Det grønne skiftet

Nye regler for dekkmerking i EU

Det er nå politisk enighet i EU om å forbedre og styrke reglene om dekkmerking, slik at forbrukere kan være mer bevisste og ta bedre valg. Beregninger viser at tiltaket vil være svært energisparende – det tilsvarer 4 millioner færre biler på europeiske veier i året. 

Kommisjonen foreslo de nye reglene om dekkmerking 17. mai 2018 som en del av EUs tiltakspakke for ren mobilitet , og kommisær med ansvar for klima- og energi, Miguel Arias Cañete, uttaler at energieffektivitet gjelder også for veiene vi kjører på.  

-Ved å bytte til de mest energieffektive dekkene, kan europeiske borgere redusere drivstofforbruket betydelig, spare penger og hjelpe miljøet, sier kommisæren. 

Reglene vil gjøre dekkmerkingen mer synlig og nøyaktig, samtidig som det nye designet vil være i tråd med det velkjente energimerket fra EU. 

Neste steg: 

Forordningen må godkjennes formelt av Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen begynne å gjelde fra 1. mai 2021. 

Les mer om saken her. 

Mer informasjon om dekkmerking i EU finner du her. 

Fremtidens kunstgressbaner på agendaen

Denne uken har ORE hatt besøk av prosjektgruppen (KG2021) som jobber med et prosjekt om fremtidens kunstgressbaner. Prosjektet er et direkte resultat av Interreg prosjektet «Ren Kystlinje» hvor en av arbeidspakkene var å «minske tilførsel av nytt avfall». Spredning av mikroplast var koblet til denne arbeidspakken, og det ble gjort undersøkelser i fire fylkeskommuner for å kartlegge mengden gummigranulat som forsvinner årlig fra kunstgressbaner.  

NTNU SIAT (Senter for Idrettsanlegg og Teknologi) som bearbeidet dataene, fant ut at det var flere utfordringer knyttet til gummigranulat som materiale i kunstgressbaner, og valgte derfor å starte et oppfølgningsprosjekt. Prosjektet er finansiert av fylkeskommunene Østfold, Akershus, Trøndelag og Hordaland, i tillegg til Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund. Målet er å bidra med nye, bærekraftige konsept for planlegging, bygging og drift av kunstgressbaner. Prosjektet har etablert seks pilot-baner og skal i løpet av tre år teste ut alternativer til dagens kunstgressbaner.  

Kunstgressbaner har de siste månedene fått mye oppmerksomhet i europeiske nyheter grunnet miljøproblemene rundt disse, og det pågående arbeidet i EU ifm forbud mot mikroplast, hvor også kunstgressbaner kan bli omfattet. Det finnes i dag rundt 42.000 kunstgressbaner i Europa. I Norge har vi rundt 2000 kunstgressbaner, og i Tyskland har de 5000 kunstgressbaner. Dette er baner som krever vedlikehold i form av påfylling av gummigranulat med jevne mellomrom og vedlikehold i form av utskifting. Gummigranulat har en tendens til å forsvinne fra banene og ofte ender det opp som mikroplast i naturen. Det finnes heller ingen god måte å håndtere gamle kunstgressbaner som avfall og dette er to av problemstillingene fotballindustrien står ovenfor.  

 

Foto: Fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune Karen Espelund

 

Denne uken har derfor KG2021 vært i Brussel for å møte andre som berøres av denne problemstillingen og som også ønsker å finne en løsning på problemet. I tillegg til partnerne i prosjektet, deltok Danske Bold Union (DBU), det tyske fotballforbundet (DFB), Sveriges Kommuner och Landsting og dansk miljøstyrelse. I løpet av de to dagene møtte de UEFA, Kommisjonen, Norges delegasjon til EU, EFTA og European Chemical Agency (ECHA) som alle jobber med mikroplast og problematikken rundt gummigranulat. Målet var å få mer informasjon om kommende lovgivning rundt mikroplast, samtidig som de fikk informert om situasjonen i Norge og det pågående prosjektet.  

 

Foto: Østfold fylkeskommune og nye Viken var representert under seminaret

 

Det var to innholdsrike dager med gode diskusjoner og nettverksbygging. Konklusjonen er at det trengs mer informasjon og data rundt alternativer for gummigranulat som materiale. Et direkte forbud mot gummigranulat er lite trolig – heller en overgangsperiode hvor det langsiktige målet er et forbud. Hvor lang denne overgangsperioden blir, vil avhenge av hvilke alternativer som finnes. ECHA åpner en ny høring i starten av 2020 som omhandler de sosioøkonomiske konsekvensene, og de ønsker å få mer data om mulige alternativer. Basert på dette kommer Kommisjonen til å komme med et lovforslag rundt mikroplast. Prosjektdeltakerne i KG2021 og andre som deltok på dette møtet, planlegger å komme med innspill til denne høringen. 

