Front Page

Hydrogensatsinger i Akershus, Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes

11. april arrangerte Akershus, Baden-Württemberg, Auvergne-Rhône-Alpes og Osloregionens Europakontor en debatt i Brussel om hydrogen og brenselcelleteknologi. Her fikk vi høre om bransjens spennende flagskipprosjekter, og sentrale aktører i energisektorer debatterte fremtidens behov for hydrogenteknologi.

For at EU skal nå klimamålene for nullutslipp, må tilbudet for hydrogendrevet person- og varetransport forbedres fordi det er ikke gitt at el-biler alene kan dekke behovet for miljøvennlig transport. Ifølge Anette Solli, fylkesordføreren i Akershus, må teknolgiene for el-transport og hydrogentransport utfylle hverandre, bilprodusentene må tilby flere hydrogenbiler på markedet og infrastrukturen må utbedres.

Europa kan trenge masseproduksjon av hydrogenbiler

Fritz Untersteller, delstatsminister for klima og energi i Baden-Württemberg, var i det store og hele enig med Akershus’ fylkesordfører. Han mente at debatten er dratt ut for lenge og at Europa behøver masseproduksjon av hydrogenbiler for å kunne nå de europeiske utslippsmålene. Han oppfordret de mange representantene fra bilindustrien om å jobbe for å møte konkurransen fra innovative asiatiske aktører som vil inn på det europeiske markedet.

Debatten ble også beriket med gode innspill fra Mirela Atanasiu fra Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU), en Horisont 2020-støttet og offentlig-privat samarbeidsplattform mellom Europakommisjonen, hydrogenindustrien og forskningsinstitusjoner. Hydrogen- og brenselcelleteknologi nå nærmer seg den teknologiske dødsdalen, understreket hun. Derfor trenger bransjeaktører mer støtte for å kunne bevege seg fra forskningsstadiet til markedet. FCH JU mener at hydrogen og brenselcelleteknologi vil spille en betydelig rolle i Europas overgang til renere og mer miljøvennlig energitilførsel.

Transportanalytikeren for paraplyorganisasjonen Transport & Environment (T&E), Carlos Calvo Ambel, stilte seg i debattrunden mer skeptisk til hydrogendrivstoffs nytteverdi for fremtidens person-og veitransport. Han var derimot åpen for tanken om flere løsninger for hydrogendrevet luft- og havtransport.

Akerhus fylkeskommunes hydrogensatsing

Akershus har allerede to hydrogenstasjoner i drift, fire under planlegging og én forbeholdt Ruters hydrogenbusser, og fylkeskommunen er derfor ledende i Norge i utbyggingen av infrastrukturen for brenselcelleteknologi. En ny fyllestasjon skal blant annet åpnes i Ås slik at hydrogendrivstoff blir tilgjengelig over hele Akershus.

Noen av Akerhus’ tiltak i hydrogensatsningen er tilskuddsordningene til hydrogenbiler og fyllestasjoner. Lokale fyllestasjoner med en daglig leveringskapasitet på minst 200 kg kan motta støtte på 1 millioner kroner årlig i en 3-års periode fra fylkeskommunen. I tillegg gir Akershus tilskudd til kommunal anskaffelse av brenselcellebiler og -drosjebiler for å sikre bedre kapasitetsutnyttelse av fyllestasjonene og for å gjøre hydrogenbiler allment kjent. 

Både Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes ønsker å være ledende innen hydrogendrevet samferdsel

Hydrogen og brenselcelleteknologi står på agendaen også i tyske Baden-Württemberg. Pascal Bader fra miljødepartementet i delstatsregionen presenterte to pilotprosjekter som skal berede grunnen for denne energiteknologien: “Hydrogendalen” i Rhine-Neckar-regionen og forskningsfabrikken HyFab. Hydrogendalen skal bestå av aktører i alle leddene av hydrogen- og brenselcelleindustrien, og forhåpentligvis vil denne konsentrasjonen synliggjøre industrien i Baden-Württemberg og gi opphav til nye partnerskap og prosjekter.

