Det grønne skiftet

STRING-samarbeidet utvides med fem nye svenske og norske partnere

Den 14. februar ble det politiske samarbeidet i STRING utvidet fra 6 til 11 medlemmer og Akershus fylkeskommune er blant de nye medlemmene. Samarbeidet dekker fire land, ni regioner, tre byer og én hovedstad. Partnerskapet er dermed er et av Europas største regionale samarbeider i Europa.

Som ny partner er fylkesordfører i Akershus Anette Solli glad for medlemskapet i STRING.

-Vårt medlemskap i STRING gir Akershus et nettverk langs en prioritert akse, og styrker utviklingen innenfor mange av våre fokusområder. For oss er det viktig å se hele den nordlige korridoren i Europa som et sammenhengende område med et gjensidig behov for forbedret infrastruktur for å sikre vekst og utvikling, sier fylkesordfører Anette Solli.

En tungvekter i grensesamarbeid

Med et voksende fokus på funksjonelle regioner, mega-regioner og grenseoverskridende samarbeid er STRING nå et eksempel på et samarbeide som strekker seg fra Hamburg i sør over Sjælland, København og Malmø langs den svenske vestkyst til Norge og Oslo-området.

STRING ligger i en ressurssterk del av Europa med innovativ teknologi, transport og logistikk, bio-tech, materialforskning og grønne energiløsninger som kjerneområder i næringslivet.

Les mer om saken her.

Her finner du informasjon om STRING.

Foto: Anine Asklund

 

 

 

 

Bioøkonomriksdagen 2018

I mars 2017 ble den første ”Bioøkonomiriksdagen” arrangert, og nå er tiden inne igjen i Karlstad den 21.-22. mars 2018. Her har du sjansen til å påvirke politikken tidlig i valgåret ved å delta.

Bioøkonomiriksdagen samler ledende organisasjoner, nøkkelpersoner og beslutningstakere fra både Sverige og Norge for å samle krefter. Dette er en arena for å utveksle erfaring og en plattform for å skape enighet om strategier og forhold som krever politisk støtte. Sammen kan vi drive utviklingen og bli et eksempel på den nye bioøkonomien.

Årets bioøkonomiriksdag er en blanding av forelesninger, debatter og modererte paneldiskusjoner mellom representanter fra næringslivet og politikere på alle nivåer. Programmet er fortsatt under utvikling og oppdateres fortløpende.

Registrering og informasjon her.

 

 

Informasjonsmøte om Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak

Ønsker du å lære mer om mulighetene for å søke om støtte til prosjekter innen transport og grønn økonomi? Informasjonsmøte i Oslo 27. februar.

I 2018 har Interreg Öresund-Kattegat-Skagerrak åpnet opp innsatsområdene Transport og Grønn økonomi for norsk statlig finansiering. Nå kan norske aktører få økonomisk støtte til å delta i Interreg-prosjekter over grensen Öresund-Kattegat-Skagerrak.

Den 27. Februar vil det være et informasjonsmøte i Oslo Rådhus fra kl. 09.30-13.00. Det vil bli presentert pågående prosjekter og man får mulighet til å avtale møte med prosjektrådgivere.

Frist for registering er 21. februar.

Informasjon og registrering her.

 

 

EUs Urbane Agenda: Høring for samarbeidsprosjektet om sirkulær økonomi

Tre etablerte partnerskap innen EUs Urbane Agenda – samarbeidsprosjekter om digitalisering, sirkulær økonomi og urban mobilitet – har nå lagt frem utkast til handlingsplaner hvor interesserte aktører kan komme med innspill.

Byer spiller en viktig rolle i utviklingen av den sirkulære økonomien, og Oslo kommune er koordinator for samarbeidsprosjektet om sirkulær økonomi. Nå kan alle interessenter (institusjoner og offentlige myndigheter, akademia og forskningssentre, private bedrifter, organisasjoner, eksperter og innbyggere) komme med innspill til de ulike handlingsplanene.

