Inkluderende samfunn

Fra Akershus til Europakommisjonen

Guillaume Jagle har flyttet sin tilværelse med familie i Akershus og jobb på Galleriet i Oslo til Europakommisjonen og EUs hovedstad Brussel. Her jobber han nå som nasjonal ekspert i DG EAC – Departementet i Kommisjonen med ansvar for utdanningkultur, ungdom og idrett. Vi tok en prat med Guillaume for å høre hvordan den nye tilværelsen er.  

En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil tre år. Gjennom EØS-avtalen har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter i Europakommisjonen, Europaparlamentet og EUs byråer i Europa. Til sammen er det rundt 1000 nasjonale eksperter i Europakommisjonen og 45 av disse er norske. En av dem er Guillaume Jagle. Han har nå to års permisjon fra sin vanlige jobb i Akershus fylkeskommune og har jobbet i Europakommisjonen siden mars i år.  

Det er spennende å være i Brussel og komme på innsiden av Kommisjonen. Det er jo også en spesielt interessant tid med ny Kommisjon som snart er klar for å sette i gang, forhandlinger om nytt Erasmus+-program og ikke minst usikkerheten rundt Brexit. Det er mye diskusjon og det er gøy å være så tett på prosessene, sier Jagle.

I Akershus fylkeskommune jobbet Jagle som internasjonal rådgiver innenfor utdanning med spesielt fokus på fag- og yrkesopplæring. Denne kompetansen kommer også godt med i Kommisjonen: 

Det hender jeg må bistå mine kollegaer på VET, altså på fag- og yrkesopplæring, men mine primære arbeidsoppgaver er nå først og fremst rettet mot skolesektoren som dekker barnehage og alt opp til videregående skole, og ikke så mye fag- og yrkesopplæring. Den største forskjellen fra arbeidshverdagen hjemme er at man her jobber på et mye mer overordnet nivå. Mens vi hjemme i Akershus jobber direkte med brukerne ute på skolene, altså elever, lærere og lærlinger, så er brukerne vi jobber med her de enkelte programlandene, og man får en veldig god forståelse for hvorfor programmet er bygd opp som det er. En ting det snakkes mye om er en forenkling av programmet, men forenkling har forskjellig betydning fra land til land. Det blir litt sånn at det er 34 ulike programland og derfor ofte 34 ulike meninger, forteller Jagle.

DG EAC er inndelt i mange ulike enheter og Jagle jobber i enheten B.2 som bl.a. har ansvar for Erasmus+-programmet innen skolesektor, fag- og yrkesopplæring og voksenopplæring. Hverdagen her er ikke helt ulik den i fylkeskommunen, men den nasjonale eksperten ser likevel endel forskjeller: 

Måten det jobbes på er annerledes. Her jobbes det mye mer konsultativt og det er mange ulike arbeidsgrupper, både internt og med de ulike nasjonalkontorene rundt om i programlandene, som Diku. Det er også interessant å se hvor lang tid prosessene tar. Det er en stor forskjell fra fylkeskommunen. Mens veiene er kortere hjemme og prosessene naturligvis mye mindre tidkrevende i en forholdsmessig liten organisasjon, er det veldig mange ledd ting skal igjennom her før noe kan konkluderes og bestemmes. En annen ting jeg har lagt merke til er at alle er utrolig godt forberedt til møtene og at disse derfor blir mye mer effektive. Her har vi nok endel å lære. Hjemme i Norge har jeg noen ganger inntrykk av at folk begynner å lese dokumentene når de først sitter på møtet, sier Jagle med et smil.

Noe som opptar alle i Brussel om dagen er forhandlingene om ny programperiode. I Norge går debatten ut på hvilke programmer Norge skal delta i, men Erasmus+-programmet skal det nok bli vanskelig å komme utenom. Hvordan programmet til syvende og sist kommer til å se ut er ennå uklart, men kanskje Jagle kan gi oss noe inside-informasjon? 

