Front Page

Nå blir det enklere og rimeligere å opprette et selskap i EU

EUs selskapslov oppdateres for å reflektere den digitale tidsalderen vi lever i.

Rådet vedtok nylig et direktiv som letter og fremmer bruken av elektroniske verktøy i kontakten mellom bedrifter og offentlige myndigheter.

Direktivet vil bidra til å skape en moderne og sikker måte for bedrifter å etablere selskaper og registrere filialer på tvers av landegrenser.

De nye reglene sikrer at:

  • Selskaper kan etablere nye aksjeselskaper, sette opp filialer og sende inn dokumenter til bedriftsregisteret på nett
  • Nasjonale maler og informasjon om nasjonale krav blir gjort tilgjengelig på nett  på et språk som er forstått av flertallet av brukere
  • Regler om avgifter er transparente
  • Gebyrer som belastes for elektronisk registrering av selskaper skal ikke overstige de totale kostnadene som den berørte medlemsstaten pådrar seg
  • ”Prinsippet om engangsbevis” gjelder, noe som betyr at et selskap kun trenger å levere samme informasjon til offentlige myndigheter én gang
  • Dokumenter sendt av bedrifter lagres og utveksles av nasjonale registre i maskinlesbare og søkbare formater
  • Informasjon om selskaper blir gjort tilgjengelig for alle interesserte kostnadsfritt i bedriftsregistret

Direktivet harmoniserer ikke materielle krav til etablering av selskaper i hele EU.

Les mer om saken her.

EU med nye prioriteringer for digitalisering

Rådet staker ut kursen med sine konklusjoner for hvordan det digitale skiftet i Europa skal se ut etter 2020. Målet er en tryggere, innovativ og mer inkluderende digital økonomi.

Temaene er mange når Rådet vil gjøre EU til framtidens globale leder innen digitalisering. Blant prioriteringene finner man økt cybersikkerhet og økonomisk konkurransedyktighet, demokratisering av internett, bevaring av kulturelt mangfold, økt sosial inkludering og til og med klimatiltak.

Sentralt for Rådets prioriteringer er digitaliseringens rolle for økonomisk konkurranseevne og Europas sikkerhet. I dag preges internett av digitale landegrenser innenfor EU, hvilket kan hindre innovasjon og økonomisk vekst. Rådet ber derfor Kommisjonen om å finne løsninger som kan ta EU mot et Digitalt Indre Marked. Samtidig ønsker Rådet et skattesystem tilpasset den digitale æraen vi lever i for å sikre rettferdig skattlegging av digital virksomhet.

– «EUs digitaliseringspolitikk må bevare en etisk og menneskelig dimensjon. Vi skal unngå alle unødvendige regler og reguleringer som kan hindre innovasjon. Alle europeere og europeiske selskaper, uavhengig av størrelse og sted, skal tjene på digitaliseringen», sier Romanias kommunikasjonsminister Alexandru Petrescu.

Les Rådets konklusjoner her.

Hvor digitalt er Europa?

Europakommisjonens ferske rapport viser at målrettede investeringer og en progressiv digital politikk gir resultater.

Rapporten ”Digital Economy and Society Index (DESI) 2019” overvåker Europas samlede digitale kompetanse og følger fremgangen EU-landene har med hensyn til deres digitale konkurranseevne.

Flere medlemsland har satt opp ambisiøse mål i tråd med EUs strategi for det digitale indre marked og oppnådd gode resultater på relativt kort tid. Dette er en av hovedkonklusjonene i årets DESI-undersøkelse. Likevel er det et faktum at de største EU-økonomiene ikke er digitale foregangsland, noe som  tyder på at den digitale transformasjonen må skje raskere for at EU skal være konkurransedyktig på verdensbasis.

DESI har de siste fem årene vist at målrettede investeringer og en aktiv digital politikk har betydelig innvirkning på utviklingen av de enkelte land. For eksempel er dette tilfellet for Spania når det kommer til utbygging av høyhastighets bredbånd, Kypros og generell bredbåndstilgang, Irland for digitalisering av bedrifter og Latvia og Litauen for  digitalisering av offentlige tjenester.

Her er rapportens nøkkelfunn i 2019:

  • Internett-tilkoblingen har forbedret seg, men er fortsatt utilstrekkelig for å takle et raskt voksende behov
  • Mer enn en tredjedel av europeere i arbeid mangler grunnleggende digitale ferdigheter
  • 83% av europeere surfer på internett minst en gang per uke (opp fra 75% i 2014)
  • Bedrifter blir mer digitale, men e-handel vokser sakte
Se video som enkelt forklarer resultatene fra undersøkelsen

Rapporten finner du her.

