Sirkulær Økonomi

EU trapper opp kampen mot plastforsøpling i havet og C02-utslipp

Under plenumsmøtet onsdag 27. mars stemte EU-parlamentarikerne for å introdusere nye CO2-utslippsmål og forby en rekke produkter av engangsplast.

EUs nye CO2-utslippsmål

Transport bidrar til nesten 30 % av EUs totale CO2-utslipp, hvorav 72 % kommer fra veitransport. EU-parlamentarikerne har derfor godtatt Europakommisjonens forslag om å redusere CO2-utslippet fra transport, inbefattet personbiler og varebiler, med 60 % innen 2050.

Siden 90-tallet har flere sektorer i EU redusert CO2-utslippene. Utslippene fra transportsektoren er derimot på vei opp grunnet økt samferdsel i EU-landene.

I gjennomsnitt bidrar personbiler til 60,7 % av de totale CO2-utslippene fra veitransport i EU, noe som skyldes det ubalanserte forholdet mellom antall bilende personer og antall biler på europeiske veier. Hvis antall reisende per bil hadde vært høyere, for eksempel minst fire personer per bil, ville biltransport vært et av de mer miljøvennlige transportalternativene.

EUs mål om å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren er et ledd i implementeringen av unionens 2030-rammeverk for klima og energi. Rammeverket fastslår blant annet 40 % reduksjon av klimagassutslippene fra 1990-tallsnivåene, 32 % økning av fornybar energi og en forbedring på 32,5 % av energieffektiviteten generelt innen 2030.

Trykk her for å lese mer og se infografikk om CO2-utslipp fra transport i EU.

Engangsplastforbud i EU

Plast står for mer en 80 % av søppelet i havet, og 70 % av søppelet er plastprodukter for engangsbruk. EU-parlamentet har nå vedtatt sin posisjon om å forby flere av disse produktene på det europeiske markedet og ønsker samtidig å oppnå en gjenvinningsrate på 90 % for plastflasker innen 2029 i medlemslandene.

Forsøplingskostnadene skal hovedsakelig dekkes av plastprodusentene, særlig når det gjelder tobakksindustrien som produserer plastforurensende sigrarettfiltre. EU skal på denne måten blant annet sikre at fiskeutstyrsprodusentene, ikke fiskerne, betaler for opprydningen av fiskeutstyr av plast i havet.

Det nye lovverket som etter hvert skal implementeres i EU-landene, er beregnet å kunne redusere totalkostnaden av plastforsøpling i havet med 22 milliarder euro. Lovverket vil fungere som en modell for internasjonal plastregulering – gitt plastforsøplingens globale nedslagsfelt – og Norge vil sannsynligvis bli bundet av engangsplastforbudet.

Engangsplastforbundet skal følge opp EUs handlingsplan for sirkulær økonomi og EUs plaststrategi. Trykk her for mer informasjon om engangsplastforbudet.

ORE søker Europarådgiver!

Osloregionens Europakontor (ORE) er en forening som skal bidra til at medlemmene bruker den europeiske arena for å finne gode svar på felles samfunnsutfordringer. ORE har søkelys på de samfunnsutfordringer som preger Europa og vår region. Overskrifter er grønn omstilling og inkluderende samfunn. Forskning, innovasjon, digitalisering samt by- og regionalutvikling er forutsetninger for gode samfunnsløsninger. ORE har i dag 22 medlemmer fra kommuner, fylkeskommuner og to universitet i regionen. Foreningen tilbyr sine medlemmer skreddersydde tiltak som skal bidra til å styrke medlemmenes deltakelse, kompetanse og synlighet i europeiske prosesser. ORE fungerer som et bindeledd mellom EU/EØS og Osloregionen. Gjennom vårt unike nettverk kobler vi våre medlemmer sammen med aktører fra hele Europa.

Kontoret i Brussel ligger i Nordic House, samlokalisert med Region Värmlands Europakontor. I Nordic House er en rekke andre regionskontor fra hele Europa. Nordic House ligger sentralt med kort avstand til EU-institusjonene, EØS-EFTA, ESA, nasjonale representasjoner til EU, Norges delegasjon til EU, andre regionale Europakontor samt interesse- og bransjeorganisasjoner. Osloregionens Europakontor har også̊ kontor i Oslo. I 2017 ble kontoret i Oslo samlokalisert med Østlandssamarbeidet og samarbeidsalliansen Osloregionen, og holder nå̊ til i Galleri Oslo.F

Vi søker etter en

Europarådgiver innen det grønne skiftet med arbeidssted i Brussel.

