Energi & klima

Positive erfaringer fra ERRIN Energy Brokerage Event

EU-nettverk Viken tok med seg forskere til ERRIN Energy Brokerage Event i Brussel.

Den 25. oktober arrangerte European Regions for Research and Innovation Network (ERRIN) et Energy Brokerage Event – en workshop for utvikling av EU-prosjekter innen energi i Brussel. EU-nettverket Viken inviterte i samarbeid med ORE derfor til en felles tur for aktører i regionen for å legge frem prosjektidéer for potensielle partnere og for å møte andre internasjonale aktører som jobber innen samme fagfelt.

ORE har god erfaring med ERRINS Brokerage Events, og det finnes flere eksempler hvor det har kommet konkrete prosjekter ut av slike arrangementer.

Professor og forsker Lucian Mihet fra Høgskolen i Østfold var en av deltakerne og hadde på forhånd levert inn en prosjektidé om nye typer energilagringssystemer. Han fikk knyttet viktige kontakter og er svært fornøyd med turen.

-Det ble vist en veldig god interesse for prosjektet, og jeg fikk treffe viktige personer fra sterke forskningsmiljøer i Tyskland, forteller professor Mihet.

Professor Mihet mener de kunne fått enda mer tid til å presentere idéen sin under workshopen.

-Workshopens deltakere hadde fått prosjektidéen på forhånd, men vi skulle også gjerne fått tid til å presentere idéen skikkelig før vi gikk i diskusjon med potensielle partnere, sier Mihet.

Ellers ble det tid til et møte hos ORE med Yngve Foss fra Forskningsrådets kontor i Brussel. Her ble det orientert om det nye Kunnskapskontoret ”Norwegian Contact Office for Research and Innovation” hvor Forskningsrådet samarbeider med Innovasjon Norge og Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Under møtet ble det lagt vekt på hva de kan bistå norske forskere med i prosessen med å søke EU-prosjekter.

Her finner du Errins kalender med oversikt over lignende arrangementer.

Her finner du Forskningsrådets kalender.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

Oslo kommune leder partnerskap i EUs Urbane Agenda

Oslo kommune er utnevnt til å være koordinator for et partnerskap med tema sirkulær økonomi.

EUs Urbane Agenda er en ny form samarbeid som ble lansert av Europakommisjonen med det nederlandske formannskapet i 2015 og formalisert med ”Pact of Amsterdam” i 2016. Målet er å skape en europeisk plattform hvor man kan utveksle kunnskap, utnytte ressurser og forbedre regelverk spesielt for byer og urbane områder. Blant de involverte i partnerskapet er Eurocities, CEMR, den europeiske investeringsbanken, Ungarn, Polen, Danmark og Hellas, sammen med en rekke ulike byer og regioner.

I Oslo vil partnerskapet fokusere på hele verdikjeden i den sirkulære økonomien med produksjon, forbruk, reparasjon, gjenvinning og behandling av avfall. Ved å kartlegge ”bottlenecks” i EUs lovgivning på bynivå, vil man kunne lette overgangen til en sirkulær økonomi.

Bakgrunn

Oslo kommune har siden 2013 vært leder av en arbeidsgruppe for avfallshåndtering i nettverket Eurocities. Fokuset har utvidet seg til å gjelde hele den sirkulære økonomien, og Oslo har i denne prosessen medvirket til å fremme det urbane aspektet i dialog med Europakommisjonen, Europaparlamentet og organisasjoner som Municipal Waste Europe. Gjennom dette arbeidet har Oslo vist en evne til å mobilisere samarbeidspartnere i alle deler av Europa og samtidig fått et godt nettverk med relevante europeiske institusjoner og organisasjoner. Dette er noe av bakgrunnen for at Oslo har blitt valgt ut blant flere hundre søkere.

Høye ambisjoner

EUs Urbane Agenda er ikke et nettverk eller debattforum, men et prosjekt med konkrete mål som skal nås innen en gitt tid. Rollen som koordinator i et partnerskap er derfor ressurskrevende. Oslo kommune ønsker å fremme den sirkulære økonomien gjennom å mobilisere industri, utnytte etterspørsel og forbedre avfallshåndtering:

  • Oppnå høyere ressurseffektivitet for design og produksjon
  • Mobilisere forbruksmønster, offentlige anskaffelser og utvikling av en delingsøkonomi
  • Utnytte potensialet for bedre avfallshåndtering

Mer info om partnerskapet finner du på vår Facebookside.

