Energi & klima

Storinnkjøpere skaper fremtidens utslippsfrie byggeplasser

Å legge til rette for utslippsfrie byggeplasser er et av lokale myndigheters mer effektive tiltak for å gjøre byer og lokalsamfunn grønnere. Derfor arrangerte vi under årets EU Green Week et seminar om innflytelsen lokale myndigheter har som storinnkjøpere av anleggsmaskiner. Medarrangører var Oslo kommune, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Climate-KIC.

Byggeplasser bidrar til en betydelig del av CO2-forurensningen fra urbane områder. Dieseldrivstoffet som brukes på anleggsplasser, gir også opphav til svevestøv, NOx og andre klimagasser som påvirker helsen til anleggsarbeidere og mennesker som bor i nærheten. I og med at byer og lokale myndigheter er blant bygg- og anleggsindustriens viktigste kunder, har de betydelig påvirkningskraft når det kommer til å lede industrien i en miljøvennligere retning.

Mønsterpraksiser fra Europas miljøhovedstad 2019

Under seminaret Zero is the new Hero: Big buyers joining forces to achieve Zero Emission Construction Site viet vi følgelig oppmerksomhet til Oslo som europeisk miljøhovedstad og hvordan byen arbeider med å forme fremtidens utslippsfrie byggeplasser. Oslo har mål om å redusere sine utslipp med 95 % innen 2030, og flere tiltak for å nå dette målet er allerede igangsatt. Tor-Henrik Andersen, byrådssekretær i Oslo kommune, presenterte i den forbindelse mønsterpraksiser fra hovedstaden innen innovative offentlige anskaffelser.

Tor-Henrik Andersen

Ved å påvirke anleggsindustrien gjennom sine offentlige anskaffelser forventer Oslo å redusere utslippene fra denne med 70 % – en betydelig prosentandel i og med at byggeplasser bidrar til omkring 25 % av transportrelaterte C02-utslipp og 8 % av de totale CO2-utslippene i Oslo (Oslos klimabudsjett 2019). Tor Henrik Andersen påpekte at klimahensyn fastsettes i kontrakten for et byggeprosjekt, og disse ligger til grunn for anskaffelse av anleggsmaskinene. Oslo er for eksempel allerede i gang med å skape verdens første utslippsfrie byggeplass, som blir ansett som et «bleading edge»-prosjekt, altså i forkant av det markedet ennå kan levere. I tillegg er Oslos klimabudsjett tverrsektorielt; miljøansvaret fordeles på flere etater og prioriteres øverst i det overordnede kommunebudsjettet. 

Strategisk bruk av offentlige innkjøp

Mathea Fjukstad Hansen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling ga deretter arrangementsdeltagerne en innføring i strategisk bruk av offentlige anskaffelser og hvordan disse kan stimulere grønn innovasjon. Nasjonalt program for leverandørutvikling arbeider i disse dager med å samle flere offentlige organer for å skape en felles strategi for anskaffelser på storskalanivå.

Ifølge Hansen bør innkjøpere gå sammen om å utfordre leverandører til å tilby produkter som bidrar til å oppnå de overordnede utslippsmålene. En felles innsats vil overbevise markedet om lønnsomheten ved å serieprodusere grønne og innovative produkter, og dette vil føre til mer forutsigbarhet i etterspørselen fra offentlige myndigheter. I tillegg kan samarbeid mellom flere offentlige organer skape mer interesse om å finansielt støtte initiativ for bærekraftige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling samler aktører fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i tillegg til ikke-statlige organisasjoner, forskningsklustere og andre interessenter rundt dette felles formålet.

Ivo Locatelli fra generaldirektoratet DG Grow presenterte deretter pilotprosjektet Big Buyers Initiative. Pilotprosjektet er et partnerskap for å fremme stratiske offentlige anskaffelser og påvirke overordnede politiske mål for en bærekraftig, innovative og konkurransedyktig europeisk økonomi. Big Buyers Initiative-prosjektet ledes av ICLEI og Eurocities på oppdrag fra DG Grow.

Christian Eriksen (Bellona), Ivo Locatelli (DG Grow), Mathea Fjukstad Hansen (Nasjonalt program for leverandørutvikling) og Tor-Henrik Andersen (Oslo Kommune)

Behov for politisk styring, like vilkår og fremoverlente innkjøpere

Under diskusjonsrunden påpekte Tor Henrik Andersen at selv om markedet driver innovasjonen og produktutviklingen, er det behov for mer politisk styring for å sikre like vilkår for alle aktører på lang sikt. Dette fordi innovative og før-kommersielle anskaffelser ofte innebærer mer risiko enn vanlige anskaffelser. Det er derfor også viktig med solide plattformer for samarbeid og kunnskapsdeling hvor aktører kan definere felles mål. På denne måten kan innkjøpere tilegne seg nødvendig teknisk og foretningsmessig kompetanse for å arbeide strategisk med offentlige anskaffelser.

Climate-KIC, en av arrangementets medarrangører, presenterte under diskusjonsrunden innspill fra en gruppe representanter fra Helsingfors, Trondheim, København, Oslo samt neste års miljøhovedstad i EU, Lisboa. Disse byene har gått sammen for å fremme samarbeid innen offentlige anskaffelser til utslippsfrie byggeplasser under ledelse av Climate-KIC og Nasjonalt program for leverandørutvikling, på initiativ fra DG Grows Big Buyers Initiative.