 

Foto: Sveriges kommuner och Landsting var tilstede

Norge inn i nytt klimasamarbeid med EU

EU, Norge og Island har inngått en ny klimaavtale som ble vedtatt i EØS-komiteen den 25. oktober. Sammen skal vi samarbeide om å nå klimamålene satt for 2030. Videre vil den nye EU-kommisjonen lansere en «Green Deal», noe som også vil kunne få betydning for Norge.  

Den nye klimaavtalen innebærer at Norge innlemmer i EØS-avtalen, og dermed også i norsk lovgivning, EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport. ESA, som har ansvaret for at EØS-EFTA-landene etterfølger de bestemmelser som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, skal årlig motta utslippsregnskap fra Norge og Island for å kunne gjøre en vurdering om hvordan de ligger an. Regjeringen vil legge fram en plan for hvordan Norge skal nå forpliktelsen om kutt i utslipp etter at avtalen med EU trer i kraft. 

EU vil ha mer klima-samarbeid med regionale aktører 

Påtroppende Kommisjonspresident Ursula Von der Leyen har som mål å skape et grønnere Europa, og har selv uttalt at hun ønsker at Europa skal bli et ledende eksempel og bli verdens første klimanøytrale kontinent. Dette skal gjøres ved å nå et netto-nullutslipp, som innebærer en likevekt av utslipp og opptak av menneskeskapte klimagasser. 

Von der Leyen har sagt at den nye Kommisjonen skal i løpet av de første 100 dagene lansere en «Green Deal». Det innebærer en europeisk klimalov hvor målet er å bli klimanøytrale innen 2050. For å oppnå dette skal det etableres et eget fond som skal gjøre omstillingene i regionene enklere. Her inviteres næringsliv, kommuner, regioner, sivilsamfunnet og skoler med i et bredere partnerskap gjennom en «European Climate Pact». 

Kommisjonen har også foreslått at 35 prosent av budsjettet for det nye forskningsprogrammet til EU, Horisont Europa, skal gå til klimarelaterte tiltak. Dette vil bidra til at kommisjonens overordnede mål om at 25 prosent av EUs totale budsjett for perioden 2021-2027 skal  til utslippsreduksjon. EU har videre satt i gang prosesser for å få privat finansiering på banen, fordi de offentlige budsjettene alene ikke vil være nok for å nå EUs overordnede mål om minimum 40 prosent reduksjon av utslipp innen 2030, og deres 2050-mål om full klimanøytralitet.  

Karbontoll i EU 

I tillegg til Juncker-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finansiering, hvor det var foreslått et nytt regelverk der det blant annet stilles krav til at verdipapirer som blir solgt skal inneholde informasjon om klimarisiko og bærekraft, ønsker Von der Leyen å implementere karbontoll. Årsaken til dette er at Von der Leyen ønsker å unngå at politikken som føres i EU skal resultere i økte utslipp andre deler av verden.  

Du kan lese mer om saken på regjeringen.no 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik eller EU-rådgiver Ingvild Jacobsen; solveig@osloregion.org/ingvild@osloregion.org

Byer og regioner som pådrivere i kampen mot klimaendringer!

Under årets European Week of Regions and Cities (EWRC) var det grønne skiftet et hyppig tema – og Oslo fikk igjen profilert seg som Europeisk Miljøhovedstad for et europeisk publikum.

EWRC – eller Open Days som det tidligere het – varte fra 7.-10. oktober og bød på et hundretalls av store og små arrangement hvor nærmere 9000 deltakere var påmeldt. Det årlige arrangementet er EUs største, og fungerer som et gedigent utstillingsvindu for hvordan europeiske byer og regioner løser samfunnsutfordringer. Uken begynte med alle de 6 norske regionenes felles seminar på mandagen (RegioNor), hvor temaene var «Europa akkurat nå» og «Bærekraftsmålene og regional utvikling».

Innbyggerinvolvering er viktig

Osloregionens Europakontor hadde også i år en rolle i flere arrangement, blant annet frokostseminaret ”Building Climate Neutral Cities” i samarbeid med byene Gøteborg, Bristol, Lyon og Utrecht. Seminaret fant sted den 10. oktober hos Bristol og Baths Europakontor og var et såkalt side-arrangement. Spesialrådgiver i Samarbeidsalliansen Osloregionen ,Eva Næss Karlsen, var en av paneldeltakerne og fikk presentere deler av Oslos klimatiltak og ambisiøse klimastrategi under overskriften ”Hvorfor byer må ta ledelsen!” for omkring 60 tilhørere.

Næss Karlsen er spesielt opptatt av innbyggerinvolvering og tok blant annet for seg hvor viktig det er å få folket engasjert. Næss Karlsen poengterte at god kommunikasjon og depolarisering av diskusjonen om klima er viktig for å få vanlige mennesker til å ta større ansvar og delta i prosessen. Spesialrådgiveren forklarte også at det tas i bruk et klimabarometer som gir en viss indikasjon på hvor vi ligger for å nå målene vi har satt oss, noe som gjør det enklere for folk flest å få bedre innsikt og forståelse.