Jeg har ingen hemmeligheter å komme med, dessverre. Det meste er nok kjent allerede. Det som er sikkert er at programmet skal bli mer inkluderende. En annen ting som er klart er at elevmobilitet vil bli flyttet til KA1, dvs. at det nye tiltaket vi så for noen år siden – KA229 – vil bli erstattet med et nytt tiltakt med lignende formål under KA1. Og sist, men ikke minst, skal programmet bli enklere. Det er i hvert fall målet, men det kommer vel til sist an på øynene som ser, forteller Jagle.

Guillaume Jagles nye arbeidsplass i DG EAC

Osloregionens Europakontor har jevnlig kontakt med ulike nasjonale eksperter i Europakommisjonen, og det er ekstra hyggelig å få en ansatt fra en av medlemmene på plass i Brussel. Jagle er en ettertraktet mann og blir hyppig brukt til å holde foredrag for våre besøksgrupper.    

Jeg er veldig takknemlig for å ha fått denne sjansen. Det er utrolig lærerikt å jobbe for Europakommisjonen, og dette er selvsagt noe Akershus og Viken vil få god nytte av når jeg kommer hjem igjen, avslutter den nye nasjonale eksperten. 

Samtalen ble ført av Sjur Rynningen Bie-Lorentzensjur@osloregion.org

Erasmus+-utlysning 2020

Erasmus+-utlysningen for 2020 er nå ute. Mer enn 3 milliarder euro ligger i potten, noe som er en økning på 12% fra 2019. Dette er siste utlysning i inneværende programperiode, og det er som alltid mange muligheter til å studere, jobbe eller å reise på utveksling til utlandet.  

Erasmus+ er EUs program for utdanning, ungdom og idrett. Programmet ble lansert i 2014 og er nå ute med dets siste utlysning i inneværende programperiode. Budsjettet for neste år er på over 3 milliarder euro og vil føre til at enda flere ungdommer, elever, studenter, lærere og frivillige får dra på et utenlandsopphold.  

Det er noen få justeringer i utlysningen for 2020 sammenlignet med tidligere år, bl.a. er det bevilget mer midler til KA229 – Skoleutvekslingspartnerskap og VET (Vocational Education and Training). Piloten som ble lansert i fjor – European Universities – videreføres med en andre pilotrunde. Europakommisjonen ønsker innen 2025 å skape et eget European Education Area som blant annet skal bestå av ulike universitets-allianser. Søknadsfrist på dette tiltaket er den 26. februar 2020 kl. 17:00. 

For noen av de andre hovedtiltakene er søknadsfristene som ved tidligere år: 

Utdanning:
KA1 (mobilitet): 5. februar 2020 kl. 12:00
KA2 (strategiske partnerskap, KA229): 24. mars 2020 kl. 12:00

Ungdomsfeltet (Erasmus+: Aktiv Ungdom):
KA1 (gruppeutveksling og opplæring for ungdomsarbeidere), KA2 (strategiske partnerskap) og KA3 (ungdomspolitiske møter): 5. februar 2020 kl. 12:00, 30. april 2020 kl. 12:00, 1. oktober 2020 kl. 12:00

For alle søknadsfristene besøk de offisielle sidene her. 

Årets utlysning finnes her 

Søknadsskjemaene blir gjort tilgjengelige i løpet av november og vil som i fjor være elektroniske (denne gangen forhåpentligvis uten for mange bugs).  

Programguiden for 2020 finnes i sin helhet her 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org  

Innovation Norway Germany

Oslo og Oppland på Bokmessen i Frankfurt

Onsdag denne uken var det endelig klart for Bokmessen i Frankfurt, der Norge i år er gjesteland. Gjestelandstatusen bidrar til at dette er Norges største utenrikskulturelle satsing i moderne tid. Det er NORLA som koordinerer prosjektet, og både Oppland fylkeskommune og Oslo kommune er med som samarbeidspartnere.