I forkant av arrangementet møttes disse aktørene og byrepresentantene for å drøfte problemstillinger knyttet til strategiske offentlige anskaffelser og utslippsfrie byggeplasser. For dem er det viktig å påvirke markedet til å utvikle bærekraftige løsninger raskere ved å være i forkant med kontraktstilbudene. Dette ved å invitere til åpen dialog og utfordre leverandører så tidlig som mulig i planleggingen. Slik håper byene å øke sin innflytelse som storinnkjøpere, skape miljøvennligere urbane områder og kutte utslippene fra dagens sterkt forurensende anleggsindustri. I tillegg skal byene enes om en deklarasjon som beskriver deres kortsiktige og langsiktige behov for leverandørene. Dette som en forberedelse for et arrangement i København i oktober sammen med en rekke markedsaktører i forbindelse med C40-møtet. C40 er et globalt nettverk av byer som samarbeider om å svare på klimaforandringene.

For å lese mer om utslippsfrie byggeplasser se Bellonas magasin Med kraft skal landet bygges. Bellona har også publisert en rapport om mulighetene og utfordringene ved elektriske anleggsmaskiner.

Hydrogensatsinger i Akershus, Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes

11. april arrangerte Akershus fylkeskommune, Baden-Württemberg og Osloregionens Europakontor en debatt i Brussel om hydrogen og brenselcelleteknologi. Her fikk vi høre om bransjens spennende flaggskip-prosjekter, og sentrale aktører i energisektoren debatterte fremtidens behov for hydrogenteknologi.

For at EU skal nå klimamålene for nullutslipp, må tilbudet for hydrogendrevet person- og varetransport forbedres fordi det er ikke gitt at el-biler alene kan dekke behovet for miljøvennlig transport. Ifølge fylkesordfører i Akershus Anette Solli, må teknologiene for el-transport og hydrogentransport utfylle hverandre, bilprodusentene må tilby flere hydrogenbiler på markedet og infrastrukturen må utbedres.

Europa kan trenge masseproduksjon av hydrogenbiler

Franz Untersteller, delstatsminister for klima og energi i Baden-Württemberg, var i det store og hele enig med Akershus’ fylkesordfører. Han mente at debatten er dratt ut for lenge og at Europa behøver masseproduksjon av hydrogenbiler for å kunne nå de europeiske utslippsmålene. Han oppfordret de mange representantene fra bilindustrien om å jobbe for å møte konkurransen fra innovative asiatiske aktører som vil inn på det europeiske markedet.

Debatten ble også beriket med gode innspill fra Mirela Atanasiu fra Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU), en Horisont 2020-støttet og offentlig-privat samarbeidsplattform mellom Europakommisjonen, hydrogenindustrien og forskningsinstitusjoner. Hydrogen- og brenselcelleteknologi nærmer seg nå den teknologiske dødsdalen, understreket hun. Derfor trenger bransjeaktører mer støtte for å kunne bevege seg fra forskningsstadiet til markedet. FCH JU mener at hydrogen og brenselcelleteknologi vil spille en betydelig rolle i Europas overgang til renere og mer miljøvennlig energitilførsel.

Transportanalytikeren for paraplyorganisasjonen Transport & Environment (T&E), Carlos Calvo Ambel, stilte seg i debattrunden mer skeptisk til hydrogendrivstoffs nytteverdi for fremtidens person-og veitransport. Han var derimot åpen for tanken om flere løsninger for hydrogendrevet luft- og havtransport.

Akerhus fylkeskommunes hydrogensatsing

Akershus har allerede to hydrogenstasjoner i drift, fire under planlegging og én forbeholdt Ruters hydrogenbusser, og fylkeskommunen er derfor ledende i Norge i utbyggingen av infrastrukturen for brenselcelleteknologi. En ny fyllestasjon skal blant annet åpnes i Ås slik at hydrogendrivstoff blir tilgjengelig over hele Akershus.

Noen av Akerhus’ tiltak i hydrogensatsningen er tilskuddsordningene til hydrogenbiler og fyllestasjoner. Lokale fyllestasjoner med en daglig leveringskapasitet på minst 200 kg kan motta støtte på 1 millioner kroner årlig i en 3-års periode fra fylkeskommunen. I tillegg gir Akershus tilskudd til kommunal anskaffelse av brenselcellebiler og -drosjebiler for å sikre bedre kapasitetsutnyttelse av fyllestasjonene og for å gjøre hydrogenbiler allment kjent. 

Både Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes ønsker å være ledende innen hydrogendrevet samferdsel

Hydrogen og brenselcelleteknologi står på agendaen også i tyske Baden-Württemberg. Pascal Bader fra miljødepartementet i delstatsregionen presenterte to pilotprosjekter som skal berede grunnen for denne energiteknologien: “Hydrogendalen” i Rhine-Neckar-regionen og forskningsfabrikken HyFab. Hydrogendalen skal bestå av aktører i alle leddene av hydrogen- og brenselcelleindustrien, og forhåpentligvis vil denne konsentrasjonen synliggjøre industrien i Baden-Württemberg og gi opphav til nye partnerskap og prosjekter.

Den franske regionen Auvergne-Rhône-Alpes har på sin side ambisjoner om bli en ledende region i europeisk hydrogensatsning, og har i den forbindelse satt i gang det EU-støttede prosjektet Zero Emission Valley (ZEV). Prosjektstøtten på 70 millioner euro skal blant annet bidra til å produsere 1000 hydrogenbiler, 20 hydrogenstasjoner og 15 elektrolysemasker i den franske regionen innen 2023.

