Front Page

Nye perspektiver i Brussel

Astrid Kristiansen i Buskerud fylkeskommune har som hospitant knyttet verdifulle kontakter og lært mye om hvordan det belgiske skolevesenet er bygget opp.

I perioden 9. -20. september har Astrid Kristiansen hospitert ved Osloregionens Europakontor i Brussel. Kristiansen jobber som rådgiver ved utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune med internasjonalisering som et av sine ansvarsområder. Hun koordinerer blant annet arbeidet med et Erasmus+ ansattmobilitets-prosjekt hvor 82 ansatte skal ut på jobbskygging, kurs og konferanser i løpet av de neste to årene. Andre ansvarsområder er oppgaver innenfor digital kompetanse og læremidler, informasjonssikkerhet og koordinering av ulike forsøk.

Jobbskygging

Et viktig formål med oppholdet var å lære mer om internasjonalt arbeid slik at Kristiansen kan bli enda bedre rustet i jobben som veileder og støttespiller for videregående skoler i Buskerud og fremtidige Viken.

-Målet har vært å knytte kontakter og møte relevante personer som jobber i Brussel tilknyttet mine arbeidsoppgaver. Jeg ville også lære mer om prosessen rundt ny programperiode og fremtidige utlysninger i EUs program for utdanning Erasmus+, samt få generelt bedre kjennskap til EUs politikk. I tillegg ønsket jeg å bli mer kjent med Osloregionens Europakontor, sier hospitanten.

Det har vært to travle uker og Kristiansen har fått utnyttet tiden godt. Blant annet har hun fulgt skoleledere i deres arbeid over flere dager.

-Jeg har jobbskygget en skoleleder med ansvar for internasjonalisering som jobber på en stor campus med flere skolenivå inkludert ”secondary” (12-18 år) og en stor voksenopplæringsdel. Skoleområdet var delt i en flamsk/nederlandsk del og en fransk del. Jeg var med i flere undervisningsøkter på yrkesfag på den flamske delen. En av dagene satt jeg i flere timer og delte erfaringer med en annen internasjonal koordinator som igjen satte meg i kontakt med flere skoler. Gjennom jobbskygging kom jeg i kontakt med både rådgivere, mentorer for lærere, elever på secondary, elever i voksenopplæring, og rektorer på ulike nivå. Jeg har lært mye om hvordan skolesystemet er bygget opp i Belgia, forteller Kristiansen.

Besøk til Buskerud

I tillegg har hospitanten hatt møter med lærere og skoleledere som har ført til at to lærere i helsefag kommer på forberedende besøk til Buskerud i desember.

-De blir her i litt under en uke, og skal besøke to skoler med mål om å knytte kontakter og lære om metoder og prosjekter innen helsefag. I januar kommer sannsynligvis skoleledere og lærere innen yrkesfag til Viken for å knytte kontakter, sier hospitanten.

I tillegg har Kristiansen hatt flere møter med mennesker i ulike roller som jobber i Brussel og fått nyttig informasjon om arbeidet inn mot ny programperiode for Erasmus+.

-Jeg ble også invitert med fagskolen Tinius Olsen på et skolebesøk til en fagskole i Brussel. Det var en svært god match mellom de to skolene, noe som var veldig morsomt å få være med på, forteller Kristiansen.

Godt forberedt

Rådgiveren har lenge hatt et ønske om å få dra på hospitering til Brussel og etter at de fikk innvilget en Erasmus+ søknad som inkluderte alle de videregående skolene tenkte Kristiansen at det kunne være et smart grep å søke om hospitering i Brussel.

-Jeg søkte i juni og ble svært glad da jeg fikk denne muligheten. Datoene ble raskt satt og jeg ble oppfordret til å lage program for de to ukene så raskt som mulig på grunn av ferieavvikling. Jeg tok kontakt med skoleledere fra Brussel jeg hadde møtt på et kontaktseminar i Dublin og de inviterte til flere dager med jobbskygging på deres skole. Da det nærmet seg avreise var hver dag fylt med møter av ulike slag og jeg gledet meg stort, sier hospitanten.

Kristiansen er godt fornøyd med hvordan Europakontoret har bistått.