Bokmessen i Frankfurt er verdens største bokmesse. Hvert år har messen en egen Ehrengast – en æresgjest – og i år er dette Norge. Prosjektet innebærer hundrevis av aktiviteter i det tyskspråklige området i hele 2019, og kulminerer denne uken under bokmessen fra 16.-20. oktober. NORLA – Norwegian Literature Abroad – organiserer gjestelandsprosjektet, og samarbeider tett med forfattere, forlag, agenter, kunstinstitusjoner og andre kulturaktører om det innholdsrike programmet.

Oppland fylkeskommune og Oslo kommune er med som to av fire hovedsamarbeidspartnere. Med det blir Oppland og Oslo en viktig del av den den største norske satsingen på kultureksport noensinne og har en ypperlig mulighet til å vise frem landsdelens kunst- og kulturliv. For Oslos del er selvfølgelig også Miljøhovedstadsåret 2019 en viktig del av byens profilering, og Munchmuseet og Deichman hovedbibliotek er også tilstede.

I Oppland har fylkesbiblioteket en helt egen bokbuss for barn, som sprer leselyst og glede gjennom hele fylket. Bokbussen samarbeider med Nasjonalbiblioteket og deltakelsen på bokmessa er en del av Oppland fylkesbiblioteks satsing på Bokåret 2019. I tillegg til å spre leseglede og litteratur, vil Bokbussen i Oppland synliggjøre bibliotekenes rolle i litteraturfeltet.


For mer informasjon om Norges deltakelse på Bokmessen i Frankfurt, besøk den offisielle hjemmesiden Norway 2019.

#ErasmusDay i Vestfold

Den 10.-12. oktober ble #ErasmusDays 2019 markert over hele Europa. Vestfold fylkeskommune var én av fire aktører i Norge som markerte begivenheten. Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram og gir bl.a. ungdom muligheten til å jobbe og studere i et annet land.

Fylkesordfører Rune Hogsnes åpnet dagen i Tønsberg og ønsket alle som var tilstede velkommen med å fortelle om mulighetene som åpner seg gjennom internasjonalt samarbeid.

– Erasmus+ er kjent for mange, men der er langt mer enn bare utvekslingsordninger. Tilgjengelige Erasmus+-midler øker og vi ønsker å få frem enda flere internasjonale prosjekter i fylket vårt, sier Hogsnes.

Det er 28 land som er en del av dagens Erasmus+-program. Alle de videregående skolene i Vestfold deltar og det gjør at lærlinger i fylket får muligheten til å reise på utveksling i regi av skolene sine.

Cecilia Bakkeløkken er en av dem som dro på utveksling.

Fylkesordfører Rune Hogsnes og lærling Cecilia Bakkeløkken

– Jeg anbefaler Erasmus+ til alle som har lyst til å se litt mer enn bare Norge. Jeg var på Kreta i 13 uker hvor jeg bl.a. lærte gresk, som var utfordrende. Så jobbet jeg ti uker på sykehjem hvor jeg fikk inntrykk fra flere avdelinger som blant annet psykiatri. Alle som var på utveksling har fortsatt kontakt med dem vi ble kjent med der borte. Jeg setter stor pris på at jeg fikk lov til å være med i programmet, sier Bakkeløkken.

Ønsker du å vite mer om #ErasmusDays, besøk de offisielle sidene her.

Vil du vite mer om Erasmus+-programmet eller komme i gang med et prosjekt, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Verdens første sykkelsti-utdanning

Fagskolen Tinius Olsen er den første fagskolen som har gått til topps i en internasjonal konkurranse om å få Erasmus+-midler til et europeisk samarbeidsprosjekt. Nå utvikler fagskolen en utdanning for bærekraftig bygging av terrengsykkelstier.

Les hele saken på diku.no.