Vi søker deg som har kunnskap om flere av politikkområdene som omfattes av ”det grønne skiftet” som energi, klima, miljø, bioøkonomi, transport og sirkulær økonomi. Du har interesse for og god innsikt i norske regioners deltakelse i europeiske prosesser gjennom EU/EØS. Du tar initiativ, har høy arbeidskapasitet, er strukturert og fleksibel. Du er en god lagspiller som også jobber godt selvstendig. Vi er et lite sekretariat og du må være innstilt på å bidra i foreningens praktiske gjøremål.

Arbeidsoppgaver:

  • Holde deg og medlemmene oppdatert på EUs politikkutvikling innen det grønne skiftet
  • Involvere OREs medlemmer i utvikling av prosjekter som søker EU/EØS-finansiering
  • Arrangere konferanser og seminar i samarbeid med andre aktører for å profilere medlemmenes politikk og prosjektresultater for et europeisk publikum
  • Delta i nettverk og ivareta gode relasjoner med samarbeidspartnere på vegne av foreningen og foreningens medlemmer
  • Informasjonsarbeid, foredrag og medlemskontakt
  • Jobbe i team med andre kolleger på kontoret
  • Enkelte administrative oppgaver for kontoret må påregnes

Krav til kompetanse:

  • Høyere og relevant utdanning, fortrinnsvis på hovedfags- eller masternivå
  • Arbeidserfaring fra og god kunnskap om politikkområdene som omfattes av det grønne skiftet
  • Innsikt, og god kjennskap til EU/EØS, herunder EU-programmene som Horisont 2020
  • Gode kommunikasjonsevner på norsk og engelsk
  • Relasjonelle evner og personlig egnethet vil bli vektlagt

Ønsket kompetanse:

  • Eksisterende nettverk og arbeidserfaring fra Brussel
  • God innsikt i offentlig forvaltning med spesiell vekt på fylkeskommuner/kommuner
  • God innsikt i universitets- og høgskolesektoren
  • Kjennskap til Osloregionen (variasjon, styrker, utfordringer, aktører)
  • Erfaring fra søknadsarbeid og gjennomføring av EU-prosjekter
  • Kunnskap i fransk
  • Gode datakunnskaper
  • Innsikt og erfaring i bruk av sosiale medier og publiseringsverktøy

Vi tilbyr: 

  • Et godt og dynamisk arbeidsmiljø
  • Interessante arbeidsoppgaver
  • Konkurransedyktige betingelser
  • Pensjonsordning og midler til kompetanseheving
  • Svært gode muligheter for faglig utvikling

Tiltredelse i stillingen etter avtale. Stillingen er fast med et halvt års prøvetid. Arbeidssted er Brussel. Lønn etter avtale. Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til direktør Jan Edøy: jan@osloregion.org  mobil : +32 473 70 75 41/+47 464 26 106 eller nestleder Astrid Bjerke: astrid@osloregion.org mobil: +47 920 93 518.

Kortfattet søknad med CV, kopi av vitnemål og attester sendes elektronisk til jan@osloregion.org  innen 17. april 2019. 

Hvordan går det med EUs sirkulære økonomi?

I 2015 begynte EU-kommisjonen å sette i gang tiltak for å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og karbonnøytral sirkulær økonomi i EU, og nå er alle de 54 tiltakene i arbeidsplanen iverksatt. Den norske regjerningen er også i gang med å utvikle en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

EU-kommisjonen skriver i en pressemelding at de har fulgt opp arbeidsplanen for sirkulær økonomi fra 2015 og iverksatt de planlagte tiltakene, men at mye arbeid gjenstår for å fullføre sirkelen både globalt og på europeisk nivå. Kun 12 prosent av EUs materialbehov dekkes av resirkulert materiale, ifølge rapporten, og kun 9 prosent av den totale verdensøkonomien er fullstendig sirkulær. Det er fremdeles behov for nye løsninger hvis Europa skal ligge i forkant i utviklingen og produksjonen av sirkulære produkter og tjenester for bærekraftig forbruk. Dette støttes av EU-kommisjonens eget refleksjonsnotatet om et bærekraftig Europa 2030 som ble publisert tidligere i år.

