Front Page

Grip muligheten til et praksisopphold i Brussel!

Ønsker du et relevant praksisopphold som kan gi deg jobb senere? Kunne du tenke deg et halvt år praksis i Brussel med bratt læringskurve, varierende arbeidshverdag og spennende faglige utfordringer?

Osloregionens Europakontor søker nå praktikant for perioden 20.1 30.6.2020

Studentpraktikanten deltar aktivt i kontorets arbeid og får en unik mulighet til å lære mer om Osloregionens og Norges arbeid i Brussel. Arbeidsoppgavene varierer og omfatter informasjons- og kommunikasjonsarbeid og tilrettelegging av besøk og arrangementer. Utover det bistår praktikanten der det er behov i en travel og spennende hverdag.

Personlig initiativ og gode evner til både samarbeid og selvstendig arbeid er blant egenskapene som blir vektlagt. Søkere må også ha interesse for og kjennskap til EU, og gode muntlige og skriftlige ferdigheter i engelsk.

Ønsker du spennende utfordringer i et ungt, dynamisk og internasjonalt miljø som gir deg mulighet til å bygge nettverk til relevante norske og europeiske institusjoner, så send din søknad og CV til post@osloregion.org innen 15. oktober 2019.


Høres det spennende ut? Lyst å vite mer? Da bør du sjekke ut dette blogginnlegget fra tidligere OsloMet-student og nå EU-rådgiver ved Osloregionens Europakontor Andreas Løhren.

For ytterligere spørsmål, kontakt Andreas Løhren direkte på andreas@osloregion.org.

Gunnar Selvik ny direktør i Osloregionens Europakontor

Etter fire år som direktør for Osloregionens Europakontor takker Jan Edøy for seg i sommer, og går tilbake til ny stilling i Kommunal- og regionaldepartementet. Hans etterfølger er allerede utpekt, etter at styret onsdag denne uken vedtok å tilby Gunnar Selvik stillingen.

Gunnar Selvik har mange års erfaring fra Brussel og EØS-institusjonene, blant annet som direktør for EFTA-domstolen og direktør i varedivisjonen i EFTA-sekretariatet. Han var også med på å etablere Vest-Norges Brusselkontor, som direktør for denne virksomheten fra 2003-2006 – i samme periode hvor også Osloregionens Europakontor ble etablert.

Gunnar er utdannet jurist med spesialfag i EØS-rett, og har også utdanning som marineoffiser ved Intendanturlinjen fra Sjøkrigsskolen i Bergen. Gunnar har bodd i Brussel de siste 16 årene, er gift og har tre voksne barn. Privat har han avslørt at han har kystskippereksamen fra Frankrike, og er en ivrig tennisspiller.

– Jeg gleder meg stort til å jobbe sammen med dere både i Brussel og hjemme i regionen – og ser frem til å videreføre det meget gode arbeidet som er gjort av et flott team, sier Gunnar Selvik om sin nye stilling­.

«Osloregionens Europakontor fremstår som en meget utadvendt, velorganisert, profesjonell og dynamisk organisasjon med svært viktige målsettinger for alle medlemmene innenfor det grønne skiftet og et inkluderende samfunn.»

Styreleder Anne-Marte Kolbjørnshus ønsker Gunnar Selvik velkommen til Osloregionens Europakontor: «Vi har hatt en meget grundig og omfattende prosess med å finne den beste etterfølgeren til Jan, og på vegne av ansettelsesutvalget og styret må jeg si vi er veldig godt fornøyd med resultatet.  Vi gleder oss til å få en ressurs som Gunnar med på laget!»

Gunnar Selvik starter i jobben 1. september.

Prioriteringene for Finlands formannskap i EU

Finlands tredje EU-formannskap innledes den 1. juli 2019. Prioriteringene til det finske formannskapet for det kommende halve året ble lagt fram onsdag denne uken og en av nøkkelprioriteringene blir å styrke EUs rolle som en global klimaleder.   