Flere Erasmus+ prosjekter igjennom nåløyet

Sommerferien er ikke bare en tid for sol og avkobling – for mange er det også en tid på pinebenken, i hvert fall hvis man har lagt ned et stort arbeid i en Erasmus+-søknad. Tildelingen for årets KA2-søkerrunde ble gjort kjent i juli og på listen over prosjekter som kom igjennom nåløyet finner vi en del nye aktører fra Osloregionen.

Fagskolen Tinius Olsen holder til på Kongsberg og tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning. Etter initiativ fra det kreative Tråkk´n´Roll-miljøet i Hallingdal, økonomisk støtte fra Buskerud fylkeskommune, veiledning fra Osloregionens Europakontor og med mange engasjerte partnere over hele Europa har Fagskolen Tinius Olsen fått innvilget et stort strategisk partnerskap til nærmere 3,9 millioner norske kroner. Prosjektet «Developing Intereuropean Resources for Trail builder Training» (DIRTT) vil gå over tre år og har til formål å utvikle en europeisk standard for utdanning av stibyggere. Det er første gang en norsk fagskole står som hovedsøker og får innvilget et KA2 Strategisk Partnerskap. Et imponerende arbeid, med andre ord!

Mysen vgs. i Østfold har søkt om Erasmus+-midler flere ganger tidligere, men fikk først i år innvilget et eget KA229 Skoleutvekslingspartnerskap. «IncluDem» vil gå over en toårsperiode og har med partnere fra Polen, Latvia, Romania, Hellas og Spania. Prosjektet retter seg mot fagene samfunnsfag og demokratiforståelse, og elevene skal se nærmere på hvordan man gjennom demokratideltakelse kan hindre at folk faller utenfor samfunnet. Ikke nok med det, Mysen vgs. er også partner i prosjektet «SITES» sammen med hele ni andre europeiske land. Det blir altså mye internasjonalt arbeid for både elever og lærere på Mysen vgs. de neste årene.

Vi gratulerer og gleder oss til å følge alle nye prosjekter på veien videre.

For å se hele Erasmus+-tildelingen for 2019, besøk diku.no. For mer informasjon om Erasmus+, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Foto: Tråkk n´roll

Sarepta Studio på Hamar mottar EU-støtte

Spillutvikleren Sarepta Studio er en av to norske aktører som mottar 150 000 euro hver i støtte av Kreativt Europa MEDIA, medie-delen i EUs program for de kulturelle og kreative sektorene. Sarepta Studio er dermed en av 31 heldige blant 134 søkere som mottar tilskudd til utvikling av sine nye spill.

Sarepta Studio holder til på Hamar, og mottar tilskudd for utvikling av spillet «Project Thalassa». Spillet vil foregå i en tidsperiode ikke ulik 1900, og vil ta for seg viktig tematikk som tap og traume. Sarepta Studio er ingen nykommer når det kommer til å skape tankevekkende spill. De fikk i våres BAFTA-prisen i kategorien «Games Beyond Entertainment» sammen med Teknopilot for spillet «My Child Lebensborn».

I desember 2018 presenterte Sarepta Studio seg for første gang i Brussel på CulturalHeritech@NorwayHouse, et arrangement i regi av blant andre Hamarregionen Utvikling, Hedmark fylkeskommune og Osloregionens Europakontor. Her pitchet en rekke kulturaktører og spillutviklere fra Osloregionen sine prosjekter direkte for europeiske bransjekolleger og fagfolk i Europakommisjonen. (Se hvem som pitchet og presenterte her). Spillutvikleren er en del av spillkollektivet «Hamar Game Collective» som er en del av Hamarregionens satsing på spill, AR og VR.

Spillutvikleren Red Thread Games fra Oslo er den andre norske aktøren som mottar MEDIA-tilskudd for å utvikle spillet «Dustborn».