Den franske regionen Auvergne-Rhône-Alpes har på sin side ambisjoner om bli en ledende region i europeisk hydrogensatsning, og har i den forbindelse satt i gang det EU-støttede prosjektet Zero Emission Valley (ZEV). Prosjektstøtten på 70 millioner euro skal blant annet bidra til å produsere 1000 hydrogenbiler, 20 hydrogenstasjoner og 15 elektrolysemasker i den franske regionen innen 2023.

Er hydrogen- og brenselcelleteknologi viktig for fremtidig grønn samferdsel i Europa?

I november i fjor utgjorde hydrogenbiler kun 0.1 % av bilene som kjører på alternativ drivstoff. Utviklingen av brenselcelleteknologi har ennå ikke opplevd den samme revolusjonen som el-bilbatteriene fordi utvinningen av hydrogendrivstoff er mer kompleks. Hydrogenteknologien er fremdeles dyr og ikke et effektivt drivstoffalternativ, og derfor er den europeiske hydrogenbilinteressen lav. Det er gjerne private aktører i industrien som styrer tilbudet av hydrogenbiler og -drivstoff, og den trege utviklingen kan blant annet forklares ut fra mangelen på offentlig-privat samarbeid. Når myndighetene på den ene siden ikke legger til rette for tilstrekkelig infrastruktur for hydrogenløsninger, ønsker ikke industrien å produsere hydrogenbiler i større skala. Hvis det på den andre siden er få hydrogenbiler på veiene, nøler mydighetene med å investere i hydrogenstasjoner.

Mer offentlig-private samarbeid mellom myndigheter og aktører i hydrogenindustrien kan imidlertid gi flere løsninger for brenselcelleteknologi innen for eksempel tungtransport og eller energitilførsel. Hydrogen Europe har nylig publisert rapporten Hydrogen Roadmap Europe og beregner at hydrogen kanskje vil stå for 24 % av Europas totale energibehov i 2050. Rapporten fastslår uansett at hydrogen vil være avgjørende i overgangen til nye former for energikonsum i Europa. Trykk her for å se hovedpunktene i rapporten i grafer.

Hvordan håndterer nordiske regioner sikkerhetstrusler?

Nordregio publiserte i år en inngående rapport på motstandsdyktigheten i nordiske regioner. Forskningsgruppen har undersøkt resiliens og motstandsdyktigheten til fem nordiske regioner.

Hvilke sikkerhetstiltak er spesielt presserende for nordiske regioner, og hvordan kan disse regionene øke og måle resiliens – eller motstandsdyktighet – i egne lokalsamfunn? Det har forskerne Alberto Giacometti og Jukka Teräs forsøkt å finne svar på ved å studere beredskapen i regioner Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland i Nordregio-rapportenRegional, Economic and Social Resilience: An Exploratory In-Depth Study in the Nordic Countries.

Regioner er truet av ulike risikoer

Rapporten understreker at alle regioner – uten unntak – er preget av både risikoen for å bli rammet av uforutsette trusler og av stressfaktorer som over lengre tid undergraver evnen til å svare på risiko og sikkerhetstrusler. Slike risikoer og sikkerhetstrusler er forskjelligartede og kan knyttes til blant annet disruptive nye teknologier, geopolitiske forhold, klimaforandringer eller negativ demografisk utvikling. Selv om flere av disse risikotypene har grenseoverskridende ringvirkninger og gjerne rammer større geografiske områder, viser studien at enkelte nordiske regioner er mer enn andre utsatte for – og håndterer ulikt – spesifikke risikotyper.

Rogalands håndtering av oljeprisfallet

For eksempel ble Rogaland hardt rammet av oljeprisfallet i 2013-2014 fordi for store deler av regionens økonomi avhengte av oljeindustrien. Rapporten betegner økonomien i Rogaland som en naturressursavhengig enkeltindustri-økonomi, og poengterer at dette bidrar til å forklare den betydelige arbeidsledighetsøkning som regionen opplevde etter oljeprisfallet.