Det fremkommer imidlertid i rapporten at de 54 tiltaktene fra arbeidsplanen har lyktes i å fremskynde overgangen fra en linær til en sirkulær økonomi. Blant annet har sysselsettingen økt i vedkommende næringslivsgrener og tiltakene har skapt nye markeder, forretningsmuligheter og forretningsmodeller.

Tiltakene har også økt deltagelsen blant interessenter, lagt til rette for mer samarbeid på tvers av næringslivsgrenene og inspirert europeiske forbrukere til å forandre forbruksvaner. Når det gjelder lovgivning, implementerte EU-kommisjonen et strategisk rammeverk for plastbehandling i januar 2018 og et nytt avfallslovverk trådte i kraft i juli samme år. Målet er blant annet at de sirkulære verdikjedene skal kunne resirkulere og gjenbruke all plast på det europeiske markedet innen 2030.

Den norske regjeringen holder på å utforme en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, og norske statssekretærer har vært på studietur til Brussel for å la seg inspirere. Norske fylkeskommuner er imidlertid allerede godt i gang med egne tiltak: Blant annet har Oslo formulert sin egen strategi for bærekraftig og sirkulært forbruk, og Vestfolds biogassanlegg Den magiske fabrikken spiller en viktig rolle i fylkeskommunens arbeid mot en sirkulær økonomi.

Trykk her for mer informasjon fra KS om sirkulær økonomi og avfallspolitikk i kommunesektoren.


EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa i 2050 – Ren planet for alle

I forkant av klimakonferansen COP24 den 3. desember la Europakommisjonen frem en langsiktig strategi og visjon for hvordan Europa kan bli klimanøytral i 2050.

Strategien skal lede til en fremgangsrik, moderne og konkurransedyktig klimanøytral europeisk økonomi innen 2050. Samtidig viser strategien hvordan Europa kan lede veien til klimanøytralitet ved å investere i realistiske teknologiske løsninger, styrke befolkningen og tilpasse tiltak på sentrale områder som industripolitikk, finans eller forskning. Man ønsker å sikre sosial rettferdighet i en rettferdig overgang.

Formålet med den langsiktige strategien er ikke å sette mål, men å lage en visjon og en retning. Man vil legge en plan for å inspirere og aktivere aktører, forskere, entreprenører og befolkningen til å etablere nye og innovative industrier, virksomheter og jobber. Med denne strategien kan EU informere andre om hvordan vi sammen kan levere en ren planet og vise at et økonomiskskifte er mulig og gunstig.

Strategien peker på de tilgjengelige mulighetene som finnes i medlemsstatene, bedrifter og befolkningen, og hvordan de kan bidra til å modernisere og forbedre livskvaliteten for den europeiske befolkningen. Strategien vil sikre at overgangen er rettferdig og styrker EUs konkurransedyktighet innen økonomi og industri på det globale markedet. I tillegg er målet å kvalitetssikre jobbene og skape bærekraftig vekst i Europa, samtidig som man setter lys på andre klimautfordringer som luftkvalitet og tap av biologisk mangfold.

Strategien gir et nummer av løsninger som kan bli fulgt i overgangen til et nullutslipps-økonomi i 2050. Disse alternativene vil være med å radikalt forandre dagens energisystem, landbrukssektoren, modernisere våre industrielle fabrikker, transportsystemet og byer. Dette kommer til å påvirke alle aktiviteter i dagens samfunn. Innbyggerne spiller derfor en sentral rolle, og skal man få til et skifte må befolkningen engasjere seg både som forbrukere og innbyggere.

For å klare og bli klimanøytral i 2050 understreker Europakommisjonen at det trengs tiltak innen syv ulike fokusområder:

Energi effektivisering

Energiforbruket må ned med halvparten av forbruket fra 2005. Mye av reduseringsbehovene vil være i bygninger, både private og offentlige bygg, som i dag utgjør 40 prosent av dagens energibruk. Det vil kreve oppgradering av energisystemer og bygninger.

Distribusjon av fornybar energi

En overgang til ren energi vil resultere i at den primære energiforsyningen i Europa i stor grad vil komme fra fornybare energikilder. Olje og gass som i dag står for 55 prosent av Europas energi vil i 2050 falle til 20 prosent.

