-tildelingen for 2019, besøk diku.no. For mer informasjon om Erasmus+, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Foto: Tråkk n´roll

Sarepta Studio på Hamar mottar EU-støtte

Spillutvikleren Sarepta Studio er en av to norske aktører som mottar 150 000 euro hver i støtte av Kreativt Europa MEDIA, medie-delen i EUs program for de kulturelle og kreative sektorene. Sarepta Studio er dermed en av 31 heldige blant 134 søkere som mottar tilskudd til utvikling av sine nye spill.

Sarepta Studio holder til på Hamar, og mottar tilskudd for utvikling av spillet «Project Thalassa». Spillet vil foregå i en tidsperiode ikke ulik 1900, og vil ta for seg viktig tematikk som tap og traume. Sarepta Studio er ingen nykommer når det kommer til å skape tankevekkende spill. De fikk i våres BAFTA-prisen i kategorien «Games Beyond Entertainment» sammen med Teknopilot for spillet «My Child Lebensborn».

I desember 2018 presenterte Sarepta Studio seg for første gang i Brussel på CulturalHeritech@NorwayHouse, et arrangement i regi av blant andre Hamarregionen Utvikling, Hedmark fylkeskommune og Osloregionens Europakontor. Her pitchet en rekke kulturaktører og spillutviklere fra Osloregionen sine prosjekter direkte for europeiske bransjekolleger og fagfolk i Europakommisjonen. (Se hvem som pitchet og presenterte her). Spillutvikleren er en del av spillkollektivet «Hamar Game Collective» som er en del av Hamarregionens satsing på spill, AR og VR.

Spillutvikleren Red Thread Games fra Oslo er den andre norske aktøren som mottar MEDIA-tilskudd for å utvikle spillet «Dustborn».

-Det å få disse midlene betyr ekstremt mye for utviklingen av prosjektet og for vårt studio. Det gir oss rom til å kunne investere mer i prosjektet og gjør at vi vil kunne levere noe av mye høyere kvalitet og med større fokus på historiefortellingen, sier Catharina Bøhler, daglig leder i Sarepta Studio.

Daglig leder i Sarepta Studio Catharina Bøhler under arrangementet “CulturalHeritech@NorwayHouse” i Brussel.

Les mer om saken her.

Informasjon om Kreativt Europa Media finner du her.

Erasmus+ i Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune får tildelt hele 1,8 millioner kroner av EU for å sende ansatte til utlandet på kompetanseheving, øke deres kulturelle forståelse og lære om andre lands skolesystemer. Vi har tatt en prat med rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune, Astrid Kristiansen, for å høre mer om deres arbeid med å sette Erasmus+ på dagsorden blant de videregående skolene i fylket.

-Mine kollegaer på kontoret merket det godt da jeg var i sluttfasen med søknaden, siden jeg kjente på frustrasjonen og stresset rundt det å få søknaden ferdig innen fristen. Det er en viktig erfaring å ha vært gjennom en søknadsprosess selv slik at jeg nå forstår mer av elementene en søknad må inneholde. Nå kan sette meg inn i hvordan skolene har det når de selv sitter med etableringen av prosjekter, sier Kristiansen.

Siden oppstarten i 1987 har EUs Erasmus+-program gitt over 9 millioner studenter, arbeidstakere, barn og unge muligheten til å studere, arbeide eller delta i frivillighetsprosjekter i utlandet. Erasmus+ anses som EUs flaggskipprogram i arbeidet med å styrke opplæringen av europeere og øke deres deltagelse i europeisk samarbeid. Når skolene i Buskerud i løpet av 2019 går i gang med mobilitetsprosjektet «Like muligheter for kvalitet i utdanningen», vil de gjennom kulturutvekslingen utvide horisonten, bygge nettverk og få verdifull innsikt i andre lands skolesystemer.

Kristiansen bidro til å skape et nettverk innad i fylkeskommunen bestående av fylkesledelsen, videregående skoler og rektorer som ved flere anledninger har møttes for å planlegge og utforme en strategi for å internasjonalisere Buskerud-skolene.