Finlands prioriteringer for det halvårige EU-formannskapet ble denne uken lagt frem i Brussel av ambassadør Marja Rislakki ved den finske permanente representasjonen til EU. Følgende fire hovedprioriteringer ble lagt frem:

  • å styrke de felles verdiene og rettsstatsprinsippet
  • å gjøre EU til en union med bedre konkurransekraft og sosial inkludering
  • å styrke EUs rolle som en global klimaleder
  • å sikre alle medborgeres overgripende sikkerhet

Finland vil bli det første EU-formannskapet som integrerer de nye prioriteringene fra den strategiske agendaen 2019-2024 inn i Rådets arbeid. Som det også fremheves i 18-månedersprogrammet (det såkalte trioprogrammet) så vil Finland også fortsette arbeidet med å sikre en smidig overgang til den nye langtidsperioden og å skape nære og konstruktive kontakter med de nye institusjonene.

Ikke nok med det – Rådets finske oversetter har også publisert en egen ordbok med EU-ord oversatt til finsk. Så vil du vite hva single market eller job creation heter på finsk så er det bare å slå opp her.

Ønsker du å vite mer om det finske formannskapet med mottotet «Sustainable Europe – Sustainable Future» så kan du lese mer om det her.

Erasmus+ i Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune får tildelt hele 1,8 millioner kroner av EU for å sende ansatte til utlandet på kompetanseheving, øke deres kulturelle forståelse og lære om andre lands skolesystemer. Vi har tatt en prat med rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune, Astrid Kristiansen, for å høre mer om deres arbeid med å sette Erasmus+ på dagsorden blant de videregående skolene i fylket.

-Mine kollegaer på kontoret merket det godt da jeg var i sluttfasen med søknaden, siden jeg kjente på frustrasjonen og stresset rundt det å få søknaden ferdig innen fristen. Det er en viktig erfaring å ha vært gjennom en søknadsprosess selv slik at jeg nå forstår mer av elementene en søknad må inneholde. Nå kan sette meg inn i hvordan skolene har det når de selv sitter med etableringen av prosjekter, sier Kristiansen.

Siden oppstarten i 1987 har EUs Erasmus+-program gitt over 9 millioner studenter, arbeidstakere, barn og unge muligheten til å studere, arbeide eller delta i frivillighetsprosjekter i utlandet. Erasmus+ anses som EUs flaggskipprogram i arbeidet med å styrke opplæringen av europeere og øke deres deltagelse i europeisk samarbeid. Når skolene i Buskerud i løpet av 2019 går i gang med mobilitetsprosjektet «Like muligheter for kvalitet i utdanningen», vil de gjennom kulturutvekslingen utvide horisonten, bygge nettverk og få verdifull innsikt i andre lands skolesystemer.

Kristiansen bidro til å skape et nettverk innad i fylkeskommunen bestående av fylkesledelsen, videregående skoler og rektorer som ved flere anledninger har møttes for å planlegge og utforme en strategi for å internasjonalisere Buskerud-skolene.

-Vi laget en langsiktig treårig plan som primært hadde fokus på kompetanseheving i de videregående skolene. Planen ble vedtatt av Fylkestinget 22. mars 2018. Det er svært viktig med forankring i ledelsen ved hver skole og vi fikk raskt etablert et nettverk for skoleledere med ansvar for internasjonalisering. Alle 13 skoler er med i nettverket i tillegg til at vi har en referansegruppe. Det har vært lagt stor vekt på relasjonsbygging i nettverket slik at de blir godt kjent og lett kan ta kontakt med hverandre på tvers av skoler. I 2018 hadde vi seks samlinger inkludert en studietur til Brussel hvor målet var å få bedre innsikt i Norges forhold til EU og bli kjent med Osloregionens Europakontor, forteller Kristiansen.

Bilde: Rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune Astrid Kristiansen

Buskerud sørget for å prioritere internasjonalt arbeid på utdanningsfeltet internt i administrasjonen og opprettet en egen 30 prosent stilling for dette. Kristiansen har fått ansvaret og har de siste årene arbeidet med å hevde fylkeskommunen på DIKUs statistikk over Erasmus+-prosjekter i Norge. Ved å arbeide systematisk med å skape en kultur for internasjonalt arbeid og bygge opp kompetanse i søknadsprosessen, har Kristiansen fått Buskerud gjennom nåløyet og mottatt hele 1,8 millioner kroner for å knytte bånd mellom fylkets skoler og skoler i andre europeiske land. Arbeidet har allerede gitt god avkastning.

