Transport

Storinnkjøpere skaper fremtidens utslippsfrie byggeplasser

Å legge til rette for utslippsfrie byggeplasser er et av lokale myndigheters mer effektive tiltak for å gjøre byer og lokalsamfunn grønnere. Derfor arrangerte vi under årets EU Green Week et seminar om innflytelsen lokale myndigheter har som storinnkjøpere av anleggsmaskiner. Medarrangører var Oslo kommune, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Climate-KIC.

Byggeplasser bidrar til en betydelig del av CO2-forurensningen fra urbane områder. Dieseldrivstoffet som brukes på anleggsplasser, gir også opphav til svevestøv, NOx og andre klimagasser som påvirker helsen til anleggsarbeidere og mennesker som bor i nærheten. I og med at byer og lokale myndigheter er blant bygg- og anleggsindustriens viktigste kunder, har de betydelig påvirkningskraft når det kommer til å lede industrien i en miljøvennligere retning.

Mønsterpraksiser fra Europas miljøhovedstad 2019

Under seminaret Zero is the new Hero: Big buyers joining forces to achieve Zero Emission Construction Site viet vi følgelig oppmerksomhet til Oslo som europeisk miljøhovedstad og hvordan byen arbeider med å forme fremtidens utslippsfrie byggeplasser. Oslo har mål om å redusere sine utslipp med 95 % innen 2030, og flere tiltak for å nå dette målet er allerede igangsatt. Tor-Henrik Andersen, byrådssekretær i Oslo kommune, presenterte i den forbindelse mønsterpraksiser fra hovedstaden innen innovative offentlige anskaffelser.

Tor-Henrik Andersen

Ved å påvirke anleggsindustrien gjennom sine offentlige anskaffelser forventer Oslo å redusere utslippene fra denne med 70 % – en betydelig prosentandel i og med at byggeplasser bidrar til omkring 25 % av transportrelaterte C02-utslipp og 8 % av de totale CO2-utslippene i Oslo (Oslos klimabudsjett 2019). Tor Henrik Andersen påpekte at klimahensyn fastsettes i kontrakten for et byggeprosjekt, og disse ligger til grunn for anskaffelse av anleggsmaskinene. Oslo er for eksempel allerede i gang med å skape verdens første utslippsfrie byggeplass, som blir ansett som et «bleading edge»-prosjekt, altså i forkant av det markedet ennå kan levere. I tillegg er Oslos klimabudsjett tverrsektorielt; miljøansvaret fordeles på flere etater og prioriteres øverst i det overordnede kommunebudsjettet. 

Strategisk bruk av offentlige innkjøp

Mathea Fjukstad Hansen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling ga deretter arrangementsdeltagerne en innføring i strategisk bruk av offentlige anskaffelser og hvordan disse kan stimulere grønn innovasjon. Nasjonalt program for leverandørutvikling arbeider i disse dager med å samle flere offentlige organer for å skape en felles strategi for anskaffelser på storskalanivå.

Ifølge Hansen bør innkjøpere gå sammen om å utfordre leverandører til å tilby produkter som bidrar til å oppnå de overordnede utslippsmålene. En felles innsats vil overbevise markedet om lønnsomheten ved å serieprodusere grønne og innovative produkter, og dette vil føre til mer forutsigbarhet i etterspørselen fra offentlige myndigheter. I tillegg kan samarbeid mellom flere offentlige organer skape mer interesse om å finansielt støtte initiativ for bærekraftige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling samler aktører fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i tillegg til ikke-statlige organisasjoner, forskningsklustere og andre interessenter rundt dette felles formålet.

Ivo Locatelli fra generaldirektoratet DG Grow presenterte deretter pilotprosjektet Big Buyers Initiative. Pilotprosjektet er et partnerskap for å fremme stratiske offentlige anskaffelser og påvirke overordnede politiske mål for en bærekraftig, innovative og konkurransedyktig europeisk økonomi. Big Buyers Initiative-prosjektet ledes av ICLEI og Eurocities på oppdrag fra DG Grow.