Er hydrogen- og brenselcelleteknologi viktig for fremtidig grønn samferdsel i Europa?

I november i fjor utgjorde hydrogenbiler kun 0.1 % av bilene som kjører på alternativ drivstoff. Utviklingen av brenselcelleteknologi har ennå ikke opplevd den samme revolusjonen som el-bilbatteriene fordi utvinningen av hydrogendrivstoff er mer kompleks. Hydrogenteknologien er fremdeles dyr og ikke et effektivt drivstoffalternativ, og derfor er den europeiske hydrogenbilinteressen lav. Det er gjerne private aktører i industrien som styrer tilbudet av hydrogenbiler og -drivstoff, og den trege utviklingen kan blant annet forklares ut fra mangelen på offentlig-privat samarbeid. Når myndighetene på den ene siden ikke legger til rette for tilstrekkelig infrastruktur for hydrogenløsninger, ønsker ikke industrien å produsere hydrogenbiler i større skala. Hvis det på den andre siden er få hydrogenbiler på veiene, nøler mydighetene med å investere i hydrogenstasjoner.

Mer offentlig-private samarbeid mellom myndigheter og aktører i hydrogenindustrien kan imidlertid gi flere løsninger for brenselcelleteknologi innen for eksempel tungtransport og/eller energitilførsel. Hydrogen Europe har nylig publisert rapporten Hydrogen Roadmap Europe og beregner at hydrogen kanskje vil stå for 24 % av Europas totale energibehov i 2050. Rapporten fastslår uansett at hydrogen vil være avgjørende i overgangen til nye former for energikonsum i Europa.

Trykk her for å se hovedpunktene i rapporten i grafer.

EU trapper opp kampen mot plastforsøpling i havet og C02-utslipp

Under plenumsmøtet onsdag 27. mars stemte EU-parlamentarikerne for å introdusere nye CO2-utslippsmål og forby en rekke produkter av engangsplast.

EUs nye CO2-utslippsmål

Transport bidrar til nesten 30 % av EUs totale CO2-utslipp, hvorav 72 % kommer fra veitransport. EU-parlamentarikerne har derfor godtatt Europakommisjonens forslag om å redusere CO2-utslippet fra transport, inbefattet personbiler og varebiler, med 60 % innen 2050.

Siden 90-tallet har flere sektorer i EU redusert CO2-utslippene. Utslippene fra transportsektoren er derimot på vei opp grunnet økt samferdsel i EU-landene.

I gjennomsnitt bidrar personbiler til 60,7 % av de totale CO2-utslippene fra veitransport i EU, noe som skyldes det ubalanserte forholdet mellom antall bilende personer og antall biler på europeiske veier. Hvis antall reisende per bil hadde vært høyere, for eksempel minst fire personer per bil, ville biltransport vært et av de mer miljøvennlige transportalternativene.

EUs mål om å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren er et ledd i implementeringen av unionens 2030-rammeverk for klima og energi. Rammeverket fastslår blant annet 40 % reduksjon av klimagassutslippene fra 1990-tallsnivåene, 32 % økning av fornybar energi og en forbedring på 32,5 % av energieffektiviteten generelt innen 2030.

Trykk her for å lese mer og se infografikk om CO2-utslipp fra transport i EU.

Engangsplastforbud i EU

Plast står for mer en 80 % av søppelet i havet, og 70 % av søppelet er plastprodukter for engangsbruk. EU-parlamentet har nå vedtatt sin posisjon om å forby flere av disse produktene på det europeiske markedet og ønsker samtidig å oppnå en gjenvinningsrate på 90 % for plastflasker innen 2029 i medlemslandene.

Forsøplingskostnadene skal hovedsakelig dekkes av plastprodusentene, særlig når det gjelder tobakksindustrien som produserer plastforurensende sigrarettfiltre. EU skal på denne måten blant annet sikre at fiskeutstyrsprodusentene, ikke fiskerne, betaler for opprydningen av fiskeutstyr av plast i havet.

Det nye lovverket som etter hvert skal implementeres i EU-landene, er beregnet å kunne redusere totalkostnaden av plastforsøpling i havet med 22 milliarder euro. Lovverket vil fungere som en modell for internasjonal plastregulering – gitt plastforsøplingens globale nedslagsfelt – og Norge vil sannsynligvis bli bundet av engangsplastforbudet.

Engangsplastforbundet skal følge opp EUs handlingsplan for sirkulær økonomi og EUs plaststrategi. Trykk her for mer informasjon om engangsplastforbudet.

ORE søker Europarådgiver!

Osloregionens Europakontor (ORE) er en forening som skal bidra til at medlemmene bruker den europeiske arena for å finne gode svar på felles samfunnsutfordringer. ORE har søkelys på de samfunnsutfordringer som preger Europa og vår region. Overskrifter er grønn omstilling og inkluderende samfunn. Forskning, innovasjon, digitalisering samt by- og regionalutvikling er forutsetninger for gode samfunnsløsninger. ORE har i dag 22 medlemmer fra kommuner, fylkeskommuner og to universitet i regionen. Foreningen tilbyr sine medlemmer skreddersydde tiltak som skal bidra til å styrke medlemmenes deltakelse, kompetanse og synlighet i europeiske prosesser. ORE fungerer som et bindeledd mellom EU/EØS og Osloregionen. Gjennom vårt unike nettverk kobler vi våre medlemmer sammen med aktører fra hele Europa.