-Vi etablerte en arbeidsgruppe på tvers av utdannings- og utviklingsavdelingen i sentraladministrasjonen. Videre ble det opprettet en referansegruppe bestående av fire skoler vurdert etter erfaring innen arbeid med internasjonalisering, skolens størrelse, plassering i fylket og fagkrets. Skolene ønsket hjelp fra skoleeier til å jobbe mer strategisk, finne internasjonale partnere, knytte kontakter og se muligheter. Referansegruppen var tydelig på at prosjektene og søknadsprosessene må eies ute i skolene, og at det er viktig å bygge opp en internasjonal kompetanse i alle de videregående skolene, sier rådgiveren.

Buskerud er i år den fylkeskommunen i Norge som mottar mest Erasmus+-finansering på et mobilitetsprosjekt for ansatte. Mobilitetsprosjektet er en del av en treårig plan for å styrke internasjonaliseringsarbeidet i Buskerud, og for fylkeskommunen er det viktig at dette gjenspeiles i flere ledd, også i skolesektoren.

-Som rådgiver i utdanningsavdelingen er jeg med i et internasjonalt nettverk hvor alle fylkeskommunene er med. Der deles det erfaringer og flere fylker har meget god kompetanse og lang erfaring med internasjonalisering. Jeg var i kontakt med tidligere Sør-Trøndelag, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark for å hente inspirasjon og for å lære.  Målet var å trekke ut de beste elementene fra suksesshistoriene deres for deretter å skreddersy en modell for Buskerud fylkeskommune. Fylkene var svært rause og delte gledelig deres erfaringer, forteller Kristiansen.

Buskerud har et mål om at de tretten skolene som deltar i mobilitetsprosjektet etter hvert skal kunne søke finansering på egenhånd. Enkelte skoler har allerede begynt å skrive søknader til ulike Erasmus+-utlysninger, og de er på god vei til å arbeide selvstendig med internasjonalisering.

Europakontoret gratulerer og ønsker lykke til med prosjektet! For mer informasjon om Erasmus+, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Tekst: Oliver Reiersen, Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, Astrid Kristiansen

Norge skal kartlegge en million genomer med EU

Samarbeidet omtales som en «game changer» for helse- og forskningssektoren.

Norge går sammen med 20 EU-land om å koble helsedata på tvers av landegrenser hvor målet er bedre diagnostisering, økt personalisert behandling og bedre sykdomsforebygging. Dette gjelder særlig kreft- og hjernerelaterte sykdommer. Samarbeidet skal kartlegge såkalte “genomer” – som inneholder all informasjon som kroppen bruker til å lage og vedlikeholde seg selv gjennom livet (mer info om genomer her). Fristen for å koble data for en million genomer er satt til 2022.

Prosjektet er en del av EUs agenda for digitalisering av helsesektoren, kjent som Digital Transformation of Health and Care. Prosjektet innebærer blant annet at landene kobler sammen digital infrastruktur og ekspertise for sykdomsdata, inkludert såkalte nasjonale og regionale genomiske banker. Samarbeidet skal også bidra til sikker lagring av slike data.

Prosjektet har fått navnet «Towards access to at least 1 Million Genomes in the EU by 2022» og ble først lansert i april 2018. Den gang var det 13 EU-land som gikk sammen om prosjektet, siden har Norge, Sverige og seks flere land kommet på banen.

Les mer om prosjektet her.

Samarbeid om CCS under EUs energiuke

Under EU Sustainable Energy Week (EUSEW) deltok Oslo kommune på arrangementet Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions for å undersøke hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide om karbonfangst og lagring (CCS). EU anser CCS som en nødvendig del av porteføljen av løsninger for å kutte forurensningen fra sektorer som tradisjonelt har medført store karbonutslipp. 