I utkastet til handlingsplanen for samarbeidsprosjektet om sirkulær økonomi er det lagt frem åtte ulike tiltak:

  1. Bidra til at avfallslovgivningen støtter den sirkulære økonomien i byer
  2. Bidra til at vannlovgivningen støtter den sirkulære økonomien i byer
  3. Utarbeide en håndbok om ”Circular City Funding” som skal hjelpe byer å få finansiering til sirkulær økonomi-relaterte prosjekter
  4. Integrere sirkulær økonomi inn i EUs struktur- og investeringsfond og programmer
  5. Forberede en ”Blueprint for Circular City Portal”
  6. Promotere ressurssentre for innovativ avfallshåndtering, gjenbruk og resirkulering
  7. Utvikle et veikart for sirkulær ressursforvaltning for byer
  8. Utvikle en ”Collaborative Economy Knowledge Pack” for byer

Høringsfristen er 16. mars 2018.

Mer informasjon om høringsprosessen finner du her og her.

Hvis du har spørsmål, ta kontakt med EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

 

 

 

 

 

EUs plaststrategi

Den 16. januar presenterte Europakommisjonen en ny strategi for plast. Målet er at i 2030 skal man kunne gjenvinne og resirkulere all plast. Plaststrategien er en del av den sirkulære økonomien hvor alt skal gjenvinnes og redusere avfall.

Strategien skal endre måten vi i dag produserer plast på og man skal fjerne farlige stoffer i plast. I tillegg til skal man finne en måte å sikre at plast blir resirkulert som en ressurs inn i produksjon. Kommisjonen har som mål å stoppe at plast blir kastet i naturen og havner i sjøen. Plast skal bli mindre forurensede og man skal få en sunnere produksjon.

Med den nye strategien ønsker EU:

Gjøre resirkulering lønnsomt for virksomheter:

Nye regler for emballasje skal bli utviklet for å forbedre resirkulering av plast og øke etterspørselen av resirkulert plastinnhold. Med mer innsamling av plast, forbedrede gjenvinningsstasjoner, sammen et bedre standardisert system for søppelsortering over hele EU, vil man kunne spare over 100 euro per tonn. Det vil også gi en bedre merverdi for en mer konkurransedyktig plastindustri.

Bremse plastavfall:

De nye planene vil fokusere på engangsplast og fiskeutstyr. EU skal komme med nye lovforslag i løpet av 2018 basert på konsultasjoner og bevis fra i interesseaktører. Kommisjonen skal iverksette tiltak for å begrense bruken av mikroplast i produksjon, og merke nedbrytbar plast.

Stoppe forsøpling av havet:

Nye reguleringer for havnemottak med tiltak for å forsikre at avfall fra skip og sjø ikke blir etterlatt, men at det blir levert tilbake til land hvor det blir administrert sortering. Kommisjonen skal komme med tiltak for å redusere den administrative byrden ved havner, skip og myndigheter.

Pådriver for investering og innovasjon:

Kommisjonen vil veilede nasjonale myndigheter og næringslivet til hvordan minimere plastavfall. Støtten til innovasjon vil bli oppskalert. 100 millioner euro vil gå til

  • finansiering av utvikling av smartere og resirkulerbar plast
  • å gjøre gjenvinningsprosessen mer effektiv
  • sporing og fjerning av farlige stoffer
  • fjerning av forurensing fra resirkulert plast
  • Følge med på endringer over hele verden:

EU vil jobbe med partnere over hele verden for å komme opp med globale løsninger og utvikle internasjonale standarder.

Neste steg:

  • 2018 – havnedirektiv
  • 2018 – forslag for engangsplast
  • 2019 – en revidert emballasje og emballasje avfallsdirektiv, og forbedrede retningslinjer for innsamling og avfallssortering

Les mer om saken her.

Tekst: Solveig Standal Skåravik

Arbeidsprogrammet for transport i Horisont 2020

I arbeidsprogramperioden 2018-2020 er et av temaene smart, grønn og integrert transport. En milliard euro er innvilget for transport, og fokuset for programperioden er kjøretøy og infrastruktur med innbyggerne i sentrum. Målet er å gå mot en lav-utslipps og klimavennlig fremtid ved å digitalisere og transformere europeisk industri og tjenester.

Tre utlysninger med 21 temaer for 2018

1.Mobility for Growth (MG)

Dette er den største utlysningen med fire fokusområder og 17 tema.

Det overordnende målet for utlysningen er å bli mer bærekraftig og konkurransedyktig. I tillegg skal man skal sørge for en bedre og tryggere mobilitet. De sosialøkonomiske aspektene skal adresseres så man kan komme med bevis overfor politikerne og beslutningstakerne som skal utforme fremtidig politikk.

2. Automated Road Transport (ART)

Utlysningene for ART 2018 består av to temaer og fokuserer på testing og validerings prosedyrer. Konsekvenser, fordeler og kostnader ved CCAD systemer skal analyseres. Kommisjonen oppfordrer og støtter samarbeid og nettverksaktiviteter.

Merk at utlysningene for 2019-2020 for ART vil fokusere på design av autonome kjøretøy og storskala testing.

3. Green Vehicles (GV)

To temaer med fokus på å støtte design og produksjon av tredje generasjonen av elektriske kjøretøy, komponenter og en ny generasjon av batterier. I tillegg skal man forbedre ladeinfrastruktur for å møte brukernes behov. Det utvikles nye konsept for å redusere energiforbruket og utslipp for langdistanse kjøretøy.

 Søknadsprosessen

Fem punkt som er viktige for en vellykket søknad.

  1. Vær realistisk
  2. Forstå utlysningen
  3. Fremhev innvirkningen av prosjektet
  4. Ha et logisk budsjett og et godt partnerskap
  5. Søknaden må være lett å forstå og fordøye – unngå vanskelig språk

Arbeidsprogram for transport finner du her.

Mer informasjon her.

Tekst: Solveig Standal Skåravik

Kickoff for “Sohjoa Baltic” med Kongsberg kommune

Osloregionens Europakontor deltok denne uken på et kickoff-møte for Interreg-prosjektet “Sohjoa Baltic” sammen med Kongsberg kommune. Prosjektet ble påbegynt for et år siden og hadde nå første møte i Brussel.

“Sohjoa Baltic” er et Interreg-prosjekt med målsetting om å styrke miljøvennlige transportsystemer i byområder ved økt kapasitet til kollektivtransporten. Målet er at prosjektet skal se på overgangen til miljøvennlig og autonom offentlig transport på first mile/last mile strekninger. Prosjektet består av partnere fra Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Polen, Tyskland og Danmark.

Kongsberg Kommune er koordinator for testingen av de autonome bussene. Det vil si at de skal teste evnene til bussene i vanskelige kjøreforhold som snø, regn og kulde. I tillegg vil de teste ut på støttesystemer for operatører og brukere av transport-, informasjons og billettsystem, virkningen av automatiserte kjøretøy på modalskifte, reiseadferd og interaksjon mellom andre trafikanter.

Mer informasjon om prosjektet på finnes deres hjemmeside.

Tekst: Solveig Standal Skåravik

Foto-Sohjoa I

Søker nye medarbeidere til Oslo – Europeisk miljøhovedstad 2019

Oslo er kåret til Europeisk miljøhovedstad for 2019. Vi skal vise fram og feire Oslos natur og miljø, miljøløsningene og innovasjonen som byens næringsliv og organisasjoner står for, samt kommunens innsats for å skape en menneskevennlig og miljøvennlig by. Oslos status som en internasjonalt ledende miljøby skal bli enda tydeligere. Sammen med andre byer, skal vi sette byenes rolle, ansvar og muligheter til å skape en miljø- og klimavennlig framtid høyt på agendaen.  Det nye sekretariat vil utarbeide og gjennomføre et program i samarbeid med kommunale aktører, interesseorganisasjoner, akademia og næringsliv.

 Mer informasjon om stillingene finner du her:

 Prosjektmedarbeider 

Programansvarlig 

Kommunikasjonsansvarlig

Eventansvarlig

Clean mobility package

Europakommisjonen lanserte 8. november 2017 forslag med nye mål for EU og CO2-utslipp for nye personbiler og varebiler. Målet er å få fortgang i overgangen til lav- og nullutslippskjøretøy. Forslaget er en del av ”Europe on the move” og den siste delen av pakken vil bli presentert i starten av 2018. Pakken innholder forslag som skal hjelpe Europa til å nå målene satt for 2030 på en realistisk måte. Fokuset er å redusere drivhusgassene ved å øke lav- og nullutslippskjøretøyene på markedet.