Kontoret i Brussel ligger i Nordic House, samlokalisert med Region Värmlands Europakontor. I Nordic House er en rekke andre regionskontor fra hele Europa. Nordic House ligger sentralt med kort avstand til EU-institusjonene, EØS-EFTA, ESA, nasjonale representasjoner til EU, Norges delegasjon til EU, andre regionale Europakontor samt interesse- og bransjeorganisasjoner. Osloregionens Europakontor har også̊ kontor i Oslo. I 2017 ble kontoret i Oslo samlokalisert med Østlandssamarbeidet og samarbeidsalliansen Osloregionen, og holder nå̊ til i Galleri Oslo.F

Vi søker etter en

Europarådgiver innen det grønne skiftet med arbeidssted i Brussel.

Vi søker deg som har kunnskap om flere av politikkområdene som omfattes av ”det grønne skiftet” som energi, klima, miljø, bioøkonomi, transport og sirkulær økonomi. Du har interesse for og god innsikt i norske regioners deltakelse i europeiske prosesser gjennom EU/EØS. Du tar initiativ, har høy arbeidskapasitet, er strukturert og fleksibel. Du er en god lagspiller som også jobber godt selvstendig. Vi er et lite sekretariat og du må være innstilt på å bidra i foreningens praktiske gjøremål.

Arbeidsoppgaver:

  • Holde deg og medlemmene oppdatert på EUs politikkutvikling innen det grønne skiftet
  • Involvere OREs medlemmer i utvikling av prosjekter som søker EU/EØS-finansiering
  • Arrangere konferanser og seminar i samarbeid med andre aktører for å profilere medlemmenes politikk og prosjektresultater for et europeisk publikum
  • Delta i nettverk og ivareta gode relasjoner med samarbeidspartnere på vegne av foreningen og foreningens medlemmer
  • Informasjonsarbeid, foredrag og medlemskontakt
  • Jobbe i team med andre kolleger på kontoret
  • Enkelte administrative oppgaver for kontoret må påregnes

Krav til kompetanse:

  • Høyere og relevant utdanning, fortrinnsvis på hovedfags- eller masternivå
  • Arbeidserfaring fra og god kunnskap om politikkområdene som omfattes av det grønne skiftet
  • Innsikt, og god kjennskap til EU/EØS, herunder EU-programmene som Horisont 2020
  • Gode kommunikasjonsevner på norsk og engelsk
  • Relasjonelle evner og personlig egnethet vil bli vektlagt

Ønsket kompetanse:

  • Eksisterende nettverk og arbeidserfaring fra Brussel
  • God innsikt i offentlig forvaltning med spesiell vekt på fylkeskommuner/kommuner
  • God innsikt i universitets- og høgskolesektoren
  • Kjennskap til Osloregionen (variasjon, styrker, utfordringer, aktører)
  • Erfaring fra søknadsarbeid og gjennomføring av EU-prosjekter
  • Kunnskap i fransk
  • Gode datakunnskaper
  • Innsikt og erfaring i bruk av sosiale medier og publiseringsverktøy

Vi tilbyr: 

  • Et godt og dynamisk arbeidsmiljø
  • Interessante arbeidsoppgaver
  • Konkurransedyktige betingelser
  • Pensjonsordning og midler til kompetanseheving
  • Svært gode muligheter for faglig utvikling

Tiltredelse i stillingen etter avtale. Stillingen er fast med et halvt års prøvetid. Arbeidssted er Brussel. Lønn etter avtale. Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til direktør Jan Edøy: jan@osloregion.org  mobil : +32 473 70 75 41/+47 464 26 106 eller nestleder Astrid Bjerke: astrid@osloregion.org mobil: +47 920 93 518.

Kortfattet søknad med CV, kopi av vitnemål og attester sendes elektronisk til jan@osloregion.org  innen 17. april 2019. 

OECDs roundtable om FNs bærekraftsmål

OECD inviterte torsdag 7. mars representanter fra sine medlemslands byer og regioner til en første roundtable om FNs bærekraftsmål ved sitt hovedkontor i Paris. Der møtte vi i Osloregionens Europakontor Viken fylkeskommune for å høre dem presentere sin fremadrettede strategi for å sikre bærekraftsmålene som rammeverk for regionalt reformarbeid.

«Verden er avhengig av regioner og byer for å oppnå bærekraftsmålene fordi det er estimert at 65 % av implementeringen skjer hos disse», understreket Ulrik Vestergaard Knudsen, assisterende departementsråd i OECD. Anthony F. Pipa, postdoktor ved Brookings-instituttet for global økonomi og utvikling, fulgte opp og poengterte at bærekraftsmålene ikke var tiltenkt lokal og regional implementering da de ble laget, og at det derfor er behov for gode retningslinjer og plattformer for idémyldring og erfaringsutveksling. OECDs roundtable-seminar var en av de første anledningene for regionale aktører til å dele erfaringer og bidra med verdifull informasjon om muligheter og utfordringer på dette feltet.

Foregangsfylket Viken

Den innholdsrike dagen var inndelt i fire tematiske økter, og Vikens fremtidige fylkesdirektør for planlegging, Hilde Reine, presenterte fylkets arbeid med bærekraftsmålene og regionalt reformarbeid i den første økten. Med et omfattende nytt administrasjonssystem utvikler Viken verktøy og fremmer en kultur for å bryte ned «siloer» som virker hemmende for holistisk arbeid med bærekraftsmålene, og kaller dette for «the mother of all plans to come».

