Bioøkonomi

EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa i 2050 – Ren planet for alle

I forkant av klimakonferansen COP24 den 3. desember la Europakommisjonen frem en langsiktig strategi og visjon for hvordan Europa kan bli klimanøytral i 2050.

Strategien skal lede til en fremgangsrik, moderne og konkurransedyktig klimanøytral europeisk økonomi innen 2050. Samtidig viser strategien hvordan Europa kan lede veien til klimanøytralitet ved å investere i realistiske teknologiske løsninger, styrke befolkningen og tilpasse tiltak på sentrale områder som industripolitikk, finans eller forskning. Man ønsker å sikre sosial rettferdighet i en rettferdig overgang.

Formålet med den langsiktige strategien er ikke å sette mål, men å lage en visjon og en retning. Man vil legge en plan for å inspirere og aktivere aktører, forskere, entreprenører og befolkningen til å etablere nye og innovative industrier, virksomheter og jobber. Med denne strategien kan EU informere andre om hvordan vi sammen kan levere en ren planet og vise at et økonomiskskifte er mulig og gunstig.

Strategien peker på de tilgjengelige mulighetene som finnes i medlemsstatene, bedrifter og befolkningen, og hvordan de kan bidra til å modernisere og forbedre livskvaliteten for den europeiske befolkningen. Strategien vil sikre at overgangen er rettferdig og styrker EUs konkurransedyktighet innen økonomi og industri på det globale markedet. I tillegg er målet å kvalitetssikre jobbene og skape bærekraftig vekst i Europa, samtidig som man setter lys på andre klimautfordringer som luftkvalitet og tap av biologisk mangfold.

Strategien gir et nummer av løsninger som kan bli fulgt i overgangen til et nullutslipps-økonomi i 2050. Disse alternativene vil være med å radikalt forandre dagens energisystem, landbrukssektoren, modernisere våre industrielle fabrikker, transportsystemet og byer. Dette kommer til å påvirke alle aktiviteter i dagens samfunn. Innbyggerne spiller derfor en sentral rolle, og skal man få til et skifte må befolkningen engasjere seg både som forbrukere og innbyggere.

For å klare og bli klimanøytral i 2050 understreker Europakommisjonen at det trengs tiltak innen syv ulike fokusområder:

Energi effektivisering

Energiforbruket må ned med halvparten av forbruket fra 2005. Mye av reduseringsbehovene vil være i bygninger, både private og offentlige bygg, som i dag utgjør 40 prosent av dagens energibruk. Det vil kreve oppgradering av energisystemer og bygninger.

Distribusjon av fornybar energi

En overgang til ren energi vil resultere i at den primære energiforsyningen i Europa i stor grad vil komme fra fornybare energikilder. Olje og gass som i dag står for 55 prosent av Europas energi vil i 2050 falle til 20 prosent.

Ren og trygg transport

Ved å få mer effektive og bærekraftige batterier, effektive elektrifiserte motorer og sammenkoblet og autonom kjøring vil gi muligheter for de-karbonisering av veitransport. Det vil gi fordeler som bedre luftkvalitet, støyreduksjon, færre trafikkulykker og alt i alt store helsefordeler for Europas innbyggere og økonomi.

Konkurransedyktig industri og sirkulær økonomi

For å fortsette å være en global aktør innen industri må Europa få en konkurransedyktig, ressurseffektiv og sirkulær økonomi. Gjennom gjenbruk og resirkulering kan Europa forbedre konkurranseevnen, samt skape nye arbeidsplasser og virksomheter. Det vil kreve mindre energi og reduserer forurensningen og klimagassutslipp.

Infrastruktur og sammenkoblinger

En utslippsfri økonomi kan bare bli virkelighet med en tilstrekkelig og smart infrastruktur som sikrer sammenkobling av sektorbasert integrasjon i hele Europa. Økt samarbeid over landegrensene og regionalt samarbeid vil kunne gi fordeler for modernisering og transformasjon i Europas økonomi. Det må være fokus på å fullføre transeuropeiske transport-og energinettverk.

Bioøkonomi og naturlig karbonvask

Bærekraftig biomasse spiller en viktig rolle i en nullutslipps-økonomi. Biomasse kan levere varme direkte. Det kan bli omgjort til biodrivstoff og biogass, som videre kan bli transportert gjennom gass-nettet som naturlig gass.

Karbonfangst-lagring for å takle de resterende utslippene.

CCS vil være nødvendig om CO2 – utslippene fra biomasse-basert energi og industrianlegg skal fanges og lagres for å skape negative utslipp.