-Det å få disse midlene betyr ekstremt mye for utviklingen av prosjektet og for vårt studio. Det gir oss rom til å kunne investere mer i prosjektet og gjør at vi vil kunne levere noe av mye høyere kvalitet og med større fokus på historiefortellingen, sier Catharina Bøhler, daglig leder i Sarepta Studio.

Daglig leder i Sarepta Studio Catharina Bøhler under arrangementet “CulturalHeritech@NorwayHouse” i Brussel.

Les mer om saken her.

Informasjon om Kreativt Europa Media finner du her.

Erasmus+ i Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune får tildelt hele 1,8 millioner kroner av EU for å sende ansatte til utlandet på kompetanseheving, øke deres kulturelle forståelse og lære om andre lands skolesystemer. Vi har tatt en prat med rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune, Astrid Kristiansen, for å høre mer om deres arbeid med å sette Erasmus+ på dagsorden blant de videregående skolene i fylket.

-Mine kollegaer på kontoret merket det godt da jeg var i sluttfasen med søknaden, siden jeg kjente på frustrasjonen og stresset rundt det å få søknaden ferdig innen fristen. Det er en viktig erfaring å ha vært gjennom en søknadsprosess selv slik at jeg nå forstår mer av elementene en søknad må inneholde. Nå kan sette meg inn i hvordan skolene har det når de selv sitter med etableringen av prosjekter, sier Kristiansen.

Siden oppstarten i 1987 har EUs Erasmus+-program gitt over 9 millioner studenter, arbeidstakere, barn og unge muligheten til å studere, arbeide eller delta i frivillighetsprosjekter i utlandet. Erasmus+ anses som EUs flaggskipprogram i arbeidet med å styrke opplæringen av europeere og øke deres deltagelse i europeisk samarbeid. Når skolene i Buskerud i løpet av 2019 går i gang med mobilitetsprosjektet «Like muligheter for kvalitet i utdanningen», vil de gjennom kulturutvekslingen utvide horisonten, bygge nettverk og få verdifull innsikt i andre lands skolesystemer.

Kristiansen bidro til å skape et nettverk innad i fylkeskommunen bestående av fylkesledelsen, videregående skoler og rektorer som ved flere anledninger har møttes for å planlegge og utforme en strategi for å internasjonalisere Buskerud-skolene.

-Vi laget en langsiktig treårig plan som primært hadde fokus på kompetanseheving i de videregående skolene. Planen ble vedtatt av Fylkestinget 22. mars 2018. Det er svært viktig med forankring i ledelsen ved hver skole og vi fikk raskt etablert et nettverk for skoleledere med ansvar for internasjonalisering. Alle 13 skoler er med i nettverket i tillegg til at vi har en referansegruppe. Det har vært lagt stor vekt på relasjonsbygging i nettverket slik at de blir godt kjent og lett kan ta kontakt med hverandre på tvers av skoler. I 2018 hadde vi seks samlinger inkludert en studietur til Brussel hvor målet var å få bedre innsikt i Norges forhold til EU og bli kjent med Osloregionens Europakontor, forteller Kristiansen.

Bilde: Rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune Astrid Kristiansen

Buskerud sørget for å prioritere internasjonalt arbeid på utdanningsfeltet internt i administrasjonen og opprettet en egen 30 prosent stilling for dette. Kristiansen har fått ansvaret og har de siste årene arbeidet med å hevde fylkeskommunen på DIKUs statistikk over Erasmus+-prosjekter i Norge. Ved å arbeide systematisk med å skape en kultur for internasjonalt arbeid og bygge opp kompetanse i søknadsprosessen, har Kristiansen fått Buskerud gjennom nåløyet og mottatt hele 1,8 millioner kroner for å knytte bånd mellom fylkets skoler og skoler i andre europeiske land. Arbeidet har allerede gitt god avkastning.