I etterkant ble det inngående diskutert hvordan bærekraftmålene kan bli styrende for regional politikkutforming og politisk planlegging. Vikens reformarbeid er i denne forbindelse unikt, ifølge OECD-sekretariatet. Det er helt nytt at bærekraftsmålene har en slik fundamental rolle i regionssammenslåing, og andre regioner rundt om i verden vil derfor følge Viken tett i årene som kommer.

I første økt fortalte også Region Syddanmark og byen Bonn om hvordan de bruker bærekraftsmålene i sine strategier for regional og urban utvikling. Flere deltagere betonte viktigheten av en holistisk tilnærming og et felles språk for å styrke bærekraftsmålene på den politiske agendaen samt skape positive ringvirkninger mellom bærekraftsmålene og til andre områder i samfunnet.

Flere av deltagerne poengterte at en mer inkluderende holdning overfor befolkningen og offentlig-privat samarbeid gi flere interessenter i implementeringen av bærekraftsmålene.

Gjensidig påvirkende og engasjerende bærekraftsmål

Hvordan kan imidlertid regioner maksimere synergier og positive ringvirkninger mellom ulike samfunnsområder og mellom bærekraftsmålene? I andre økt presenterte den japanske byen Kitakyushu sitt «SDGs Future City»-program, som har bidratt sterkt til å redusere forurensningen og forvandle byens farge fra grå til grønn.

Nøkkelen er de tre strukturene SDGs Future City Promotion Headquarters, Kitakyushu City SDGs Council og Kitakyushu SDGs Club. Mens førstnevnte jobber opp mot departementene og den andre engasjerer fageksperter, sikrer sistnevnte tverrsektoriell deltagelse og befolkningsinkludering.

Kitakyushu baserer seg på de tre pilarene «økonomi», «samfunn» og «miljø» og har utviklet en tiltaksplan for å sikre en holistisk tilnærming i arbeidet med bærekraftsmålene:

Vi fikk også høre om kreative løsninger i den argentinske regionen Córdoba. Regionen har utviklet Internett-portalen Observatorio de Objetivos de Desarrollo Sostenible som gir befolkningen tilgang til “meningsfull data” om regjeringstiltak. For OECD svarer denne Internett-portalen godt på nøkkelutfordringene ved data og statistikk om bærekraftsmålene og ved gjennomsiktig og redelig offentlig forvaltning.

I Córdoba er bærekraftsmålene i all hovedsak et verktøy for å fremme sosial inkludering. Regionen har derfor valgt å konsentrere seg om bærekraftsmålene 1 til 5, men de er også i gang med å utvikle en matrise for å sikre synergier mellom disse og andre bærekraftsmål.

Indikatorrammeverk for bærekraftsmålene

Mot slutten av dagen beveget diskusjonen seg over på hvordan fremgangen i implementeringen av bærekraftsmålene best mulig kan måles på regionalt og lokalt nivå. Både EU-kommisjonen og OECD har begynt å jobbe med indikatorrammeverk for dette, og de har allerede utviklet gode løsninger for å følge opp bærekraftsmålene på nasjonalt og globalt nivå. Man kan for eksempel finne informasjon på EU-kommisjonens KnowSDGs-plattform om hvert enkelt bærekraftsmål, slik som EU-retningslinjer og synergieffekter, og søke opp tilknyttede målsetninger og indikatorer.

OECD skriver også veiledninger for implementering av bærekraftsmålene og publiserer aktivt policynotater og forskning på disse. Organisasjonen er også i gang med å utvikle en Global Hub for the Governance of SDGs som skal støtte myndigheter i arbeidet med bærekraftsmålene.

VVSG, den flamske assosiasjonen for byer og kommuner, er imidlertid i forkant når det gjelder forankringen av bærekraftsmålene på regionalt nivå og i regional forvaltning. Ikke bare har VVSG laget spill, sjokolader og kapanjemateriell for å øke bevisstheten og engasjementet i befolkningen; de har også lansert verktøy som skal hjelpe regionale aktører med å følge opp og måle effektene av bærekraftsmålene.

Trykk blant annet her for å laste ned VVSGs åpent tilgjengelige regneark med bærekraftsmålsindikatorer og her for å se brukermanualen. Her er et verktøy som hjelper kommuner og fylker med egenvurdering.

Den flamske regjeringen er også flinke til å prioritere bærekraftsmålene, blant annet ved å legge til rette for tverrsektorielt samarbeid og grasrotarbeid. De har også oversatt FNs 2030 Agenda til egne prioriteringsplaner som er styrende for flamsk politikk, Focus 2030 og Vision 2050.

Bærekraftsmålene må engasjere bredt

Viktigheten av sivilsamfunnet og private aktører i arbeidet med bærekraftsmålene, ble viet mye oppmerksomhet i løpet av roundtable-seminaret. Ifølge representanter fra 2022 Initiative Foundation er det avgjørende at sivilsamfunnet omfavner de 17 bærekraftsmålene som om de hadde vært menneskerettigheter, nettopp fordi engasjement blant samfunnsborgere er viktig for måloppnåelse. Her spiller utdanningssektoren en fundamental rolle: Bevisstgjøring av de unge gjennom utdanning vil etter hvert gi positive ringvirkinger i den voksne befolkningen.