NB! Norge er ikke en del av undersøkelsen.

Har du spørsmål? Kontakt Senior EU-rådgiver Andreas Løhren, andreas@osloregion.org

Næringspolitikk: Regionalisering gir høyere verdiskapning

Fra flere hold har det vært påstått at regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning vil føre til lavere verdiskaping. Det motsatte er tilfellet, viser to nye rapporter. (Artikkel publisert av KS 27.05.2019.)

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra KS drøftet hva økt regionalisering vil bety. I tillegg har Nordlandsforskning sett på den norske nærings- og innovasjonspolitikken i et europeisk perspektiv.

– Rapportene fra Samfunnsøkonomisk analyse og Nordlandsforskning viser et betydelig potensial for å regionalisere virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Last ned rapporten «Implikasjoner av regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning».

Last ned rapporten «Om regionalisering av nærings- og innovasjonspolitikken: Norge sett i et europeisk perspektiv».

Forventer en offensiv regjering

Næringsrettede virkemidler består av en rekke ulike ordninger og programmer. Innovasjon Norge og Forskningsrådet forvalter de fleste av disse, med bevilgninger fra en rekke departementer.

Rapportene viser til ulike forhold som tyder på høyere verdiskapning gjennom regionalisering. Blant annet kan bedre tilpasning av virkemidler og regionale prioriteringer av relevante ordninger bidra til høyere verdiskapning. Det forventes også at økt regionalisering gjør at en raskere kan identifisere nye muligheter og prioritere disse inn i virkemiddelbruken.

– KS forventer derfor at regjeringen nå vil være offensiv med tanke på regionalisering av virkemidler for næringsutvikling og næringsrettet forskning. Dette er også i tråd med målene for regionreformen, sier Helgesen.

– Samtidig er KS opptatt av å ivareta den nasjonale kompetansen som sikrer et godt og helhetlig virkemiddelapparat. Dersom fylkeskommunene blir oppdragsgiver for brorparten av virkemidlene i Innovasjon Norge mener vi det er naturlig at fylkeskommunene overtar aksjemajoriteten i selskapet. 

Reduserte bevilgninger gjør arbeidet krevende

Fylkeskommunene er ansvarlig for den regionale samfunnsutviklingen, og de skal fremme verdiskapning og regional utvikling i sine fylker. Reduserte bevilgninger gjør oppdraget stadig mer krevende å ivareta.

Samlede overføringer til samfunns- og næringsutvikling i regi av fylkeskommunene var i 2012 på 2,1 milliarder kroner. I 2019 var samlet beløp redusert til 667 millioner kroner. Bare fra 2017 til 2018 ble bevilgningen redusert med 265 mill. kroner. Det er særlig fylkeskommunenes rammer for næringsutvikling utenfor det distriktspolitiske virkeområdet som har blitt svekket.

Denne utviklingen står i sterk kontrast til målene med regionreformen, der ambisjonene er å styrke fylkeskommunene som utviklingsaktør gjennom overføring av oppgaver.

Fire modeller for næringspolitikk

I tråd med målene i regionreformen har SØA sett på hvordan fylkeskommunene kan få større beslutningsmyndighet over den regionale næringspolitikken og økte rammer til næringsutvikling. For å forenkle et komplekst bilde, har SØA skissert fire ulike modeller. Modellene viser forskjellene ved en offensiv eller en moderat regionalisering av oppgaver, og dersom fylkeskommunene selv overtar søknadsbehandling eller om disse fortsatt skal ligge hos virkemiddelaktørene.

De fire modellene SØA har vurdert skiller seg ikke vesentlig fra hverandre med tanke på nasjonale verdiskapingseffekter. De største gevinstene ved økt regionalisering synes å være:

  • Bedre tilpasning av virkemidler til regionale muligheter og utfordringer ved at regional forvaltning kan forenkle overflyttinger av midler fra én ordning til en annen ved behov. Kan gi en positiv verdiskapingseffekt.
  • Identifisering av nye muligheter raskere og  kjappere gjennomslag i prioritering av næringsrettet bistand, noe som også kan gi en positiv verdiskapingseffekt.