-Jeg fikk gode tips til kontakter i Brussel det ville være relevant for meg å treffe og fikk tilsendt en liste med navn. I tillegg til en egen arbeidsplass på kontoret ble jeg tatt svært godt imot av både ny direktør og de ansatte. Det er hyggelig å komme inn på kontoret til et supert og levende miljø med flotte, dyktige og hyggelige kollegaer. I løpet av de to ukene jeg var der kom det på plass nye møbler – svært elegant, forteller hospitanten.

Gode tips og råd

I følge hospitanten fremstår Brussel som en levende og herlig by med god atmosfære som hun har blitt svært glad i.

-Jeg liker godt å gå til fots på kryss og tvers for å bli kjent med en ny by. I Brussel er det stor variasjon mellom bydeler. Det finnes mange nydelige små torg med cafeer, gallerier, antikvariater, bokhandlere, loppemarked og matboder flere steder i byen. Det er spennende arkitektur med høy kontrast mellom moderne høyhus og den eldre delen av byen med mange nydelige bygg tegnet av Victor Horta. Det er et rikt kulturtilbud i Brussel som er godt synlig i bybildet med små konserter, akrobatikk, dans og små festivaler. Det var designuke da jeg var der, og den ene helgen gikk det shuttlebusser til gallerier på kryss og tvers av byen, sier Kristiansen.

Hospitanten mener det er viktig å komme tidlig i gang med planlegging av hospiteringen.

-Vær tidlig ute med å tak kontakt, da blir det mulig å få til møter med mange interessante mennesker som igjen kan føre til flere møter under oppholdet.  Ved tidlig planlegging er det også enklere å flytte på avtalte møter slik at du får tilpasset kalenderen slik du ønsker. Jobbskygging er lærerikt og interessant. Du knytter gode kontakter som kan være nyttige for fremtidig samarbeid, sier Kristiansen.

Tekst og foto: Andreas Løhren

«Human Explorer» – Bærekraftig mobilitet fra Buskerud til Brussel

I anledning den europeiske mobilitetsuken diskuterte en rekke aktører fra Osloregionen fremtidens transportløsninger med belgiske og europeiske aktører innen transport og autonomi. 

Buskerud fylkeskommune, i samarbeid med kunstsenteret BOZAR, arrangerte konferansen ”Human Explorer” 17.  og 19. september i Brussel. Her var målet å samle aktører innen teknologi, industri, forskning, design og politikk fra både Osloregionen, Belgia, Europa og EU-institusjonene for å diskutere fremtidens mobilitetsløsninger. De norske tilreisende fikk vist seg frem for et europeisk publikum og bygget nettverk med europeiske kolleger. I tillegg til foredrag og paneldiskusjoner, fikk vi se kunst, utstillinger og mulighet til å snakke med bedrifter på ulike stands.

Bærekraftig mobilitet? 

Den europeiske mobilitetsuken satte en passende ramme for refleksjoner rundt fremtidens mobilitetsbehov. Kan vi opprettholde dagens mobilitetsnivå og samtidig redusere klimagassutslipp, og skape bærekraftige samfunn? Hvilken rolle vil teknologi og spesielt autonomi spille i fremtiden?

For omtrent ett år siden innledet Buskeruds fylkesordfører Roger Ryberg samarbeidet med Paul Dujardin, som leder en av Belgias mest sentrale kunst- og kulturinstitusjoner, BOZAR. Etter et godt første møte ble de enige om å bruke det ærverdige kunstsenteret som en plattform for diskusjon, og de ønsket begge velkommen da konferansen ble åpnet 17. september. Dujardin hadde et klart budskap: ”LET´S MOVE ON!” 

Foto: Fylkesordfører Roger Ryberg under åpningen

Åpningstalene ble etterfulgt av et spennende innlegg fra kunstneren og filosofen Koert van Mensvoort som ga et skrått blikk på hva som definerer ny teknologi og hvordan det i stor grad påvirker livene våre. Er mennesket fortsatt herre over den teknologiske utviklingen, eller har teknologien fått overtaket på menneskets utvikling? Torunn Digernes, leder for næringsklyngen Sustainable Autonomous Mobility Systems – SAMS, innledet deretter om den siste teknologien innen autonomi med eksempel blant annet fra Yara Birkeland.