-Vi laget en langsiktig treårig plan som primært hadde fokus på kompetanseheving i de videregående skolene. Planen ble vedtatt av Fylkestinget 22. mars 2018. Det er svært viktig med forankring i ledelsen ved hver skole og vi fikk raskt etablert et nettverk for skoleledere med ansvar for internasjonalisering. Alle 13 skoler er med i nettverket i tillegg til at vi har en referansegruppe. Det har vært lagt stor vekt på relasjonsbygging i nettverket slik at de blir godt kjent og lett kan ta kontakt med hverandre på tvers av skoler. I 2018 hadde vi seks samlinger inkludert en studietur til Brussel hvor målet var å få bedre innsikt i Norges forhold til EU og bli kjent med Osloregionens Europakontor, forteller Kristiansen.

Bilde: Rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune Astrid Kristiansen

Buskerud sørget for å prioritere internasjonalt arbeid på utdanningsfeltet internt i administrasjonen og opprettet en egen 30 prosent stilling for dette. Kristiansen har fått ansvaret og har de siste årene arbeidet med å hevde fylkeskommunen på DIKUs statistikk over Erasmus+-prosjekter i Norge. Ved å arbeide systematisk med å skape en kultur for internasjonalt arbeid og bygge opp kompetanse i søknadsprosessen, har Kristiansen fått Buskerud gjennom nåløyet og mottatt hele 1,8 millioner kroner for å knytte bånd mellom fylkets skoler og skoler i andre europeiske land. Arbeidet har allerede gitt god avkastning.

-Vi etablerte en arbeidsgruppe på tvers av utdannings- og utviklingsavdelingen i sentraladministrasjonen. Videre ble det opprettet en referansegruppe bestående av fire skoler vurdert etter erfaring innen arbeid med internasjonalisering, skolens størrelse, plassering i fylket og fagkrets. Skolene ønsket hjelp fra skoleeier til å jobbe mer strategisk, finne internasjonale partnere, knytte kontakter og se muligheter. Referansegruppen var tydelig på at prosjektene og søknadsprosessene må eies ute i skolene, og at det er viktig å bygge opp en internasjonal kompetanse i alle de videregående skolene, sier rådgiveren.

Buskerud er i år den fylkeskommunen i Norge som mottar mest Erasmus+-finansering på et mobilitetsprosjekt for ansatte. Mobilitetsprosjektet er en del av en treårig plan for å styrke internasjonaliseringsarbeidet i Buskerud, og for fylkeskommunen er det viktig at dette gjenspeiles i flere ledd, også i skolesektoren.

-Som rådgiver i utdanningsavdelingen er jeg med i et internasjonalt nettverk hvor alle fylkeskommunene er med. Der deles det erfaringer og flere fylker har meget god kompetanse og lang erfaring med internasjonalisering. Jeg var i kontakt med tidligere Sør-Trøndelag, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark for å hente inspirasjon og for å lære.  Målet var å trekke ut de beste elementene fra suksesshistoriene deres for deretter å skreddersy en modell for Buskerud fylkeskommune. Fylkene var svært rause og delte gledelig deres erfaringer, forteller Kristiansen.

Buskerud har et mål om at de tretten skolene som deltar i mobilitetsprosjektet etter hvert skal kunne søke finansering på egenhånd. Enkelte skoler har allerede begynt å skrive søknader til ulike Erasmus+-utlysninger, og de er på god vei til å arbeide selvstendig med internasjonalisering.

Europakontoret gratulerer og ønsker lykke til med prosjektet! For mer informasjon om Erasmus+, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Tekst: Oliver Reiersen, Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, Astrid Kristiansen

Norge skal kartlegge en million genomer med EU

Samarbeidet omtales som en «game changer» for helse- og forskningssektoren.

Norge går sammen med 20 EU-land om å koble helsedata på tvers av landegrenser hvor målet er bedre diagnostisering, økt personalisert behandling og bedre sykdomsforebygging. Dette gjelder særlig kreft- og hjernerelaterte sykdommer. Samarbeidet skal kartlegge såkalte “genomer” – som inneholder all informasjon som kroppen bruker til å lage og vedlikeholde seg selv gjennom livet (mer info om genomer her). Fristen for å koble data for en million genomer er satt til 2022.

Prosjektet er en del av EUs agenda for digitalisering av helsesektoren, kjent som Digital Transformation of Health and Care. Prosjektet innebærer blant annet at landene kobler sammen digital infrastruktur og ekspertise for sykdomsdata, inkludert såkalte nasjonale og regionale genomiske banker. Samarbeidet skal også bidra til sikker lagring av slike data.

Prosjektet har fått navnet «Towards access to at least 1 Million Genomes in the EU by 2022» og ble først lansert i april 2018. Den gang var det 13 EU-land som gikk sammen om prosjektet, siden har Norge, Sverige og seks flere land kommet på banen.