De største risikomomentene ved økt regionalisering synes å være:

  • Tap som følge av at gode store prosjekter ikke blir realisert. Store enkeltprosjekter vil redusere antall prosjekter som kan støttes mer i en region enn for landet som helhet.
  • For store ulikheter i kompetanse om virkemiddelbruk for næringsutvikling mellom fylkeskommuner. Noen regioner kan vurdere behov for langt unna reelle muligheter og utfordringer i regionen.

Uavhengig av modell må staten ta stilling til hvordan midler til nye oppgaver skal fordeles mellom regionene.

Næringspolitikk i et europeisk perspektiv

Nordlandsforskning har sett på den norske nærings- og innovasjonspolitikken i Norge i et europeisk perspektiv. Rapporten referer en rekke hovedfunn fra evalueringer av nasjonale forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler og peker på flere utfordringer med disse:  

  • Skattefunn har fått et betydelig omfang på statsbudsjettet, men det er ikke mulig å påvise resultat, i form av vekst eller innovasjon.
  • Store midler er investert i Sentra for forskningsbasert innovasjon (SFI), men innovasjonene uteblir.
  • Staten bevilger masse penger til forskning for og i næringslivet, men for bedriftene er dette perifere sysler langt unna den strategiske kjernen.
  • Staten har investert og tapt masse penger i såkorn, men vi har ikke fått noen nye, rasktvoksende bedrifter.
  • Staten har institusjonalisert skillet mellom forskningspolitikk og næringsutvikling på en måte som forsterker «dødens dal»-problemet.
  • Staten har ikke en innovasjonsstrategi.

Nordlandsforskning hevder at problemene kan møtes gjennom en regionalisering av forsknings- og innovasjonspolitikken, etter mønster fra EUs politikk for Smart Spesialisering.


EUs nye superdatamaskiner

Superdatamaskiner i verdensklasse skal utvikles og plasseres i åtte europeiske byer og tettsteder for å styrke økonomisk vekst i EU og EUs strategiske og innovative konkurransevne. Slike exaskala-maskiner kan utføre minst en millard utregninger i sekundet – og ta blant annet utviklingen av medisiner og kampen mot klimaforandringer til nye høyder.

I november 2018 opprettet EU fellesforetaket EuroHPC (European High-Performance Computing Joint Undertaking) – for å samlokalisere finansieringsmidler til utviklingen av europeiske superdatamaskiner. EuroHPCs formål er å støtte forskning og utvikling og skape en pan-europeisk infrastruktur for tungregning. Fellesforetaket har et budsjett på omkring én milliard euro, og Norge bidrar her med 40 millioner kroner.

Superdatamaskiner i åtte byer og tettsteder

EuroHPC har valgt å plassere superdatamaskinene i de åtte byene eller tettstedene Sofia (Bulgaria), Ostrava (Tsjekkia), Kajaani (Finland), Bologna (Italia), Bissen (Luxembourg), Minho (Portugal), Maribor (Slovenia) og Barcelona (Spania). 19 av EUs 28 medlemsland deltar i konsortiene fordelt på de åtte forskningssentrene.

To av superdatamaskinene som utvikles av EuroHPC, vil rangere blant de fem kraftigste datamaskinene i verden. Minst to av de andre vil figurere på listen over de 25 beste datamaskinene tilgjengelige for private og offentlige aktører fra mer enn 800 forskningsfelt og industrielle sektorer.

Superdatakraft er avgjørende

Superdatamaskiner er i dag avgjørende for å skape økonomisk vekst og strategisk autonomi i nesten samtlige forskningsfelt. Superdatamaskinenes evne til tungregning kan blant annet bidra til å utføre storskalasimuleringer for dataanalyse, støtte utviklingen av kunstig intelligens og styrke EUs cybersikkerhet. I tillegg vil de mer nøyaktig forutsi regionale værmønstre samt flommer og stormers nedslagsfelt. På denne måten vil EU etter hvert kunne varsle tidligere om ekstremvær.

Det er i tillegg en fordel at EU i fremtiden kan behandle data i egne medlemsland, noe som vil gi flere fordeler til europeiske bedrifter og industri. Fellesforetaket EuroHPC viser samtidig hvordan forskningssamarbeid mellom land i Europa bidrar til å gjøre EU ledende i teknologisektoren og styrker unionens konkurranseevne på verdensmarkedet.

Trykk her for å lese mer om The European High-Performance Computing Joint Undertaking.

Trykk her for å lese Europakommisjonens pressemelding.

