Energi & klima

Nye utlysninger i EUs hydrogenprogram FCH2 – JU!

Det er spesielt tre utlysninger som er relevante for offentlig sektor. Deadline for samtlige utlysninger er 20. april (unikt for dette programmet!)

Utlysningstekst finner du her. 

Arbeidsprogrammet finner du her. 

H-01-5-2017: Large scale demonstration in preparation for a wider roll-out of fuel cell bus fleets (FCB) including new cities – Phase two

  • Storskala anskaffelser og demonstrasjon av busser. Totalt 100. Minimum er å kjøpe inn 5 busser.
  • Testes i minst 36 måneder eller drift på 150 000 km.
  • Total lengde på prosjektet: 6 år.
  • Budget: 25 millioner EURO 

FCH-01-6-2017: Large scale demonstration of Hydrogen Refuelling Stations and Fuel Cell Electric Vehicle (FCEV) road vehicles operated in fleet(s)

  • Demonstrering av hydrogenstasjoner og hydrogen flåte-kjøretøy. For eksempel taxi, varebiler etc.
  • Minst 60 kjøretøy per geografisk plass. Totalt i hele prosjektet skal 180 kjøretøy brukes på minst tre ulike plasser.
  • Total lengde på prosjektet: 6 år hvorav 4 år drift.
  • Budget 5 millioner EURO

FCH-01-7-2017: Validation of Fuel Cell Trucks for the Collect of Urban Wastes

  • Demonstrasjons prosjekt av søppelbiler
  • Minst 10 biler i minst 3 ulike byer med minst 2 biler per by.
  • 16 – 26 ton.
  • Minimum 20 000 timer i drift
  • Total lengde på prosjektet: 4-5 år.
  • Budsjett: 5 millioner EURO

Kontakt Karl Törnmarck (karl.tornmarck@osloregion.org ) for mer info.

Dieselbiler er 10 ganger mer forurensende enn busser og lastebiler

Nye data avslører at moderne dieselbiler produserer 10 ganger mer giftig luftforurensning enn tyngre kjøretøy.

Den store forskjellen i utslipp av nitrogenoksider (NOx) er på grunn av en mye strengere testing av tyngre kjøretøy i EU i følge forskere bak en ny rapport. De mener de samme strenge metodene for testing også må brukes på biler.

NOx-forurensning er hvert år ansvarlig for titusenvis av tidlige dødsfall i Europa. Mye av forurensningen er produsert av dieselbiler, som på veien avgir omtrent seks ganger mer en tillatt utslipp som vises i laboratorier.

Etter Volkswagen Dieselgate-skandalen er det grunn til å tro at testene har blitt bedre, men aksjonister mener reformene ikke har gått langt nok.

I den nye rapporten fra International Council on Clean Transportation (ICCT) har en forskningsgruppe sammenlignet utslippene fra lastebiler og busser med biler i realistiske kjøreforhold. De fant ut at tyngre kjøretøy testet i Tyskland og Finland slipper ut 210 mg NOx per kilometer, noe som er mindre enn halvparten av de 500 mg NOx moderne dieselbiler slipper ut.

Men busser og lastebiler har større motorer og brenner mer diesel per kilometer, noe som betyr at biler produserer 10 ganger mer NOx per liter drivstoff.

Europakommisjonen skal i januar drøfte innføring av et nytt utslippstest-system som har blitt innført i USA i kjølvannet av dieselgateskandalen, men det ventes motstand fra bilindustrien.

Les mer om saken her.

 

 

 

Miljøorganisasjoner skeptiske til EUs strategi for å redusere utslipp fra lastebiler

EUs strategi for å redusere utslipp fra lastebiler er i første omgang å utvikle et verktøy for å måle koldioxid-utslipp. Systemet ”VECTO” skal brukes for ny-registrerte kjøretøy, og forventes å bli klart i løpet av 2016. Etter planen skal det tas i bruk i perioden 2018-2019.

Bellona er imidlertid kritiske, ettersom dette innebærer at EU ikke kommer til å ha standarder for drivstoff effektivitet (FUEL ECONOMY) før 2020. Dette er ifølge Bellona for sent.

Transport & Environment stiller seg positive til verktøyet, men mener det er utrolig viktig at systemet er transparent, slik at en unngår en ny Volkswagen skandale.

Denne utviklingen skjer parallelt med revisjonen av bompengedirektivet, der man har håpet å kunne fremme effektive kjøretøy gjennom å ha ulike priser basert på deres miljøpåvirkning.

EU har lenge hatt problemer med å redusere koldioxid-utslipp fra lastebiler. De står for i dag ca. 25 prosent av alt utslipp i transportsektoren – en økning med 36 prosent fra 1990 til 2010. Samtidig har forbruket av drivstoff i prinsippet stått stille under denne perioden.

Les Bellonas kritikk her.

Les Transport & Environments analyse her.

Tekst: Karl Törnmarck

 

Nasjonale planer for alternative drivstoff utsatt

Den 16. november 2016 var det deadline for å levere inn nasjonale planer for alternativt drivstoff el, gass og hydrogen (valgfritt) i EU.