Christian Eriksen (Bellona), Ivo Locatelli (DG Grow), Mathea Fjukstad Hansen (Nasjonalt program for leverandørutvikling) og Tor-Henrik Andersen (Oslo Kommune)

Behov for politisk styring, like vilkår og fremoverlente innkjøpere

Under diskusjonsrunden påpekte Tor Henrik Andersen at selv om markedet driver innovasjonen og produktutviklingen, er det behov for mer politisk styring for å sikre like vilkår for alle aktører på lang sikt. Dette fordi innovative og før-kommersielle anskaffelser ofte innebærer mer risiko enn vanlige anskaffelser. Det er derfor også viktig med solide plattformer for samarbeid og kunnskapsdeling hvor aktører kan definere felles mål. På denne måten kan innkjøpere tilegne seg nødvendig teknisk og foretningsmessig kompetanse for å arbeide strategisk med offentlige anskaffelser.

Climate-KIC, en av arrangementets medarrangører, presenterte under diskusjonsrunden innspill fra en gruppe representanter fra Helsingfors, Trondheim, København, Oslo samt neste års miljøhovedstad i EU, Lisboa. Disse byene har gått sammen for å fremme samarbeid innen offentlige anskaffelser til utslippsfrie byggeplasser under ledelse av Climate-KIC og Nasjonalt program for leverandørutvikling, på initiativ fra DG Grows Big Buyers Initiative.

I forkant av arrangementet møttes disse aktørene og byrepresentantene for å drøfte problemstillinger knyttet til strategiske offentlige anskaffelser og utslippsfrie byggeplasser. For dem er det viktig å påvirke markedet til å utvikle bærekraftige løsninger raskere ved å være i forkant med kontraktstilbudene. Dette ved å invitere til åpen dialog og utfordre leverandører så tidlig som mulig i planleggingen. Slik håper byene å øke sin innflytelse som storinnkjøpere, skape miljøvennligere urbane områder og kutte utslippene fra dagens sterkt forurensende anleggsindustri. I tillegg skal byene enes om en deklarasjon som beskriver deres kortsiktige og langsiktige behov for leverandørene. Dette som en forberedelse for et arrangement i København i oktober sammen med en rekke markedsaktører i forbindelse med C40-møtet. C40 er et globalt nettverk av byer som samarbeider om å svare på klimaforandringene.

For å lese mer om utslippsfrie byggeplasser se Bellonas magasin Med kraft skal landet bygges. Bellona har også publisert en rapport om mulighetene og utfordringene ved elektriske anleggsmaskiner.

Hydrogensatsinger i Akershus, Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes

11. april arrangerte Akershus fylkeskommune, Baden-Württemberg og Osloregionens Europakontor en debatt i Brussel om hydrogen og brenselcelleteknologi. Her fikk vi høre om bransjens spennende flaggskip-prosjekter, og sentrale aktører i energisektoren debatterte fremtidens behov for hydrogenteknologi.

For at EU skal nå klimamålene for nullutslipp, må tilbudet for hydrogendrevet person- og varetransport forbedres fordi det er ikke gitt at el-biler alene kan dekke behovet for miljøvennlig transport. Ifølge fylkesordfører i Akershus Anette Solli, må teknologiene for el-transport og hydrogentransport utfylle hverandre, bilprodusentene må tilby flere hydrogenbiler på markedet og infrastrukturen må utbedres.

Europa kan trenge masseproduksjon av hydrogenbiler

Franz Untersteller, delstatsminister for klima og energi i Baden-Württemberg, var i det store og hele enig med Akershus’ fylkesordfører. Han mente at debatten er dratt ut for lenge og at Europa behøver masseproduksjon av hydrogenbiler for å kunne nå de europeiske utslippsmålene. Han oppfordret de mange representantene fra bilindustrien om å jobbe for å møte konkurransen fra innovative asiatiske aktører som vil inn på det europeiske markedet.

Debatten ble også beriket med gode innspill fra Mirela Atanasiu fra Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU), en Horisont 2020-støttet og offentlig-privat samarbeidsplattform mellom Europakommisjonen, hydrogenindustrien og forskningsinstitusjoner. Hydrogen- og brenselcelleteknologi nærmer seg nå den teknologiske dødsdalen, understreket hun. Derfor trenger bransjeaktører mer støtte for å kunne bevege seg fra forskningsstadiet til markedet. FCH JU mener at hydrogen og brenselcelleteknologi vil spille en betydelig rolle i Europas overgang til renere og mer miljøvennlig energitilførsel.