Årsmøte 2019 og en lærerik studietur til Mechelen

I anledning årsmøtet organiserte Osloregionens Europakontor medlemstur til den flamske byen Mechelen for å lære om byens vellykkede integreringsarbeid. Her besøkte vi samtidig Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin før vi dagen etter satt inntrykkene våre fra studieturen i sammenheng med europeiske utviklingstendenser.

Mechelen har de siste årene gjennomgått et av Belgias – kanskje Europas – mest vellykkede byutviklingsprosjekter. Fra å være ansett som Flanderns mest søppel- og kriminalitetsbefengte by på 1990-tallet, omtales Mechelen i dag som «Flanderns perle» og blomstrer med sine 130 nasjonaliteter. Vi tok derfor med oss ordførere, politikere og ansatte fra våre medlemmer til denne flamske byen for å la oss inspirere. Norges ambassadør til Belgia, Ingrid Schulerud, ble også med på turen.

Mangfoldige Mechelen

I byens gotiske rådhus fikk vi en en varm mottagelse fra ordfører Bart Somers og hans medarbeidere, Corinne Huybers og Alexander van Leuven, som også ga oss et godt innblikk i byens utviklings- og integreringsarbeid. 32 % av Mechelens innbyggere har bakgrunn fra omkring 130 land og til sammen snakker de 69 forskjellig språk. Myndighetene har regnet ut at hvert andre barn under tolv år har utenlandsk kulturbakgrunn, og Mechelen er følgelig kategorisert som en av de mest flerkulturelle byene i Europa.

Sjur Rynningen Bie-Lorentzen og Astrid Bjerke

Ordføreren og hans medarbeidere har derfor utviklet sin egen «Mechelen-modell» som skal hjelpe nyankomne flyktninger og immigranter å føle seg mest mulig hjemme og ivaretatt. Denne har i senere tid vekket positiv oppsikt både nasjonalt og internasjonalt, og Bart Somers’ filosofi om mangfold og innbyggerdeltagelse blir av mange ansett som et eksempel til etterfølgelse.

Ordføreren mener at mangfold bærer krav til tydelige mål som alle jobber mot, for eksempel det å skape renere omgivelser i byen eller å gjøre gatene tryggere. Det oppnår de ved å mobilisere til deltagelse i prosjekter som inkluderer på tvers av befolkningsgrupper. For ordføreren og de ansatte i byen er det viktig at innbyggerne først og fremst definerer seg selv som «innbyggere i Mechelen». Slik vil de kunne dele en felles identitetsmarkør som styrker samholdet og bryter ned barrierer.

«Jo bedre du vet hvem du er, jo enklere er det å intregrere deg selv i samfunnet», sier Bart Somers. Han mener det er viktig å huske at individet er mangfoldig i seg selv. Dette for å unngå misoppfatninger som skaper ufullstendige og forenklede narrativer om for eksempel innvandring og demografiforandringer.

I Mechelens ærverdige rådhussal

«Mechelen-modellen»

Ordførerens kollegaer, miljø- og sosialarbeiderne Corinne Huybers og Alexander van Leuven, legger fem prinsipper til grunn for sitt arbeid mot å skape et mer inkluderende samfunn: rom for eksperimentering, fordomsfrihet, visjonsivaretakelse, profesjonell støtte og kontinuitet. De betegner Mechelen som en plattform for innovative løsninger og ideer fra innbyggere, ansatte og andre interessenter.

I tillegg har de utviklet en egen strategisk organisasjonsstruktur for å motta flyktninger i Mechelen, der arbeidet deles inn i programområdene «åpenhet», «språk» og «sosial samhørighet». Mens arbeidsgrupper for økt mangfold på arbeidsplassen, på ungdomsarenaer og i idretten faller inn under «åpenhet», dekker programområdet «språk» alle initativ og prosjekter for språkopplæring og språkpromotering. Programområdet «sosial samhørighet» innbefatter arbeidsgrupper for å bekjempe diskriminering, sosial ekskludering og rasisme i lokalsamfunnet.

Norges ambassadør til Belgia Ingrid Schulerud og Bart Somers

Mechelens integreringsarbeid har i det stor og hele vært så vellykket at byen i 2016 var den eneste kommunen i Belgia som frivillig mottok 250 flyktninger. Bart Somers sier i et intervju med den tyske avisen Deutsche Welle at noe lignende hadde ikke vært politisk mulig 15 år tidligere, særlig med tanke på støtte fra befolkningen. At ingen av byens 86 000 innbyggere har dratt til Irak eller Syria som fremmedkrigere, viser at integreringsarbeidet at gitt gode resultater. Til sammenligning dro 200 personer fra hovedstaden Brussel, en halvtimes togtur fra Mechelen, og 28 personer fra Vilvoorde hvis befolkning er halvparten så stor. (Trykk her for å lese Bart Somers egen artikkel om hvordan Mechelen mottar flyktninger.)