Den norske regjeringen ga uttrykk for at Rogaland selv måtte håndtere situasjonen på et regionalt nivå, og regionen dannet derfor et konsortium for å sikre konsekvent gjennomføring av tiltak i regionale nøkkelinstitusjoner. I tillegg ble det lokale NAV-kontoret omorganisert og fikk et romsligere budsjett. Ifølge forskerne er dette et beundringsverdig eksempel på fleksibel bruk av lokale myndigheter under en krisesituasjon.

Klimaforandringer truer den danske byen Vejle

Den danske byen Vejle er derimot i større grad truet av flommer og stigende havnivå som følge av klimaforandringer. Det kommer frem at byen befinner seg i et risikolandskap av blant annet industri, klima og demografiske endringer. Etter to år med strategisk planlegging ferdigstilte imidlertid Vejle sin egen resiliensstrategi med hjelp fra 100RC-nettverket for urban beredskap. Vejles verdier om samskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling ligger til grunn for strategien, og den er strukturert rundt følgende fire pilarer: Samskaping, klimaresiliens, sosial resiliens og smart by-løsninger.

Vejles holistiske og tverrsektorielle tilnærming blant lokale myndigheter i beredskapsarbeidet har skapt et større rom for refleksjon rundt byens resiliens. Det langsiktige perspektivet som engasjerer en rekke aktører og går på tvers av ulike fagområder, har også økt bevisstheten og interessen blant befolkningen ved å gi dem en eierskapsfølelse til beredskapsarbeidet.

Den nordiske velferdsmodellen

Ifølge rapporten oppnås resiliens i større grad gjennom tilpasningsdyktighet og med smidige løsninger enn med en defensiv og garderende beredskapspolitikk. Solide og effektive institusjoner og et romslig finansielt spillerom er viktige forutsetninger for å håndtere uforutsette trusler og negativ regional utvikling. Regioner vil imidlertid ikke kunne oppnå dette uten bredt befolkningsengasjement, samhold og god bruk av menneskelige ressurser. Regionene som blir undersøkt i rapporten, har til felles den nordiske velferdsstatsmodellen som gir opphav til blant annet fruktbare samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor, inkluderende beslutningsprosesser og tillit blant befolkningen til offentlige institusjoner.

Rapporten avslutter med en detaljert tabell over forslag til hvordan regioner kan øke sin resiliens:

Regional, Economic and Social Resilience: An Exploratory In-Depth Study in the Nordic Countries

Det nye europeiske tilgjengelighetsdirektivet

EU-parlamentet stemte frem 13. mars det europeiske tilgjengelighetsdirektivet (EAA) som vil gjøre flere varer og tjenester enklere å bruke for bevegelseshemmede og eldre. Nå gjenstår bare Rådets godkjennelse av loven før EU-landene må innlemme den i nasjonal lovgivning.

Nye digitale og tekniske løsninger i samfunnet kan gjøre hverdagen mer krevende for eldre og personer med bevegelseshemninger. Digitaliseringen i samfunnet øker i takt med den stadig aldrende europeiske befolkningen, og EU forutser at omkring 120 millioner personer vil preges av bevegelseshemninger i større eller mindre grad i 2020. Det nye europeiske tilgjengelighetsdirektivet skal svare på behovet for mer tilgjengelige og inkluderende varer og tjenester med et regelverk for universell utforming som tjenestetilbydere og -utviklere kan dra nytte av.

Selv etter flere tiltak i EU for å gjøre produkter og tjenester mer tilgjengelige og inkluderende, slik som Europakommisjonens adopsjon av den europeiske handikappstrategien 2010-2020 og vektlegging av tilgjengelighetsfaktorer i den digitale agendaen, har ikke arbeidet på dette feltet vært tilstrekkelig. Dette skyldes blant annet en betydelig fragmentering på markedet og uoverensstemmelser mellom EU-landenes nasjonale regelverket. EU-kommisjonen regner med at den nye lovens regler for universell utforming vil kunne redusere unødvendige kostnader forbundet med dette.

