Energi & klima

Mindre matsvinn i EU innen 2030

EU-parlamentarikere i Komiteen for miljø, helse og mattrygghet (ENVI) har fremmet et forslag hvor målet er å halvere EUs samlede matavfall innen 2030.

Forslaget bygger på en rapport som inneholder flere tiltak som bør igangsettes for å nå dette målet.

Av en total på 88 millioner tonn i året, utgjør matsvinnet hos konsumentene majoriteten. Et viktig tiltak som rapporten fremmer er derfor å finne en løsning på konsumentenes forvirring ovenfor ”best før”-datoen på matvarer. Nasjonale myndigheter bør fokusere på å presisere betydningen av dette for konsumentene, herunder øke bevisstheten på holdbarheten til matvarer også etter ”best før”-datoen.

Det legges også til rette for åpne eksisterende restriksjoner på matvaredonasjon. Det bør også legges eksplisitt til rette for skatteletting på slike donasjoner.

Europaparlamentet vil stemme over forslaget på den neste plenumforsamlingen 15-18. mai.

Les pressemelding her: Proposals for cutting food waste

Rapport: Combating Food Waste: an opportunity for the EU to improve the resource-efficiency of the food supply chain

Tekst: Alv Øidvin

 

Oslo i finalen for European Green Capital 2019

Oslo by er en av fem finalister for EUs ”European Green Capital Award 2019”.

Hvert år tildeler Europakommisjonen en ”European Green Capital Award” til en større europeisk by som har utmerket seg innen klima- og miljøfremmende tiltak. Dette fordi byer og urbane områder er kilden til flere av de største utfordringene innen klima og miljø.

Oslo ble i dag nominert sammen med Ghent, Lathi, Lisboa og Tallin, og konkurrerer nå om å bli European Green Capital i 2019. Vinneren vil bli kåret under en utdelingssermoni i Essen, Tyskland den 2. juni.

Finalistene må nå overbevise juryen om hvorfor deres miljøstrategi- og politikk fortjener en slik utmerkelse. Vinneren skal være en rollemodell for andre byer med sine innovative tiltak for å løse klima og miljø-utfordringene.

Siden 2010 har følgende ni europeiske byer blitt tildelt denne prisen: Stockholm, Hamburg, Vitoria-Gasteiz, Nantes, København, Bristol, Ljubljana, Essen og Nijmegen.

Les mer om saken her.

ORE leder ERRIN arbeidsgruppe

Osloregionens Europakontor har nylig blitt co-lead i ERRINs arbeidsgruppe for energi og klima.

Det Brussel-baserte nettverket European Regions Research and Innovation Network (ERRIN) representerer mer enn 120 europeiske regioner i Europa og er en viktig samarbeidspartner for ORE. Nettverket skal bidra til økt deltakelse og innflytelse for Europas regioner og byer i utviklingen av EUs forsknings- og innovasjonspolitikk.

ORE har vært medlem av ERRIN siden 2007 og bruker nettverket aktivt. Det er ofte tematiske seminarer og spesielt de årlige brokerage events er viktige møteplasser for våre medlemmer for å treffe potensielle samarbeidspartnere for EU-prosjekter.

Energi og klima

ERRIN har en rekke tematiske og strategiske arbeidsgrupper, blant annet innen helse, energi og klima, transport og IKT. ORE har nå blitt en av lederne for arbeidsgruppen innen energi og klima.

Som co-lead av en arbeidsgruppe tar man en aktiv rolle i nettverket og er med på å sette dagsorden gjennom å arrangere møter og seminarer. Man får tidlig kunnskap om EUs policy utvikling på området og annen relevant informasjon som er nyttig for våre medlemmer.

Her er ERRINS hjemmeside.

Tekst: Andreas Løhren

 

Luftkvalitet: Barcelona forbyr gamle biler

Barcelona vil forby biler som er eldre enn 20 år for å kutte trafikkutslippene med 30 prosent i løpet av 15 år.

Barcelonas dårlige luftkvalitet antas å forårsake omkring 3500 for tidlige dødsfall i året. Derfor har bystyret i samarbeid med den katalanske regjeringen kommet opp med dette tiltaket som vil ha virkning for Barcelona by og 39 omkringliggende kommuner fra 1. januar 2019.