Den 15. desember var det kun 8 land som hadde levert inn planer. Derfor har Europakommisjonen nå kontaktet transportministrene for å fremskynde prosessen og man forventer resultater i februar 2017.

Tyskland har levert, og spesifiserer at de kommer til å fokusere på LNG for sjøfart, E-mobilitet for private kjøretøy og busser og hydrogen for lastbiler. I et telefonintervju med Heinrich Klingenberg fra Hysolutions, forteller han at det er rart at hydrogen-fokuset ikke ligger på busser, men at dette fremdeles er et alternativ som er aktuelt da byene setter kravene. Tysklands plan setter ingen nye kvantitative mål for stasjoner utan fokuserar på hvilke prioriteringer man kommer til å ha i fremtiden gällande ulike drivstoff.

Sverige har også levert inn en plan, men den inneholder ingen kvantitative mål eller tidsramme, noe som kritiseres av kommisjonen. Det er mulig at Sveriges plan vil bli revidert. Danmark har ikke levert.

Når det gjelder Norges forpliktelser under ”Clean Fuels Direktivet”, så er direktivet låst i EØS-komitéen da Island og Lichtenstein har bedt om unntak. Det vil derfor ta tid før Norge behøver å utarbeide lignende planer.

Tekst: Karl Törnmarck

 

 

 

 

 

Mer ambisiøse mål for mindre utslipp

Luftforurensing forårsaker årlig rundt 400 000 for tidlige dødsfall i EU. Nå har Europaparlamentet gitt sin støtte til nye mål for utslippskutt frem mot 2030 og direktivet som er en del av luftkvalitetspakken. Resultatet ved vellykket gjennomføring og måloppnåelse, vil være en reduksjon av de helseskadelige konsekvensene ved luftforurensing med 50 prosent.

Europaparlamentets tilslutning i denne saken er svært viktig. Selv om det ennå gjenstår mye arbeid, er dette et skritt i riktig retning: ”It is not a perfect solution, but it will go a long way to make important health improvements for our citizens”, konkluderer rapportør for saken Julie Girling, medlem i Europaparlamentet.

Les mer om saken her.

Mer informasjon finner du her.

Tekst: Ingvild Katariina Norberg

EU lanserer ny energipakke

Europakommisjonen har nylig lagt frem en rekke tiltak for å gjøre EU mer konkurransedyktig da det grønne skiftet endrer de globale energimarkedene.

Europakommisjonen har et ønske og mål om at EU skal lede an det grønne skiftet. Derfor har EU forpliktet seg til å kutte CO2-utslippene med minst 40 prosent innen 2030 og samtidig modernisere europeisk økonomi og skape vekst i arbeidsplasser.

I 2015 ble det investert 300 milliarder euro i ren energi globalt. EU vil gjennom forskning og innovasjon gjøre det grønne skiftet om til en ny industri – det er her de ”smarte pengene” ligger. Ved å mobilisere opp til 177 milliarder euro av offentlige og private investeringer per år fra 2021, kan denne energipakken generere opptil 1 prosent økning i BNP i løpet av det neste tiåret og skape 900.000 nye arbeidsplasser.

Den nye energipakken har tre mål og hovedprioriteringer:

  1. å sette energieffektivisering først
  2. å oppnå globalt lederskap i fornybar energi
  3. å gi en rettferdig avtale for forbrukerne

Omfattende

Europakommisjonens energipakke er på i alt 1000 sider og omfatter både en rekke lovforslag, planer og strategier. Derfor er det vanskelig å lage en konsekvensanalyse av pakken, men det jobbes med en løpende oppfølging av forslagene.

Her er noen av de mest relevante tiltakene:

  • Et nytt, bindende mål for energieffektivisering på 30 prosent. New Energy Efficiency-direktivet og direktivet om energieffektivisering i bygg er på bordet.
  • Direktiv om fornybar energi etter 2020. Dette vil påvirke transport og sette nye retningslinjer for bioenergi og biodrivstoff.
  • Få fart på innovasjon innen fornybar energi. Sterkere støtte til innovasjon innen fornybar energi kommer gjennom H2020 og nye, forenklede regler for statsstøtte.
  • Nytt elmarkeds-design for å gjøre det enklere for forbrukerne. Fornybar energi i småskala vil bli berørt, også relevant for byer. Energilagring vil også påvirkes.

Her finner du en samleside med all informasjon om energipakken.

Les faktaark.

Les Europakommisjonens pressemelding.

Her kan du lese hva ulike tenketanker mener om EUs energipolitikk.

Tekst: Andreas Løhren

 

Bærekraftig godstransport

Den 15. november ble seminaret ”Sustainable and effective logistics as a key priority for Europe” holdt på Norway House i Brussel.

Seminaret ble arrangert av Göteborg-Oslo samarbeidet, Osloregionens Europakontor og Göteborgs og Västra Götalands regionskontor. Hovedtemaet for seminaret var hvordan man kan oppnå en bedre og mer bærekraftig godstransport og logistikk i Gøteborg-Osloregionen, gjennom Malmö-København og videre ut i Europa. Her er behovet for en bedre jernbane essensielt.