-Vi etablerte en arbeidsgruppe på tvers av utdannings- og utviklingsavdelingen i sentraladministrasjonen. Videre ble det opprettet en referansegruppe bestående av fire skoler vurdert etter erfaring innen arbeid med internasjonalisering, skolens størrelse, plassering i fylket og fagkrets. Skolene ønsket hjelp fra skoleeier til å jobbe mer strategisk, finne internasjonale partnere, knytte kontakter og se muligheter. Referansegruppen var tydelig på at prosjektene og søknadsprosessene må eies ute i skolene, og at det er viktig å bygge opp en internasjonal kompetanse i alle de videregående skolene, sier rådgiveren.

Buskerud er i år den fylkeskommunen i Norge som mottar mest Erasmus+-finansering på et mobilitetsprosjekt for ansatte. Mobilitetsprosjektet er en del av en treårig plan for å styrke internasjonaliseringsarbeidet i Buskerud, og for fylkeskommunen er det viktig at dette gjenspeiles i flere ledd, også i skolesektoren.

-Som rådgiver i utdanningsavdelingen er jeg med i et internasjonalt nettverk hvor alle fylkeskommunene er med. Der deles det erfaringer og flere fylker har meget god kompetanse og lang erfaring med internasjonalisering. Jeg var i kontakt med tidligere Sør-Trøndelag, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark for å hente inspirasjon og for å lære.  Målet var å trekke ut de beste elementene fra suksesshistoriene deres for deretter å skreddersy en modell for Buskerud fylkeskommune. Fylkene var svært rause og delte gledelig deres erfaringer, forteller Kristiansen.

Buskerud har et mål om at de tretten skolene som deltar i mobilitetsprosjektet etter hvert skal kunne søke finansering på egenhånd. Enkelte skoler har allerede begynt å skrive søknader til ulike Erasmus+-utlysninger, og de er på god vei til å arbeide selvstendig med internasjonalisering.

Europakontoret gratulerer og ønsker lykke til med prosjektet! For mer informasjon om Erasmus+, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Tekst: Oliver Reiersen, Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, Astrid Kristiansen

Norge skal kartlegge en million genomer med EU

Samarbeidet omtales som en «game changer» for helse- og forskningssektoren.

Norge går sammen med 20 EU-land om å koble helsedata på tvers av landegrenser hvor målet er bedre diagnostisering, økt personalisert behandling og bedre sykdomsforebygging. Dette gjelder særlig kreft- og hjernerelaterte sykdommer. Samarbeidet skal kartlegge såkalte “genomer” – som inneholder all informasjon som kroppen bruker til å lage og vedlikeholde seg selv gjennom livet (mer info om genomer her). Fristen for å koble data for en million genomer er satt til 2022.

Prosjektet er en del av EUs agenda for digitalisering av helsesektoren, kjent som Digital Transformation of Health and Care. Prosjektet innebærer blant annet at landene kobler sammen digital infrastruktur og ekspertise for sykdomsdata, inkludert såkalte nasjonale og regionale genomiske banker. Samarbeidet skal også bidra til sikker lagring av slike data.

Prosjektet har fått navnet «Towards access to at least 1 Million Genomes in the EU by 2022» og ble først lansert i april 2018. Den gang var det 13 EU-land som gikk sammen om prosjektet, siden har Norge, Sverige og seks flere land kommet på banen.

Les mer om prosjektet her.

Årsmøte 2019 og en lærerik studietur til Mechelen

I anledning årsmøtet organiserte Osloregionens Europakontor medlemstur til den flamske byen Mechelen for å lære om byens vellykkede integreringsarbeid. Her besøkte vi samtidig Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin før vi dagen etter satt inntrykkene våre fra studieturen i sammenheng med europeiske utviklingstendenser.

Mechelen har de siste årene gjennomgått et av Belgias – kanskje Europas – mest vellykkede byutviklingsprosjekter. Fra å være ansett som Flanderns mest søppel- og kriminalitetsbefengte by på 1990-tallet, omtales Mechelen i dag som «Flanderns perle» og blomstrer med sine 130 nasjonaliteter. Vi tok derfor med oss ordførere, politikere og ansatte fra våre medlemmer til denne flamske byen for å la oss inspirere. Norges ambassadør til Belgia, Ingrid Schulerud, ble også med på turen.