Forbudet vil gjelde privatbiler registrert før januar 1997 og varebiler registrert før oktober 1994 – på hverdager. Selv om forbudet ikke trer i kraft før om to år, vil disse kjøretøyene allerede bli utestengt fra veiene i perioder med høy forurensning fra 1. desember i år.

Ifølge Barcelonas byråd vil forbudet gjelde for ca. 106.000 biler og 22.000 varebiler – henholdsvis 7 og 16 prosent av bilparken i området.

Les mer om saken her.

Mulig europeisk sykkelstrategi?

Nettverket Eurocities jobber for en europeisk sykkelstrategi i Europakommisjonens arbeidsprogram for 2018.

Eurocities skriver i sitt nyhetsbrev den 17. februar at de arbeider for å få gjennomslag for en sykkelstrategi i EU. De er i gang med å formulere forslag til hva det neste arbeidsprogrammet skal inneholde, og sykkel står høyt på agendaen.

De skriver at ”gjennom å sette retningslinjer og støtte utveksling av gode eksempler, vil en europeisk sykkelstrategi bidra til å øke byers trivsel og samtidig promotere bærekraftig, urban mobilitetsplanlegging”.

Les mer om saken her.

Tekst: Andreas Løhren

Overvåkning av veitransport

Europaparlamentets komité for Volkswagen-skandalen vil etablere en overvåkingsmyndighet for veitransport.

En slik myndighet kan imidlertid forvente mye motstand både fordi både kommissæren og Europaparlamentets komité for det indre marked har forkastet ideen. Rapporten, som ble godkjent den 28. februar vil bli stemt over i plenum i løpet av våren.

Bakgrunnen for å styrke kontrollen av bilprodusentene kommer avsløringene etter Dieselgate, da det ble oppdaget at dieselbiler slipper ut mye høyere andeler klimagasser i reelle omgivelser enn i testforhold. Bilene hadde blitt utstyrt med teknisk kontrollutstyr som reduserte utslippene i testperioden.

Europakommisjonen har allerede fremmet forslag om å fornye testsystemer for biler, og at de kan foreta individuelle kontroller. En egen EU-myndighet for dette formålet har ikke vært på tale tidligere.

Les mer om saken her.

Tekst: Karl Törnmarck

Debatten om det nye bompenge-direktivet er i full gang

Nye direktiver som regulerer måten man samler inn bompenger og standardiserer betalingssystemer forventes å komme i mai 2017.

Valgene er mellom å la kjøretøy betale per kilometer, eller for hvor mange dager du bruker veien. Miljøorganisasjoner mener at en pris per kilometer er å foretrekke fordi det er i tråd med Europakommisjonens mål om at “forurenseren betaler”. Dette støttes også av Europaparlamentet.

25 av EUs 28 medlemsland i dag har en slags form for bompenger for lastebiler, og 15 av disse landene krever også bompenger for mindre kjøretøy.

I tillegg vil Europakommisjonen foreslå nye standarder for elektronisk betaling av bompenger. Dette vil sannsynligvis møte mindre motstand hos medlemslandene fordi det reduserer kostnadene for lastebiler. Det kreves i dag flere ulike apparater når man skal krysse grensene i Europa. Standardiseringsprosessen er forholdsvis kompleks, og vil være tidkrevende.

Les mer om saken her.

Tekst: Karl Törnmarck

 

Europaparlamentet vil få fart på resirkulering, fjerne deponi og minske matavfall

Andelen avfall som skal gjenvinnes bør heves fra 44 prosent i dag til 70 prosent innen 2030 i følge EU-parlamentarikere.

I tillegg bør deponering, som er en stor miljøbelastning, begrenses til kun 5 prosent og matavfall reduseres med 50 prosent innen 2030. Dette mener miljøutvalget i Europaparlamentet som nylig har endret utkastet til EUs ”avfalls-pakke” og foreslått mer ambisiøse mål. Her er de nye forslagene:

Avfall og emballasjeavfall

Innen 2030 skal minst 70 prosent av kommunalt avfall (fra husholdninger og bedrifter) gjenvinnes eller klargjøres for gjenbruk (dvs. sjekkes, rengjøres eller repareres). Europakommisjonen har til sammenligning foreslått 65 prosent.