Foto: Spesialrådgiver i Osloregionen Eva Næss Karlsen

Klimabudsjettet – et eksempel til etterfølgelse

Samme dag ble seminaret ”Cities and regions: Leaders in addressing climate change” avholdt som en del av det offisielle programmet. Detter er et samarbeid mellom Osloregionens Europakontor, Norges delegasjon til EU, EØS-midlenes sekretariat (”Financial Mechanism Office”), Europakommisjonens DG Regio og de seks største finske byene Helsinki, Turku, Tampere, Oulu, Espoo og Vantaa (gjennom prosjektet «Six City Strategy»). Tanken bak seminaret var å vise gjennom prosjekter hvordan byer og regioner er i en unik posisjon til å skreddersy lokale klimatiltak som senere kan være eksempler til etterfølgelse, samt å vise hva som gjøres konkret i to prosjekter i henholdsvis Bosnia-Hercegovina/Slovakia finansiert av Interreg/EØS-midlene.

Foto: Paneldiskusjon under seminaret “Cities and regions: Leaders in addressing climate change”

Kommunikasjonsansvarlig i sekretariatet for Oslo Europeisk Miljøhovedstad 2019 Marianne Alfsen var moderator under seminaret og snakket innledningsvis om hvorfor nettopp Oslo har fått denne prestisjetunge utmerkelsen i EU. Alfsen trakk frem Oslos klimastrategi som en av verdens mest ambisiøse, hvor målet er å kutte utslippene med hele 95 prosent innen 2030. For å få til dette har kommunen utarbeidet det etterhvert velkjente klimabudsjettet som et effektivt styringsverktøy. Klimabudsjettet sier hva som skal gjøres av tiltak og hvem som har ansvar for det, og inngår i det øvrige budsjettarbeidet i kommunen. På denne måten kan man følge klimatiltakene tett. Alfsen kunne fortelle at en verdensmetropol som New York City sannsynligvis vil kopiere dette effektive styringsverktøyet.

Foto: Kommunikasjonsansvarlig for Oslo Europeisk Miljøhovedstad 2019 Marianne Alfsen

Tidligere samme uke fikk Alfsen i tillegg presentert Oslo som Europeisk Miljøhovedstad under en «pitch» foran omkring 80 tilskuere i EWRCs utstillingsområde. Europakontoret hadde også en mindre rolle i seminaret «Climate and Environmental Protection in Capital Cities and Regions: Whats next?» i regi av det europeiske hovedstedsnettverket «Captial Cities and Regions Network».

Foto: Tilhørere under Oslo Europeisk Miljøhovedstad 2019 “pitch” den 8. oktober

USN koordinerer stort Erasmus+ “Kapasitetsbyggingsprosjekt”

I juli annonserte Europakommisjonen at Kapasitetsbyggingsprosjektet i høyere utdanning «Techno-Economic-Societal Sustainable Development Training in Sri Lanka» (TESS) var innvilget.

Prosjektet går ut på å utvikle tverrfaglige studietilbud på bachelor- og masternivå innen avfallshåndtering på Sri Lanka.

På Sri Lanka er avfall et stort samfunnsproblem. Avfall deponeres ofte på åpne søppeldynger, og dette forårsaker problemer som forurensing av grunnvann og andre vannkilder. Avfallet trekker også i mange tilfeller til seg skadedyr, fugler og insekter, som sprer sykdommer og smitte.

Søppeldyngene produserer også betydelige mengder metangass, som er en klimagass som er mange ganger mer skadelig for klimaet enn karbondioksid. Metangass er også eksplosiv og potensielt farlig. I de siste årene har også ras på søppeldynger krevd flere titalls menneskeliv, så søppeldyngene kan også være farlige.

Gjennom å adressere avfallsproblemet kan man samtidig skape bedre levekår for befolkningen, bedre sikkerhet, lavere klimagassutslipp og nye arbeidsplasser. Avfall kan konverteres til for eksempel energi eller resirkulerte produkter, noe som er i tråd med EUs ambisjoner om en overgang til en «sirkulær økonomi».

Avfallshåndtering har tradisjonelt sett blitt behandlet som en utfordring for ingeniører, men det blir stadig tydeligere at det kreves kunnskap fra flere disipliner for å takle problemet. I dette prosjektet skal økonomi og administrasjon, ingeniørfag og sikkerhetsaspekter trekkes inn i de nye tverrfaglige studiene.

Partnerne i prosjektet er fem universiteter på Sri Lanka, en bedrift på Sri Lanka, ett universitet fra Danmark, ett universitet fra Portugal, ett universitet fra Storbritannia, samt Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I tillegg vil flere lokale myndigheter være tett på prosjektet for å dra nytte av resultatene, ettersom lokale myndigheter er ansvarlige for avfallshåndtering på Sri Lanka.

Prosjektleder er Chamara Kuruppu fra Handelhøgskolen ved USN. Kuruppu har sammen med Ansgar Ødegaard tidligere publisert en artikkel som handler om nettopp denne problematikken, som er publisert i det lankesiske parlamentets eget tidsskrift.  

Prosjektet er USNs andre Kapasitetsbyggingsprosjekt som koordinator. Det er planlagt å starte opp i januar 2020, og har en varighet på tre år. Målet med denne type prosjekter er å bygge kapasitet i mottakerlandene innen høyere utdanning.