Les mer om prosjektet her.

Årsmøte 2019 og en lærerik studietur til Mechelen

I anledning årsmøtet organiserte Osloregionens Europakontor medlemstur til den flamske byen Mechelen for å lære om byens vellykkede integreringsarbeid. Her besøkte vi samtidig Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin før vi dagen etter satt inntrykkene våre fra studieturen i sammenheng med europeiske utviklingstendenser.

Mechelen har de siste årene gjennomgått et av Belgias – kanskje Europas – mest vellykkede byutviklingsprosjekter. Fra å være ansett som Flanderns mest søppel- og kriminalitetsbefengte by på 1990-tallet, omtales Mechelen i dag som «Flanderns perle» og blomstrer med sine 130 nasjonaliteter. Vi tok derfor med oss ordførere, politikere og ansatte fra våre medlemmer til denne flamske byen for å la oss inspirere. Norges ambassadør til Belgia, Ingrid Schulerud, ble også med på turen.

Mangfoldige Mechelen

I byens gotiske rådhus fikk vi en en varm mottagelse fra ordfører Bart Somers og hans medarbeidere, Corinne Huybers og Alexander van Leuven, som også ga oss et godt innblikk i byens utviklings- og integreringsarbeid. 32 % av Mechelens innbyggere har bakgrunn fra omkring 130 land og til sammen snakker de 69 forskjellig språk. Myndighetene har regnet ut at hvert andre barn under tolv år har utenlandsk kulturbakgrunn, og Mechelen er følgelig kategorisert som en av de mest flerkulturelle byene i Europa.

Sjur Rynningen Bie-Lorentzen og Astrid Bjerke

Ordføreren og hans medarbeidere har derfor utviklet sin egen «Mechelen-modell» som skal hjelpe nyankomne flyktninger og immigranter å føle seg mest mulig hjemme og ivaretatt. Denne har i senere tid vekket positiv oppsikt både nasjonalt og internasjonalt, og Bart Somers’ filosofi om mangfold og innbyggerdeltagelse blir av mange ansett som et eksempel til etterfølgelse.

Ordføreren mener at mangfold bærer krav til tydelige mål som alle jobber mot, for eksempel det å skape renere omgivelser i byen eller å gjøre gatene tryggere. Det oppnår de ved å mobilisere til deltagelse i prosjekter som inkluderer på tvers av befolkningsgrupper. For ordføreren og de ansatte i byen er det viktig at innbyggerne først og fremst definerer seg selv som «innbyggere i Mechelen». Slik vil de kunne dele en felles identitetsmarkør som styrker samholdet og bryter ned barrierer.

«Jo bedre du vet hvem du er, jo enklere er det å intregrere deg selv i samfunnet», sier Bart Somers. Han mener det er viktig å huske at individet er mangfoldig i seg selv. Dette for å unngå misoppfatninger som skaper ufullstendige og forenklede narrativer om for eksempel innvandring og demografiforandringer.

I Mechelens ærverdige rådhussal

«Mechelen-modellen»

Ordførerens kollegaer, miljø- og sosialarbeiderne Corinne Huybers og Alexander van Leuven, legger fem prinsipper til grunn for sitt arbeid mot å skape et mer inkluderende samfunn: rom for eksperimentering, fordomsfrihet, visjonsivaretakelse, profesjonell støtte og kontinuitet. De betegner Mechelen som en plattform for innovative løsninger og ideer fra innbyggere, ansatte og andre interessenter.

I tillegg har de utviklet en egen strategisk organisasjonsstruktur for å motta flyktninger i Mechelen, der arbeidet deles inn i programområdene «åpenhet», «språk» og «sosial samhørighet». Mens arbeidsgrupper for økt mangfold på arbeidsplassen, på ungdomsarenaer og i idretten faller inn under «åpenhet», dekker programområdet «språk» alle initativ og prosjekter for språkopplæring og språkpromotering. Programområdet «sosial samhørighet» innbefatter arbeidsgrupper for å bekjempe diskriminering, sosial ekskludering og rasisme i lokalsamfunnet.