Les mer om EUs Urbane Agenda.

Tekst: Andreas Løhren

Europaparlamentet gir grønt lys for Paris-avtalen

Universell og juridisk bindende fra november 2016.

Paris-avtalen er den første av sitt slag og setter rammene for verdenssamfunnets forpliktelse til kutt i klimagassutslipp for å nå to-graders målet.

”Today we can!”

Det formelle kravet før Parisavtalen skal kunne tre i kraft, er at minst 55 av avtalens 197 parter slutter seg til avtalen. Disse landene må i tillegg dekke til sammen minimum 55 prosent av det totale globale klimagassutslippet.

Gjennom en historisk avstemning i Europaparlamentet 4.oktober, har EU nå forpliktet seg til avtalen, og dermed oppfylles kriteriet for ikrafttredelse. Sammen med syv stater som har sluttet seg til Parisavtalen, sluttførte EU formelt ratifiseringsprosessen i FN-hovedkvarteret i New York fredag 7.oktober. Dette er et viktig skritt videre i arbeidet med å minimere konsekvensene av global oppvarming og nå målet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader Celsius.

Tekst: Ingvild Katariina Norberg

 

EU hastebehandler ratifisering av klimaavtalen

Den raske ratifiseringen av Paris-avtalen av USA og Kina kan føre til at EU blir stående utenfor det sentrale beslutningsorganet som skal opprettes ved neste klimamøte i Marrakesh (COP22). Derfor har Rådet godkjent en rask behandling av EUs ratifikasjon.

EU og Europa har til nå vært oppfattet som den ubestridte lederen i den globale kampen for å takle klimaendringene. Dette kan endre seg ved at det er en reell risiko for at blokken kan bli ekskludert fra beslutningsprosessen knyttet til gjennomføringen av avtalen. Dette vil være en ydmykelse som EU nå forsøker å unngå.

EU kritiseres for å ha vært trege, og jobber nå med å få en rask ratifisering av Paris-avtalen. Rådet hastebehandler nå saken og venter på grønt lys fra Europarlamentet før avtalen formelt kan bli ratifisert. Under neste partsmøte i Marrakesh 7-18. november, vil det formelt bli opprettet et beslutningsorgan som i praksis vil ta seg av oppfølgingen av klimaavtalen. Hvis ikke EU ratifiserer avtalen innen 7. oktober, kan organet bli grunnlagt uten en europeisk representant til stede.

Det betyr at land som har ratifisert – inkludert USA og Kina – vil være med på å gjøre vedtak om gjennomføringen av Paris-avtalen som vil ha en direkte innvirkning på Europa uten at blokken er representert.

Paris-avtalen er en såkalt ”mixed-agreement”, noe som skaper tidsproblemer for EU. Det betyr at deler av avtalen gjelder for EU og andre deler for hvert enkelt medlemsland. Derfor må avtalen ratifiseres av både EU og de enkelte medlemslandene.

Hittil har kun 4 medlemsland ratifisert – Frankrike, Ungarn, Østerrike og Slovakia. De resterende medlemslandene kan ratifisere samtidig som EU hvis de har kommet langt nok i prosessen i sine nasjonale parlament, ellers må de gjøre det så raskt som mulig etterpå.

Les mer om saken her.

Rådets pressemelding finner du her.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

29 millioner biler overskrider EUs utslippsgrenser

Ett år etter Volkswagen-skandalen viser en ny studie at 29 millioner dieselbiler i Europa overskrider den lovlige grensen utslipp av nitrogenoksid (NOx).

Studien ble publisert den 19. september av organisasjonen NGO Transport & Environment, som også avslørte Volkswagen-konsernet. De slår fast at hele tre fjerdedeler av alle dieselbiler (21,4 mill. biler) i EU er ikke i samsvar med ”Euro 5-standarden” (180 milligram NOx per km). Ytterligere 2,2 millioner lettvekts kjøretøy overskrider også grensene.