Foto: Yara Birkelands autonome skip

Autonomi til lands og vanns 

Selskapet Kongsberg Maritime er en av verdens fremste utviklere av autonome skip. Teknisk direktør Ketil Olaf Paulsen innledet konferansens andre dag med å slå fast at innen 2022 skal verdens første autonome fraktbåt – helt uten mennesker – være en realitet. Kunnskapen de har utviklet i forbindelse med skipet på havet, vil nå brukes for å få realisert målet om å få mer gods fra veier over til innlands vannveier i Europa. Selskapet er nå i dialog med belgiske og nederlandske myndigheter om å ta i bruk kanaler og utvikle autonome kanalbåter som kan frakte last. I paneldiskusjonen fikk man belyst flere sider og svart på spørsmål ved det å bruke indre vannveier til transport: Hvorfor kanalbåter fremfor tog? Vil autonome båter være mer effektive enn bemannede båter? Og hva med risikoen for cyber-angrep? Direktør for en av Belgias største container-havner, Zeebrugge, påpekte at teknologien innen det maritime går langt raskere enn tog-teknologi, og at de belgiske togselskapene slett ikke er klare for autonomi, i motsetning til vannveiene. 

Bronse til Norge 

Seniorforsker ved SINTEF Gunnar D. Jenssen er prosjektleder for SmartFeeder – et prosjekt som evaluerer testing av autonome busser og hvordan de kan forbedre offentlig transport i Norge. Han tok frem piloter som har vært i Oslo, Fornebu, Gjøvik og Kongsberg – den første piloten som har blitt kommersiell og erstattet normal buss. Jenssen kan fortelle at Norge er nummer tre i verden i hvor forberedt man er for autonom transport i forhold til regelverk og politisk vilje. 

I dagens andre paneldiskusjonen ble det reflektert rundt hvorfor man bør satse på autonom transport: Det vil føre til økt sikkerhet og færre ulykker og rimeligere og mer effektiv transport. Bedre mobilitet fører til mindre bilbruk, og med færre biler får man bedre plass til grøntområder i byene. Et spørsmål fra publikum var hvordan vil autonom transport se ut om 10-15 år? Ekspertene i panelet var enige om at den offentlige transporten skal være mer komfortabel enn i dag – det skal være mer fordelaktig og enkelt å velge dette fremfor bil. Man skal ha flere valgmuligheter, og apper skal fortelle deg om det rimeligste, enkleste og beste alternativet når du skal fra A til B.  

Foto: Publikum fikk anledning til å stille spørsmål

Amundsen – en pionér innen mobilitet 

Under konferansens første dag fikk vi en presentasjon av Follo-museets utstilling «Pushing the limits of mobility» fra co-kurator Anders Bache. Utstillingen var en del av Human Explorer-konferansen og tok for seg hvordan Roald Amundsen brukte datidens siste teknologi for å ta seg frem i hittil ukjent terreng for menneskeheten. Alle deltakerne fikk mulighet til å se utstillingen som er kurert av Follo-museet i samarbeid med Akershus fylkeskommune/Museene i Akershus og BOZAR. Utstillingen skal vare i en måned, inkludert under de nordiske tema-dagene som foregår denne høsten på BOZAR. 

Foto: Utstillingen “Pushing the limits of mobility”

Youth Explorer 

Når fremtiden skal planlegges er det viktig å involvere dem som faktisk skal leve i den: ungdommen. Som en del av Human Explorer ble det derfor 18. september også arrangert “Youth Explorer”, et ungdomspolitisk møte finansiert av Erasmus+ (Aktiv ungdom). Her møtte 20 norske ungdommer fra Buskerud 23 ungdommer fra Flandern og Brussel. Med entusiasme og kreativitet la de frem sine løsninger på åtte ulike samfunnsutfordringer utformet av politikere i Buskerud og Flandern.

Youth Explorer er et samarbeid mellom Ungdommenes fylkesting Buskerud og Vlaamse Jeugdraad. 43 ungdommer møtes til en tre-dagers utveksling i Gent til temaene byutvikling og fremtidens mobilitet. Beslutningstakere fra Flandern og Buskerud hadde utviklet åtte reelle caser som ungdommene skulle finne løsninger på. Alle casene var knyttet opp mot FNs bærekraftsmål nr. 8 og 9. 

Foto: Ungdommene fra Buskerud og Flanderen i arbeid

Onsdag ble alle scenariene lagt frem i Brussel som en del av Mobility Week. Hos BOZAR fikk ungdommene først legge frem sine kreative og nyskapende idéer for politikere og eksperter. Deretter ble løsningene lagt fram for BOZAR-publikummet. Alle involverte var imponert over ungdommenes planer og løsninger. 