For emballasje, som for eksempel papir og papp, plast, glass, metall og tre, foreslår parlamentarikerne 80 prosent gjenvinning innen 2030.

Deponering

Europakommisjonens lovforslag begrenser andelen av kommunalt avfall som skal deponeres til 10 prosent innen 2030. Miljøutvalget i Europaparlamentet ønsker å stramme inn dette til 5 prosent, med en mulig 5 års forlengelse for medlemslandene som deponerte mer enn 65 prosent av sitt avfall i 2013. EU-land som Kypros, Kroatia, Hellas, Latvia, Malta og Romania deponerer fortsatt mer enn tre fjerdedeler av sitt kommunale avfall.

Matavfall

Det er 89 millioner tonn matavfall årlig i EU. Dette skal reduseres med 30 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2014.

Disse forslagene er ikke ferdigbehandlet og vil stemmes over i plenum i perioden 13 til 16. mars i Strasbourg.

Les mer om saken her.

Nye utlysninger i EUs hydrogenprogram FCH2 – JU!

Det er spesielt tre utlysninger som er relevante for offentlig sektor. Deadline for samtlige utlysninger er 20. april (unikt for dette programmet!)

Utlysningstekst finner du her.

Arbeidsprogrammet finner du her.

H-01-5-2017: Large scale demonstration in preparation for a wider roll-out of fuel cell bus fleets (FCB) including new cities – Phase two

  • Storskala anskaffelser og demonstrasjon av busser. Totalt 100. Minimum er å kjøpe inn 5 busser.
  • Testes i minst 36 måneder eller drift på 150 000 km.
  • Total lengde på prosjektet: 6 år.
  • Budget: 25 millioner EURO

 FCH-01-6-2017: Large scale demonstration of Hydrogen Refuelling Stations and Fuel Cell Electric Vehicle (FCEV) road vehicles operated in fleet(s)

  • Demonstrering av hydrogenstasjoner og hydrogen flåte-kjøretøy. For eksempel taxi, varebiler etc.
  • Minst 60 kjøretøy per geografisk plass. Totalt i hele prosjektet skal 180 kjøretøy brukes på minst tre ulike plasser.
  • Total lengde på prosjektet: 6 år hvorav 4 år drift.
  • Budget 5 millioner EURO

FCH-01-7-2017: Validation of Fuel Cell Trucks for the Collect of Urban Wastes

  • Demonstrasjons prosjekt av søppelbiler
  • Minst 10 biler i minst 3 ulike byer med minst 2 biler per by.
  • 16 – 26 ton.
  • Minimum 20 000 timer i drift
  • Total lengde på prosjektet: 4-5 år.
  • Budsjett: 5 millioner EURO

Kontakt Karl Törnmarck (karl.tornmarck@osloregion.org ) for mer info.

 

 

 

 

 

 

 

 

Briefing: Nytt direktiv om luftforurensning

Europaparlamentet orienterer om nytt direktiv om luftforurensning.

Til tross for en betydelig fremgang de siste tiår, er luftforurensning og dårlig luftkvalitet fremdeles et betydelig problem i EUs medlemsland med negativ påvirkning for miljø og helse. Europakommisjonen anslår at helserelaterte kostnader på grunn av luftforurensning årlig varierer mellom 390 og 940 milliarder euro.

Det nye EØS-relevante direktivet (2016/2284) ble ferdigbehandlet i desember i fjor og EUs medlemsland må implementere dette i nasjonal lov innen 1. juli 2018. Dette vil erstatte dagens National Emission Ceilings Directive, og vil samtidig inkludere forpliktelsene som ble satt under Gøteborg-protokollen i 2012.

Direktivet vil sette bindene nasjonale reduksjonsmål for seks ulike typer luftforurensning; SO2, NOx, NMVOC, NH3, PM2.5 og CH4, og disse skal nås i perioden 2020 til 20130. Europakommisjonen anslår at det vil koste mellom 2,2 og 3,3 milliarder årlig å implementere direktivet.

Her kan du lese Klima- og miljødepartementets posisjon i deres EØS-notat. 

Les mer om saken på Europalov.

Les briefingen her.

Tekst: Andreas Løhren