Norges ambassadør til Belgia Ingrid Schulerud og Bart Somers

Mechelens integreringsarbeid har i det stor og hele vært så vellykket at byen i 2016 var den eneste kommunen i Belgia som frivillig mottok 250 flyktninger. Bart Somers sier i et intervju med den tyske avisen Deutsche Welle at noe lignende hadde ikke vært politisk mulig 15 år tidligere, særlig med tanke på støtte fra befolkningen. At ingen av byens 86 000 innbyggere har dratt til Irak eller Syria som fremmedkrigere, viser at integreringsarbeidet at gitt gode resultater. Til sammenligning dro 200 personer fra hovedstaden Brussel, en halvtimes togtur fra Mechelen, og 28 personer fra Vilvoorde hvis befolkning er halvparten så stor. (Trykk her for å lese Bart Somers egen artikkel om hvordan Mechelen mottar flyktninger.)

Kazerne Dossin

Etter presentasjonene i rådhuset dro vi til Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin for å påminnes Belgias mørke historie og jøde-, rom- og minoritetsdeportasjonene fra Mechelen til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Mellom 1942 og 1944 ble 25 484 jøder og 352 rom og sinti deportert til Dossin-kasernene i Mechelen, og kun 5 % returnerte hjem fra konsentrasjonsleirene i øst. Under omvisningene minnet vi de talløse ofrene for folkmord og tok stilling til Kazerne Dossin-senterets kjernespørsmål: Hvordan kunne myndighetene støtte jøde-, rom- og minoritetsforfølgelsene under andre verdenskrig, hvorfor var det ingen motstand og hvilken betydning hadde dette for ofrene?

Europa er ved et veiskille

Forberedelsene til EU-valget pågikk under årsmøtet, og i den forbindelse fikk vi den påfølgende dagen besøk av Norges ambassadør til EU, Rolf Einar Fife, og politisk analytiker ved Europaparlamentets Global Trends Unit, Eamonn Noonan. Begge delte sine oppfatninger om Europas fremtid og sine kunnskaper om EUs politiske og økonomiske retningslinjer.

Eamoon Noonan presiserte at EU i dag er ved et veiskille som grovt sett handler om utmattelse eller fornyelse og fellesskap eller splittelse. Til dette knyttet han de syv hovedprioriteringene for handling – eller game-changers – i EU frem mot 2030, identifisert av Global Trends Unit: Redde planeten, håndtere aldring, håndtere nye teknologier, ny forståelse av Europa posisjon i verden, konflikthåndtering, demokrati og likestilling. Han så samtidig disse årsakene i lys av Europakommisjonspresident Junkers syv scenarioer for Europas fremtid, og understreket nummer 3 og 4 som mest sannsynlige: De som vil mer, gjør mer: EU-27 gjør det mulig for medlemslandene å gjøre mer på spesifikke områder; mindre, men mer effektivt: EU-27 fokuserer på å gjøre mer med et raskere resultat på utvalgte områder og gjøre mindre på andre områder.

Norges ambassadør til EU Rolf Einar Fife og Jan Edøy, direktør i Osloregionens Europakontor

EU-ambassadør Rolf Einar Fife identifiserte på sin side to makrotrender med vesentlig påvirkning på EU-landene og Norge: Sirkulær økonomi og kunstig intelligens. Førstnevnte rokker ved våre grunnleggende oppfatninger om avfall og ressurser, og sistnevte endrer blant annet måten vi kommuniserer og strukturerer vår tilværelse. For Fife er det viktig å forstå hvordan EUs håndtering av slike makrotrender vil påvirke forholdet mellom unionen og Norge. «Vi er avhengig av samhandel, vi kan ikke sitte alene, for da blir vi akterutseilt», poengterte han. EØS-avtalen er her nøkkelen til samarbeid med EU-landene, og den hjelper Norge med å «raffinere forståelsen av hva som er relevant».

Et lærerikt årsmøte

Under årsmøtet fikk vi og våre medlemmer muligheten til å forstå EU i et større perspektiv og trekke lange linjer i moderne europeisk historie. Kazerne Dossin, presentasjonene om fellesskapsbygging i Mechelen og Noonans og Fifes prognoser om EUs fremtid minnet oss om verdiene som ligger til grunn for et trygt og inkluderende Europa. Samtidig styrket vi vår tro på internasjonalt samarbeid og samhørighet mellom europeiske land og regioner.

Ungdomsmedvirkning i fokus

12 ungdommer fra Buskerud og fire andre fylker møtte statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Jorunn Hallaråker og medlemmer i Stortingets familie- og kulturkomité til samtaler om medvirkning og rekruttering til ungdomsråd i Oslo 13. mai 2019.