Pat Cox er koordinator for T-ENT Scandinavian-Mediterranean Core Network Corridor. Dette er transportkorridoren som binder hovedstedene i Skandinavia til Tyskland og Italia. Under seminaret holdt han et foredrag om hvordan en best mulig kan gjøre denne korridoren mer effektiv og miljøvennlig. Budskapet var mer ”road to rail” og el-transport. Cox fremholdt at ”for å skape innovasjon må også politikken på området innoveres”.

En annen foredragsholder var leder for OECDs avdeling for regional økonomi og ledelse, Rudiger Ahrend. Han snakket spesielt om betydningen av såkalte ”megaregioner” i Europa og hvordan regionalpolitikk på områder som transport og bolig må være samkjørt. Ahrend skal lede en OECD-studie; ”Territorial review of the Megaregion Western Scandinavia” i vest Skandinavia.

Videre var det en paneldebatt med leder for transportkomiteen i Europaparlamentet Michael Cramer, statssekretær i Samferdselsdepartementet Tom-Christer Nilsen og Gøteborgs varaordfører David Ljung. Cramer fastslo at jernbanen i Europa i dag fremstår som et ”lappeteppe med flere hull” og at man må fokusere mer på godstransport fremfor passasjertransport. Nilsen mener utbygging av vei også er viktig i Norge og at man må forsøke å fjerne flaskehalser i korridoren. Nilsen trekker frem Fehmarnbelt-prosjektet som spesielt viktig, selv om Norge ikke er med.

I seminarets andre del fikk vi kommentarer både fra et regions- og by-perspektiv og industri-perspektiv fra fylkesvaraordfører Siv Henriette Jacobsen i Østfold og direktør for Gøteborgs havn Magnus Kårestedt. Jacobsen fremholder her at det ikke er rom for mer godstransport på veiene, men at man må bygge ut jernbanenettverket. Fylkesordfører i Akershus FK Anette Solli avsluttet seminaret med oppfordring om at man må legge mer kraft i korridorene på både regionalt og nasjonalt nivå med klar henvendelse til statssekretær Tom-Christer Nilsen.

Seminaret hadde omkring 60 deltakere som var aktive og stilte spørsmål underveis.

Pressemeldig finner du her.

foto-go-scan-med-2

Tekst: Andreas Løhren

Kritik mot Sveriges plan om alternativa drivstoff

Sverige har nå levert sine planer for alternativt drivstoff til Europakommisjonen.

I planen er hydrogen inkludert, men uten kvantitative mål. Det er et faktum at det verken finnes mål for alternativt drivstoff eller en tidsramme. Dette har blitt kritisert av blant andre hydrogen-organisasjonen Vätgas Sverige. I planen er det lovet å gi støtte til svenske aktører for å søke EU-midler til ulike prosjekter, men uten støtte til medfinansiering.

Les mer om saken her.

Tekst: Karl Törnmarck

Seminar om lavutslipps-transport

Den 9. november ble seminaret ”Going ZERO – The Role of Cities and Regions in Low Emission Transport” holdt på Norway House i Brussel.

Seminaret ble arrangert av hydrogennettverket Hyer, Osloregionens Europakontor og regionskontorene til Berlin, Hanse/Hamburg, Skåne og Arnem/Nijmegen.

Hovedtemaet for seminaret var betydningen av lokale og regionale myndigheter i prosessen med utrulling av lavutslipps-løsninger i transportsektoren i Europa. Europakommisjonens kommunikasjon om transport som ble offentliggjort i juli 2016 er sentral i dette arbeidet da regioner og byers rolle står beskrevet i strategien.

Blant foredragsholderne var fylkesordfører Anette Solli fra Akershus fylkeskommune. Hun presenterte Hyers prioriteringer i tiden fremover og behovet for subsidiering av hydrogen og elektromobilitet.

Ellers var det innlegg og paneldebatt med representanter fra både Europakommisjonen og Europaparlamentet. Semiaret var vellykket med godt over 60 deltakere tilstede.

Her finner du programmet.

foto-hyer-seminar-2

Tekst: Karl Törnmarck

 

 

 

 

 

EUs klimafinansiering har økt betraktelig

EU og medlemslandenes bidrag ble økt til 17,6 milliarder euro i 2015.

Bidragene fra EU og EUs medlemsland for å hjelpe utviklingsland til å redusere sine klimagassutslipp og håndtere virkningene av klimaendringene økte betydelig i 2015. Det totale beløpet ble bekreftet den 24. oktober i år på et møte i EUs økonomiske og finansielle komité før FNs klimakonferanse i Marrakech. I 2014 var beløpet på 14,5 milliarder euro, i 2015 på totalt 17,6 milliarder euro.

Bidraget blir sett på som et viktig skritt mot gjennomføringen av klimaavtalen fra Paris. De siste tallene viser at EU vil øke sitt bidrag til det internasjonale målet for klimafinansiering til 100 millioner dollar per år for industrialiserte land innen 2020 og frem til 2025. For perioden etter 2025 vil FNs rammekonvensjon om klimaforandringer utarbeide nye mål.

Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren