Energi & klima

Nasjonale planer for alternative drivstoff utsatt

Den 16. november 2016 var det deadline for å levere inn nasjonale planer for alternativt drivstoff el, gass og hydrogen (valgfritt) i EU.

Den 15. desember var det kun 8 land som hadde levert inn planer. Derfor har Europakommisjonen nå kontaktet transportministrene for å fremskynde prosessen og man forventer resultater i februar 2017.

Tyskland har levert, og spesifiserer at de kommer til å fokusere på LNG for sjøfart, E-mobilitet for private kjøretøy og busser og hydrogen for lastbiler. I et telefonintervju med Heinrich Klingenberg fra Hysolutions, forteller han at det er rart at hydrogen-fokuset ikke ligger på busser, men at dette fremdeles er et alternativ som er aktuelt da byene setter kravene. Tysklands plan setter ingen nye kvantitative mål for stasjoner utan fokuserar på hvilke prioriteringer man kommer til å ha i fremtiden gällande ulike drivstoff.

Sverige har også levert inn en plan, men den inneholder ingen kvantitative mål eller tidsramme, noe som kritiseres av kommisjonen. Det er mulig at Sveriges plan vil bli revidert. Danmark har ikke levert.

Når det gjelder Norges forpliktelser under ”Clean Fuels Direktivet”, så er direktivet låst i EØS-komitéen da Island og Lichtenstein har bedt om unntak. Det vil derfor ta tid før Norge behøver å utarbeide lignende planer.

Tekst: Karl Törnmarck

 

 

 

 

 

Mer ambisiøse mål for mindre utslipp

Luftforurensing forårsaker årlig rundt 400 000 for tidlige dødsfall i EU. Nå har Europaparlamentet gitt sin støtte til nye mål for utslippskutt frem mot 2030 og direktivet som er en del av luftkvalitetspakken. Resultatet ved vellykket gjennomføring og måloppnåelse, vil være en reduksjon av de helseskadelige konsekvensene ved luftforurensing med 50 prosent.

Europaparlamentets tilslutning i denne saken er svært viktig. Selv om det ennå gjenstår mye arbeid, er dette et skritt i riktig retning: ”It is not a perfect solution, but it will go a long way to make important health improvements for our citizens”, konkluderer rapportør for saken Julie Girling, medlem i Europaparlamentet.

Les mer om saken her.

Mer informasjon finner du her.

Tekst: Ingvild Katariina Norberg

EU lanserer ny energipakke

Europakommisjonen har nylig lagt frem en rekke tiltak for å gjøre EU mer konkurransedyktig da det grønne skiftet endrer de globale energimarkedene.

Europakommisjonen har et ønske og mål om at EU skal lede an det grønne skiftet. Derfor har EU forpliktet seg til å kutte CO2-utslippene med minst 40 prosent innen 2030 og samtidig modernisere europeisk økonomi og skape vekst i arbeidsplasser.

I 2015 ble det investert 300 milliarder euro i ren energi globalt. EU vil gjennom forskning og innovasjon gjøre det grønne skiftet om til en ny industri – det er her de ”smarte pengene” ligger. Ved å mobilisere opp til 177 milliarder euro av offentlige og private investeringer per år fra 2021, kan denne energipakken generere opptil 1 prosent økning i BNP i løpet av det neste tiåret og skape 900.000 nye arbeidsplasser.

Den nye energipakken har tre mål og hovedprioriteringer:

  1. å sette energieffektivisering først
  2. å oppnå globalt lederskap i fornybar energi
  3. å gi en rettferdig avtale for forbrukerne

Omfattende

Europakommisjonens energipakke er på i alt 1000 sider og omfatter både en rekke lovforslag, planer og strategier. Derfor er det vanskelig å lage en konsekvensanalyse av pakken, men det jobbes med en løpende oppfølging av forslagene.

Her er noen av de mest relevante tiltakene:

  • Et nytt, bindende mål for energieffektivisering på 30 prosent. New Energy Efficiency-direktivet og direktivet om energieffektivisering i bygg er på bordet.
  • Direktiv om fornybar energi etter 2020. Dette vil påvirke transport og sette nye retningslinjer for bioenergi og biodrivstoff.
  • Få fart på innovasjon innen fornybar energi. Sterkere støtte til innovasjon innen fornybar energi kommer gjennom H2020 og nye, forenklede regler for statsstøtte.
  • Nytt elmarkeds-design for å gjøre det enklere for forbrukerne. Fornybar energi i småskala vil bli berørt, også relevant for byer. Energilagring vil også påvirkes.

Her finner du en samleside med all informasjon om energipakken.

Les faktaark.

Les Europakommisjonens pressemelding.

Her kan du lese hva ulike tenketanker mener om EUs energipolitikk.

Tekst: Andreas Løhren

 

Bærekraftig godstransport

Den 15. november ble seminaret ”Sustainable and effective logistics as a key priority for Europe” holdt på Norway House i Brussel.

Seminaret ble arrangert av Göteborg-Oslo samarbeidet, Osloregionens Europakontor og Göteborgs og Västra Götalands regionskontor. Hovedtemaet for seminaret var hvordan man kan oppnå en bedre og mer bærekraftig godstransport og logistikk i Gøteborg-Osloregionen, gjennom Malmö-København og videre ut i Europa. Her er behovet for en bedre jernbane essensielt.

Pat Cox er koordinator for T-ENT Scandinavian-Mediterranean Core Network Corridor. Dette er transportkorridoren som binder hovedstedene i Skandinavia til Tyskland og Italia. Under seminaret holdt han et foredrag om hvordan en best mulig kan gjøre denne korridoren mer effektiv og miljøvennlig. Budskapet var mer ”road to rail” og el-transport. Cox fremholdt at ”for å skape innovasjon må også politikken på området innoveres”.

En annen foredragsholder var leder for OECDs avdeling for regional økonomi og ledelse, Rudiger Ahrend. Han snakket spesielt om betydningen av såkalte ”megaregioner” i Europa og hvordan regionalpolitikk på områder som transport og bolig må være samkjørt. Ahrend skal lede en OECD-studie; ”Territorial review of the Megaregion Western Scandinavia” i vest Skandinavia.

Videre var det en paneldebatt med leder for transportkomiteen i Europaparlamentet Michael Cramer, statssekretær i Samferdselsdepartementet Tom-Christer Nilsen og Gøteborgs varaordfører David Ljung. Cramer fastslo at jernbanen i Europa i dag fremstår som et ”lappeteppe med flere hull” og at man må fokusere mer på godstransport fremfor passasjertransport. Nilsen mener utbygging av vei også er viktig i Norge og at man må forsøke å fjerne flaskehalser i korridoren. Nilsen trekker frem Fehmarnbelt-prosjektet som spesielt viktig, selv om Norge ikke er med.

I seminarets andre del fikk vi kommentarer både fra et regions- og by-perspektiv og industri-perspektiv fra fylkesvaraordfører Siv Henriette Jacobsen i Østfold og direktør for Gøteborgs havn Magnus Kårestedt. Jacobsen fremholder her at det ikke er rom for mer godstransport på veiene, men at man må bygge ut jernbanenettverket. Fylkesordfører i Akershus FK Anette Solli avsluttet seminaret med oppfordring om at man må legge mer kraft i korridorene på både regionalt og nasjonalt nivå med klar henvendelse til statssekretær Tom-Christer Nilsen.

Seminaret hadde omkring 60 deltakere som var aktive og stilte spørsmål underveis.

Pressemeldig finner du her.

foto-go-scan-med-2

Tekst: Andreas Løhren

Kritik mot Sveriges plan om alternativa drivstoff

Sverige har nå levert sine planer for alternativt drivstoff til Europakommisjonen.

I planen er hydrogen inkludert, men uten kvantitative mål. Det er et faktum at det verken finnes mål for alternativt drivstoff eller en tidsramme. Dette har blitt kritisert av blant andre hydrogen-organisasjonen Vätgas Sverige. I planen er det lovet å gi støtte til svenske aktører for å søke EU-midler til ulike prosjekter, men uten støtte til medfinansiering.

Les mer om saken her.

Tekst: Karl Törnmarck

Seminar om lavutslipps-transport

Den 9. november ble seminaret ”Going ZERO – The Role of Cities and Regions in Low Emission Transport” holdt på Norway House i Brussel.

Seminaret ble arrangert av hydrogennettverket Hyer, Osloregionens Europakontor og regionskontorene til Berlin, Hanse/Hamburg, Skåne og Arnem/Nijmegen.

Hovedtemaet for seminaret var betydningen av lokale og regionale myndigheter i prosessen med utrulling av lavutslipps-løsninger i transportsektoren i Europa. Europakommisjonens kommunikasjon om transport som ble offentliggjort i juli 2016 er sentral i dette arbeidet da regioner og byers rolle står beskrevet i strategien.

Blant foredragsholderne var fylkesordfører Anette Solli fra Akershus fylkeskommune. Hun presenterte Hyers prioriteringer i tiden fremover og behovet for subsidiering av hydrogen og elektromobilitet.

Ellers var det innlegg og paneldebatt med representanter fra både Europakommisjonen og Europaparlamentet. Semiaret var vellykket med godt over 60 deltakere tilstede.

Her finner du programmet.

foto-hyer-seminar-2

Tekst: Karl Törnmarck

 

 

 

 

 

EUs klimafinansiering har økt betraktelig

EU og medlemslandenes bidrag ble økt til 17,6 milliarder euro i 2015.

Bidragene fra EU og EUs medlemsland for å hjelpe utviklingsland til å redusere sine klimagassutslipp og håndtere virkningene av klimaendringene økte betydelig i 2015. Det totale beløpet ble bekreftet den 24. oktober i år på et møte i EUs økonomiske og finansielle komité før FNs klimakonferanse i Marrakech. I 2014 var beløpet på 14,5 milliarder euro, i 2015 på totalt 17,6 milliarder euro.

Bidraget blir sett på som et viktig skritt mot gjennomføringen av klimaavtalen fra Paris. De siste tallene viser at EU vil øke sitt bidrag til det internasjonale målet for klimafinansiering til 100 millioner dollar per år for industrialiserte land innen 2020 og frem til 2025. For perioden etter 2025 vil FNs rammekonvensjon om klimaforandringer utarbeide nye mål.

Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren

Positive erfaringer fra ERRIN Energy Brokerage Event

EU-nettverk Viken tok med seg forskere til ERRIN Energy Brokerage Event i Brussel.

Den 25. oktober arrangerte European Regions for Research and Innovation Network (ERRIN) et Energy Brokerage Event – en workshop for utvikling av EU-prosjekter innen energi i Brussel. EU-nettverket Viken inviterte i samarbeid med ORE derfor til en felles tur for aktører i regionen for å legge frem prosjektidéer for potensielle partnere og for å møte andre internasjonale aktører som jobber innen samme fagfelt.

ORE har god erfaring med ERRINS Brokerage Events, og det finnes flere eksempler hvor det har kommet konkrete prosjekter ut av slike arrangementer.

Professor og forsker Lucian Mihet fra Høgskolen i Østfold var en av deltakerne og hadde på forhånd levert inn en prosjektidé om nye typer energilagringssystemer. Han fikk knyttet viktige kontakter og er svært fornøyd med turen.

-Det ble vist en veldig god interesse for prosjektet, og jeg fikk treffe viktige personer fra sterke forskningsmiljøer i Tyskland, forteller professor Mihet.

Professor Mihet mener de kunne fått enda mer tid til å presentere idéen sin under workshopen.

-Workshopens deltakere hadde fått prosjektidéen på forhånd, men vi skulle også gjerne fått tid til å presentere idéen skikkelig før vi gikk i diskusjon med potensielle partnere, sier Mihet.