Ren og trygg transport

Ved å få mer effektive og bærekraftige batterier, effektive elektrifiserte motorer og sammenkoblet og autonom kjøring vil gi muligheter for de-karbonisering av veitransport. Det vil gi fordeler som bedre luftkvalitet, støyreduksjon, færre trafikkulykker og alt i alt store helsefordeler for Europas innbyggere og økonomi.

Konkurransedyktig industri og sirkulær økonomi

For å fortsette å være en global aktør innen industri må Europa få en konkurransedyktig, ressurseffektiv og sirkulær økonomi. Gjennom gjenbruk og resirkulering kan Europa forbedre konkurranseevnen, samt skape nye arbeidsplasser og virksomheter. Det vil kreve mindre energi og reduserer forurensningen og klimagassutslipp.

Infrastruktur og sammenkoblinger

En utslippsfri økonomi kan bare bli virkelighet med en tilstrekkelig og smart infrastruktur som sikrer sammenkobling av sektorbasert integrasjon i hele Europa. Økt samarbeid over landegrensene og regionalt samarbeid vil kunne gi fordeler for modernisering og transformasjon i Europas økonomi. Det må være fokus på å fullføre transeuropeiske transport-og energinettverk.

Bioøkonomi og naturlig karbonvask

Bærekraftig biomasse spiller en viktig rolle i en nullutslipps-økonomi. Biomasse kan levere varme direkte. Det kan bli omgjort til biodrivstoff og biogass, som videre kan bli transportert gjennom gass-nettet som naturlig gass.

Karbonfangst-lagring for å takle de resterende utslippene.

CCS vil være nødvendig om CO2 – utslippene fra biomasse-basert energi og industrianlegg skal fanges og lagres for å skape negative utslipp.

Ved å arbeide med alle de strategiske prioritetene ovenfor vil man kunne gjøre visjonen om å bli en klimanøytral økonomi virkelig poengterer Europakommisjonen.

Neste steg:

Medlemsstatene vil i løpet av slutten av 2018 sende inn sine egne utkast på nasjonale klima – og energiplaner som er sentrale for å nå 2030-målene, samtidig som de skal være fremtidsrettet og ta med EUs langsiktige strategi. I tillegg er flere regioner, kommuner og bransjeorganisasjoner i gang med å utarbeide sin 2050 strategi, som vil bidra til å definere Europas svar på den globale utfordringen og klimaendringer.

I første halvdel av 2019 vil Europakommisjonen ta debatten om en nødvendig dyp økonomisk forandring og den dype samfunnsmessige forandringen.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik; solveig@osloregion.org

 

Oppdatert strategi for en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi

Den 11. oktober la Europakommisjonen frem en oppdatert strategi for bioøkonomi og en handlingsplan for å utvikle en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi som skal tjene Europas samfunn, miljø og økonomi.

Den nye strategien er en del av Kommisjonens satsing på å øke arbeidsplasser, vekst og investeringer i EU. Målet er å forbedre og skalere opp bruk av fornybare ressurser for å adressere de globale utfordringene som klimaforandringer og bærekraftig utvikling. Med begrensede ressurser og økosystem på jorden er innovativ satsning nødvendig for å sørge for nok mat, rent vann og energi i fremtiden. Bioøkonomi kan realisere dette ved å lage drivstoff av alger, gjøre avfall om til møbler eller tekstiler, og gjør industriell produkter om til bio-baserte produkter. Ifølge Kommisjonen har bioøkonomi potensiale til å genere opp til 1 million arbeidsplasser i 2030.

For å få til en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi krever det en samordnet innsats fra offentlige myndigheter og industrien. Derfor støtter Kommisjonen initiativer på nasjonale og regionale nivåer for å utvikle en bærekraftig bioøkonomi. Den tredelte planen er som følger:

  1. Oppskalere og styrke den bio-baserte sektoren
  • Lansere 100 millioner euro til en tematisk investering platform for Sirkulær Bioøkonomi med mål om å føre bio-baserte innovasjoner nærmere markedet og minske risikoen for private investorer
  • Tilrettelegge for utvikling av nye bærekraftige bioraffinerier over hele Europa
  • Promotere og utvikle standarder, etiketter og markedsopptak for bio-baserte produkter slik som EU Ecolabel og grønne offentlige anskaffelser.