Aktører som arbeider strategisk med ulike befolkningsgrupper, deltok også på roundtable-seminaret. Margo Thomas, grunnlegger og direktør i Women’s Economic Imperative, fremhevet kvinneforeninger og organisasjoner som arbeider for likestilling, som nøkkelaktører for å oppnå bærekraftsmålene. Women’s Economic Imperative ser muligheter for mer effektiv oppnåelse av bærekraftsmålene ved å økonomisk myndiggjøre kvinner i større grad samt bevisstgjøre innflytelsesrike aktører i samfunnet, slik som religiøse ledere.

OECDs roundtable-seminar for byer og regioner ga oss en grundig oppdatering på hvordan OECD arbeider med FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå. Vi gleder oss til å følge med på og lære av OECDs prosjekter fremover, og til å delta på deres arenaer for samarbeid om bærekraftig utvikling sammen med våre medlemmer.

Tekst: Oliver Reiersen

Veien mot et bærekraftig Europa 2030

Viken fylkeskommunes tur til Paris, Europakommisjonens refleksjonsnotat, implementering av FNs bærekraftsmål og økning i bruk av fornybar energi

Europakommisjonen la frem 30. januar et refleksjonsnotat om EUs arbeid med FNs bærekraftsmål og hvordan disse kan nås innen 2030. Kort tid etterpå, i begynnelsen av februar, ble det publisert en studie på implementeringen av bærekraftsmålene i EU og hos EUs medlemsstater. I forlengelse av dette er Viken fylkeskommune med på et OECD-prosjekt om bærekraftsmålene. I starten av mars skal de delta på OECDs første round table i Paris for å presentere sine erfaringer og diskutere muligheter og utfordringer når bærekraftsmålene forankres på regionalt, lokalt og urbant nivå.

Refleksjonsnotatet utstedt av Europakommisjonen om et bærekraftig Europa innen 2030 er et sentralt bidrag i debatten om Europas fremtid og underbygger EUs forpliktelser overfor FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Notatet tar for seg det brede spekteret av utfordringer som allerede preger Europa og som vil bli mer merkbare i fremtiden, og eksemplifiserer tre ulike scenarioer for hvordan unionen kan møte disse:

  1. Følge en overordnet strategi for FN bærekraftsmål som er styrende for EUs og medlemslandenes aktivitet
  2. Integrere gjennom Kommisjonen FNs bærekraftsmål i all relevant EU-politikk, uten å håndheve politikken overfor medlemslandene 
  3. I større grad bistå land utenfor EU-sonen med å implementere bærekraftsmålene og samtidig forbedre eget arbeid med bærekraftsmålene

Disse scenarioene er skissert for å skape debatt om hvordan EU bør arbeide frem mot 2030 for å best mulig nå bærekraftsmålene og øke velferden blant sine borgere. Det endelige resultatet vil sannsynligvis bestå av flere elementer fra de respektive scenarioene, nettopp fordi bærekraftsmålene er avhengige av enighet og forpliktelse mellom medlemslandene og andre interessenter i EU. I tillegg blir et mangfold av politiske retningslinjer påvirket av bærekraftsmålene, slik som matproduksjon, energi og transport og overgangen til en sirkulær bioøkonomi. Utdanning, forskning og innovasjon behandles også i refleksjonsnotatet, samt andre faktorer som støtter opp under en bærekraftig utvikling. Her nevnes skatte- og konkurranseregler, bedrifters samfunnsansvar og nye modeller for grønn, rettferdig og inkluderende vekst og samarbeid. 

Det bør nevnes at EU allerede opplever en positiv utvikling i lys av FNs bærekraftsmål. Fra 2004 til 2017 har bruken av fornybar energi i EU økt fra 8.5 % til 17.5 %, og elleve medlemsland har allerede nådd sine respektive mål for fornybar energikonsum før 2020. EU har som overordnet mål å utvinne 20 % av sin brutto energiforbruk fra fornybare kilder innen 2020 og minst 32 % innen 2030. 

De fleste medlemslandene i EU er også godt i gang med å implementere bærekraftsmålene i sine nasjonale strategier, og de er operasjonelle hos omtrent halvparten av medlemslandene. Dette fremkommer fra studien «Europe’s approach to implementing the Sustainable Development Goals: good practices and the way forward». Her poengteres det at konsekvensutredninger på nasjonalt nivå har blitt bedre tilpasset bærekraftsmål-relaterte aktiviteter, men at metodene for å måle bærekraft gjennom budsjettrapportering kan forbedres. En trend i utviklingen er at implementeringen av bærekraftsmålene generelt foregår på et sentralt ledelsesnivå, selv om horisontale koordineringsmodeller blir mer populært. Studien konkluderer videre med at forbindelsen mellom nasjonale og eksterne politiske retningslinjer må styrkes, og at det er rom for forbedring i overvåkningen og evalueringen av spillover-effekter, i bruk av egnet kunnskap og verktøy samt langsiktig involvering av nasjonale og internasjonale institusjoner.

Når det gjelder reelle og målbare tiltak, skal Viken fylkeskommune presentere sitt pilotprosjekt på implementeringen av bærekraftsmål 17 når de besøker OECDs hovedkontor i Paris i mars. De skal i tillegg bidra på erfaringsutvekslinger, idéverksteder og tour de table-seanser sammen med representanter fra andre regioner og byer, nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner og privat næringsliv. Her vil Viken også få høre om arbeid med bærekraftsmålene i den japanske byen Kitakyushu, tyske Bonn, Cordoba-provinsen i Argentina, region Flandern, region Sør-Danmark og Kópavogur kommune. 