I tillegg er det 4,7 millioner biler og 700.000 lettvekts kjøretøy som overskrider den strengere Euro 6-standarden (80 mg/km). Dette utgjør totalt 29 millioner biler som er i strid med EUs regelverk.

Med et så stort antall biler som forurenser for mye, er dette et problem som ikke kun gjelder én bilprodusent, men omtrent alle. Bilprodusentene som har flest biler i strid med regelverket, er Renault, Land Rover, Hyundai, Opel. Nissan, Alfa Romeo, Suzuki og Mercedes.

Alle biler på det europeiske markedet må godkjennes av sine respektive nasjonale myndigheter. Men disse organene godkjenner i mange tilfeller biler som ikke klarer å tilpasse seg EU-standarder. Det utdeles falske sertifikater, og her skal Tyskland være på topp foran Storbritannia, Frankrike og Nederland.

Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren

Stort potensiale innen fornybar energi

Gjennom småskala energiproduksjon ønsker Europakommisjonen å få til et fundamentalt skifte innen fornybar energi – men er det mer enn bare fine ord?

Visjonen om EU som en energiunion skal oppnås ved å plassere innbyggerne i sentrum for gjennomføringen. Solcellepanel på private og offentlige bygninger og energilagring i biler er eksempler på hva konseptet ”energy citizens” med småskala energiproduksjon innebærer.

Å myndiggjøre forbrukerne ved å la dem få eierskap til eget energiforbruk og energiproduksjon, vil gi dem et insentiv til å redusere sine egne kostnader og slik bidra aktivt i markedet.

”Big and small, we need them all”

Flere ikke-statlige organisasjoner (NGOer) støtter opp om konseptet, men frykter at store aktører skal komme i veien for realiseringen.

-Utfordringen blir å balansere konkurransen, slik at små aktører ikke presses ut, sier Dr. Dörte Fouquet, direktør i European Renewable Energies Federation.

Europakommisjonens nye markedsdesign skal fremme småskala energiproduksjon, og potensialet er stort: Innen 2050 kan 264 millioner mennesker – halvparten av EUs befolkning – kunne stå for 45% av energiproduksjonen i EU. I vårt naboland Sverige ventes det at 79% av befolkningen vil være i stand til å produsere sin egen energi innen 2050.

Les mer om saken her.

Mer fakta hos Europakommisjonen her.

Tekst: Ingvild Katariina Norberg

Elektrisk bilpark innen 2035

For at verdenssamfunnet skal kunne nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius, må bilparken domineres av nullutslippskjøretøy innen 2035, hevder forskergruppen Climate Action Tracker.

Dette krever fundamentale endringer innen transportsektoren, hvor også elbiler må drives av fornybar energi.

Salget av elbiler er ventet å eskalere. En rapport lagt frem av Blooming New Energy Finance estimerer at salget av elbiler vil ha overtatt 35 prosent av bilmarkedet globalt innen 2040. I Storbritannia regner man med at det vil være flere ladestasjoner for elbiler enn bensinstasjoner allerede innen 2020.

Les mer om saken her.

Tekst: Ingvild Katariina Norberg

Svakheter ved sertifisering av biodrivstoff

En ny rapport fra Den Europeiske Revisjonsretten mener det er svakheter og for dårlig oppfølging av kriterier for bærekraftig biodrivstoff, noe som kan undergrave EUs klimamål mot 2020.

For å oppnå EUs klimamål, må medlemslandene benytte 10 prosent fornybart drivstoff innen 2020. En del av dette kommer til å være ”landbasert”, det vil si at de er produsert fra for eksempel sukker, mais, soya, palmeolje eller lignende. Slike typer drivstoff har blitt kritisert for å føre til ødeleggelse av skog og høye matpriser.

Revisjonsretten mener i en ny rapport at Europakommisjonen har godkjent bærekraftige sertifiseringer som ikke har inkludert faktorer som arealbruk, barnearbeid eller helserisiko. I tillegg har det vært manglende åpenhet i virksomhetene, dårlig statistikk og for få observatører involvert i prosessen.

Revisjonsretten anbefaler nå Europakommisjonen til å gjennomgå prosedyrene rundt sertifisering og passe på at kriteriene oppfylles.