Mangfoldige Mechelen

I byens gotiske rådhus fikk vi en en varm mottagelse fra ordfører Bart Somers og hans medarbeidere, Corinne Huybers og Alexander van Leuven, som også ga oss et godt innblikk i byens utviklings- og integreringsarbeid. 32 % av Mechelens innbyggere har bakgrunn fra omkring 130 land og til sammen snakker de 69 forskjellig språk. Myndighetene har regnet ut at hvert andre barn under tolv år har utenlandsk kulturbakgrunn, og Mechelen er følgelig kategorisert som en av de mest flerkulturelle byene i Europa.

Sjur Rynningen Bie-Lorentzen og Astrid Bjerke

Ordføreren og hans medarbeidere har derfor utviklet sin egen «Mechelen-modell» som skal hjelpe nyankomne flyktninger og immigranter å føle seg mest mulig hjemme og ivaretatt. Denne har i senere tid vekket positiv oppsikt både nasjonalt og internasjonalt, og Bart Somers’ filosofi om mangfold og innbyggerdeltagelse blir av mange ansett som et eksempel til etterfølgelse.

Ordføreren mener at mangfold bærer krav til tydelige mål som alle jobber mot, for eksempel det å skape renere omgivelser i byen eller å gjøre gatene tryggere. Det oppnår de ved å mobilisere til deltagelse i prosjekter som inkluderer på tvers av befolkningsgrupper. For ordføreren og de ansatte i byen er det viktig at innbyggerne først og fremst definerer seg selv som «innbyggere i Mechelen». Slik vil de kunne dele en felles identitetsmarkør som styrker samholdet og bryter ned barrierer.

«Jo bedre du vet hvem du er, jo enklere er det å intregrere deg selv i samfunnet», sier Bart Somers. Han mener det er viktig å huske at individet er mangfoldig i seg selv. Dette for å unngå misoppfatninger som skaper ufullstendige og forenklede narrativer om for eksempel innvandring og demografiforandringer.

I Mechelens ærverdige rådhussal

«Mechelen-modellen»

Ordførerens kollegaer, miljø- og sosialarbeiderne Corinne Huybers og Alexander van Leuven, legger fem prinsipper til grunn for sitt arbeid mot å skape et mer inkluderende samfunn: rom for eksperimentering, fordomsfrihet, visjonsivaretakelse, profesjonell støtte og kontinuitet. De betegner Mechelen som en plattform for innovative løsninger og ideer fra innbyggere, ansatte og andre interessenter.

I tillegg har de utviklet en egen strategisk organisasjonsstruktur for å motta flyktninger i Mechelen, der arbeidet deles inn i programområdene «åpenhet», «språk» og «sosial samhørighet». Mens arbeidsgrupper for økt mangfold på arbeidsplassen, på ungdomsarenaer og i idretten faller inn under «åpenhet», dekker programområdet «språk» alle initativ og prosjekter for språkopplæring og språkpromotering. Programområdet «sosial samhørighet» innbefatter arbeidsgrupper for å bekjempe diskriminering, sosial ekskludering og rasisme i lokalsamfunnet.

Norges ambassadør til Belgia Ingrid Schulerud og Bart Somers

Mechelens integreringsarbeid har i det stor og hele vært så vellykket at byen i 2016 var den eneste kommunen i Belgia som frivillig mottok 250 flyktninger. Bart Somers sier i et intervju med den tyske avisen Deutsche Welle at noe lignende hadde ikke vært politisk mulig 15 år tidligere, særlig med tanke på støtte fra befolkningen. At ingen av byens 86 000 innbyggere har dratt til Irak eller Syria som fremmedkrigere, viser at integreringsarbeidet at gitt gode resultater. Til sammenligning dro 200 personer fra hovedstaden Brussel, en halvtimes togtur fra Mechelen, og 28 personer fra Vilvoorde hvis befolkning er halvparten så stor. (Trykk her for å lese Bart Somers egen artikkel om hvordan Mechelen mottar flyktninger.)