Les mer om prosjekttypen her

Tekst: Universitetet i Sørøst-Norge, Foto: iStock/Rudiuks

Europeisk høynivå-konferanse om karbonfangst og lagring (CCS)

Torsdag 5. september inviterte Norge og EU til norsk-europeisk karbonfangst og lagrings-konferanse (CCS) i Oslo. Vertskapet for konferansen var olje- og energiminister Kjell-Bjørge Freiberg (FrP) og EU-kommisær for klima og energi, Miguel Arias Cañete.  

Temaet for konferansen var hvilken rolle karbonfangst og lagring skal ha i EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa. Konferansen var delt inn i flere bolker hvor man så på forskjellige aspekt av karbonfangst og lagring.  

Politikere fra EU og Norge åpnet konferansen ved å komme med sine synspunkt. Generalsekretæren for FNs klimakonvensjon, Patricia Espinosa, oppfordret Europa og EU til å fortsette arbeidet mot 2050-målet og at CCS må være en viktig del av dette arbeidet. Cañete fulgte etter ved å si at hvis Det Europeiske Råd vedtar lavutslipps-strategien for 2050, så blir CCS en av de viktigste teknologiene for at Europa skal nå målet om å bli karbonnøytralt i 2050. 

Freiberg var tydelig på at norske myndigheter vil bidra til utviklingen av CCS, men med et forbehold om at det blir et europeisk prosjekt og at Norge ser at dette blir det første av mange i fremtiden, og ikke det siste av få. I 2020 skal Stortinget ta en investeringsavgjørelse om de skal støtte dette økonomisk. Hvis det blir vedtatt, så åpner de for raskere bruk av CCS. I prosjekter hvor det finnes ekstra lagringskapasitet, kan dette bli brukt av andre fangstprosjekt i Europa. Norge behøver støtte fra andre EU-medlemsland og EU for at dette skal gjennomføres. 

I de andre seansene ble det vist til pågående prosjekter i Europa og man diskuterte offentlig aksept i Europa og finansiering av prosjekter. Rotterdam havn er et av prosjektene som har mulighet til å lagre CO2 fra regioner i Nederland, Belgia og Tyskland. I tillegg til de pågående prosjektene i Norge; Northern Light, Norcem Brevik og Klemetsrud.  

Foto: EU-kommisær for klima og energi, Miguel Arias Cañete.  

Aksept blant innbyggere er fortsatt noe medlemslandene må jobbe med. Tyskland er et av landene hvor regjeringen støtter CCS, men man mangler støtte fra folket. Syrie Coruch fra Shell som har jobbet med CCS i Canada, påpeker at problemet for mange er at det er ukjent og det ukjente ofte føles farlig. En annen utfordring er at teknologien tidligere har vært knyttet til olje, gass og kullindustrien, og at man ønsker ikke at dette skal bli et alternativ for fornybar energi. I dag ser man på CCS som en teknologi for å fange opp den C02 man ikke har et alternativ for, slik som i stål- og sement-industrien og ved avfallshåndtering. 

Den siste delen av konferansen så på finansieringsmulighetene. Hvem skal betale for fangst, infrastruktur og lagring? Det var en diskusjon mellom industrien, Europakommisjonen og European Investment Bank. Konklusjonen er at det må et samarbeid til mellom nasjonale midler, EU-midler og investeringer fra industrien.  

Foto: Oslos ordfører Marianne Borgen

Konferansen hadde gode diskusjoner rundt viktige temaer for hvordan man kan oppnå karbonfangst og lagring. Konklusjonen er at dette er en helt nødvendig teknologi om EU skal bli karbonnøytralt.  

Tekst: Solveig Standal Skåravik, EU-rådgiver klima, miljø og energi 

Samarbeid om CCS under EUs energiuke

Under EU Sustainable Energy Week (EUSEW) deltok Oslo kommune på arrangementet Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions for å undersøke hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide om karbonfangst og lagring (CCS). EU anser CCS som en nødvendig del av porteføljen av løsninger for å kutte forurensningen fra sektorer som tradisjonelt har medført store karbonutslipp. 

Da Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS møtte viktige aktører på dette feltet i Brussel under årets EU Sustainable Energy Week, diskuterte de hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide for å muliggjøre CCS’ essensielle bruksområder: Nullutslipp og negative utslipp hos energigjenvinningsanlegg, CCS i sementproduksjon og CCS i bioenergiproduksjon for å skape lavkarbonprodukter.

Klemetsrudanleggets inspirerende CCS-løsning

Marthe Sharning Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo, åpnet samtalen med Fortum Oslo Varme AS, Preem AB, CCS-prosjektet Northern Lights, Bellona og Europakommisjonen ved å gi et bilde av hvordan Norges hovedstad implementerer CCS-løsninger i klimaarbeidet. 