Ved å arbeide med alle de strategiske prioritetene ovenfor vil man kunne gjøre visjonen om å bli en klimanøytral økonomi virkelig poengterer Europakommisjonen.

Neste steg:

Medlemsstatene vil i løpet av slutten av 2018 sende inn sine egne utkast på nasjonale klima – og energiplaner som er sentrale for å nå 2030-målene, samtidig som de skal være fremtidsrettet og ta med EUs langsiktige strategi. I tillegg er flere regioner, kommuner og bransjeorganisasjoner i gang med å utarbeide sin 2050 strategi, som vil bidra til å definere Europas svar på den globale utfordringen og klimaendringer.

I første halvdel av 2019 vil Europakommisjonen ta debatten om en nødvendig dyp økonomisk forandring og den dype samfunnsmessige forandringen.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Standal Skåravik; solveig@osloregion.org

 

Oppdatert strategi for en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi

Den 11. oktober la Europakommisjonen frem en oppdatert strategi for bioøkonomi og en handlingsplan for å utvikle en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi som skal tjene Europas samfunn, miljø og økonomi.

Den nye strategien er en del av Kommisjonens satsing på å øke arbeidsplasser, vekst og investeringer i EU. Målet er å forbedre og skalere opp bruk av fornybare ressurser for å adressere de globale utfordringene som klimaforandringer og bærekraftig utvikling. Med begrensede ressurser og økosystem på jorden er innovativ satsning nødvendig for å sørge for nok mat, rent vann og energi i fremtiden. Bioøkonomi kan realisere dette ved å lage drivstoff av alger, gjøre avfall om til møbler eller tekstiler, og gjør industriell produkter om til bio-baserte produkter. Ifølge Kommisjonen har bioøkonomi potensiale til å genere opp til 1 million arbeidsplasser i 2030.

For å få til en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi krever det en samordnet innsats fra offentlige myndigheter og industrien. Derfor støtter Kommisjonen initiativer på nasjonale og regionale nivåer for å utvikle en bærekraftig bioøkonomi. Den tredelte planen er som følger:

  1. Oppskalere og styrke den bio-baserte sektoren
  • Lansere 100 millioner euro til en tematisk investering platform for Sirkulær Bioøkonomi med mål om å føre bio-baserte innovasjoner nærmere markedet og minske risikoen for private investorer
  • Tilrettelegge for utvikling av nye bærekraftige bioraffinerier over hele Europa
  • Promotere og utvikle standarder, etiketter og markedsopptak for bio-baserte produkter slik som EU Ecolabel og grønne offentlige anskaffelser.

2. Rask distribusjon av bioøkonomi på tvers av Europa

  • En strategisk distribusjonsplan for bærekraftig mat og oppdrettssystemer, skogbruk og bio-baserte produkt
  • Innovativ bioøkonomi med pilot prosjekter i rurale, kyst og urbane områder
  • Politisk støtte for å hjelpe medlemstater og regioner for å utvikle og implementere bioøkonomi strategier

3. Beskytte økosystemet og forstå de økologiske begrensningene av bioøkonomi

  • Implementere et europeisk overvåkingssystem for å følge framgangen av en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi
  • Styrke kunnskapsgrunnlaget og forståelsen av dagens bioøkonomi sektor
  • Gi veiledning om hvordan best styre bioøkonomi innen trygge økologiske grenser

I 2019 kommer Kommisjonen til å lansere 14 konkrete tiltak på disse tre nøkkel objektivene for å drive den kollektive innsatsen mot en bærekraftig og sirkulær bioøkonomi.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik: solveig@osloregion.org

Tekst: Solveig Skåravik

Bioøkonomriksdagen 2018

I mars 2017 ble den første ”Bioøkonomiriksdagen” arrangert, og nå er tiden inne igjen i Karlstad den 21.-22. mars 2018. Her har du sjansen til å påvirke politikken tidlig i valgåret ved å delta.

Bioøkonomiriksdagen samler ledende organisasjoner, nøkkelpersoner og beslutningstakere fra både Sverige og Norge for å samle krefter. Dette er en arena for å utveksle erfaring og en plattform for å skape enighet om strategier og forhold som krever politisk støtte. Sammen kan vi drive utviklingen og bli et eksempel på den nye bioøkonomien.

Årets bioøkonomiriksdag er en blanding av forelesninger, debatter og modererte paneldiskusjoner mellom representanter fra næringslivet og politikere på alle nivåer. Programmet er fortsatt under utvikling og oppdateres fortløpende.

Registrering og informasjon her.