Kazerne Dossin

Etter presentasjonene i rådhuset dro vi til Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin for å påminnes Belgias mørke historie og jøde-, rom- og minoritetsdeportasjonene fra Mechelen til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Mellom 1942 og 1944 ble 25 484 jøder og 352 rom og sinti deportert til Dossin-kasernene i Mechelen, og kun 5 % returnerte hjem fra konsentrasjonsleirene i øst. Under omvisningene minnet vi de talløse ofrene for folkmord og tok stilling til Kazerne Dossin-senterets kjernespørsmål: Hvordan kunne myndighetene støtte jøde-, rom- og minoritetsforfølgelsene under andre verdenskrig, hvorfor var det ingen motstand og hvilken betydning hadde dette for ofrene?

Europa er ved et veiskille

Forberedelsene til EU-valget pågikk under årsmøtet, og i den forbindelse fikk vi den påfølgende dagen besøk av Norges ambassadør til EU, Rolf Einar Fife, og politisk analytiker ved Europaparlamentets Global Trends Unit, Eamonn Noonan. Begge delte sine oppfatninger om Europas fremtid og sine kunnskaper om EUs politiske og økonomiske retningslinjer.

Eamoon Noonan presiserte at EU i dag er ved et veiskille som grovt sett handler om utmattelse eller fornyelse og fellesskap eller splittelse. Til dette knyttet han de syv hovedprioriteringene for handling – eller game-changers – i EU frem mot 2030, identifisert av Global Trends Unit: Redde planeten, håndtere aldring, håndtere nye teknologier, ny forståelse av Europa posisjon i verden, konflikthåndtering, demokrati og likestilling. Han så samtidig disse årsakene i lys av Europakommisjonspresident Junkers syv scenarioer for Europas fremtid, og understreket nummer 3 og 4 som mest sannsynlige: De som vil mer, gjør mer: EU-27 gjør det mulig for medlemslandene å gjøre mer på spesifikke områder; mindre, men mer effektivt: EU-27 fokuserer på å gjøre mer med et raskere resultat på utvalgte områder og gjøre mindre på andre områder.

Norges ambassadør til EU Rolf Einar Fife og Jan Edøy, direktør i Osloregionens Europakontor

EU-ambassadør Rolf Einar Fife identifiserte på sin side to makrotrender med vesentlig påvirkning på EU-landene og Norge: Sirkulær økonomi og kunstig intelligens. Førstnevnte rokker ved våre grunnleggende oppfatninger om avfall og ressurser, og sistnevte endrer blant annet måten vi kommuniserer og strukturerer vår tilværelse. For Fife er det viktig å forstå hvordan EUs håndtering av slike makrotrender vil påvirke forholdet mellom unionen og Norge. «Vi er avhengig av samhandel, vi kan ikke sitte alene, for da blir vi akterutseilt», poengterte han. EØS-avtalen er her nøkkelen til samarbeid med EU-landene, og den hjelper Norge med å «raffinere forståelsen av hva som er relevant».

Et lærerikt årsmøte

Under årsmøtet fikk vi og våre medlemmer muligheten til å forstå EU i et større perspektiv og trekke lange linjer i moderne europeisk historie. Kazerne Dossin, presentasjonene om fellesskapsbygging i Mechelen og Noonans og Fifes prognoser om EUs fremtid minnet oss om verdiene som ligger til grunn for et trygt og inkluderende Europa. Samtidig styrket vi vår tro på internasjonalt samarbeid og samhørighet mellom europeiske land og regioner.