Kazerne Dossin

Etter presentasjonene i rådhuset dro vi til Holocaust- og menneskerettighetssenteret Kazerne Dossin for å påminnes Belgias mørke historie og jøde-, rom- og minoritetsdeportasjonene fra Mechelen til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. Mellom 1942 og 1944 ble 25 484 jøder og 352 rom og sinti deportert til Dossin-kasernene i Mechelen, og kun 5 % returnerte hjem fra konsentrasjonsleirene i øst. Under omvisningene minnet vi de talløse ofrene for folkmord og tok stilling til Kazerne Dossin-senterets kjernespørsmål: Hvordan kunne myndighetene støtte jøde-, rom- og minoritetsforfølgelsene under andre verdenskrig, hvorfor var det ingen motstand og hvilken betydning hadde dette for ofrene?

Europa er ved et veiskille

Forberedelsene til EU-valget pågikk under årsmøtet, og i den forbindelse fikk vi den påfølgende dagen besøk av Norges ambassadør til EU, Rolf Einar Fife, og politisk analytiker ved Europaparlamentets Global Trends Unit, Eamonn Noonan. Begge delte sine oppfatninger om Europas fremtid og sine kunnskaper om EUs politiske og økonomiske retningslinjer.

Eamoon Noonan presiserte at EU i dag er ved et veiskille som grovt sett handler om utmattelse eller fornyelse og fellesskap eller splittelse. Til dette knyttet han de syv hovedprioriteringene for handling – eller game-changers – i EU frem mot 2030, identifisert av Global Trends Unit: Redde planeten, håndtere aldring, håndtere nye teknologier, ny forståelse av Europa posisjon i verden, konflikthåndtering, demokrati og likestilling. Han så samtidig disse årsakene i lys av Europakommisjonspresident Junkers syv scenarioer for Europas fremtid, og understreket nummer 3 og 4 som mest sannsynlige: De som vil mer, gjør mer: EU-27 gjør det mulig for medlemslandene å gjøre mer på spesifikke områder; mindre, men mer effektivt: EU-27 fokuserer på å gjøre mer med et raskere resultat på utvalgte områder og gjøre mindre på andre områder.

Norges ambassadør til EU Rolf Einar Fife og Jan Edøy, direktør i Osloregionens Europakontor

EU-ambassadør Rolf Einar Fife identifiserte på sin side to makrotrender med vesentlig påvirkning på EU-landene og Norge: Sirkulær økonomi og kunstig intelligens. Førstnevnte rokker ved våre grunnleggende oppfatninger om avfall og ressurser, og sistnevte endrer blant annet måten vi kommuniserer og strukturerer vår tilværelse. For Fife er det viktig å forstå hvordan EUs håndtering av slike makrotrender vil påvirke forholdet mellom unionen og Norge. «Vi er avhengig av samhandel, vi kan ikke sitte alene, for da blir vi akterutseilt», poengterte han. EØS-avtalen er her nøkkelen til samarbeid med EU-landene, og den hjelper Norge med å «raffinere forståelsen av hva som er relevant».

Et lærerikt årsmøte

Under årsmøtet fikk vi og våre medlemmer muligheten til å forstå EU i et større perspektiv og trekke lange linjer i moderne europeisk historie. Kazerne Dossin, presentasjonene om fellesskapsbygging i Mechelen og Noonans og Fifes prognoser om EUs fremtid minnet oss om verdiene som ligger til grunn for et trygt og inkluderende Europa. Samtidig styrket vi vår tro på internasjonalt samarbeid og samhørighet mellom europeiske land og regioner.

Storinnkjøpere skaper fremtidens utslippsfrie byggeplasser

Å legge til rette for utslippsfrie byggeplasser er et av lokale myndigheters mer effektive tiltak for å gjøre byer og lokalsamfunn grønnere. Derfor arrangerte vi under årets EU Green Week et seminar om innflytelsen lokale myndigheter har som storinnkjøpere av anleggsmaskiner. Medarrangører var Oslo kommune, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Climate-KIC.