Ungdommene som var invitert til samlingen, hadde alle vært med på å arrangere regionale medvirkningskonferanser gjennom støtteordningen Ungdomspolitiske møter i EU-programmet Erasmus+ : Aktiv Ungdom. Gjennom prosjektene Feedback, Høyr oss! og Ung medvirkning i Agder 2020 har ungdommene vært med på å påvirke lokal og regional politikkutforming. 

Møtene var lagt opp rundt tre hovedtemaer: hvordan oppnå reell medvirkning for ungdom,  hvordan få til bred rekruttering, slik at ungdomsrådene representerer mangfoldet i ungdomsbefolkningen, og hvilke temaer setter ungdom øverst på agendaen i dag? Prosjektdeltakerne kom med mange innspill til hvordan man kan sikre at ungdommers erfaringer ligger til grunn når beslutninger som angår dem tas, og politikerne noterte flittig.

Stortingsrepresentantene lytter til ungdommenes innlegg. Dagens ungdomsgenerasjon vil bli husket for klimaengasjementet, men de kalles også «generasjon prestasjon», og er opptatt av psykisk helse. 

En svært aktuell sak både for ungdom og politikere er at det etter høstens lokalvalg, skal opprettes medvirkningsorgan for ungdom i alle landets kommuner. Ungdommene understreket at det på den ene siden er viktig med fleksibilitet, slik at det tas hensyn til lokale forhold, og på den andre siden er nødvendig med rammer som sikrer et likeverdig tilbud uansett hvor du bor. Noen kommuner må endre på ordninger som allerede fungerer godt, og andre har ingen erfaring med ungdomsråd og starter med blanke ark. Hvem skal passe på at denne prosessen går godt, spør ungdommene. 

“Ungdom er en mangfoldig gruppe, og det er viktig å rekruttere bredt til ungdomsrådene. Mange vet ikke om muligheten, eller når ikke opp dersom man bare henter medlemmene fra elevrådene.”

Bufdir er regjeringens kompetansemiljø for ungdomsmedvirkning, ungdomsarbeid og ungdomsinformasjon, og Erasmus+: Aktiv Ungdom er ett av virkemidlene direktoratet har for å styrke ungdomsmedvirkning. «Vi mener at disse tre prosjektene i høy grad har bidratt til «empowerment» blant ungdommene og at erfaringene er verdifulle for politikerne foran valget, og i forbindelse med arbeidet med opprettelsen av lovpålagte ungdomsråd i kommunene», sier Ingvild Aleksandersen, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. «Det er bra at vi på denne måten fikk skape en arena der ungdommene fikk bringe sine erfaringer og synspunkter videre til viktige beslutningstakere».

Statssekretær Hallaråkers første møte med ungdom siden hun tiltrådte i januar! Hun utfordret gruppen på hva de la i begrepet demokrati, og hvilke verdier i vårt samfunn som de satte høyest.

Buskerud-prosjektet handlet om ungdomsarbeidsledighet og overgang til arbeidsliv 

I Buskerud fylkeskommunes prosjekt FEEDBACK fikk ungdom fra Buskerud komme med innspill til hva de opplever som viktige barrierer i overgangen fra skole til arbeidsliv. Innspillene ble løftet frem for beslutningstakere på fylkesnivå, og vil være en del av grunnlaget når det skal utarbeides tiltak i Regional plan for kunnskapssamfunnet i Buskerud. Bakteppet for arrangementet var et Horisont 2020-prosjekt (NEGOTIATE) ved OsloMet om ungdomsarbeidsledighet, og OECDs rapport Investing in Youth Norway, som blant annet ser på situasjonen for NEETS (de som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring) i Norge. Bred rekruttering til aktiviteten gjorde også at eksisterende fordommer mellom ulike ungdomsgrupper ble brutt ned. 

“Det var et mål at ungdommene skulle se seg selv i en større demokratisk sammenheng, og at det er mulig å påvirke politikerne. Flere av deltakerne har uttrykt overraskelse over i hvilken grad politikere og administrasjon har tatt dem på alvor og lyttet”, forteller Rina K. Yamamoto, som er ungdomskoordinator i Buskerud Fylkeskommune.

Prosjektet ble tildelt 11 470 € i støtte fra Erasmus+: Aktiv Ungdom.

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+.

Arrangementet var en del av markeringen av Den europeiske ungdomsuka 2019, og var et samarbeid mellom Erasmus+: Aktiv Ungdom og EUs delegasjon til Norge. 