Gjennom hele oppholdet sto bærekraft i fokus. Ungdommene spiste utelukkende vegetarisk, beveget seg rundt i Gent på sykkel og brukte kollektivtransport for å komme seg til Brussel. Ungdommene fra Buskerud reiste også tur/retur fra Norge til Belgia med buss. Et eksempel til etterfølgelse!  

Foto: Arrangementets dag 3 fant sted i ærverdige Hall Horta
Foto: Kunstneren Anastasia Isachsen foran sin audio visuelle installasjon “Dawn”


Foto: En fornøyd delegasjon fra Buskerud

EU-nettverk vil selge “fremtidsbyen” internasjonalt

De mange EU-nettverkene har i år fått et viktig tilskudd til stammen. “Horisont: Bærekraftig Osloregion”, hvor Osloregionens Europakontor er med som partner, har store ambisjoner for innovativ og bærekraftig storbyregionsutvikling.


Les hele saken her.

USN koordinerer stort Erasmus+ “Kapasitetsbyggingsprosjekt”

I juli annonserte Europakommisjonen at Kapasitetsbyggingsprosjektet i høyere utdanning «Techno-Economic-Societal Sustainable Development Training in Sri Lanka» (TESS) var innvilget.

Prosjektet går ut på å utvikle tverrfaglige studietilbud på bachelor- og masternivå innen avfallshåndtering på Sri Lanka.

På Sri Lanka er avfall et stort samfunnsproblem. Avfall deponeres ofte på åpne søppeldynger, og dette forårsaker problemer som forurensing av grunnvann og andre vannkilder. Avfallet trekker også i mange tilfeller til seg skadedyr, fugler og insekter, som sprer sykdommer og smitte.

Søppeldyngene produserer også betydelige mengder metangass, som er en klimagass som er mange ganger mer skadelig for klimaet enn karbondioksid. Metangass er også eksplosiv og potensielt farlig. I de siste årene har også ras på søppeldynger krevd flere titalls menneskeliv, så søppeldyngene kan også være farlige.

Gjennom å adressere avfallsproblemet kan man samtidig skape bedre levekår for befolkningen, bedre sikkerhet, lavere klimagassutslipp og nye arbeidsplasser. Avfall kan konverteres til for eksempel energi eller resirkulerte produkter, noe som er i tråd med EUs ambisjoner om en overgang til en «sirkulær økonomi».

Avfallshåndtering har tradisjonelt sett blitt behandlet som en utfordring for ingeniører, men det blir stadig tydeligere at det kreves kunnskap fra flere disipliner for å takle problemet. I dette prosjektet skal økonomi og administrasjon, ingeniørfag og sikkerhetsaspekter trekkes inn i de nye tverrfaglige studiene.

Partnerne i prosjektet er fem universiteter på Sri Lanka, en bedrift på Sri Lanka, ett universitet fra Danmark, ett universitet fra Portugal, ett universitet fra Storbritannia, samt Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I tillegg vil flere lokale myndigheter være tett på prosjektet for å dra nytte av resultatene, ettersom lokale myndigheter er ansvarlige for avfallshåndtering på Sri Lanka.

Prosjektleder er Chamara Kuruppu fra Handelhøgskolen ved USN. Kuruppu har sammen med Ansgar Ødegaard tidligere publisert en artikkel som handler om nettopp denne problematikken, som er publisert i det lankesiske parlamentets eget tidsskrift.  

Prosjektet er USNs andre Kapasitetsbyggingsprosjekt som koordinator. Det er planlagt å starte opp i januar 2020, og har en varighet på tre år. Målet med denne type prosjekter er å bygge kapasitet i mottakerlandene innen høyere utdanning.

Les mer om prosjekttypen her

Tekst: Universitetet i Sørøst-Norge, Foto: iStock/Rudiuks

Hospitering i hjertet av EU

I perioden 2.-13. september har Tore Østgård vært hospitant i to hektiske uker ved Osloregionens Europakontor i Brussel.

Østgård jobber til daglig som rådgiver i Akershus fylkeskommune med innovasjon og tilretteleggende næringsutvikling, hvor han har ansvar for oppfølging av ulike innovasjonsaktører i regionen Romerike. Han arbeider også med regionalt innovasjonsprogram, som er en støtteordning Akershus har sammen med Oslo, med mål om å få til økt vekst i kunnskapsbasert næringsliv med potensiale for internasjonal vekst

EU-programmer

Et hovedmål med oppholdet til Østgård har først og fremst vært å bli kjent med aktører som er relevante for Akershus i EU-systemet, med et spesielt fokus på EUs rammeprogrammer, Horizon 2020 og det kommende Horizon Europe. 