2. Rask distribusjon av bioøkonomi på tvers av Europa

  • En strategisk distribusjonsplan for bærekraftig mat og oppdrettssystemer, skogbruk og bio-baserte produkt
  • Innovativ bioøkonomi med pilot prosjekter i rurale, kyst og urbane områder
  • Politisk støtte for å hjelpe medlemstater og regioner for å utvikle og implementere bioøkonomi strategier

3. Beskytte økosystemet og forstå de økologiske begrensningene av bioøkonomi

  • Implementere et europeisk overvåkingssystem for å følge framgangen av en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi
  • Styrke kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av dagens bioøkonomi sektor
  • Gi veiledning om hvordan best styre bioøkonomi innen trygge økologiske grenser

I 2019 kommer Kommisjonen til å lansere 14 konkrete tiltak på disse tre nøkkel objektivene for å drive den kollektive innsatsen mot en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Solveig Skåravik

Kommisjonen foreslår plastforbud

Europakommisjonen følger opp plaststrategien fra januar i år med et lovforslag mot engangsplast. Lovforslaget ble lagt frem på mandag denne uken, og skal bidra til å redusere de enorme mengdene plastsøppel som havner i havet.

 

Lovforslag mot 10 vanlige engangsprodukter         

Kommisjonens lovforslag tar for seg 10 vanlige engangsprodukter av plast som til stadighet ender opp i naturen. I tillegg ønsker Kommisjonen å innføre strengere regler for kasting av fiskeutstyr, for å unngå at dette ender opp i havet. Produktene som er omfattet av det nye lovforslaget utgjør totalt 70 % av alt marint søppel. Ved lanseringen av lovforslaget uttalte første visepresident Frans Timmermans:

– Kommisjonen lovte å være stor på de store problemene, og overlate resten til medlemslandene. Plastsøppel er uten tvil et stort problem, og Europeere må jobbe sammen for å takle dette problemet.

 

Vil ikke bannlyse

Kommisjonen er tydelige på at det ikke er snakk om å simpelthen bannlyse all engangsplast, men at det isteden skal innføres flere reguleringer og tiltak. Det er kun i tilfeller hvor det finnes erstatninger som er lett tilgjengelige og økonomisk overkommelige at plastversjonen av produktet vil forbys fra markedet. Det foreslås et forbud mot sugerør, Q-tips, ballong-pinner, rørepinner, tallerkener og engangsbestikk av plast. Hvis lovforslaget vedtas vil disse produktene utelukkende bli laget av mer bærekraftige materialer.

 

Strengere krav

For plastprodukter som foreløpig ikke har noen gode alternativer, ønsker Kommisjonen å stille strengere krav til design og merking, innføre plikter om avfallshåndtering for bedrifter og fokusere på å minske forbruket gjennom folkeopplysning. Vise-president Jyrki Katainen sa følgende om lovforslaget:

– Dagens forslag vil hjelpe bedrifter og forbrukere i retning av bærekraftige alternativer. Dette er en mulighet hvor Europa kan vise vei, lage produkter som verden vil kreve i tiår fremover, og utvinne mer økonomisk verdi fra våre dyrebare og begrensede ressurser.

 

Tydeligere merking

Et av tiltakene som er foreslått er å innføre krav om tydelig og standardisert merking av blant annet ballonger og våtservietter, som presiserer miljøkonsekvenser, plastinnhold og hvor produktet skal kastes. Et annet foreslått tiltak er at medlemslandene må øke innsamlingen av engangsflasker av plast til 90 % innen 2025, for eksempel gjennom panteordning.

– Vårt innsamlingsmål for plastflasker vil også bidra til å generere det nødvendige volumet for en blomstrende industri for resirkulering av plast, forklarte Katainen.

 

Til behandling

Lovforslaget skal nå behandles av Parlamentet og Rådet. Kommisjonen har bedt om at forslaget får prioritet, slik at det lovverket kan være på plass før EU-valget i mai 2019.

 

Du kan lese lovforslaget i sin helhet her

Pressemeldingen fra EU-kommisjonen finner du her.

 

Tekst: Lise Eide Risanger

Foto: pixabay.com

EUs Urbane Agenda: Høring for samarbeidsprosjektet om sirkulær økonomi

Tre etablerte partnerskap innen EUs Urbane Agenda – samarbeidsprosjekter om digitalisering, sirkulær økonomi og urban mobilitet – har nå lagt frem utkast til handlingsplaner hvor interesserte aktører kan komme med innspill.