Ellers ble det tid til et møte hos ORE med Yngve Foss fra Forskningsrådets kontor i Brussel. Her ble det orientert om det nye Kunnskapskontoret ”Norwegian Contact Office for Research and Innovation” hvor Forskningsrådet samarbeider med Innovasjon Norge og Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Under møtet ble det lagt vekt på hva de kan bistå norske forskere med i prosessen med å søke EU-prosjekter.

Her finner du Errins kalender med oversikt over lignende arrangementer.

Her finner du Forskningsrådets kalender.

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

Oslo kommune leder partnerskap i EUs Urbane Agenda

Oslo kommune er utnevnt til å være koordinator for et partnerskap med tema sirkulær økonomi.

EUs Urbane Agenda er en ny form samarbeid som ble lansert av Europakommisjonen med det nederlandske formannskapet i 2015 og formalisert med ”Pact of Amsterdam” i 2016. Målet er å skape en europeisk plattform hvor man kan utveksle kunnskap, utnytte ressurser og forbedre regelverk spesielt for byer og urbane områder. Blant de involverte i partnerskapet er Eurocities, CEMR, den europeiske investeringsbanken, Ungarn, Polen, Danmark og Hellas, sammen med en rekke ulike byer og regioner.

I Oslo vil partnerskapet fokusere på hele verdikjeden i den sirkulære økonomien med produksjon, forbruk, reparasjon, gjenvinning og behandling av avfall. Ved å kartlegge ”bottlenecks” i EUs lovgivning på bynivå, vil man kunne lette overgangen til en sirkulær økonomi.

Bakgrunn

Oslo kommune har siden 2013 vært leder av en arbeidsgruppe for avfallshåndtering i nettverket Eurocities. Fokuset har utvidet seg til å gjelde hele den sirkulære økonomien, og Oslo har i denne prosessen medvirket til å fremme det urbane aspektet i dialog med Europakommisjonen, Europaparlamentet og organisasjoner som Municipal Waste Europe. Gjennom dette arbeidet har Oslo vist en evne til å mobilisere samarbeidspartnere i alle deler av Europa og samtidig fått et godt nettverk med relevante europeiske institusjoner og organisasjoner. Dette er noe av bakgrunnen for at Oslo har blitt valgt ut blant flere hundre søkere.

Høye ambisjoner

EUs Urbane Agenda er ikke et nettverk eller debattforum, men et prosjekt med konkrete mål som skal nås innen en gitt tid. Rollen som koordinator i et partnerskap er derfor ressurskrevende. Oslo kommune ønsker å fremme den sirkulære økonomien gjennom å mobilisere industri, utnytte etterspørsel og forbedre avfallshåndtering:

  • Oppnå høyere ressurseffektivitet for design og produksjon
  • Mobilisere forbruksmønster, offentlige anskaffelser og utvikling av en delingsøkonomi
  • Utnytte potensialet for bedre avfallshåndtering

Mer info om partnerskapet finner du på vår Facebookside.

Les mer om EUs Urbane Agenda.

Tekst: Andreas Løhren

Europaparlamentet gir grønt lys for Paris-avtalen

Universell og juridisk bindende fra november 2016.

Paris-avtalen er den første av sitt slag og setter rammene for verdenssamfunnets forpliktelse til kutt i klimagassutslipp for å nå to-graders målet.

”Today we can!”

Det formelle kravet før Parisavtalen skal kunne tre i kraft, er at minst 55 av avtalens 197 parter slutter seg til avtalen. Disse landene må i tillegg dekke til sammen minimum 55 prosent av det totale globale klimagassutslippet.

Gjennom en historisk avstemning i Europaparlamentet 4.oktober, har EU nå forpliktet seg til avtalen, og dermed oppfylles kriteriet for ikrafttredelse. Sammen med syv stater som har sluttet seg til Parisavtalen, sluttførte EU formelt ratifiseringsprosessen i FN-hovedkvarteret i New York fredag 7.oktober. Dette er et viktig skritt videre i arbeidet med å minimere konsekvensene av global oppvarming og nå målet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader Celsius.

Tekst: Ingvild Katariina Norberg