Tilgjengelighetsdirektivet skal også lette den grenseoverskridende handelen og gi flere markedsmuligheter for nyutviklede løsninger som er enklere å bruke. På lengre sikt vil offentlige budsjetter for handikappstødnad på denne måten kunne avlastes til fordel for private bedrifter og tjenestetilbydere med billigere produkter og tjenester som er enklere å bruke for bevegelseshemmede.

Tilgjengelighetskravene gjelder i all hovedsak:

  • Billettautomater, minibanker og innsjekkingsautomater på flyplasser
  • Datamaskiner
  • Smarttelefoner, nettbrett og TV-utstyr
  • E-bøker
  • E-handel
  • Banktjenester
  • Passasjertransporttjenester
  • Elektronisk kommunikasjon, telefontjenester og nødnumre 

Selskaper som har færre enn ti ansatte og en årlig omsetning lavere 2 millioner euro, er unntatt tilgjengelighetsdirektivet. Disse oppfordres imidlertid til å tilby produkter og tjenester på linje med standardiseringen for tilgjengelighet og inkludering, og EU-landene må utforme retningslinjer til disse selskapene for dette formålet.

Trykk her for mer informasjon om tilgjengelighetsdirektivet og EUs arbeid med sosial inkludering.

EU anbefaler felles tiltak for et sikkert 5G-nett

Europakommisjonen har nylig lansert en rekke tiltak som skal sikre høy cybersikkerhet for 5G-nettverket som lanseres i EU.

Femte generasjons internett (5G) vil være essensielt for fremtidens kommunikasjon med et stadig voksende antall av mobile enheter og et økende behov for permanent nettverkstilkobling, men nettet vil også være mer utsatt for cyberkriminalitet. Innen få år vil 5G utgjøre bærebjelken i Europas digitale indre marked og bidra til digital utvikling innen områder som helse, finans, transport, landbruk for å nevne noe. 5G vil også gjøre det enklere å involvere innbyggere i demokratiske prosesser, men sensitiv informasjon er ofte mer utsatt.

Derfor har Europakommisjonen anbefalt en rekke preventive tiltak for å styrke cybersikkerheten og minimere risikoen ved utrulling av 5G-nettverket. Tiltakene er en kombinasjon av regelverk og politiske virkemidler som er ment å beskytte Europas økonomi og demokratiske prosesser som ved for eksempel valg.

Kommisjonens anbefaling beskriver tiltak som går ut på:

På nasjonalt nivå:

Hvert medlemsland bør gjennomføre en nasjonal risikovurdering av infrastruktur knyttet til 5G-nettverk innen utgangen av juni 2019. Her bør medlemsland blant annet oppdatere eksisterende sikkerhetskrav for nettverksleverandører.

På EU-nivå:

Medlemslandene bør utveksle informasjon med hverandre og med støtte fra Kommisjonen og Det europeiske byrået for cybersikkerhet (ENISA) gjennomføre en samordnet risikovurdering innen 1. oktober 2019. Her kan medlemslandene bli enige om en rekke tiltak som kan brukes på nasjonalt nivå. Dette kan for eksempel være sertifiseringskrav, tester, kontroller og identifisering av produkter eller leverandører som anses som potensielt usikre.

Neste steg:

Medlemslandene bør fullføre sine nasjonale risikovurderinger innen 30. juni 2019 og oppdatere nødvendige sikkerhetstiltak. Nasjonal risikovurdering skal sendes til Kommisjonen og Det europeiske byrået for cybersikkerhet innen 15. juli 2019.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Andreas Løhren, andreas@osloregion.org

Samferdsel og gateutforming på kontinentet

-Det var et høydepunkt å delta på seminaret om European Mobility Week, sier hospitant Almudena Diaz Camacho i Oslo kommune.