I 2015 bestemte Europakommisjonen seg for å begrense andelen landbaserte biodrivstoff som et resultat av en langvarig debatt. Denne kritikken vil nå forsterke motstanden mot videre utvikling av landbaserte biodrivstoff.

Les mer om saken her.

Tekst: Karl Törnmarck

Nytt felleseuropeisk bompengesystem

Det har vært en evaluering og revisjon av regelverket for den felleseuropeiske bompengetjenesten (EETS) – Direktiv 2004/52/EF og Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF.

Status

Kommisjonen signaliserte tidlig behovet for endring av bompengedirektivet. Som del av en større prosess for å redusere Co2 i transportsektoren og å bedre kompatibilitet mellom EU-landene, er både Direktiv 2004/52/EF og Kommisjonsavgjørelse 2009/750/EF nå lagt ut for høring via et elektronisk spørreskjema: http://ec.europa.eu/transport/modes/road/consultations/2016-eets_en.htm .

Forslag til endringer ventes lagt frem i februar 2017.

Sammendrag av innhold

Hovedmålene for den felleseuropeiske bompengetjenesten EETS, er lavere kostnader for bompengeselskapene, økt brukervennlighet og lettere implementering av prinsipper om at forurenser betaler.

På vei mot full kompabilitet mellom de europeiske bompengesystemene, må følgende forhold på plass:

  • Teknisk harmonisering for kommunikasjon mellom EETS-brikker, veikantutstyret og administrasjonen til bompengeselskapet.
  • Kompatible prosedyrer for beregning og overføring av bompengedata.
  • En enkelt avtale gyldig for hele EU. Dette krever at man fjerner rettslige barrierer, og etablerer balanserte rettigheter og plikter mellom EETS-utsteder og bompengeselskapene.

Regionale løsninger er også foreslått; pilotprosjekt REETS bygger på det skandinaviske EasyGo-samarbeidet, noe som gir direkte overførbarhet også til Norge hva gjelder tekniske og avtalemessige bestemmelser. Kommisjonen fremhever EasyGo som et godt eksempel på en regional løsning.

Konsekvenser av endringer

Endringen av EETS-regelverket vil kunne løsne på forpliktelsene til EETS-utstederne og dermed muligens øke pliktene for bompengeselskapene. Det er et spørsmål om elektronisk bompengeinnkreving skal gjelde hele EU eller der det er etterspørsel, eller kun tunge kjøretøy.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er gitt signaler om at byrdefordelingen mellom EETS-utsteder og bompengeinnkrever bør endres. I Norge arbeides det med en bompengereform, hvor utstederrollen skilles ut fra bompengeselskapene.

Tekst: Ingvild Katariina Norberg

 

Ny EU-plattform for bedre håndtering av matavfall

Europakommisjonen lanserer en plattform for håndtering av matavfall og matsvinn som et ledd i å nå FNs mål om mindre matavfall innen 2030.

FN satte i fjor en rekke mål om bærekraftig utvikling, blant annet et mål om å halvere matavfallet per innbygger og redusere matsvinnet i matproduksjonen innen 2030. Årlig blir 88 millioner tonn mat kastet i EU, noe som er anslått å koste 143 milliarder euro. I følge nye tall oppstår 70 prosent av matavfallet i husholdninger, matvarehandel og servicetjenester. De resterende 30 prosentene oppstår i selve matvareproduksjonen.

Viktig på regionalt nivå

Redusering av matavfall og matsvinn står sentralt i den sirkulære økonomien som EU er på vei mot. Plattformen skal definere tiltak for å redusere matavfall og matsvinn, og vil bestå av en ekspertgruppe på omkring 70 personer fra offentlig og privat sektor. Regionskomitéen vil være involvert i arbeidet da den regionale og lokale dimensjonen er svært viktig. Det er disse myndighetene som til slutt skal gjennomføre tiltakene, og regionale og lokale aktører vil ha mulighet til å ta del i plattformen.

Gruppen vil ledes av en representant fra Europakommisjon, og ellers bestå av kompetente personer fra medlemslandenes myndigheter, EUs paraplyorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Norske myndigheter har anledning til å delta i plattformen som observatør.

Les mer om saken her.

Informasjon om plattformen finner du her.

Tekst: Andreas Løhren