Ifølge Sharning Lund kan Oslos CCS-prosjekt på Klemetsrudanlegget, som driftes av Fortum Oslo Varme AS, være en inspirasjonskilde globalt. Det anslås at Klemetsrudsanleggets løsninger for karbonfangst og -lagring bidrar til 14 % av utslippsreduksjonene fra energigjenvinning i Oslo innen 2030. Klemetsrudanlegget er hovedstadens største enkeltkilde for forurensende utslipp, og brenner daglig omkring 1000 tonn husholdningsavfall og avgir årlig omkring 400 000 tonn C02.

Ettersom Oslo har satt seg mål om å redusere totalutslippene med 95 % og 50 % av utslippene fra Klemetsrudanlegget innen 2030, er CCS følgelig et etterspurt tiltak. 

Oslo er en av byene i Europa som opplever raskest befolkningsvekst. I og med at byer står for brorparten av C02-utslippene på verdensbasis, mener Sharning Lund derfor at bymyndigheter må ta mer ansvar og motvirke utslippsøkninger på lokalt nivå. Et fruktbart samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er viktig for å implementere effektive løsninger for karbonfangst og -lagring og systemer, resirkulering og sirkulær økonomi.

Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad blant annet på grunn av innsatsen byen har lagt ned i å søke samarbeid med industriaktører, slik som Fortum Oslo Varme AS, og den flittige bruken av offentlige anskaffelser for bærekraftig vekst. I tillegg har Oslo kommune opprettet et eget klimabudsjett som finansbyråden har ansvar for, og sikrer på denne måten at klimahensyn følges på flere nivåer i kommunestyret. 

CCS har en lys fremtid i Europa

Etter at Sharning Lund hadde presentert lokale myndigheters synspunkter på samarbeid mellom byer og industri for nullutslippsløsninger, ga Jannicke Gerner Bjerkås fra Fortum Oslo Varme AS en presentasjon av karbonfangst og -lagring generelt og hvilken rolle denne teknologien vil ha i fremtidig sirkulær økonomi.

Bjerkås påpekte at den norske oljeindustrien har 20 års erfaring med CCS og at det allerede er bred aksept for denne typen teknologi i Norge. Det er et stort potensial for CCS i Europa og i verden, særlig når det kommer til sirkulær økonomi og den ventede waste revolution. For Bjerkås var det viktig å fremheve at CCS vil bli en sikker og stabil investering etter hvert som interessen for denne typen teknologi øker. Flere europeiske storbyer er allerede i kontakt med Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS, og Norge vil i fremtiden kunne tilby Europa CCS-teknologi.

Banebrytende prosjekter i norsk næringsliv

Oljeindustrien var representert under arrangementet ved Stein Ivar Bye, operativ sjef ved Preem AB, og Emil Yde Aasen, ingeniør og forretningsutvikler i Shells CCS-prosjektet Northern Lights. 

Prosjektet Northern Lights etablerer en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge og omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i Nordsjøen. Formålet er å fange CO2 fra tre industrianlegg på Østlandet, blant annet Klemetsrudanlegget, frakte det på skip til Nordsjøen og deponere det under norsk kontinentalsokkel. Ved mottaksanlegget på land ved Nordsjøen blir CO2-utslippet pumpet på tanker før det sendes gjennom rør til depoter øst for Trollfeltet. Det anslås at CO2-lagringskapasiteten i forbindelse med dette prosjektet er bortimot 1.5 millioner tonn årlig. 

EU satser på CCS-teknologi

Europakommisjonens generaldirektorat for klima, DG CLIMA, representert ved Christian Holzleitner, avsluttet arrangementet med et overblikk over EUs syn på og arbeid med CCS. EU støtter CCS-initiativer med unionens innovasjonsfond, som er et av verdens største fond for lavkarbonteknologier. Fondet er på 10 milliarder euro og støtter 60 % av kostnadene relatert til innovativ teknologi. Fondet er blant annet finansiert av overskuddet fra EUs utslippskvotesystem. 

Holzleitner brukte også anledningen til å opplyse om at CCS i Europakommisjonens langsiktige strategi A Clean Planet for All blir sett som et viktig tiltak mot forurensende utslipp og for å rense atmosfæren for C02. I tillegg utvides stadig forståelsen av mulighetene ved CCS; i dag blir teknologien i større grad betraktet som et resirkuleringsnettverk som gir grobunn for nye og innovative forretningsmuligheter. 

Samtalene mellom Europakommisjonen, industri og lokale myndigheter fra Oslo under EU Sustainable Energy Week ga et godt bilde av det tverrsektorielle samarbeidet som utviklingen CCS-løsninger forutsetter. Som medarrangører av Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions håper vi i Osloregionens Europakontor at arrangementet bidro til å inspirere flere aktører til å bruke CCS i arbeidet med bærekraftig utvikling på regionalt nivå.

Storinnkjøpere skaper fremtidens utslippsfrie byggeplasser

Å legge til rette for utslippsfrie byggeplasser er et av lokale myndigheters mer effektive tiltak for å gjøre byer og lokalsamfunn grønnere. Derfor arrangerte vi under årets EU Green Week et seminar om innflytelsen lokale myndigheter har som storinnkjøpere av anleggsmaskiner. Medarrangører var Oslo kommune, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Climate-KIC.