Transportanalytikeren for paraplyorganisasjonen Transport & Environment (T&E), Carlos Calvo Ambel, stilte seg i debattrunden mer skeptisk til hydrogendrivstoffs nytteverdi for fremtidens person-og veitransport. Han var derimot åpen for tanken om flere løsninger for hydrogendrevet luft- og havtransport.

Akerhus fylkeskommunes hydrogensatsing

Akershus har allerede to hydrogenstasjoner i drift, fire under planlegging og én forbeholdt Ruters hydrogenbusser, og fylkeskommunen er derfor ledende i Norge i utbyggingen av infrastrukturen for brenselcelleteknologi. En ny fyllestasjon skal blant annet åpnes i Ås slik at hydrogendrivstoff blir tilgjengelig over hele Akershus.

Noen av Akerhus’ tiltak i hydrogensatsningen er tilskuddsordningene til hydrogenbiler og fyllestasjoner. Lokale fyllestasjoner med en daglig leveringskapasitet på minst 200 kg kan motta støtte på 1 millioner kroner årlig i en 3-års periode fra fylkeskommunen. I tillegg gir Akershus tilskudd til kommunal anskaffelse av brenselcellebiler og -drosjebiler for å sikre bedre kapasitetsutnyttelse av fyllestasjonene og for å gjøre hydrogenbiler allment kjent. 

Både Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes ønsker å være ledende innen hydrogendrevet samferdsel

Hydrogen og brenselcelleteknologi står på agendaen også i tyske Baden-Württemberg. Pascal Bader fra miljødepartementet i delstatsregionen presenterte to pilotprosjekter som skal berede grunnen for denne energiteknologien: “Hydrogendalen” i Rhine-Neckar-regionen og forskningsfabrikken HyFab. Hydrogendalen skal bestå av aktører i alle leddene av hydrogen- og brenselcelleindustrien, og forhåpentligvis vil denne konsentrasjonen synliggjøre industrien i Baden-Württemberg og gi opphav til nye partnerskap og prosjekter.

Den franske regionen Auvergne-Rhône-Alpes har på sin side ambisjoner om bli en ledende region i europeisk hydrogensatsning, og har i den forbindelse satt i gang det EU-støttede prosjektet Zero Emission Valley (ZEV). Prosjektstøtten på 70 millioner euro skal blant annet bidra til å produsere 1000 hydrogenbiler, 20 hydrogenstasjoner og 15 elektrolysemasker i den franske regionen innen 2023.

Er hydrogen- og brenselcelleteknologi viktig for fremtidig grønn samferdsel i Europa?

I november i fjor utgjorde hydrogenbiler kun 0.1 % av bilene som kjører på alternativ drivstoff. Utviklingen av brenselcelleteknologi har ennå ikke opplevd den samme revolusjonen som el-bilbatteriene fordi utvinningen av hydrogendrivstoff er mer kompleks. Hydrogenteknologien er fremdeles dyr og ikke et effektivt drivstoffalternativ, og derfor er den europeiske hydrogenbilinteressen lav. Det er gjerne private aktører i industrien som styrer tilbudet av hydrogenbiler og -drivstoff, og den trege utviklingen kan blant annet forklares ut fra mangelen på offentlig-privat samarbeid. Når myndighetene på den ene siden ikke legger til rette for tilstrekkelig infrastruktur for hydrogenløsninger, ønsker ikke industrien å produsere hydrogenbiler i større skala. Hvis det på den andre siden er få hydrogenbiler på veiene, nøler mydighetene med å investere i hydrogenstasjoner.

Mer offentlig-private samarbeid mellom myndigheter og aktører i hydrogenindustrien kan imidlertid gi flere løsninger for brenselcelleteknologi innen for eksempel tungtransport og/eller energitilførsel. Hydrogen Europe har nylig publisert rapporten Hydrogen Roadmap Europe og beregner at hydrogen kanskje vil stå for 24 % av Europas totale energibehov i 2050. Rapporten fastslår uansett at hydrogen vil være avgjørende i overgangen til nye former for energikonsum i Europa.