Arrangementet ved OECDs hovedkontor vil være en viktig arena for å lære om gode eksempler og legge et grunnlag for videre utvikling av rammeverk, retningslinjer og strategier for europeisk og global implementering av bærekraftsmålene. Medarbeidere fra Osloregionens Europakontor vil være til stede i Paris for å holde dere oppdatert.

Europakommisjonens “Reflection Paper” finner du her.

Europaparlamentets studie finner du her.

Tekst: Oliver Reiersen

EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa i 2050 – Ren planet for alle

I forkant av klimakonferansen COP24 den 3. desember la Europakommisjonen frem en langsiktig strategi og visjon for hvordan Europa kan bli klimanøytral i 2050.

Strategien skal lede til en fremgangsrik, moderne og konkurransedyktig klimanøytral europeisk økonomi innen 2050. Samtidig viser strategien hvordan Europa kan lede veien til klimanøytralitet ved å investere i realistiske teknologiske løsninger, styrke befolkningen og tilpasse tiltak på sentrale områder som industripolitikk, finans eller forskning. Man ønsker å sikre sosial rettferdighet i en rettferdig overgang.

Formålet med den langsiktige strategien er ikke å sette mål, men å lage en visjon og en retning. Man vil legge en plan for å inspirere og aktivere aktører, forskere, entreprenører og befolkningen til å etablere nye og innovative industrier, virksomheter og jobber. Med denne strategien kan EU informere andre om hvordan vi sammen kan levere en ren planet og vise at et økonomiskskifte er mulig og gunstig.

Strategien peker på de tilgjengelige mulighetene som finnes i medlemsstatene, bedrifter og befolkningen, og hvordan de kan bidra til å modernisere og forbedre livskvaliteten for den europeiske befolkningen. Strategien vil sikre at overgangen er rettferdig og styrker EUs konkurransedyktighet innen økonomi og industri på det globale markedet. I tillegg er målet å kvalitetssikre jobbene og skape bærekraftig vekst i Europa, samtidig som man setter lys på andre klimautfordringer som luftkvalitet og tap av biologisk mangfold.

Strategien gir et nummer av løsninger som kan bli fulgt i overgangen til et nullutslipps-økonomi i 2050. Disse alternativene vil være med å radikalt forandre dagens energisystem, landbrukssektoren, modernisere våre industrielle fabrikker, transportsystemet og byer. Dette kommer til å påvirke alle aktiviteter i dagens samfunn. Innbyggerne spiller derfor en sentral rolle, og skal man få til et skifte må befolkningen engasjere seg både som forbrukere og innbyggere.

For å klare og bli klimanøytral i 2050 understreker Europakommisjonen at det trengs tiltak innen syv ulike fokusområder:

Energi effektivisering

Energiforbruket må ned med halvparten av forbruket fra 2005. Mye av reduseringsbehovene vil være i bygninger, både private og offentlige bygg, som i dag utgjør 40 prosent av dagens energibruk. Det vil kreve oppgradering av energisystemer og bygninger.

Distribusjon av fornybar energi

En overgang til ren energi vil resultere i at den primære energiforsyningen i Europa i stor grad vil komme fra fornybare energikilder. Olje og gass som i dag står for 55 prosent av Europas energi vil i 2050 falle til 20 prosent.

Ren og trygg transport

Ved å få mer effektive og bærekraftige batterier, effektive elektrifiserte motorer og sammenkoblet og autonom kjøring vil gi muligheter for de-karbonisering av veitransport. Det vil gi fordeler som bedre luftkvalitet, støyreduksjon, færre trafikkulykker og alt i alt store helsefordeler for Europas innbyggere og økonomi.

Konkurransedyktig industri og sirkulær økonomi

For å fortsette å være en global aktør innen industri må Europa få en konkurransedyktig, ressurseffektiv og sirkulær økonomi. Gjennom gjenbruk og resirkulering kan Europa forbedre konkurranseevnen, samt skape nye arbeidsplasser og virksomheter. Det vil kreve mindre energi og reduserer forurensningen og klimagassutslipp.

Infrastruktur og sammenkoblinger

En utslippsfri økonomi kan bare bli virkelighet med en tilstrekkelig og smart infrastruktur som sikrer sammenkobling av sektorbasert integrasjon i hele Europa. Økt samarbeid over landegrensene og regionalt samarbeid vil kunne gi fordeler for modernisering og transformasjon i Europas økonomi. Det må være fokus på å fullføre transeuropeiske transport-og energinettverk.

Bioøkonomi og naturlig karbonvask

Bærekraftig biomasse spiller en viktig rolle i en nullutslipps-økonomi. Biomasse kan levere varme direkte. Det kan bli omgjort til biodrivstoff og biogass, som videre kan bli transportert gjennom gass-nettet som naturlig gass.

Karbonfangst-lagring for å takle de resterende utslippene.

CCS vil være nødvendig om CO2 – utslippene fra biomasse-basert energi og industrianlegg skal fanges og lagres for å skape negative utslipp.

Ved å arbeide med alle de strategiske prioritetene ovenfor vil man kunne gjøre visjonen om å bli en klimanøytral økonomi virkelig poengterer Europakommisjonen.