I perioden 11.-29.mars har ingeniør og samferdselsplanlegger Almudena Diaz Camacho hospitert hos Osloregionens Europakontor i Brussel. Camacho arbeider i mobilitets- og utredningsseksjonen i Bymiljøetaten i Oslo kommune og jobber til daglig med mobilitet og trafikkvurderinger. I tillegg er hun prosjektleder for Gatenormal – hvor hun reviderer og oppdaterer den nye normen for hvordan gatene i Oslo skal se ut.

-Et viktig mål med oppholdet har vært å lære mer om EUs politikk som handler om bærekraftig mobilitet. Et annet mål har vært å besøke andre byer og se hvordan de jobber med samferdsel og gateutforming, sier Camacho.

Det har vært tre svært innholdsrike uker i Europas hovedstad hvor hospitanten har utnyttet tiden godt.

-Jeg har hatt en rekke møter med ulike organisasjoner, blant andre Transport and Environment, Polis og Eurocities i tillegg til Europakommisjonens departement for mobilitet – DG Move. Jeg har deltatt på en workshop om den europeiske mobilitetsuken og vært på et spennende seminar om hvordan man kan tilrettelegge for transport av turister i byer. Det ble også tid til befaring i både Gent og Antwerpen hvor jeg fikk treffe de ansvarlige for mobilitiet og byutvikling, forteller hospitanten.

Nye nettverk

Camacho begynte å forberede oppholdet i god tid og hadde på plass et variert program før hun reiste til Brussel.

-Jeg fikk en epost med informasjon om muligheten til å hospitere og fattet interesse raskt, men var usikker på om jeg kunne få plass. Men det viste seg at søknadsprosessen var svært enkel, sier hospitanten.

Underveis fikk Camacho god hjelp og veiledning av Europakontoret til å komme i kontakt med de riktige fagpersonene.

-Jeg er veldig fornøyd med Europakontorets bidrag og fikk en varm velkomst. Jeg fikk i forkant av oppholdet en oversikt over relevante personer jeg kunne treffe, sier hospitanten.

Ingeniøren og samferselsplanleggeren mener hun har fått et godt utbytte av å være i Brussel, og det er særlig ett arrangement som stikker seg ut.

-Det var et høydepunkt å delta på seminaret om European Mobility Week. Her fikk jeg treffe mange andre som jobber med mobilitet ute i Europa, og vi utvekslet kontaktinformasjon, sier Camacho.

Ikke vær redd for å ta kontakt

Utover det faglige er hospitanten spesielt begeistret over Brussels mangfoldige arkitektur.

-Jeg ante ikke at Brussel har så rik arkitektur innen modernisme og Art Noveau. Jeg har gått på oppdagelsesferd og sett så mange flotte bygninger i områder hvor det ikke er turister, sier hospitanten.

Almudena Diaz Camacho har et generelt råd til dem som vurderer å hospitere i Brussel:

-Ikke vær redd for å kontakte folk! De fleste svarer raskt, til og med felles-eposten i Gent by! Jeg skulle gjerne hatt tid til flere møter med byer om klimatilpasning og overvannshåndtering, men det får bli en annen gang. Tiden går fort, sier hospitanten.

EU trapper opp kampen mot plastforsøpling i havet og C02-utslipp

Under plenumsmøtet onsdag 27. mars stemte EU-parlamentarikerne for å introdusere nye CO2-utslippsmål og forby en rekke produkter av engangsplast.

EUs nye CO2-utslippsmål

Transport bidrar til nesten 30 % av EUs totale CO2-utslipp, hvorav 72 % kommer fra veitransport. EU-parlamentarikerne har derfor godtatt Europakommisjonens forslag om å redusere CO2-utslippet fra transport, inbefattet personbiler og varebiler, med 60 % innen 2050.