Da Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS møtte viktige aktører på dette feltet i Brussel under årets EU Sustainable Energy Week, diskuterte de hvordan europeiske byer og industri kan samarbeide for å muliggjøre CCS’ essensielle bruksområder: Nullutslipp og negative utslipp hos energigjenvinningsanlegg, CCS i sementproduksjon og CCS i bioenergiproduksjon for å skape lavkarbonprodukter.

Klemetsrudanleggets inspirerende CCS-løsning

Marthe Sharning Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo, åpnet samtalen med Fortum Oslo Varme AS, Preem AB, CCS-prosjektet Northern Lights, Bellona og Europakommisjonen ved å gi et bilde av hvordan Norges hovedstad implementerer CCS-løsninger i klimaarbeidet. 

Ifølge Sharning Lund kan Oslos CCS-prosjekt på Klemetsrudanlegget, som driftes av Fortum Oslo Varme AS, være en inspirasjonskilde globalt. Det anslås at Klemetsrudsanleggets løsninger for karbonfangst og -lagring bidrar til 14 % av utslippsreduksjonene fra energigjenvinning i Oslo innen 2030. Klemetsrudanlegget er hovedstadens største enkeltkilde for forurensende utslipp, og brenner daglig omkring 1000 tonn husholdningsavfall og avgir årlig omkring 400 000 tonn C02.

Ettersom Oslo har satt seg mål om å redusere totalutslippene med 95 % og 50 % av utslippene fra Klemetsrudanlegget innen 2030, er CCS følgelig et etterspurt tiltak. 

Oslo er en av byene i Europa som opplever raskest befolkningsvekst. I og med at byer står for brorparten av C02-utslippene på verdensbasis, mener Sharning Lund derfor at bymyndigheter må ta mer ansvar og motvirke utslippsøkninger på lokalt nivå. Et fruktbart samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er viktig for å implementere effektive løsninger for karbonfangst og -lagring og systemer, resirkulering og sirkulær økonomi.

Oslo ble utnevnt til europeisk miljøhovedstad blant annet på grunn av innsatsen byen har lagt ned i å søke samarbeid med industriaktører, slik som Fortum Oslo Varme AS, og den flittige bruken av offentlige anskaffelser for bærekraftig vekst. I tillegg har Oslo kommune opprettet et eget klimabudsjett som finansbyråden har ansvar for, og sikrer på denne måten at klimahensyn følges på flere nivåer i kommunestyret. 

CCS har en lys fremtid i Europa

Etter at Sharning Lund hadde presentert lokale myndigheters synspunkter på samarbeid mellom byer og industri for nullutslippsløsninger, ga Jannicke Gerner Bjerkås fra Fortum Oslo Varme AS en presentasjon av karbonfangst og -lagring generelt og hvilken rolle denne teknologien vil ha i fremtidig sirkulær økonomi.

Bjerkås påpekte at den norske oljeindustrien har 20 års erfaring med CCS og at det allerede er bred aksept for denne typen teknologi i Norge. Det er et stort potensial for CCS i Europa og i verden, særlig når det kommer til sirkulær økonomi og den ventede waste revolution. For Bjerkås var det viktig å fremheve at CCS vil bli en sikker og stabil investering etter hvert som interessen for denne typen teknologi øker. Flere europeiske storbyer er allerede i kontakt med Oslo kommune og Fortum Oslo Varme AS, og Norge vil i fremtiden kunne tilby Europa CCS-teknologi.

Banebrytende prosjekter i norsk næringsliv

Oljeindustrien var representert under arrangementet ved Stein Ivar Bye, operativ sjef ved Preem AB, og Emil Yde Aasen, ingeniør og forretningsutvikler i Shells CCS-prosjektet Northern Lights. 

Prosjektet Northern Lights etablerer en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge og omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et geologisk reservoar i Nordsjøen. Formålet er å fange CO2 fra tre industrianlegg på Østlandet, blant annet Klemetsrudanlegget, frakte det på skip til Nordsjøen og deponere det under norsk kontinentalsokkel. Ved mottaksanlegget på land ved Nordsjøen blir CO2-utslippet pumpet på tanker før det sendes gjennom rør til depoter øst for Trollfeltet. Det anslås at CO2-lagringskapasiteten i forbindelse med dette prosjektet er bortimot 1.5 millioner tonn årlig. 