Byggeplasser bidrar til en betydelig del av CO2-forurensningen fra urbane områder. Dieseldrivstoffet som brukes på anleggsplasser, gir også opphav til svevestøv, NOx og andre klimagasser som påvirker helsen til anleggsarbeidere og mennesker som bor i nærheten. I og med at byer og lokale myndigheter er blant bygg- og anleggsindustriens viktigste kunder, har de betydelig påvirkningskraft når det kommer til å lede industrien i en miljøvennligere retning.

Mønsterpraksiser fra Europas miljøhovedstad 2019

Under seminaret Zero is the new Hero: Big buyers joining forces to achieve Zero Emission Construction Site viet vi følgelig oppmerksomhet til Oslo som europeisk miljøhovedstad og hvordan byen arbeider med å forme fremtidens utslippsfrie byggeplasser. Oslo har mål om å redusere sine utslipp med 95 % innen 2030, og flere tiltak for å nå dette målet er allerede igangsatt. Tor-Henrik Andersen, byrådssekretær i Oslo kommune, presenterte i den forbindelse mønsterpraksiser fra hovedstaden innen innovative offentlige anskaffelser.

Tor-Henrik Andersen

Ved å påvirke anleggsindustrien gjennom sine offentlige anskaffelser forventer Oslo å redusere utslippene fra denne med 70 % – en betydelig prosentandel i og med at byggeplasser bidrar til omkring 25 % av transportrelaterte C02-utslipp og 8 % av de totale CO2-utslippene i Oslo (Oslos klimabudsjett 2019). Tor Henrik Andersen påpekte at klimahensyn fastsettes i kontrakten for et byggeprosjekt, og disse ligger til grunn for anskaffelse av anleggsmaskinene. Oslo er for eksempel allerede i gang med å skape verdens første utslippsfrie byggeplass, som blir ansett som et «bleading edge»-prosjekt, altså i forkant av det markedet ennå kan levere. I tillegg er Oslos klimabudsjett tverrsektorielt; miljøansvaret fordeles på flere etater og prioriteres øverst i det overordnede kommunebudsjettet. 

Strategisk bruk av offentlige innkjøp

Mathea Fjukstad Hansen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling ga deretter arrangementsdeltagerne en innføring i strategisk bruk av offentlige anskaffelser og hvordan disse kan stimulere grønn innovasjon. Nasjonalt program for leverandørutvikling arbeider i disse dager med å samle flere offentlige organer for å skape en felles strategi for anskaffelser på storskalanivå.

Ifølge Hansen bør innkjøpere gå sammen om å utfordre leverandører til å tilby produkter som bidrar til å oppnå de overordnede utslippsmålene. En felles innsats vil overbevise markedet om lønnsomheten ved å serieprodusere grønne og innovative produkter, og dette vil føre til mer forutsigbarhet i etterspørselen fra offentlige myndigheter. I tillegg kan samarbeid mellom flere offentlige organer skape mer interesse om å finansielt støtte initiativ for bærekraftige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling samler aktører fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i tillegg til ikke-statlige organisasjoner, forskningsklustere og andre interessenter rundt dette felles formålet.

Ivo Locatelli fra generaldirektoratet DG Grow presenterte deretter pilotprosjektet Big Buyers Initiative. Pilotprosjektet er et partnerskap for å fremme stratiske offentlige anskaffelser og påvirke overordnede politiske mål for en bærekraftig, innovative og konkurransedyktig europeisk økonomi. Big Buyers Initiative-prosjektet ledes av ICLEI og Eurocities på oppdrag fra DG Grow.

Christian Eriksen (Bellona), Ivo Locatelli (DG Grow), Mathea Fjukstad Hansen (Nasjonalt program for leverandørutvikling) og Tor-Henrik Andersen (Oslo Kommune)

Behov for politisk styring, like vilkår og fremoverlente innkjøpere

Under diskusjonsrunden påpekte Tor Henrik Andersen at selv om markedet driver innovasjonen og produktutviklingen, er det behov for mer politisk styring for å sikre like vilkår for alle aktører på lang sikt. Dette fordi innovative og før-kommersielle anskaffelser ofte innebærer mer risiko enn vanlige anskaffelser. Det er derfor også viktig med solide plattformer for samarbeid og kunnskapsdeling hvor aktører kan definere felles mål. På denne måten kan innkjøpere tilegne seg nødvendig teknisk og foretningsmessig kompetanse for å arbeide strategisk med offentlige anskaffelser.

Climate-KIC, en av arrangementets medarrangører, presenterte under diskusjonsrunden innspill fra en gruppe representanter fra Helsingfors, Trondheim, København, Oslo samt neste års miljøhovedstad i EU, Lisboa. Disse byene har gått sammen for å fremme samarbeid innen offentlige anskaffelser til utslippsfrie byggeplasser under ledelse av Climate-KIC og Nasjonalt program for leverandørutvikling, på initiativ fra DG Grows Big Buyers Initiative.