Trykk her for å se hovedpunktene i rapporten i grafer.

Oslo – verdensledende innen bærekraftig mobilitet

Oslo er en av de best forberedte storbyene i verden for fremtidig urban mobilitet

Deloitte har gjennomført en analyse av et stort antall storbyer over hele verden for sin rapport Deloitte City Mobility Index. Rapporten undersøker i hvor stor grad byene er klare til å møte fremtidige mobilitetsforandringer, sett i lys av Deloittes egne fremtidsscenarioer for gjennomgående smarte byer. Oslo regnes som verdensledende innenfor områdene investering, allsidighet og visjon og strategi, blant annet på grunn av storskala el-bilsatsninger og investeringer innen kollektiv transport gjennom Oslopakke 3.

Rapporten gjennomgår flere faktorer som gjør storbyer klare for fremtidig urban mobilitet, og grupperer dem under hovedområdene ytelse og resiliens, visjon og lederskap og service og inkludering. Førstnevnte måler blant annet graden av effektiv mobilitet i byene, for eksempel punktlighet i kollektivtrafikken og hvor godt ulike transportsystemer er integrerte og samkjører med hverandre. En resilient og motstandsdyktig storby har for eksempel robuste mobilitetssystemer som effektivt håndterer utfordringer og potensielt forstyrrende situasjoner for kollektivtrafikken. Fordi velfungerende urban mobilitet beror på innovative løsninger og investeringsvillighet blant et bredt spekter av interessenter, har Deloitte valgt å vurdere byledelsenes visjon og lederskap. Et inkluderende mobilitetssystem med god ytelse og resiliens skapes ikke av seg selv, poengteres det i rapporten. Under temaområdet service og inkludering vurderes blant annet prisnivået på billetter og de ulike transportsystemenes brukervennlighet.

Hvordan står det til med Oslo?

 Utvikling av intelligente transportsystemer for god trafikkflyt og digitale løsninger bidrar til å øke graden av integrert mobilitet i Oslo, og hovedstaden skårer følgelig godt på området ytelse og resiliens. Vektleggingen av fornybare energikilder og Ruters Fossilfri 2020-prosjekt gir positive utslag på Deloittes vurdering av Oslo, og det samme gir utbyggingen av et bredt sykkelfeltsnettverk og de strenge føringene for bilparkering i bysentrum. Oslo gjør det i tillegg godt på vurderingene av luftkvalitets- og sikkerhetsnivåer.

Utvikling av intelligente transportsystemer for god trafikkflyt og digitale løsninger bidrar til å øke graden av integrert mobilitet i Oslo, og hovedstaden skårer følgelig godt på området ytelse og resiliens. Vektleggingen av fornybare energikilder og Ruters Fossilfri 2020-prosjekt gir positive utslag på Deloittes vurdering av Oslo, og det samme gir utbyggingen av et bredt sykkelfeltsnettverk og de strenge føringene for bilparkering i bysentrum. Oslo gjør det i tillegg godt på vurderingene av luftkvalitets- og sikkerhetsnivåer.

Når det gjelder service og inkludering, fremheves det at Oslos kollektivtransportsystem utvikles tilstrekkelig til å kunne takle den forventede pendlerøkningen på 30 prosent i 2025. Follobanen, som er Norges største samferdselsprosjekt, får mye av æren for dette, nettopp fordi det forventes at den vil øke rushtidskapasiteten med 63 prosent. Fordi 90 prosent av Oslos befolkning bor innen 300 meter fra en holdeplass, vurderes kollektivtransportsystemet også som svært tilgjengelig, særlig for personer med funksjonsnedsettelser. Tatt i betraktning det lange sykkelfeltsnettverket, de mange turstiene og tilskuddsordningen for elsykler, blir Oslo regnet som en foregangsby på allsidig mobilitet. 

En visjonær og investeringsvillig hovedstad

Det er imidlertid på visjon og lederskap at Oslo presterer best. Her trekkes utbyggingen av transportforbindelsene mellom Oslo, Asker, Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ås og Ski frem som bærekraftige regionalt utviklingsprosjekter. Rapporten vurderer også positivt investeringene til nye trikkelinjer og til den nye t-banelinjen som vil knytte Bislett og Grünerløkka til dagens t-banetunnel i sentrum. De estimerte kostnadene til prosjektet ligger foreløpig på 17,4 milliarder kroner, og når den er ferdigstilt i 2030, vil tunnelen doble kapasiteten i t-banesystemet.