EU satser på CCS-teknologi

Europakommisjonens generaldirektorat for klima, DG CLIMA, representert ved Christian Holzleitner, avsluttet arrangementet med et overblikk over EUs syn på og arbeid med CCS. EU støtter CCS-initiativer med unionens innovasjonsfond, som er et av verdens største fond for lavkarbonteknologier. Fondet er på 10 milliarder euro og støtter 60 % av kostnadene relatert til innovativ teknologi. Fondet er blant annet finansiert av overskuddet fra EUs utslippskvotesystem. 

Holzleitner brukte også anledningen til å opplyse om at CCS i Europakommisjonens langsiktige strategi A Clean Planet for All blir sett som et viktig tiltak mot forurensende utslipp og for å rense atmosfæren for C02. I tillegg utvides stadig forståelsen av mulighetene ved CCS; i dag blir teknologien i større grad betraktet som et resirkuleringsnettverk som gir grobunn for nye og innovative forretningsmuligheter. 

Samtalene mellom Europakommisjonen, industri og lokale myndigheter fra Oslo under EU Sustainable Energy Week ga et godt bilde av det tverrsektorielle samarbeidet som utviklingen CCS-løsninger forutsetter. Som medarrangører av Cities and Industry Cooperation for Net Zero Emissions håper vi i Osloregionens Europakontor at arrangementet bidro til å inspirere flere aktører til å bruke CCS i arbeidet med bærekraftig utvikling på regionalt nivå.

Nå blir det enklere og rimeligere å opprette et selskap i EU

EUs selskapslov oppdateres for å reflektere den digitale tidsalderen vi lever i.

Rådet vedtok nylig et direktiv som letter og fremmer bruken av elektroniske verktøy i kontakten mellom bedrifter og offentlige myndigheter.

Direktivet vil bidra til å skape en moderne og sikker måte for bedrifter å etablere selskaper og registrere filialer på tvers av landegrenser.

De nye reglene sikrer at:

  • Selskaper kan etablere nye aksjeselskaper, sette opp filialer og sende inn dokumenter til bedriftsregisteret på nett
  • Nasjonale maler og informasjon om nasjonale krav blir gjort tilgjengelig på nett  på et språk som er forstått av flertallet av brukere
  • Regler om avgifter er transparente
  • Gebyrer som belastes for elektronisk registrering av selskaper skal ikke overstige de totale kostnadene som den berørte medlemsstaten pådrar seg
  • ”Prinsippet om engangsbevis” gjelder, noe som betyr at et selskap kun trenger å levere samme informasjon til offentlige myndigheter én gang
  • Dokumenter sendt av bedrifter lagres og utveksles av nasjonale registre i maskinlesbare og søkbare formater
  • Informasjon om selskaper blir gjort tilgjengelig for alle interesserte kostnadsfritt i bedriftsregistret

Direktivet harmoniserer ikke materielle krav til etablering av selskaper i hele EU.

Les mer om saken her.

EU med nye prioriteringer for digitalisering

Rådet staker ut kursen med sine konklusjoner for hvordan det digitale skiftet i Europa skal se ut etter 2020. Målet er en tryggere, innovativ og mer inkluderende digital økonomi.

Temaene er mange når Rådet vil gjøre EU til framtidens globale leder innen digitalisering. Blant prioriteringene finner man økt cybersikkerhet og økonomisk konkurransedyktighet, demokratisering av internett, bevaring av kulturelt mangfold, økt sosial inkludering og til og med klimatiltak.

Sentralt for Rådets prioriteringer er digitaliseringens rolle for økonomisk konkurranseevne og Europas sikkerhet. I dag preges internett av digitale landegrenser innenfor EU, hvilket kan hindre innovasjon og økonomisk vekst. Rådet ber derfor Kommisjonen om å finne løsninger som kan ta EU mot et Digitalt Indre Marked. Samtidig ønsker Rådet et skattesystem tilpasset den digitale æraen vi lever i for å sikre rettferdig skattlegging av digital virksomhet.