Clean Vehicle Directive skal promotere lav- og nullutslippsløsninger i det offentlige ved å gi et solid løft til etterspørselen for videre utvikling av lavutslippsløsninger.

Ny CO2 standard – skal tre i kraft i 2025 og 2030. Dette skal gi bilprodusentene en mulighet til å få i gang ny innovasjon for å forsyne markedet med lavutslippskjøretøy. Målet er at Europa kjøretøyflåte skal redusere CO2-utslippene med 15% fra 2021 til 2025 og ytterlige 15% i 2030.

Handlingsplanen for transeuropeisk distribusjon av alternative drivstoff er ment å øke ambisjonen på det nasjonale plan, øke investeringene og forbedre forbrukeres aksept. Det blir også et krav om at myndighetene må tilby et minimumskrav på infrastruktur for alternative drivstoff.

Revidering av kombinert transport direktivet skal promotere kombinering av forskjellige transport metoder slik som lastebil og tog. Direktivet skal redefineres til å gjelde nasjonale operasjoner og en maks distanse av veietappe skal defineres.

Direktivet om Passenger Coach Services skal forbedre busstilbudet over lengre strekninger i Europa for å tilby alternativer til bruk av privatbiler.

Dette forslaget er relevant fordi det kommer til å bidra til å redusere transportutslipp og trafikkbelastningen ytterligere. Gjennom dette forslaget skal EU gi myndighetene bedre verktøy for å investere i alternativ drivstoff infrastruktur og lavutslippskjøretøy. Minimumkravet på infrastruktur vil gjøre det enklere med grenseoverskridende samarbeid og muligheten for å bruke kjøretøy på tvers av landegrensene og på tvers av fylkene.

Les Europakommisjonens pressemelding her.

Tekst: Solveig Standal Skåravik

WEBSUMMIT 2017: Kan teknologi hjelpe oss å takle klimaendringer?

Osloregionens Europakontor var til stede ved verdens største teknologikonferanse i Lisboa denne uken og fikk et innblikk i teknologiske trender og nye ideer som skal løse verdens problemer.

Med omkring 45.000 deltakere er WEBSUMMIT en av verdens største møteplasser for store og små bedrifter. Her kan de vise frem de nyeste teknologiene og oppstartsbedrifter kan fange potensielle investorers oppmerksomhet. Men WEBSUMMIT er også en enestående mulighet til å utfordre de store selskapene til å løse samfunnsutfordringer, og dette var et tema som gikk igjen i mange debatter og foredrag.

Fremtidens transport – flyvende biler?

Et selskap som fikk mye oppmerksomhet under konferansen er det omstridte transportselskapet Uber som på få har blitt en verdensomspennende online biltjeneste. I Lisboa lanserte direktør Jeff Holden selskapets siste ide og visjon for fremtidens transport i byer: «Ridesharing in the sky».

Holden påpekte at innen 2045 vil 6 milliarder av verdens befolkning bo i byer – noe som medfører utfordringer knyttet til mobilitet. Ubers uttalte visjon er å forbedre urban mobilitet, og de har tro på at store deler av trafikken i byer skal foregå over bakken i fremtiden. Da er det ikke snakk om å kjøre helikopter, noe som er både støyende og forurensende. Selskapet har utviklet en prototype på en hybrid av fly og bil som skal være elektriske, energieffektive, autonome og ikke minst rimelige – dette skal være for folk flest

Autonom transport ble viet mye oppmerksomhet under konferansen – og et spørsmål som gikk igjen er hvordan takle overgangen til autonom transport? Kanskje ikke så overraskende mener bilprodusenten BMW at folk bør få kjøre selv i noen grad og at det tar tid å venne seg til autonome kjøretøy. På en skala fra 1-5 hvor 5 er fullstendig autonomi, mener de 2-3 er et nivå å begynne med. Bilprodusenten er på konstant utkikk etter selskaper som jobber med autonome kjøretøy, og de satser stort på dette.