Oslo er ikke bare verdensledende innen bærekraftig mobilitet, den regnes også som verdenshovedstaden til elektriske kjøretøy. På grunn av skattelettelser og de mange ladestasjonene i Oslo var 30 % av kjøretøyene som ble solgt mellom 2015-2017, elektriske. Dette trekkes frem som en viktig faktor for bærekraftig mobilitet, og forholdene for utslippsfrie kjøretøy i Oslo blir stadig bedre.

Det er imidlertid alltid rom for forbedring. Deliotte mener blant annet at Oslo bør implementere bedre tiltak for nettverksikkerhet i kollektivtrafikksystemet for å sikre datamaskiner og infrastruktur mot eventuelle nettverkstrusler. Rapporten nevner også utfordringer knyttet til vekst i Oslos forsteder og forslår fremadskuende løsninger slik som avanserte billettsalgssystemer og skreddersydde trafikkmeldinger, for å forberede storbyen enda bedre for fremtiden.

Tekst: Oliver Reiersen

NSB med 250 nye el-bybiler i Oslo

”Din Bybil” er norges første såkalte ”fri flyt” bildelingstjeneste. De 250 bybilene er plassert i Oslos gater og er klare til bruk.

Bilene er den nyeste modellen av Renault Zoe og en app på mobiltelefonen fungerer som nøkkel. Etter å ha registrert seg i appen, vil man få en oversikt over hvor det til enhver tid står en ledig Zoe. Man kan da reservere nærmeste bil, låse den opp med appen og kjøre hvor som helst.  Når turen er over, parkeres bilen innenfor en definert parkeringssone. I Oslo vil denne parkeringssonen trolig dekke området innenfor Ring 3, foruten noen utvalgte områder utenfor sentrum..

For å leie Din Bybil betaler du fem kroner minuttet, 749 kroner for én dag, eller 1499 kroner for 1200 minutter i måneden. Da er minuttprisen ned i kr 1,25 mens timeprisen så vidt sniker seg under kr 75,-.

Parkering, strøm og forsikring er inkludert. Din Bybil har ansvars- og ulykkesforsikring, samt kasko- og tyveriforsikring. Du kan melde inn skader du finner på bilen før du starter turen.

Bilene er levert av danske GreenMobility og NSB og er et resultat av NSB-konsernets satsing på elektrisk mobilitet og dør til dør-tjenester.

Les mer om tjenesten her. 

 

EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa i 2050 – Ren planet for alle

I forkant av klimakonferansen COP24 den 3. desember la Europakommisjonen frem en langsiktig strategi og visjon for hvordan Europa kan bli klimanøytral i 2050.

Strategien skal lede til en fremgangsrik, moderne og konkurransedyktig klimanøytral europeisk økonomi innen 2050. Samtidig viser strategien hvordan Europa kan lede veien til klimanøytralitet ved å investere i realistiske teknologiske løsninger, styrke befolkningen og tilpasse tiltak på sentrale områder som industripolitikk, finans eller forskning. Man ønsker å sikre sosial rettferdighet i en rettferdig overgang.

Formålet med den langsiktige strategien er ikke å sette mål, men å lage en visjon og en retning. Man vil legge en plan for å inspirere og aktivere aktører, forskere, entreprenører og befolkningen til å etablere nye og innovative industrier, virksomheter og jobber. Med denne strategien kan EU informere andre om hvordan vi sammen kan levere en ren planet og vise at et økonomiskskifte er mulig og gunstig.

Strategien peker på de tilgjengelige mulighetene som finnes i medlemsstatene, bedrifter og befolkningen, og hvordan de kan bidra til å modernisere og forbedre livskvaliteten for den europeiske befolkningen. Strategien vil sikre at overgangen er rettferdig og styrker EUs konkurransedyktighet innen økonomi og industri på det globale markedet. I tillegg er målet å kvalitetssikre jobbene og skape bærekraftig vekst i Europa, samtidig som man setter lys på andre klimautfordringer som luftkvalitet og tap av biologisk mangfold.