I forkant av arrangementet møttes disse aktørene og byrepresentantene for å drøfte problemstillinger knyttet til strategiske offentlige anskaffelser og utslippsfrie byggeplasser. For dem er det viktig å påvirke markedet til å utvikle bærekraftige løsninger raskere ved å være i forkant med kontraktstilbudene. Dette ved å invitere til åpen dialog og utfordre leverandører så tidlig som mulig i planleggingen. Slik håper byene å øke sin innflytelse som storinnkjøpere, skape miljøvennligere urbane områder og kutte utslippene fra dagens sterkt forurensende anleggsindustri. I tillegg skal byene enes om en deklarasjon som beskriver deres kortsiktige og langsiktige behov for leverandørene. Dette som en forberedelse for et arrangement i København i oktober sammen med en rekke markedsaktører i forbindelse med C40-møtet. C40 er et globalt nettverk av byer som samarbeider om å svare på klimaforandringene.

For å lese mer om utslippsfrie byggeplasser se Bellonas magasin Med kraft skal landet bygges. Bellona har også publisert en rapport om mulighetene og utfordringene ved elektriske anleggsmaskiner.

Hydrogensatsinger i Akershus, Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes

11. april arrangerte Akershus fylkeskommune, Baden-Württemberg og Osloregionens Europakontor en debatt i Brussel om hydrogen og brenselcelleteknologi. Her fikk vi høre om bransjens spennende flaggskip-prosjekter, og sentrale aktører i energisektoren debatterte fremtidens behov for hydrogenteknologi.

For at EU skal nå klimamålene for nullutslipp, må tilbudet for hydrogendrevet person- og varetransport forbedres fordi det er ikke gitt at el-biler alene kan dekke behovet for miljøvennlig transport. Ifølge fylkesordfører i Akershus Anette Solli, må teknologiene for el-transport og hydrogentransport utfylle hverandre, bilprodusentene må tilby flere hydrogenbiler på markedet og infrastrukturen må utbedres.

Europa kan trenge masseproduksjon av hydrogenbiler

Franz Untersteller, delstatsminister for klima og energi i Baden-Württemberg, var i det store og hele enig med Akershus’ fylkesordfører. Han mente at debatten er dratt ut for lenge og at Europa behøver masseproduksjon av hydrogenbiler for å kunne nå de europeiske utslippsmålene. Han oppfordret de mange representantene fra bilindustrien om å jobbe for å møte konkurransen fra innovative asiatiske aktører som vil inn på det europeiske markedet.

Debatten ble også beriket med gode innspill fra Mirela Atanasiu fra Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU), en Horisont 2020-støttet og offentlig-privat samarbeidsplattform mellom Europakommisjonen, hydrogenindustrien og forskningsinstitusjoner. Hydrogen- og brenselcelleteknologi nærmer seg nå den teknologiske dødsdalen, understreket hun. Derfor trenger bransjeaktører mer støtte for å kunne bevege seg fra forskningsstadiet til markedet. FCH JU mener at hydrogen og brenselcelleteknologi vil spille en betydelig rolle i Europas overgang til renere og mer miljøvennlig energitilførsel.

Transportanalytikeren for paraplyorganisasjonen Transport & Environment (T&E), Carlos Calvo Ambel, stilte seg i debattrunden mer skeptisk til hydrogendrivstoffs nytteverdi for fremtidens person-og veitransport. Han var derimot åpen for tanken om flere løsninger for hydrogendrevet luft- og havtransport.

Akerhus fylkeskommunes hydrogensatsing

Akershus har allerede to hydrogenstasjoner i drift, fire under planlegging og én forbeholdt Ruters hydrogenbusser, og fylkeskommunen er derfor ledende i Norge i utbyggingen av infrastrukturen for brenselcelleteknologi. En ny fyllestasjon skal blant annet åpnes i Ås slik at hydrogendrivstoff blir tilgjengelig over hele Akershus.

Noen av Akerhus’ tiltak i hydrogensatsningen er tilskuddsordningene til hydrogenbiler og fyllestasjoner. Lokale fyllestasjoner med en daglig leveringskapasitet på minst 200 kg kan motta støtte på 1 millioner kroner årlig i en 3-års periode fra fylkeskommunen. I tillegg gir Akershus tilskudd til kommunal anskaffelse av brenselcellebiler og -drosjebiler for å sikre bedre kapasitetsutnyttelse av fyllestasjonene og for å gjøre hydrogenbiler allment kjent. 

Både Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes ønsker å være ledende innen hydrogendrevet samferdsel

Hydrogen og brenselcelleteknologi står på agendaen også i tyske Baden-Württemberg. Pascal Bader fra miljødepartementet i delstatsregionen presenterte to pilotprosjekter som skal berede grunnen for denne energiteknologien: “Hydrogendalen” i Rhine-Neckar-regionen og forskningsfabrikken HyFab. Hydrogendalen skal bestå av aktører i alle leddene av hydrogen- og brenselcelleindustrien, og forhåpentligvis vil denne konsentrasjonen synliggjøre industrien i Baden-Württemberg og gi opphav til nye partnerskap og prosjekter.