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+. Les mer om programmet her: https://www.aktivungdom.eu

Prosjektene var støttet gjennom ordningen Ungdomspolitiske møter. Les mer om hvordan du kan søke om støtte her: https://www.aktivungdom.eu/stotteordninger/ungdomspolitiskmote/

CPMR foreslår mer engasjement fra regionene i EUs migrasjonspolitikk

Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) har publisert et nytt refleksjonsnotat om hvordan regionale myndigheters erfaringer innen migrasjonsarbeid kan bidra til å utvikle den eksterne dimensjonen i EUs migrasjonspolitikk. CPMR håper at rapporten vil stimulere utviklingen av regionale migrasjonsstrategier.

Regioner blir stadig viktigere i europeisk migrasjonshåndtering fordi de kan skape forbindelser mellom de territoriale og de eksterne dimensjonene ved dagens migrasjonsfenomener. Tidligere har regioner vært mest opptatt av politiske retningslinjer som omhandler lokale migrasjonsforhold, men i de senere årene har økt internasjonalt samarbeid ført til at regionale myndigheter har rettet blikket utover.

Med refleksjonsnotatet The External Dimension of EU Migration Policy. Working together: the regional strategy viser CPMR at regionale myndigheter besitter verdifull kompetanse i skjæringspunktet mellom territorial og ekstern migrasjonspolitikk som kan støtte den overordnede EU-politikken på området.

Mer regionalt engasjement i EUs migrasjonspolitikk

Det er særlig fire områder innen migrasjonarbeid som bør videreutvikles hos regionene, ifølge CPMR, ettersom en territorial tilnærming til migrasjonsarbeid er blitt mer presserende i EU: Retningslinjer for mottakelse av migranter, desentraliserte samarbeidsformer, humantært hjelpearbeid på regionalt nivå og mer deltagelse blant regioner i internasjonale og regionale nettverk.

CPMR argumenterer for at regionenes migrasjonsarbeid allerede er i tråd med EUs politiske retninglinjer på dette feltet, og at regioniale myndigheter kan bidra med nye synspunkter på migrasjonsforholdene. Dette gjelder for eksempel tett kontakt med lokalbefolkningen, samarbeid med avsenderregioner og mobilisering av lokale aktører. Refleksjonsnotatet konkluderer følgelig med at Europakommisjonens arbeidsprogrammer og finansielle verktøy bør åpne opp for mer regionialt engasjement i den eksterne dimensjonen av EUs migrasjonspolitikk.

I sammendraget av refleksjonsnotatet foreslår CPMR at følgende strategier bør ligge til grunn for EU-regionenes migrasjonsarbeid i de kommende årene:



Det nye europeiske tilgjengelighetsdirektivet

EU-parlamentet stemte frem 13. mars det europeiske tilgjengelighetsdirektivet (EAA) som vil gjøre flere varer og tjenester enklere å bruke for bevegelseshemmede og eldre. Nå gjenstår bare Rådets godkjennelse av loven før EU-landene må innlemme den i nasjonal lovgivning.

Nye digitale og tekniske løsninger i samfunnet kan gjøre hverdagen mer krevende for eldre og personer med bevegelseshemninger. Digitaliseringen i samfunnet øker i takt med den stadig aldrende europeiske befolkningen, og EU forutser at omkring 120 millioner personer vil preges av bevegelseshemninger i større eller mindre grad i 2020. Det nye europeiske tilgjengelighetsdirektivet skal svare på behovet for mer tilgjengelige og inkluderende varer og tjenester med et regelverk for universell utforming som tjenestetilbydere og -utviklere kan dra nytte av.

Selv etter flere tiltak i EU for å gjøre produkter og tjenester mer tilgjengelige og inkluderende, slik som Europakommisjonens adopsjon av den europeiske handikappstrategien 2010-2020 og vektlegging av tilgjengelighetsfaktorer i den digitale agendaen, har ikke arbeidet på dette feltet vært tilstrekkelig. Dette skyldes blant annet en betydelig fragmentering på markedet og uoverensstemmelser mellom EU-landenes nasjonale regelverket. EU-kommisjonen regner med at den nye lovens regler for universell utforming vil kunne redusere unødvendige kostnader forbundet med dette.

Tilgjengelighetsdirektivet skal også lette den grenseoverskridende handelen og gi flere markedsmuligheter for nyutviklede løsninger som er enklere å bruke. På lengre sikt vil offentlige budsjetter for handikappstødnad på denne måten kunne avlastes til fordel for private bedrifter og tjenestetilbydere med billigere produkter og tjenester som er enklere å bruke for bevegelseshemmede.