Strategien gir et nummer av løsninger som kan bli fulgt i overgangen til et nullutslipps-økonomi i 2050. Disse alternativene vil være med å radikalt forandre dagens energisystem, landbrukssektoren, modernisere våre industrielle fabrikker, transportsystemet og byer. Dette kommer til å påvirke alle aktiviteter i dagens samfunn. Innbyggerne spiller derfor en sentral rolle, og skal man få til et skifte må befolkningen engasjere seg både som forbrukere og innbyggere.

For å klare og bli klimanøytral i 2050 understreker Europakommisjonen at det trengs tiltak innen syv ulike fokusområder:

Energi effektivisering

Energiforbruket må ned med halvparten av forbruket fra 2005. Mye av reduseringsbehovene vil være i bygninger, både private og offentlige bygg, som i dag utgjør 40 prosent av dagens energibruk. Det vil kreve oppgradering av energisystemer og bygninger.

Distribusjon av fornybar energi

En overgang til ren energi vil resultere i at den primære energiforsyningen i Europa i stor grad vil komme fra fornybare energikilder. Olje og gass som i dag står for 55 prosent av Europas energi vil i 2050 falle til 20 prosent.

Ren og trygg transport

Ved å få mer effektive og bærekraftige batterier, effektive elektrifiserte motorer og sammenkoblet og autonom kjøring vil gi muligheter for de-karbonisering av veitransport. Det vil gi fordeler som bedre luftkvalitet, støyreduksjon, færre trafikkulykker og alt i alt store helsefordeler for Europas innbyggere og økonomi.

Konkurransedyktig industri og sirkulær økonomi

For å fortsette å være en global aktør innen industri må Europa få en konkurransedyktig, ressurseffektiv og sirkulær økonomi. Gjennom gjenbruk og resirkulering kan Europa forbedre konkurranseevnen, samt skape nye arbeidsplasser og virksomheter. Det vil kreve mindre energi og reduserer forurensningen og klimagassutslipp.

Infrastruktur og sammenkoblinger

En utslippsfri økonomi kan bare bli virkelighet med en tilstrekkelig og smart infrastruktur som sikrer sammenkobling av sektorbasert integrasjon i hele Europa. Økt samarbeid over landegrensene og regionalt samarbeid vil kunne gi fordeler for modernisering og transformasjon i Europas økonomi. Det må være fokus på å fullføre transeuropeiske transport-og energinettverk.

Bioøkonomi og naturlig karbonvask

Bærekraftig biomasse spiller en viktig rolle i en nullutslipps-økonomi. Biomasse kan levere varme direkte. Det kan bli omgjort til biodrivstoff og biogass, som videre kan bli transportert gjennom gass-nettet som naturlig gass.

Karbonfangst-lagring for å takle de resterende utslippene.

CCS vil være nødvendig om CO2 – utslippene fra biomasse-basert energi og industrianlegg skal fanges og lagres for å skape negative utslipp.

Ved å arbeide med alle de strategiske prioritetene ovenfor vil man kunne gjøre visjonen om å bli en klimanøytral økonomi virkelig poengterer Europakommisjonen.

Neste steg:

Medlemsstatene vil i løpet av slutten av 2018 sende inn sine egne utkast på nasjonale klima – og energiplaner som er sentrale for å nå 2030-målene, samtidig som de skal være fremtidsrettet og ta med EUs langsiktige strategi. I tillegg er flere regioner, kommuner og bransjeorganisasjoner i gang med å utarbeide sin 2050 strategi, som vil bidra til å definere Europas svar på den globale utfordringen og klimaendringer.

I første halvdel av 2019 vil Europakommisjonen ta debatten om en nødvendig dyp økonomisk forandring og den dype samfunnsmessige forandringen.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik; solveig@osloregion.org

 

Selvkjørende busser på Fornebu

Denne måneden gikk startskuddet for autonom transport på Østlandet, da de selvkjørende badebussene på Fornebu åpnet sine dører for publikum. 