Den franske regionen Auvergne-Rhône-Alpes har på sin side ambisjoner om bli en ledende region i europeisk hydrogensatsning, og har i den forbindelse satt i gang det EU-støttede prosjektet Zero Emission Valley (ZEV). Prosjektstøtten på 70 millioner euro skal blant annet bidra til å produsere 1000 hydrogenbiler, 20 hydrogenstasjoner og 15 elektrolysemasker i den franske regionen innen 2023.

Er hydrogen- og brenselcelleteknologi viktig for fremtidig grønn samferdsel i Europa?

I november i fjor utgjorde hydrogenbiler kun 0.1 % av bilene som kjører på alternativ drivstoff. Utviklingen av brenselcelleteknologi har ennå ikke opplevd den samme revolusjonen som el-bilbatteriene fordi utvinningen av hydrogendrivstoff er mer kompleks. Hydrogenteknologien er fremdeles dyr og ikke et effektivt drivstoffalternativ, og derfor er den europeiske hydrogenbilinteressen lav. Det er gjerne private aktører i industrien som styrer tilbudet av hydrogenbiler og -drivstoff, og den trege utviklingen kan blant annet forklares ut fra mangelen på offentlig-privat samarbeid. Når myndighetene på den ene siden ikke legger til rette for tilstrekkelig infrastruktur for hydrogenløsninger, ønsker ikke industrien å produsere hydrogenbiler i større skala. Hvis det på den andre siden er få hydrogenbiler på veiene, nøler mydighetene med å investere i hydrogenstasjoner.

Mer offentlig-private samarbeid mellom myndigheter og aktører i hydrogenindustrien kan imidlertid gi flere løsninger for brenselcelleteknologi innen for eksempel tungtransport og/eller energitilførsel. Hydrogen Europe har nylig publisert rapporten Hydrogen Roadmap Europe og beregner at hydrogen kanskje vil stå for 24 % av Europas totale energibehov i 2050. Rapporten fastslår uansett at hydrogen vil være avgjørende i overgangen til nye former for energikonsum i Europa.

Trykk her for å se hovedpunktene i rapporten i grafer.

EU trapper opp kampen mot plastforsøpling i havet og C02-utslipp

Under plenumsmøtet onsdag 27. mars stemte EU-parlamentarikerne for å introdusere nye CO2-utslippsmål og forby en rekke produkter av engangsplast.

EUs nye CO2-utslippsmål

Transport bidrar til nesten 30 % av EUs totale CO2-utslipp, hvorav 72 % kommer fra veitransport. EU-parlamentarikerne har derfor godtatt Europakommisjonens forslag om å redusere CO2-utslippet fra transport, inbefattet personbiler og varebiler, med 60 % innen 2050.

Siden 90-tallet har flere sektorer i EU redusert CO2-utslippene. Utslippene fra transportsektoren er derimot på vei opp grunnet økt samferdsel i EU-landene.

I gjennomsnitt bidrar personbiler til 60,7 % av de totale CO2-utslippene fra veitransport i EU, noe som skyldes det ubalanserte forholdet mellom antall bilende personer og antall biler på europeiske veier. Hvis antall reisende per bil hadde vært høyere, for eksempel minst fire personer per bil, ville biltransport vært et av de mer miljøvennlige transportalternativene.

EUs mål om å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren er et ledd i implementeringen av unionens 2030-rammeverk for klima og energi. Rammeverket fastslår blant annet 40 % reduksjon av klimagassutslippene fra 1990-tallsnivåene, 32 % økning av fornybar energi og en forbedring på 32,5 % av energieffektiviteten generelt innen 2030.

Trykk her for å lese mer og se infografikk om CO2-utslipp fra transport i EU.

Engangsplastforbud i EU

Plast står for mer en 80 % av søppelet i havet, og 70 % av søppelet er plastprodukter for engangsbruk. EU-parlamentet har nå vedtatt sin posisjon om å forby flere av disse produktene på det europeiske markedet og ønsker samtidig å oppnå en gjenvinningsrate på 90 % for plastflasker innen 2029 i medlemslandene.

Forsøplingskostnadene skal hovedsakelig dekkes av plastprodusentene, særlig når det gjelder tobakksindustrien som produserer plastforurensende sigrarettfiltre. EU skal på denne måten blant annet sikre at fiskeutstyrsprodusentene, ikke fiskerne, betaler for opprydningen av fiskeutstyr av plast i havet.

Det nye lovverket som etter hvert skal implementeres i EU-landene, er beregnet å kunne redusere totalkostnaden av plastforsøpling i havet med 22 milliarder euro. Lovverket vil fungere som en modell for internasjonal plastregulering – gitt plastforsøplingens globale nedslagsfelt – og Norge vil sannsynligvis bli bundet av engangsplastforbudet.

Engangsplastforbundet skal følge opp EUs handlingsplan for sirkulær økonomi og EUs plaststrategi. Trykk her for mer informasjon om engangsplastforbudet.