Tilgjengelighetskravene gjelder i all hovedsak:

  • Billettautomater, minibanker og innsjekkingsautomater på flyplasser
  • Datamaskiner
  • Smarttelefoner, nettbrett og TV-utstyr
  • E-bøker
  • E-handel
  • Banktjenester
  • Passasjertransporttjenester
  • Elektronisk kommunikasjon, telefontjenester og nødnumre 

Selskaper som har færre enn ti ansatte og en årlig omsetning lavere 2 millioner euro, er unntatt tilgjengelighetsdirektivet. Disse oppfordres imidlertid til å tilby produkter og tjenester på linje med standardiseringen for tilgjengelighet og inkludering, og EU-landene må utforme retningslinjer til disse selskapene for dette formålet.

Trykk her for mer informasjon om tilgjengelighetsdirektivet og EUs arbeid med sosial inkludering.

OECDs roundtable om FNs bærekraftsmål

OECD inviterte torsdag 7. mars representanter fra sine medlemslands byer og regioner til en første roundtable om FNs bærekraftsmål ved sitt hovedkontor i Paris. Der møtte vi i Osloregionens Europakontor Viken fylkeskommune for å høre dem presentere sin fremadrettede strategi for å sikre bærekraftsmålene som rammeverk for regionalt reformarbeid.

«Verden er avhengig av regioner og byer for å oppnå bærekraftsmålene fordi det er estimert at 65 % av implementeringen skjer hos disse», understreket Ulrik Vestergaard Knudsen, assisterende departementsråd i OECD. Anthony F. Pipa, postdoktor ved Brookings-instituttet for global økonomi og utvikling, fulgte opp og poengterte at bærekraftsmålene ikke var tiltenkt lokal og regional implementering da de ble laget, og at det derfor er behov for gode retningslinjer og plattformer for idémyldring og erfaringsutveksling. OECDs roundtable-seminar var en av de første anledningene for regionale aktører til å dele erfaringer og bidra med verdifull informasjon om muligheter og utfordringer på dette feltet.

Foregangsfylket Viken

Den innholdsrike dagen var inndelt i fire tematiske økter, og Vikens fremtidige fylkesdirektør for planlegging, Hilde Reine, presenterte fylkets arbeid med bærekraftsmålene og regionalt reformarbeid i den første økten. Med et omfattende nytt administrasjonssystem utvikler Viken verktøy og fremmer en kultur for å bryte ned «siloer» som virker hemmende for holistisk arbeid med bærekraftsmålene, og kaller dette for «the mother of all plans to come».

I etterkant ble det inngående diskutert hvordan bærekraftmålene kan bli styrende for regional politikkutforming og politisk planlegging. Vikens reformarbeid er i denne forbindelse unikt, ifølge OECD-sekretariatet. Det er helt nytt at bærekraftsmålene har en slik fundamental rolle i regionssammenslåing, og andre regioner rundt om i verden vil derfor følge Viken tett i årene som kommer.

I første økt fortalte også Region Syddanmark og byen Bonn om hvordan de bruker bærekraftsmålene i sine strategier for regional og urban utvikling. Flere deltagere betonte viktigheten av en holistisk tilnærming og et felles språk for å styrke bærekraftsmålene på den politiske agendaen samt skape positive ringvirkninger mellom bærekraftsmålene og til andre områder i samfunnet.

Flere av deltagerne poengterte at en mer inkluderende holdning overfor befolkningen og offentlig-privat samarbeid gi flere interessenter i implementeringen av bærekraftsmålene.

Gjensidig påvirkende og engasjerende bærekraftsmål

Hvordan kan imidlertid regioner maksimere synergier og positive ringvirkninger mellom ulike samfunnsområder og mellom bærekraftsmålene? I andre økt presenterte den japanske byen Kitakyushu sitt «SDGs Future City»-program, som har bidratt sterkt til å redusere forurensningen og forvandle byens farge fra grå til grønn.

Nøkkelen er de tre strukturene SDGs Future City Promotion Headquarters, Kitakyushu City SDGs Council og Kitakyushu SDGs Club. Mens førstnevnte jobber opp mot departementene og den andre engasjerer fageksperter, sikrer sistnevnte tverrsektoriell deltagelse og befolkningsinkludering.