-Da jeg fikk høre om muligheten for å hospitere, tenkte jeg umiddelbart at dette kunne være noe for meg. Det er en unik mulighet for å bli kjent med EU/EØS og de mulighetene EØS-avtalen fører med seg. Jeg har vært i Brussel tidligere, men det er noe helt annet å få være her over en lengre periode, forteller hospitanten. 

Videre forteller Østgård at han fikk et møte med ORE i Oslo i forkant, hvor han fikk mange tips om hvilke aktører som kunne være relevant for ham å kontakte. En stund før avreise sendte han ut e-poster til flere aktører og fikk booket inn mange møter til sin første uke i Brussel og fikk videre noen oppfølgingsmøter til uken etter. 

-Jeg er veldig fornøyd med hvordan ORE har bidratt til mitt opphold her. Jeg har fått hjelp der jeg har hatt behov for det. De har også gitt meg god tilgang til mye av deres kontaktnettverk som har vært relevant for meg. Dessuten er det utrolig godt å ha et fast kontor å gå til, midt i hjertet av EU, forteller Østgård. 

Ha et klart mål

I løpet av sitt opphold har Østgård blant annet fått møte Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Norges Delegasjon til EU, KS Brussel og SINTEF. Av internasjonale aktører fikk hospitanten møte med Europakommisjonen og European Innovation Council – som har et fokus på å oppskalere små og mellomstore bedrifter i EU. I tillegg ble det et møte med hydrogen-organisasjonen HyER, noe som er svært relevant siden Akershus har store satsinger innenfor hydrogen. Et av høydepunktene i Brussel var å treffe personer i kommisjonen som jobber med tilrettelegging for vekst i næringslivet. 

-Brussel har også mer å tilby enn bare EU! Brussel er en utrolig fin by, og jeg har brukt fritiden til å utforske ulike bydeler. Det er en spennende by å utforske med mye god mat og drikke, forteller Østgård.

Til fremtidige hospitanter har Østgård noen gode råd; 

-Finn et formål med oppholdet ditt. Sett av god tid til å finne relevante aktører før du drar, og sett deg inn i hva de gjør før du sender dem en e-post. Jeg vil virkelig anbefale hospitanter å sjekke ut hvilke konferanser som holdes i Brussel før du søker hospitering – og legg oppholdet til en av disse. For min del ble det arrangert en relevant konferanse uken etter at hospitantoppholdet var ferdig, påpeker Østgård. 

Tekst: Lisbeth Lyngstad

Verdens første sykkelsti-utdanning

Fagskolen Tinius Olsen er den første fagskolen som har gått til topps i en internasjonal konkurranse om å få Erasmus+-midler til et europeisk samarbeidsprosjekt. Nå utvikler fagskolen en utdanning for bærekraftig bygging av terrengsykkelstier.

Les hele saken på diku.no.

Ny Europakommisjon: Et grønnere Europa

Den påtroppende presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, har presentert sitt forslag til nye kommisærer (disse vil bli gjenstand for høringer i Europaparlamentet i perioden 30/9-8/10), og kommisjonens struktur, som vil prege Europa de neste 5 årene. Den nye kommisjonen reflekterer ambisjonene som tidligere har blitt presentert i de politiske retningslinjene, og vil bli strukturert etter de målsettingene som gjorde at von der Leyen ble valgt som president. 

En viktig del av Kommisjonens fremtidige fokus vil ligge i behovet om å fremme løsninger som endringene av klima, teknologi og demografi medfører. EU ønsker å være ledende i overgangen til å bli et bærekraftig kontinent tilpasset en ny digital verden. Dette skal gjennomføres ved å føre de europeiske borgerne sammen og oppgradere Europas sosiale markedsøkonomi.

Ursula von der Leyen uttalte «I want the European Green Deal to become Europe’s hallmark. At the heart of it is our commitment to becoming the world’s first climate-neutral continent.»

Kommisjonen skal ta fatt i de nye utfordringene man står overfor knyttet til likestilling ved å skape muligheter for alle, uavhengig av kjønn, opphav, eller alder. De neste 5 årene skal institusjonen jobbe for å dempe frykten blant folk, og samtidig skape nye muligheter i Europa. 