Byer spiller en viktig rolle i utviklingen av den sirkulære økonomien, og Oslo kommune er koordinator for samarbeidsprosjektet om sirkulær økonomi. Nå kan alle interessenter (institusjoner og offentlige myndigheter, akademia og forskningssentre, private bedrifter, organisasjoner, eksperter og innbyggere) komme med innspill til de ulike handlingsplanene.

I utkastet til handlingsplanen for samarbeidsprosjektet om sirkulær økonomi er det lagt frem åtte ulike tiltak:

  1. Bidra til at avfallslovgivningen støtter den sirkulære økonomien i byer
  2. Bidra til at vannlovgivningen støtter den sirkulære økonomien i byer
  3. Utarbeide en håndbok om ”Circular City Funding” som skal hjelpe byer å få finansiering til sirkulær økonomi-relaterte prosjekter
  4. Integrere sirkulær økonomi inn i EUs struktur- og investeringsfond og programmer
  5. Forberede en ”Blueprint for Circular City Portal”
  6. Promotere ressurssentre for innovativ avfallshåndtering, gjenbruk og resirkulering
  7. Utvikle et veikart for sirkulær ressursforvaltning for byer
  8. Utvikle en ”Collaborative Economy Knowledge Pack” for byer

Høringsfristen er 16. mars 2018.

Mer informasjon om høringsprosessen finner du her og her.

Hvis du har spørsmål, ta kontakt med EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Andreas Løhren

 

 

 

 

 

 

 

 

 

EUs plaststrategi

Den 16. januar presenterte Europakommisjonen en ny strategi for plast. Målet er at i 2030 skal man kunne gjenvinne og resirkulere all plast. Plaststrategien er en del av den sirkulære økonomien hvor alt skal gjenvinnes og redusere avfall.

Strategien skal endre måten vi i dag produserer plast på og man skal fjerne farlige stoffer i plast. I tillegg til skal man finne en måte å sikre at plast blir resirkulert som en ressurs inn i produksjon. Kommisjonen har som mål å stoppe at plast blir kastet i naturen og havner i sjøen. Plast skal bli mindre forurensede og man skal få en sunnere produksjon.

Med den nye strategien ønsker EU:

Gjøre resirkulering lønnsomt for virksomheter:

Nye regler for emballasje skal bli utviklet for å forbedre resirkulering av plast og øke etterspørselen av resirkulert plastinnhold. Med mer innsamling av plast, forbedrede gjenvinningsstasjoner, sammen et bedre standardisert system for søppelsortering over hele EU, vil man kunne spare over 100 euro per tonn. Det vil også gi en bedre merverdi for en mer konkurransedyktig plastindustri.

Bremse plastavfall:

De nye planene vil fokusere på engangsplast og fiskeutstyr. EU skal komme med nye lovforslag i løpet av 2018 basert på konsultasjoner og bevis fra i interesseaktører. Kommisjonen skal iverksette tiltak for å begrense bruken av mikroplast i produksjon, og merke nedbrytbar plast.

Stoppe forsøpling av havet:

Nye reguleringer for havnemottak med tiltak for å forsikre at avfall fra skip og sjø ikke blir etterlatt, men at det blir levert tilbake til land hvor det blir administrert sortering. Kommisjonen skal komme med tiltak for å redusere den administrative byrden ved havner, skip og myndigheter.

Pådriver for investering og innovasjon:

Kommisjonen vil veilede nasjonale myndigheter og næringslivet til hvordan minimere plastavfall. Støtten til innovasjon vil bli oppskalert. 100 millioner euro vil gå til

  • finansiering av utvikling av smartere og resirkulerbar plast
  • å gjøre gjenvinningsprosessen mer effektiv
  • sporing og fjerning av farlige stoffer
  • fjerning av forurensing fra resirkulert plast
  • Følge med på endringer over hele verden:

EU vil jobbe med partnere over hele verden for å komme opp med globale løsninger og utvikle internasjonale standarder.

Neste steg:

  • 2018 – havnedirektiv
  • 2018 – forslag for engangsplast
  • 2019 – en revidert emballasje og emballasje avfallsdirektiv, og forbedrede retningslinjer for innsamling og avfallssortering

Les mer om saken her.

Tekst: Solveig Standal Skåravik