Kitakyushu baserer seg på de tre pilarene «økonomi», «samfunn» og «miljø» og har utviklet en tiltaksplan for å sikre en holistisk tilnærming i arbeidet med bærekraftsmålene:

Vi fikk også høre om kreative løsninger i den argentinske regionen Córdoba. Regionen har utviklet Internett-portalen Observatorio de Objetivos de Desarrollo Sostenible som gir befolkningen tilgang til “meningsfull data” om regjeringstiltak. For OECD svarer denne Internett-portalen godt på nøkkelutfordringene ved data og statistikk om bærekraftsmålene og ved gjennomsiktig og redelig offentlig forvaltning.

I Córdoba er bærekraftsmålene i all hovedsak et verktøy for å fremme sosial inkludering. Regionen har derfor valgt å konsentrere seg om bærekraftsmålene 1 til 5, men de er også i gang med å utvikle en matrise for å sikre synergier mellom disse og andre bærekraftsmål.

Indikatorrammeverk for bærekraftsmålene

Mot slutten av dagen beveget diskusjonen seg over på hvordan fremgangen i implementeringen av bærekraftsmålene best mulig kan måles på regionalt og lokalt nivå. Både EU-kommisjonen og OECD har begynt å jobbe med indikatorrammeverk for dette, og de har allerede utviklet gode løsninger for å følge opp bærekraftsmålene på nasjonalt og globalt nivå. Man kan for eksempel finne informasjon på EU-kommisjonens KnowSDGs-plattform om hvert enkelt bærekraftsmål, slik som EU-retningslinjer og synergieffekter, og søke opp tilknyttede målsetninger og indikatorer.

OECD skriver også veiledninger for implementering av bærekraftsmålene og publiserer aktivt policynotater og forskning på disse. Organisasjonen er også i gang med å utvikle en Global Hub for the Governance of SDGs som skal støtte myndigheter i arbeidet med bærekraftsmålene.

VVSG, den flamske assosiasjonen for byer og kommuner, er imidlertid i forkant når det gjelder forankringen av bærekraftsmålene på regionalt nivå og i regional forvaltning. Ikke bare har VVSG laget spill, sjokolader og kapanjemateriell for å øke bevisstheten og engasjementet i befolkningen; de har også lansert verktøy som skal hjelpe regionale aktører med å følge opp og måle effektene av bærekraftsmålene.

Trykk blant annet her for å laste ned VVSGs åpent tilgjengelige regneark med bærekraftsmålsindikatorer og her for å se brukermanualen. Her er et verktøy som hjelper kommuner og fylker med egenvurdering.

Den flamske regjeringen er også flinke til å prioritere bærekraftsmålene, blant annet ved å legge til rette for tverrsektorielt samarbeid og grasrotarbeid. De har også oversatt FNs 2030 Agenda til egne prioriteringsplaner som er styrende for flamsk politikk, Focus 2030 og Vision 2050.

Bærekraftsmålene må engasjere bredt

Viktigheten av sivilsamfunnet og private aktører i arbeidet med bærekraftsmålene, ble viet mye oppmerksomhet i løpet av roundtable-seminaret. Ifølge representanter fra 2022 Initiative Foundation er det avgjørende at sivilsamfunnet omfavner de 17 bærekraftsmålene som om de hadde vært menneskerettigheter, nettopp fordi engasjement blant samfunnsborgere er viktig for måloppnåelse. Her spiller utdanningssektoren en fundamental rolle: Bevisstgjøring av de unge gjennom utdanning vil etter hvert gi positive ringvirkinger i den voksne befolkningen.

Aktører som arbeider strategisk med ulike befolkningsgrupper, deltok også på roundtable-seminaret. Margo Thomas, grunnlegger og direktør i Women’s Economic Imperative, fremhevet kvinneforeninger og organisasjoner som arbeider for likestilling, som nøkkelaktører for å oppnå bærekraftsmålene. Women’s Economic Imperative ser muligheter for mer effektiv oppnåelse av bærekraftsmålene ved å økonomisk myndiggjøre kvinner i større grad samt bevisstgjøre innflytelsesrike aktører i samfunnet, slik som religiøse ledere.

OECDs roundtable-seminar for byer og regioner ga oss en grundig oppdatering på hvordan OECD arbeider med FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå. Vi gleder oss til å følge med på og lære av OECDs prosjekter fremover, og til å delta på deres arenaer for samarbeid om bærekraftig utvikling sammen med våre medlemmer.

Tekst: Oliver Reiersen