Denne sommeren skal selvkjørende busser frakte badegjester til og fra Storøya i Bærum kommune. Dette er første gang selvkjørende busser tas i bruk på offentlig vei i Osloregionen, og pilotprosjektet er et av de første norske prosjektene innen autonom transport. Med det nye prosjektet tar Bærum et viktig steg mot en grønnere og smartere transporthverdag.

– Selvkjørende kjøretøy vil bidra til et fleksibelt mobilitetstilbud og endre fremtidens kollektivtrafikk. Jeg tror potensialet til slike kjøretøy er stort, og vil bli nødvendig for å få på plass miljøvennlige transportløsninger som er enkle, effektive og sikre, sier Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum kommune.

Foto: Morten Bendiksen

Foto: Morten Bendiksen

Bærum kommune er én av samarbeidspartnerne i pilotprosjektet, og har gått sammen med aktører fra næringslivet gjennom partnerskapet SmartCity Bærum. OBOS er prosjekteier. Nobina, Ruter og Acando deltar også i prosjektet, hvorav sistnevnte er leder for prosjektet.

– Det at OBOS er prosjekteier viser at aktører som primært ikke driver med transport også kan disrupte bransjer og ta markedsandeler ved å tenke nytt og innovativt. Næringseiendom eller et boligprosjekt som i dag ligger noen kilometer fra et kollektivknutepunkt, kan bli et attraktivt område dersom selvkjørende minibusser kan knyttes sammen med det eksisterende kollektivnettet, sier Sven Ivar Mørch, administrerende direktør i Acando Norge.

Hensikten med prosjektet er få innsikt i hvordan autonome busser fungerer i praksis, og hvordan disse kan brukes til å utvikle byområdene. Samtidig er prosjektet viktig for at kommunen og bedriftene skal ligge i forkant av den teknologiske utviklingen på mobilitetsfeltet. Pilotprosjektet er i tråd med klimamålene for Bærum kommune, og tilrettelegging fra kommunens side har vært en viktig faktor for at prosjektet skulle kunne gjennomføres på Fornebu.

– Det er viktig at kommunene, næringslivet og det akademiske miljøet arbeider sammen med utvikling av fremtidens smarte byer. Vi er helt avhengig av å ha med kommunene når det gjelder tilrettelegging for kjøring på kommunal vei og benyttelse av kommunal infrastruktur, sier Mørch.

Prosjektet består av to autonome busser, som tar inntil 12 passasjerer hver. Bussene er utstyrt med åtte kameraer og kjører med en gjennomsnittlig hastighet på 12 km/t.  Bussene skal gå i skytteltrafikk mellom holdeplassene Fornebu S, Storøya skole og Storøya fra juni til august i år. Ruten åpnet offisielt for publikum i dag, mandag 18. juni, men den første turen ble gjennomført allerede på fredag forrige uke. Transporttilbudet er gratis for alle passasjerer.

Bussene leveres av EasyMile, og opereres av Nobina. Bussene anses å være gode trafikanter, og svært trygge i bruk. Fra 2019 skal minibussene fra EasyMile også testes ut i Kongsberg kommune, som en del av det EU-finansierte Sohjoa-prosjektet.

Badebussene skal kjøre mellom Fornebu og Storøya hele sommeren. Foto: OBOS

Badebussene skal kjøre mellom Fornebu og Storøya hele sommeren. Foto: OBOS

 

For å lese mer om «Badebussen» på OBOS sine nettsider: trykk her

Brokerage event for transport

Den 17.-19. april arrangeres det et nettverks- og brokerage-event for transport i Wien i regi av ETNA 2020.

Det er fokus på H2020-utlysningene innenfor transport i arbeidsprogrammet 2018 – 2020. Har man planer eller interessert i utlysningene innen transport får man her mulighet til å presentere prosjektideer, egen organisasjon eller region. Dette er en god mulighet for å skape et nettverk og finne partnere for prosjekter.

Påmeldingsfristen er 9.mars.

Mer informasjon og påmelding her.

Har du spørsmål om transport? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik: solveig@osloregion.org

STRING-samarbeidet utvides med fem nye svenske og norske partnere

Den 14. februar ble det politiske samarbeidet i STRING utvidet fra 6 til 11 medlemmer og Akershus fylkeskommune er blant de nye medlemmene. Samarbeidet dekker fire land, ni regioner, tre byer og én hovedstad. Partnerskapet er dermed er et av Europas største regionale samarbeider i Europa.