– «EUs digitaliseringspolitikk må bevare en etisk og menneskelig dimensjon. Vi skal unngå alle unødvendige regler og reguleringer som kan hindre innovasjon. Alle europeere og europeiske selskaper, uavhengig av størrelse og sted, skal tjene på digitaliseringen», sier Romanias kommunikasjonsminister Alexandru Petrescu.

Les Rådets konklusjoner her.

Hvor digitalt er Europa?

Europakommisjonens ferske rapport viser at målrettede investeringer og en progressiv digital politikk gir resultater.

Rapporten ”Digital Economy and Society Index (DESI) 2019” overvåker Europas samlede digitale kompetanse og følger fremgangen EU-landene har med hensyn til deres digitale konkurranseevne.

Flere medlemsland har satt opp ambisiøse mål i tråd med EUs strategi for det digitale indre marked og oppnådd gode resultater på relativt kort tid. Dette er en av hovedkonklusjonene i årets DESI-undersøkelse. Likevel er det et faktum at de største EU-økonomiene ikke er digitale foregangsland, noe som  tyder på at den digitale transformasjonen må skje raskere for at EU skal være konkurransedyktig på verdensbasis.

DESI har de siste fem årene vist at målrettede investeringer og en aktiv digital politikk har betydelig innvirkning på utviklingen av de enkelte land. For eksempel er dette tilfellet for Spania når det kommer til utbygging av høyhastighets bredbånd, Kypros og generell bredbåndstilgang, Irland for digitalisering av bedrifter og Latvia og Litauen for  digitalisering av offentlige tjenester.

Her er rapportens nøkkelfunn i 2019:

  • Internett-tilkoblingen har forbedret seg, men er fortsatt utilstrekkelig for å takle et raskt voksende behov
  • Mer enn en tredjedel av europeere i arbeid mangler grunnleggende digitale ferdigheter
  • 83% av europeere surfer på internett minst en gang per uke (opp fra 75% i 2014)
  • Bedrifter blir mer digitale, men e-handel vokser sakte
Se video som enkelt forklarer resultatene fra undersøkelsen

Rapporten finner du her.

NB! Norge er ikke en del av undersøkelsen.

Har du spørsmål? Kontakt Senior EU-rådgiver Andreas Løhren, andreas@osloregion.org

Næringspolitikk: Regionalisering gir høyere verdiskapning

Fra flere hold har det vært påstått at regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning vil føre til lavere verdiskaping. Det motsatte er tilfellet, viser to nye rapporter. (Artikkel publisert av KS 27.05.2019.)

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra KS drøftet hva økt regionalisering vil bety. I tillegg har Nordlandsforskning sett på den norske nærings- og innovasjonspolitikken i et europeisk perspektiv.

– Rapportene fra Samfunnsøkonomisk analyse og Nordlandsforskning viser et betydelig potensial for å regionalisere virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Last ned rapporten «Implikasjoner av regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning».

Last ned rapporten «Om regionalisering av nærings- og innovasjonspolitikken: Norge sett i et europeisk perspektiv».

Forventer en offensiv regjering

Næringsrettede virkemidler består av en rekke ulike ordninger og programmer. Innovasjon Norge og Forskningsrådet forvalter de fleste av disse, med bevilgninger fra en rekke departementer.

Rapportene viser til ulike forhold som tyder på høyere verdiskapning gjennom regionalisering. Blant annet kan bedre tilpasning av virkemidler og regionale prioriteringer av relevante ordninger bidra til høyere verdiskapning. Det forventes også at økt regionalisering gjør at en raskere kan identifisere nye muligheter og prioritere disse inn i virkemiddelbruken.

– KS forventer derfor at regjeringen nå vil være offensiv med tanke på regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning. Dette er også i tråd med målene for regionreformen, sier Helgesen.