Byggeplasser bidrar til en betydelig del av CO2-forurensningen fra urbane områder. Dieseldrivstoffet som brukes på anleggsplasser, gir også opphav til svevestøv, NOx og andre klimagasser som påvirker helsen til anleggsarbeidere og mennesker som bor i nærheten. I og med at byer og lokale myndigheter er blant bygg- og anleggsindustriens viktigste kunder, har de betydelig påvirkningskraft når det kommer til å lede industrien i en miljøvennligere retning.

Mønsterpraksiser fra Europas miljøhovedstad 2019

Under seminaret Zero is the new Hero: Big buyers joining forces to achieve Zero Emission Construction Site viet vi følgelig oppmerksomhet til Oslo som europeisk miljøhovedstad og hvordan byen arbeider med å forme fremtidens utslippsfrie byggeplasser. Oslo har mål om å redusere sine utslipp med 95 % innen 2030, og flere tiltak for å nå dette målet er allerede igangsatt. Tor-Henrik Andersen, byrådssekretær i Oslo kommune, presenterte i den forbindelse mønsterpraksiser fra hovedstaden innen innovative offentlige anskaffelser.

Tor-Henrik Andersen

Ved å påvirke anleggsindustrien gjennom sine offentlige anskaffelser forventer Oslo å redusere utslippene fra denne med 70 % – en betydelig prosentandel i og med at byggeplasser bidrar til omkring 25 % av transportrelaterte C02-utslipp og 8 % av de totale CO2-utslippene i Oslo (Oslos klimabudsjett 2019). Tor Henrik Andersen påpekte at klimahensyn fastsettes i kontrakten for et byggeprosjekt, og disse ligger til grunn for anskaffelse av anleggsmaskinene. Oslo er for eksempel allerede i gang med å skape verdens første utslippsfrie byggeplass, som blir ansett som et «bleading edge»-prosjekt, altså i forkant av det markedet ennå kan levere. I tillegg er Oslos klimabudsjett tverrsektorielt; miljøansvaret fordeles på flere etater og prioriteres øverst i det overordnede kommunebudsjettet. 

Strategisk bruk av offentlige innkjøp

Mathea Fjukstad Hansen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling ga deretter arrangementsdeltagerne en innføring i strategisk bruk av offentlige anskaffelser og hvordan disse kan stimulere grønn innovasjon. Nasjonalt program for leverandørutvikling arbeider i disse dager med å samle flere offentlige organer for å skape en felles strategi for anskaffelser på storskalanivå.

Ifølge Hansen bør innkjøpere gå sammen om å utfordre leverandører til å tilby produkter som bidrar til å oppnå de overordnede utslippsmålene. En felles innsats vil overbevise markedet om lønnsomheten ved å serieprodusere grønne og innovative produkter, og dette vil føre til mer forutsigbarhet i etterspørselen fra offentlige myndigheter. I tillegg kan samarbeid mellom flere offentlige organer skape mer interesse om å finansielt støtte initiativ for bærekraftige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling samler aktører fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i tillegg til ikke-statlige organisasjoner, forskningsklustere og andre interessenter rundt dette felles formålet.

Ivo Locatelli fra generaldirektoratet DG Grow presenterte deretter pilotprosjektet Big Buyers Initiative. Pilotprosjektet er et partnerskap for å fremme stratiske offentlige anskaffelser og påvirke overordnede politiske mål for en bærekraftig, innovative og konkurransedyktig europeisk økonomi. Big Buyers Initiative-prosjektet ledes av ICLEI og Eurocities på oppdrag fra DG Grow.

Christian Eriksen (Bellona), Ivo Locatelli (DG Grow), Mathea Fjukstad Hansen (Nasjonalt program for leverandørutvikling) og Tor-Henrik Andersen (Oslo Kommune)

Behov for politisk styring, like vilkår og fremoverlente innkjøpere

Under diskusjonsrunden påpekte Tor Henrik Andersen at selv om markedet driver innovasjonen og produktutviklingen, er det behov for mer politisk styring for å sikre like vilkår for alle aktører på lang sikt. Dette fordi innovative og før-kommersielle anskaffelser ofte innebærer mer risiko enn vanlige anskaffelser. Det er derfor også viktig med solide plattformer for samarbeid og kunnskapsdeling hvor aktører kan definere felles mål. På denne måten kan innkjøpere tilegne seg nødvendig teknisk og foretningsmessig kompetanse for å arbeide strategisk med offentlige anskaffelser.