Som ny partner er fylkesordfører i Akershus Anette Solli glad for medlemskapet i STRING.

-Vårt medlemskap i STRING gir Akershus et nettverk langs en prioritert akse, og styrker utviklingen innenfor mange av våre fokusområder. For oss er det viktig å se hele den nordlige korridoren i Europa som et sammenhengende område med et gjensidig behov for forbedret infrastruktur for å sikre vekst og utvikling, sier fylkesordfører Anette Solli.

En tungvekter i grensesamarbeid

Med et voksende fokus på funksjonelle regioner, mega-regioner og grenseoverskridende samarbeid er STRING nå et eksempel på et samarbeide som strekker seg fra Hamburg i sør over Sjælland, København og Malmø langs den svenske vestkyst til Norge og Oslo-området.

STRING ligger i en ressurssterk del av Europa med innovativ teknologi, transport og logistikk, bio-tech, materialforskning og grønne energiløsninger som kjerneområder i næringslivet.

Les mer om saken her.

Her finner du informasjon om STRING.

Foto: Anine Asklund

 

 

 

 

Informasjonsmøte om Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak

Ønsker du å lære mer om mulighetene for å søke om støtte til prosjekter innen transport og grønn økonomi? Informasjonsmøte i Oslo 27. februar.

I 2018 har Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak åpnet opp innsatsområdene Transport og Grønn økonomi for norsk statlig finansiering. Nå kan norske aktører få økonomisk støtte til å delta i Interreg-prosjekter over grensen Öresund-Kattegat-Skagerrak.

Den 27. Februar vil det være et informasjonsmøte i Oslo Rådhus fra kl. 09.30-13.00. Det vil bli presentert pågående prosjekter og man får mulighet til å avtale møte med prosjektrådgivere.

Frist for registering er 21. februar.

Informasjon og registrering her.

 

 

Arbeidsprogrammet for transport i Horisont 2020

I arbeidsprogramperioden 2018-2020 er et av temaene smart, grønn og integrert transport. En milliard euro er innvilget for transport, og fokuset for programperioden er kjøretøy og infrastruktur med innbyggerne i sentrum. Målet er å gå mot en lav-utslipps og klimavennlig fremtid ved å digitalisere og transformere europeisk industri og tjenester.

Tre utlysninger med 21 temaer for 2018

1.Mobility for Growth (MG)

Dette er den største utlysningen med fire fokusområder og 17 tema.

Det overordnende målet for utlysningen er å bli mer bærekraftig og konkurransedyktig. I tillegg skal man skal sørge for en bedre og tryggere mobilitet. De sosialøkonomiske aspektene skal adresseres så man kan komme med bevis overfor politikerne og beslutningstakerne som skal utforme fremtidig politikk.

2. Automated Road Transport (ART)

Utlysningene for ART 2018 består av to temaer og fokuserer på testing og validerings prosedyrer. Konsekvenser, fordeler og kostnader ved CCAD systemer skal analyseres. Kommisjonen oppfordrer og støtter samarbeid og nettverksaktiviteter.

Merk at utlysningene for 2019-2020 for ART vil fokusere på design av autonome kjøretøy og storskala testing.

3. Green Vehicles (GV)

To temaer med fokus på å støtte design og produksjon av tredje generasjonen av elektriske kjøretøy, komponenter og en ny generasjon av batterier. I tillegg skal man forbedre ladeinfrastruktur for å møte brukernes behov. Det utvikles nye konsept for å redusere energiforbruket og utslipp for langdistanse kjøretøy.

 Søknadsprosessen

Fem punkt som er viktige for en vellykket søknad.

  1. Vær realistisk
  2. Forstå utlysningen
  3. Fremhev innvirkningen av prosjektet
  4. Ha et logisk budsjett og et godt partnerskap
  5. Søknaden må være lett å forstå og fordøye – unngå vanskelig språk

Arbeidsprogram for transport finner du her.

Mer informasjon her.

Tekst: Solveig Standal Skåravik