Neste steg:

Medlemsstatene vil i løpet av slutten av 2018 sende inn sine egne utkast på nasjonale klima – og energiplaner som er sentrale for å nå 2030-målene, samtidig som de skal være fremtidsrettet og ta med EUs langsiktige strategi. I tillegg er flere regioner, kommuner og bransjeorganisasjoner i gang med å utarbeide sin 2050 strategi, som vil bidra til å definere Europas svar på den globale utfordringen og klimaendringer.

I første halvdel av 2019 vil Europakommisjonen ta debatten om en nødvendig dyp økonomisk forandring og den dype samfunnsmessige forandringen.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik; solveig@osloregion.org

 

Forbud mot engangsprodukter i plast fra 2021

Som en del av EUs plast-strategi kom Europakommisjonen tidligere i år med et forslag om å forby enkelte engangsprodukter i plast.

Ifølge Europakommisjonen utgjør plast mer enn 80% av marin forsøpling. Produktene som blir foreslått å forbys utgjør 70% av marin forsøpling. Grunnet langsom nedbrytningsprosess ender plast ofte i sjøer, i havet og på strender over hele verden. Det har blitt funnet plast-rester i marine arter som skilpadder, hval og fugler, men også i fisk og skalldyr og derfor også menneskets næringskjede.

Europaparlamentet stemte i forrige uke over Europakommisjonens forslag om å forby engangsprodukter i plast som det finnes alternativer for. Engangsbestikk, Q-tips, sugerør og rørepinner er produkter som fra og med 2021 kan bli forbudt i EU. I tillegg har de lagt til oxo-nedbrytbar plast, slik som for eksempel plastposer, emballasje og hurtigmat-beholdere på listen.

Nasjonale handlingsplaner og reduksjonsmål av plast

  • Bruk av plast hvor det ikke finnes andre alternativer må reduseres i alle medlemsland. Europaparlamentet foreslår en reduksjon på minst 25% innen 2025. Medlemsstatene skal selv lage nasjonale planer for hvordan oppfordre befolkningen å bruke gjenbruksprodukter og resirkulerbare produkter.

Sigarett filter og fiskeutstyr

  • Reduksjonstiltakene skal også gjelde tobakksavfall, og da spesielt filter som inneholder plast. Dette skal reduseres med 50% innen 2025 og 80% innen 2030. Sigarettstumper er det andre største engangsproduktet man finner i marin forsøpling.
  • I tillegg pålegges medlemsland å sikre at minst 50% av alt fiskeutstyr som har forsvunnet eller forlatt blir samlet opp hvert år, og at 15% blir gjenvunnet i 2025.

Gjøre produsenter ansvarlig

  • Produsenter av fiskeutstyr og tobakk må bli pålagt å bidra økonomisk for oppsamling av produktene, inkludert transport, behandling og søppel innsamling. For at man skal nå målet for gjenvinning må produsentene bidra.

Europaparlamentet vil starte forhandlinger med Rådet, så fort ministerne har kommet med sin posisjon.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Solveig Standal Skåravik

Ny satsning på utslipssfrie byggeplasser

Et nytt initiativ fra EU som er rettet mot prosjekter som løser konkrete urbane utfordringer.

JPI Urban Europe (Joint Programming Initiative Urban Europe) er et europeisk samarbeid for å skape attraktive, bærekraftige og levedyktige byer. Det nye initiativet ”Making Cities Work – Innovation Action- JPI Urban Europe” retter seg mot prosjekter som løser konkrete urbane utfordringer.

De fokuserer blant annet på å sikre sosial samhørighet og integrering, og utnytte teknologiske løsninger for å realisere effektive og holdbare urbane systemer og nettverk.

Utlysningen gjelder for prosjekter som fokuserer på ett av følgende områder:

  • Innovative løsninger for å redusere folkemengder i byene.
  • Gjennomføring av smarte byer
  • Å skape byer sammen
  • Å redusere den negative effekten av byggeplasser

JPI Urban Europe er et EU-finansiert samarbeid innen smarte og bærekraftige byer.

Les mer om prosjektet her

Besøk JPI Urban Europes hjemmeside her

Les utlysningsteksten her

Tekst: Mina Foss

Level(s) – Holdbarhetsindikator for bygg

Level(s) er en frivillig rapporteringsramme for å forbedre bærekraftige bygninger. Ved hjelp av eksisterende standarder, gir Level(s) en felles EU-tilnærming til vurdering av miljøpresentasjoner i byggemiljøet. Innenfor rammeverket er hver indikator utformet for å knytte den aktuelle bygningens påvirkning sammen med prioriteringene for bærekraft på europeisk nivå.

Testfasen er nå i gang og det er enkelt å delta ved å registrere seg her. Det er ikke nødvendig å teste alle indikatorene, man kan selv velge hvilke man vil arbeide med. Dette gjelder både nye prosjekter og ferdig konstruerte bygninger. Det første møtet er i desember og om to år blir det ferdige verktøyet presentert.

Veien fremover

Det er mulig at dette verktøyet kan påvirke EUs lovgivning i fremtiden, siden noen av indikatorene i Level(s) kan inkluderes i energimerking for bygninger. Det er også en mulighet for at noen av sertifiseringstypene vil tilpasse seg til EU-metodikken. Allerede nå foreligger det interesse på nasjonalt nivå i Finland og Danmark om å begynne å inkludere Level(s) sine indikatorer i nasjonal lovgivning.

Les mer om Levels her.

Tekst: Mina Foss