Climate-KIC, en av arrangementets medarrangører, presenterte under diskusjonsrunden innspill fra en gruppe representanter fra Helsingfors, Trondheim, København, Oslo samt neste års miljøhovedstad i EU, Lisboa. Disse byene har gått sammen for å fremme samarbeid innen offentlige anskaffelser til utslippsfrie byggeplasser under ledelse av Climate-KIC og Nasjonalt program for leverandørutvikling, på initiativ fra DG Grows Big Buyers Initiative.

I forkant av arrangementet møttes disse aktørene og byrepresentantene for å drøfte problemstillinger knyttet til strategiske offentlige anskaffelser og utslippsfrie byggeplasser. For dem er det viktig å påvirke markedet til å utvikle bærekraftige løsninger raskere ved å være i forkant med kontraktstilbudene. Dette ved å invitere til åpen dialog og utfordre leverandører så tidlig som mulig i planleggingen. Slik håper byene å øke sin innflytelse som storinnkjøpere, skape miljøvennligere urbane områder og kutte utslippene fra dagens sterkt forurensende anleggsindustri. I tillegg skal byene enes om en deklarasjon som beskriver deres kortsiktige og langsiktige behov for leverandørene. Dette som en forberedelse for et arrangement i København i oktober sammen med en rekke markedsaktører i forbindelse med C40-møtet. C40 er et globalt nettverk av byer som samarbeider om å svare på klimaforandringene.

For å lese mer om utslippsfrie byggeplasser se Bellonas magasin Med kraft skal landet bygges. Bellona har også publisert en rapport om mulighetene og utfordringene ved elektriske anleggsmaskiner.

EU skal harmonisere radiospekteret i 26 GHz-båndet

Det er behov for større båndbredde i radiospekteret før 5G-nettet kan utbygges i Europa, og derfor besluttet EU 14. mai å harmonisere radiospekteret i frekvensbåndet 24.25-27.5 GHz (26 GHz). Dette er et ledd i EUs 5G-handlingsplan og et betydelig steg fremover i utbyggingen av 5G-nettet.

Innen 31. desember 2020 vil følgelig EUs medlemsland kunne utbygge 5G-nettet på lokalt nivå under like tekniske vilkår. EU sikrer på denne måten at flere 5G-nettverk og andre radiotjenester, slik som satellittjenester, kan fungere i samme radiospektrum og minimerer samtidig risikoen for forstyrrelser. Harmoniseringen av radiospekteret i 26 GHz-båndet vil også muliggjøre gigabit-fart i trådløsbredbåndet og nye, innovative applikasjoner og forbindelser mellom enheter.

Les mer om harmoniseringen av radiospekteret her.

Ungdomsmedvirkning i fokus

12 ungdommer fra Buskerud og fire andre fylker møtte statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Jorunn Hallaråker og medlemmer i Stortingets familie- og kulturkomité til samtaler om medvirkning og rekruttering til ungdomsråd i Oslo 13. mai 2019.

Ungdommene som var invitert til samlingen, hadde alle vært med på å arrangere regionale medvirkningskonferanser gjennom støtteordningen Ungdomspolitiske møter i EU-programmet Erasmus+ : Aktiv Ungdom. Gjennom prosjektene Feedback, Høyr oss! og Ung medvirkning i Agder 2020 har ungdommene vært med på å påvirke lokal og regional politikkutforming. 

Møtene var lagt opp rundt tre hovedtemaer: hvordan oppnå reell medvirkning for ungdom,  hvordan få til bred rekruttering, slik at ungdomsrådene representerer mangfoldet i ungdomsbefolkningen, og hvilke temaer setter ungdom øverst på agendaen i dag? Prosjektdeltakerne kom med mange innspill til hvordan man kan sikre at ungdommers erfaringer ligger til grunn når beslutninger som angår dem tas, og politikerne noterte flittig.

Stortingsrepresentantene lytter til ungdommenes innlegg. Dagens ungdomsgenerasjon vil bli husket for klimaengasjementet, men de kalles også «generasjon prestasjon», og er opptatt av psykisk helse. 

En svært aktuell sak både for ungdom og politikere er at det etter høstens lokalvalg, skal opprettes medvirkningsorgan for ungdom i alle landets kommuner. Ungdommene understreket at det på den ene siden er viktig med fleksibilitet, slik at det tas hensyn til lokale forhold, og på den andre siden er nødvendig med rammer som sikrer et likeverdig tilbud uansett hvor du bor. Noen kommuner må endre på ordninger som allerede fungerer godt, og andre har ingen erfaring med ungdomsråd og starter med blanke ark. Hvem skal passe på at denne prosessen går godt, spør ungdommene. 