Mantraet til det amerikanske selskapet Nauto er at kunstig intelligens er tryggere i trafikken enn mennesker. Det er mange faktorer utenfor kjøretøyet som bidrar til ulykker som sjåfører ikke registrerer, men som sensorer kan fange opp.

Sirkulær økonomi

Miljø- og klimautfordringer ble også viet stor oppmerksomhet under konferansen og det var mange selskaper som fikk presentere teknologi og ideer som kan bidra til mindre forurensning. Den amerikanske Hollywood-skuespilleren og miljø-forkjemperen Rosario Dawson holdt et foredrag om hvordan en kan redusere plastforurensning i havet. En idé som kom opp er å lage en salgs annenhånds økonomi hvor lavinntektsland kan tjene penger på å samle inn plast. Plast vil da bli en slags valuta hvor man oppretter «plast-banker».

Ellers er det flere selskaper som jobber med å utvikle bærekraftig plast som kan brytes ned. Den danske leketøysprodusenten LEGO produserer over en milliard små plast-figurer årlig, og har siden 1958 bevisst produsert komponenter som skal passe med hverandre slik at dagen lego-brikker passer med de gamle. De har nå investert enorme summer i å utvikle bærekraftig plast. Den svenske autonome el-bil produsenten Uniti produserer kjøretøy hvor alle bildeler kan resirkuleres.

Fremtidens utdanning

Et tema som fikk fokus i Lisboa var utdanning og hvordan nye jobber oppstår med utviklingen av ny teknologi. Hvordan er dagens utdanning? Og er det slik at virtuell læring vil erstatte klasserommene i fremtiden?

Direktør for International Bureau of Education, Dr. Mmantsetsa Marope, mener fremtidens utdanning må lære mennesker å lære – såkalt «life long learning» vil være essensielt. Teknologien går så raskt at det er umulig å vite hva jobbmarkedene etterspør om 50 år, derfor er det viktig å kunne jobbe på tvers av sektorer og tilpasse seg. Et viktig spørsmål blir hva slags kompetanse må man ha for å fortelle roboter hva de skal gjøre i stedet for å bli erstattet av dem? Dr. Marope mener fremtidens jobbsøkere bør ha et globalt perspektiv, kunne flere språk, ha tverrsektoriell bakgrunn og gode kommunikasjonsferdigheter.

Språkopplæring-appen Duolingo er et godt eksempel på at virtuell læring fungerer. Virtuell læring tilbyr tilgang og fleksibilitet, og mange forelesninger vil i fremtiden kunne gjøres virtuelt. Likevel tror ikke Dr. Marope at online læring vil erstatte klasserommene helt da fysisk læring tilfører utdannelsen andre dimensjoner.

EU og offentlig finansiert forskning

EU var godt synlig under konferansen og hadde flere kommissærer med i debatter i tillegg til stands med informasjon om ulike finansieringsmuligheter. En av debattene handlet om offentlig finansiert forskning og hvordan Europa og EU i større grad må bruke ressurser på dette. EUs kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon Carlos Moedas mener EU gjør mye bra innen forskning, men sammenlignet med USA og Kina er det ikke nok. Det er mye forskning på nasjonalt nivå i Europa, men det burde vært mer på europeisk nivå for å virkelig kunne hevde seg i verden. Moedas fortalte at EU forsker på viktigere ting en flyvende biler, og nevnte 3D-printing av hus som et eksempel. -En fordel med offentlig finansiering i teknologi er at det fører til mer mangfold, blant annet flere kvinner, mener kommisæren. –Mangfold fører til kreativitet og innovasjon. Hvis alle er like, blir resultatene like, sier Moedas.

EU hadde flere stands i mylderet av selskaper hvor man kunne hente informasjon om EUs ulike ordninger og finasieringsmuligheter, som for eksempel Horisont 2020, EUs pris for kvinnelige innovatører, Europas hovedstad for innovasjon og InnovFin SME Guarantee.

Tekst og foto: Andreas Løhren

Foto-Websummit III

Foto-Websummit II