– Samtidig er KS opptatt av å ivareta den nasjonale kompetansen som sikrer et godt og helhetlig virkemiddelapparat. Dersom fylkeskommunene blir oppdragsgiver for brorparten av virkemidlene i Innovasjon Norge mener vi det er naturlig at fylkeskommunene overtar aksjemajoriteten i selskapet. 

Reduserte bevilgninger gjør arbeidet krevende

Fylkeskommunene er ansvarlig for den regionale samfunnsutviklingen, og de skal fremme verdiskapning og regional utvikling i sine fylker. Reduserte bevilgninger gjør oppdraget stadig mer krevende å ivareta.

Samlede overføringer til samfunns- og næringsutvikling i regi av fylkeskommunene var i 2012 på 2,1 milliarder kroner. I 2019 var samlet beløp redusert til 667 millioner kroner. Bare fra 2017 til 2018 ble bevilgningen redusert med 265 mill. kroner. Det er særlig fylkeskommunenes rammer for næringsutvikling utenfor det distriktspolitiske virkeområdet som har blitt svekket.

Denne utviklingen står i sterk kontrast til målene med regionreformen, der ambisjonene er å styrke fylkeskommunene som utviklingsaktør gjennom overføring av oppgaver.

Fire modeller for næringspolitikk

I tråd med målene i regionreformen har SØA sett på hvordan fylkeskommunene kan få større beslutningsmyndighet over den regionale næringspolitikken og økte rammer til næringsutvikling. For å forenkle et komplekst bilde, har SØA skissert fire ulike modeller. Modellene viser forskjellene ved en offensiv eller en moderat regionalisering av oppgaver, og dersom fylkeskommunene selv overtar søknadsbehandling eller om disse fortsatt skal ligge hos virkemiddelaktørene.

De fire modellene SØA har vurdert skiller seg ikke vesentlig fra hverandre med tanke på nasjonale verdiskapingseffekter. De største gevinstene ved økt regionalisering synes å være:

  • Bedre tilpasning av virkemidler til regionale muligheter og utfordringer ved at regional forvaltning kan forenkle overflyttinger av midler fra én ordning til en annen ved behov. Kan gi en positiv verdiskapingseffekt.
  • Identifisering av nye muligheter raskere og  kjappere gjennomslag i prioritering av næringsrettet bistand, noe som også kan gi en positiv verdiskapingseffekt.

De største risikomomentene ved økt regionalisering synes å være:

  • Tap som følge av at gode store prosjekter ikke blir realisert. Store enkeltprosjekter vil redusere antall prosjekter som kan støttes mer i en region enn for landet som helhet.
  • For store ulikheter i kompetanse om virkemiddelbruk for næringsutvikling mellom fylkeskommuner. Noen regioner kan vurdere behov for langt unna reelle muligheter og utfordringer i regionen.

Uavhengig av modell må staten ta stilling til hvordan midler til nye oppgaver skal fordeles mellom regionene.

Næringspolitikk i et europeisk perspektiv

Nordlandsforskning har sett på den norske nærings- og innovasjonspolitikken i Norge i et europeisk perspektiv. Rapporten referer en rekke hovedfunn fra evalueringer av nasjonale forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler og peker på flere utfordringer med disse:  

  • Skattefunn har fått et betydelig omfang på statsbudsjettet, men det er ikke mulig å påvise resultat, i form av vekst eller innovasjon.
  • Store midler er investert i Sentra for forskningsbasert innovasjon (SFI), men innovasjonene uteblir.
  • Staten bevilger masse penger til forskning for og i næringslivet, men for bedriftene er dette perifere sysler langt unna den strategiske kjernen.
  • Staten har investert og tapt masse penger i såkorn, men vi har ikke fått noen nye, rasktvoksende bedrifter.
  • Staten har institusjonalisert skillet mellom forskningspolitikk og næringsutvikling på en måte som forsterker «dødens dal»-problemet.
  • Staten har ikke en innovasjonsstrategi.

Nordlandsforskning hevder at problemene kan møtes gjennom en regionalisering av forsknings- og innovasjonspolitikken, etter mønster fra EUs politikk for Smart Spesialisering.