Siden 90-tallet har flere sektorer i EU redusert CO2-utslippene. Utslippene fra transportsektoren er derimot på vei opp grunnet økt samferdsel i EU-landene.

I gjennomsnitt bidrar personbiler til 60,7 % av de totale CO2-utslippene fra veitransport i EU, noe som skyldes det ubalanserte forholdet mellom antall bilende personer og antall biler på europeiske veier. Hvis antall reisende per bil hadde vært høyere, for eksempel minst fire personer per bil, ville biltransport vært et av de mer miljøvennlige transportalternativene.

EUs mål om å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren er et ledd i implementeringen av unionens 2030-rammeverk for klima og energi. Rammeverket fastslår blant annet 40 % reduksjon av klimagassutslippene fra 1990-tallsnivåene, 32 % økning av fornybar energi og en forbedring på 32,5 % av energieffektiviteten generelt innen 2030.

Trykk her for å lese mer og se infografikk om CO2-utslipp fra transport i EU.

Engangsplastforbud i EU

Plast står for mer en 80 % av søppelet i havet, og 70 % av søppelet er plastprodukter for engangsbruk. EU-parlamentet har nå vedtatt sin posisjon om å forby flere av disse produktene på det europeiske markedet og ønsker samtidig å oppnå en gjenvinningsrate på 90 % for plastflasker innen 2029 i medlemslandene.

Forsøplingskostnadene skal hovedsakelig dekkes av plastprodusentene, særlig når det gjelder tobakksindustrien som produserer plastforurensende sigrarettfiltre. EU skal på denne måten blant annet sikre at fiskeutstyrsprodusentene, ikke fiskerne, betaler for opprydningen av fiskeutstyr av plast i havet.

Det nye lovverket som etter hvert skal implementeres i EU-landene, er beregnet å kunne redusere totalkostnaden av plastforsøpling i havet med 22 milliarder euro. Lovverket vil fungere som en modell for internasjonal plastregulering – gitt plastforsøplingens globale nedslagsfelt – og Norge vil sannsynligvis bli bundet av engangsplastforbudet.

Engangsplastforbundet skal følge opp EUs handlingsplan for sirkulær økonomi og EUs plaststrategi. Trykk her for mer informasjon om engangsplastforbudet.

Ny WiFi4EU-utlysning – første kommune til mølla!

Europakommisjonen lanserer førstkommende torsdag 4. april 2019 klokken 13.00 en ny WiFi4EU-utlysning. Utlysningen varer frem til 5. april 2019 klokken 17.00, er åpen for kommuner i EU, Norge og Island og følger først-til-mølla-prinsippet.

Trykk her for å åpne registrerings- og søknadsportalen

WiFi4EU-utlysningen skal øke internettilgjengeligheten for europeiske borgere ved å utbygge WiFi-nettverk på offentlige områder slik som rådhus, bibliotek, museer, parker og torg. Gjennom årets utlysning vil kommuner kunne søke om prosjektfinansiering fra 3 400 “kuponger” verdt 15 000 euro per stykk.

Finansieringen fordrer:

  • At internettilgangen varer i minst 3 år
  • At WiFi-nettverkene ikke dupliserer eksisterende WiFi-nettverk
  • Et gratis og reklamefritt nettverk uten kommersiell datagjenbruk

ORE søker Europarådgiver!

Osloregionens Europakontor (ORE) er en forening som skal bidra til at medlemmene bruker den europeiske arena for å finne gode svar på felles samfunnsutfordringer. ORE har søkelys på de samfunnsutfordringer som preger Europa og vår region. Overskrifter er grønn omstilling og inkluderende samfunn. Forskning, innovasjon, digitalisering samt by- og regionalutvikling er forutsetninger for gode samfunnsløsninger. ORE har i dag 22 medlemmer fra kommuner, fylkeskommuner og to universitet i regionen. Foreningen tilbyr sine medlemmer skreddersydde tiltak som skal bidra til å styrke medlemmenes deltakelse, kompetanse og synlighet i europeiske prosesser. ORE fungerer som et bindeledd mellom EU/EØS og Osloregionen. Gjennom vårt unike nettverk kobler vi våre medlemmer sammen med aktører fra hele Europa.