Kommisjonen vil bestå av åtte vise-presidenter, hvor danske Margrethe Vestager vil ha en svært sentral rolle. Kommisjonen er godt balansert i forhold til kjønn (som von der Leyen lovet) og geografisk representasjon. Visepresidentene vil få ansvar for de viktigeste prioriteringene innenfor de politiske retningslinjene. De vil styre arbeidet med de viktigste overordnede spørsmålene, som blant annet European Green Deal, et Europa tilpasset den digitale tidsalderen, og et nytt skyv i det europeisk demokrati.


Mer informasjon om prosessen videre for den nye Europakommisjonen og oversikt over kommisærer finner du her.

Tekst: Lisbeth Lyngstad

Europeisk høynivå-konferanse om karbonfangst og lagring (CCS)

Torsdag 5. september inviterte Norge og EU til norsk-europeisk karbonfangst og lagrings-konferanse (CCS) i Oslo. Vertskapet for konferansen var olje- og energiminister Kjell-Bjørge Freiberg (FrP) og EU-kommisær for klima og energi, Miguel Arias Cañete.  

Temaet for konferansen var hvilken rolle karbonfangst og lagring skal ha i EUs langsiktige visjon for et klimanøytralt Europa. Konferansen var delt inn i flere bolker hvor man så på forskjellige aspekt av karbonfangst og lagring.  

Politikere fra EU og Norge åpnet konferansen ved å komme med sine synspunkt. Generalsekretæren for FNs klimakonvensjon, Patricia Espinosa, oppfordret Europa og EU til å fortsette arbeidet mot 2050-målet og at CCS må være en viktig del av dette arbeidet. Cañete fulgte etter ved å si at hvis Det Europeiske Råd vedtar lavutslipps-strategien for 2050, så blir CCS en av de viktigste teknologiene for at Europa skal nå målet om å bli karbonnøytralt i 2050. 

Freiberg var tydelig på at norske myndigheter vil bidra til utviklingen av CCS, men med et forbehold om at det blir et europeisk prosjekt og at Norge ser at dette blir det første av mange i fremtiden, og ikke det siste av få. I 2020 skal Stortinget ta en investeringsavgjørelse om de skal støtte dette økonomisk. Hvis det blir vedtatt, så åpner de for raskere bruk av CCS. I prosjekter hvor det finnes ekstra lagringskapasitet, kan dette bli brukt av andre fangstprosjekt i Europa. Norge behøver støtte fra andre EU-medlemsland og EU for at dette skal gjennomføres. 

I de andre seansene ble det vist til pågående prosjekter i Europa og man diskuterte offentlig aksept i Europa og finansiering av prosjekter. Rotterdam havn er et av prosjektene som har mulighet til å lagre CO2 fra regioner i Nederland, Belgia og Tyskland. I tillegg til de pågående prosjektene i Norge; Northern Light, Norcem Brevik og Klemetsrud.  

Foto: EU-kommisær for klima og energi, Miguel Arias Cañete.  

Aksept blant innbyggere er fortsatt noe medlemslandene må jobbe med. Tyskland er et av landene hvor regjeringen støtter CCS, men man mangler støtte fra folket. Syrie Coruch fra Shell som har jobbet med CCS i Canada, påpeker at problemet for mange er at det er ukjent og det ukjente ofte føles farlig. En annen utfordring er at teknologien tidligere har vært knyttet til olje, gass og kullindustrien, og at man ønsker ikke at dette skal bli et alternativ for fornybar energi. I dag ser man på CCS som en teknologi for å fange opp den C02 man ikke har et alternativ for, slik som i stål- og sement-industrien og ved avfallshåndtering. 

Den siste delen av konferansen så på finansieringsmulighetene. Hvem skal betale for fangst, infrastruktur og lagring? Det var en diskusjon mellom industrien, Europakommisjonen og European Investment Bank. Konklusjonen er at det må et samarbeid til mellom nasjonale midler, EU-midler og investeringer fra industrien.  

Foto: Oslos ordfører Marianne Borgen

Konferansen hadde gode diskusjoner rundt viktige temaer for hvordan man kan oppnå karbonfangst og lagring. Konklusjonen er at dette er en helt nødvendig teknologi om EU skal bli karbonnøytralt.  