“Ungdom er en mangfoldig gruppe, og det er viktig å rekruttere bredt til ungdomsrådene. Mange vet ikke om muligheten, eller når ikke opp dersom man bare henter medlemmene fra elevrådene.”

Bufdir er regjeringens kompetansemiljø for ungdomsmedvirkning, ungdomsarbeid og ungdomsinformasjon, og Erasmus+: Aktiv Ungdom er ett av virkemidlene direktoratet har for å styrke ungdomsmedvirkning. «Vi mener at disse tre prosjektene i høy grad har bidratt til «empowerment» blant ungdommene og at erfaringene er verdifulle for politikerne foran valget, og i forbindelse med arbeidet med opprettelsen av lovpålagte ungdomsråd i kommunene», sier Ingvild Aleksandersen, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. «Det er bra at vi på denne måten fikk skape en arena der ungdommene fikk bringe sine erfaringer og synspunkter videre til viktige beslutningstakere».

Statssekretær Hallaråkers første møte med ungdom siden hun tiltrådte i januar! Hun utfordret gruppen på hva de la i begrepet demokrati, og hvilke verdier i vårt samfunn som de satte høyest.

Buskerud-prosjektet handlet om ungdomsarbeidsledighet og overgang til arbeidsliv 

I Buskerud fylkeskommunes prosjekt FEEDBACK fikk ungdom fra Buskerud komme med innspill til hva de opplever som viktige barrierer i overgangen fra skole til arbeidsliv. Innspillene ble løftet frem for beslutningstakere på fylkesnivå, og vil være en del av grunnlaget når det skal utarbeides tiltak i Regional plan for kunnskapssamfunnet i Buskerud. Bakteppet for arrangementet var et Horisont 2020-prosjekt (NEGOTIATE) ved OsloMet om ungdomsarbeidsledighet, og OECDs rapport Investing in Youth Norway, som blant annet ser på situasjonen for NEETS (de som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring) i Norge. Bred rekruttering til aktiviteten gjorde også at eksisterende fordommer mellom ulike ungdomsgrupper ble brutt ned. 

“Det var et mål at ungdommene skulle se seg selv i en større demokratisk sammenheng, og at det er mulig å påvirke politikerne. Flere av deltakerne har uttrykt overraskelse over i hvilken grad politikere og administrasjon har tatt dem på alvor og lyttet”, forteller Rina K. Yamamoto, som er ungdomskoordinator i Buskerud Fylkeskommune.

Prosjektet ble tildelt 11 470 € i støtte fra Erasmus+: Aktiv Ungdom.

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+.

Arrangementet var en del av markeringen av Den europeiske ungdomsuka 2019, og var et samarbeid mellom Erasmus+: Aktiv Ungdom og EUs delegasjon til Norge. 

Erasmus+: Aktiv Ungdom er ungdomsdelen av Erasmus+. Les mer om programmet her: https://www.aktivungdom.eu

Prosjektene var støttet gjennom ordningen Ungdomspolitiske møter. Les mer om hvordan du kan søke om støtte her: https://www.aktivungdom.eu/stotteordninger/ungdomspolitiskmote/

“Workshop for kommuner og forskningssektoren: Samarbeidsmuligheter i Horisont 2020 om digitalisering”

Har din kommune utfordringer som dere ønsker å løse ved hjelp av digitalisering? Kanskje sitter dere på en idé til et innovasjonsprosjekt og er på jakt etter forsknings- og innovasjonspartnere i eller utenfor Norge? Denne workshopen retter seg mot kommunal sektor og vil gi gode eksempler på merverdien av offentlig sektors deltakelse i Horisont 2020 og andre EU-program.

I løpet av arrangementet skal man bli kjent med SINTEF Digital og andre forskningsaktører som er blant Norges fremste på digitalisering. Her vil man få presentert gode eksempler og se på muligheter for samarbeid. Man får også en mulighet til å pitche et prosjekt eller idé!

Foreløpig program finner du her.

Registrering her.

Påmeldingsfrist: 31. mai 2019

Tid: 4. juni kl. 10.00-16.00

Sted: Norges forskningsråd, Drammensveien 288, Rom Frisch 1, 2