Tekst: Solveig Standal Skåravik, EU-rådgiver klima, miljø og energi 

Flere Erasmus+ prosjekter igjennom nåløyet

Sommerferien er ikke bare en tid for sol og avkobling – for mange er det også en tid på pinebenken, i hvert fall hvis man har lagt ned et stort arbeid i en Erasmus+-søknad. Tildelingen for årets KA2-søkerrunde ble gjort kjent i juli og på listen over prosjekter som kom igjennom nåløyet finner vi en del nye aktører fra Osloregionen.

Fagskolen Tinius Olsen holder til på Kongsberg og tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning. Etter initiativ fra det kreative Tråkk´n´Roll-miljøet i Hallingdal, økonomisk støtte fra Buskerud fylkeskommune, veiledning fra Osloregionens Europakontor og med mange engasjerte partnere over hele Europa har Fagskolen Tinius Olsen fått innvilget et stort strategisk partnerskap til nærmere 3,9 millioner norske kroner. Prosjektet «Developing Intereuropean Resources for Trail builder Training» (DIRTT) vil gå over tre år og har til formål å utvikle en europeisk standard for utdanning av stibyggere. Det er første gang en norsk fagskole står som hovedsøker og får innvilget et KA2 Strategisk Partnerskap. Et imponerende arbeid, med andre ord!

Mysen vgs. i Østfold har søkt om Erasmus+-midler flere ganger tidligere, men fikk først i år innvilget et eget KA229 Skoleutvekslingspartnerskap. «IncluDem» vil gå over en toårsperiode og har med partnere fra Polen, Latvia, Romania, Hellas og Spania. Prosjektet retter seg mot fagene samfunnsfag og demokratiforståelse, og elevene skal se nærmere på hvordan man gjennom demokratideltakelse kan hindre at folk faller utenfor samfunnet. Ikke nok med det, Mysen vgs. er også partner i prosjektet «SITES» sammen med hele ni andre europeiske land. Det blir altså mye internasjonalt arbeid for både elever og lærere på Mysen vgs. de neste årene.

Vi gratulerer og gleder oss til å følge alle nye prosjekter på veien videre.

For å se hele Erasmus+-tildelingen for 2019, besøk diku.no. For mer informasjon om Erasmus+, ta kontakt med EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Foto: Tråkk n´roll

Sarepta Studio på Hamar mottar EU-støtte

Spillutvikleren Sarepta Studio er en av to norske aktører som mottar 150 000 euro hver i støtte av Kreativt Europa MEDIA, medie-delen i EUs program for de kulturelle og kreative sektorene. Sarepta Studio er dermed en av 31 heldige blant 134 søkere som mottar tilskudd til utvikling av sine nye spill.

Sarepta Studio holder til på Hamar, og mottar tilskudd for utvikling av spillet «Project Thalassa». Spillet vil foregå i en tidsperiode ikke ulik 1900, og vil ta for seg viktig tematikk som tap og traume. Sarepta Studio er ingen nykommer når det kommer til å skape tankevekkende spill. De fikk i våres BAFTA-prisen i kategorien «Games Beyond Entertainment» sammen med Teknopilot for spillet «My Child Lebensborn».

I desember 2018 presenterte Sarepta Studio seg for første gang i Brussel på CulturalHeritech@NorwayHouse, et arrangement i regi av blant andre Hamarregionen Utvikling, Hedmark fylkeskommune og Osloregionens Europakontor. Her pitchet en rekke kulturaktører og spillutviklere fra Osloregionen sine prosjekter direkte for europeiske bransjekolleger og fagfolk i Europakommisjonen. (Se hvem som pitchet og presenterte her). Spillutvikleren er en del av spillkollektivet «Hamar Game Collective» som er en del av Hamarregionens satsing på spill, AR og VR.

Spillutvikleren Red Thread Games fra Oslo er den andre norske aktøren som mottar MEDIA-tilskudd for å utvikle spillet «Dustborn».

-Det å få disse midlene betyr ekstremt mye for utviklingen av prosjektet og for vårt studio. Det gir oss rom til å kunne investere mer i prosjektet og gjør at vi vil kunne levere noe av mye høyere kvalitet og med større fokus på historiefortellingen, sier Catharina Bøhler, daglig leder i Sarepta Studio.

Daglig leder i Sarepta Studio Catharina Bøhler under arrangementet “CulturalHeritech@NorwayHouse” i Brussel.

Les mer om saken her.

Informasjon om Kreativt Europa Media finner du her.