Kontoret i Brussel ligger i Nordic House, samlokalisert med Region Värmlands Europakontor. I Nordic House er en rekke andre regionskontor fra hele Europa. Nordic House ligger sentralt med kort avstand til EU-institusjonene, EØS-EFTA, ESA, nasjonale representasjoner til EU, Norges delegasjon til EU, andre regionale Europakontor samt interesse- og bransjeorganisasjoner. Osloregionens Europakontor har også̊ kontor i Oslo. I 2017 ble kontoret i Oslo samlokalisert med Østlandssamarbeidet og samarbeidsalliansen Osloregionen, og holder nå̊ til i Galleri Oslo.F

Vi søker etter en

Europarådgiver innen det grønne skiftet med arbeidssted i Brussel.

Vi søker deg som har kunnskap om flere av politikkområdene som omfattes av ”det grønne skiftet” som energi, klima, miljø, bioøkonomi, transport og sirkulær økonomi. Du har interesse for og god innsikt i norske regioners deltakelse i europeiske prosesser gjennom EU/EØS. Du tar initiativ, har høy arbeidskapasitet, er strukturert og fleksibel. Du er en god lagspiller som også jobber godt selvstendig. Vi er et lite sekretariat og du må være innstilt på å bidra i foreningens praktiske gjøremål.

Arbeidsoppgaver:

  • Holde deg og medlemmene oppdatert på EUs politikkutvikling innen det grønne skiftet
  • Involvere OREs medlemmer i utvikling av prosjekter som søker EU/EØS-finansiering
  • Arrangere konferanser og seminar i samarbeid med andre aktører for å profilere medlemmenes politikk og prosjektresultater for et europeisk publikum
  • Delta i nettverk og ivareta gode relasjoner med samarbeidspartnere på vegne av foreningen og foreningens medlemmer
  • Informasjonsarbeid, foredrag og medlemskontakt
  • Jobbe i team med andre kolleger på kontoret
  • Enkelte administrative oppgaver for kontoret må påregnes

Krav til kompetanse:

  • Høyere og relevant utdanning, fortrinnsvis på hovedfags- eller masternivå
  • Arbeidserfaring fra og god kunnskap om politikkområdene som omfattes av det grønne skiftet
  • Innsikt, og god kjennskap til EU/EØS, herunder EU-programmene som Horisont 2020
  • Gode kommunikasjonsevner på norsk og engelsk
  • Relasjonelle evner og personlig egnethet vil bli vektlagt

Ønsket kompetanse:

  • Eksisterende nettverk og arbeidserfaring fra Brussel
  • God innsikt i offentlig forvaltning med spesiell vekt på fylkeskommuner/kommuner
  • God innsikt i universitets- og høgskolesektoren
  • Kjennskap til Osloregionen (variasjon, styrker, utfordringer, aktører)
  • Erfaring fra søknadsarbeid og gjennomføring av EU-prosjekter
  • Kunnskap i fransk
  • Gode datakunnskaper
  • Innsikt og erfaring i bruk av sosiale medier og publiseringsverktøy

Vi tilbyr: 

  • Et godt og dynamisk arbeidsmiljø
  • Interessante arbeidsoppgaver
  • Konkurransedyktige betingelser
  • Pensjonsordning og midler til kompetanseheving
  • Svært gode muligheter for faglig utvikling

Tiltredelse i stillingen etter avtale. Stillingen er fast med et halvt års prøvetid. Arbeidssted er Brussel. Lønn etter avtale. Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til direktør Jan Edøy: jan@osloregion.org  mobil : +32 473 70 75 41/+47 464 26 106 eller nestleder Astrid Bjerke: astrid@osloregion.org mobil: +47 920 93 518.

Kortfattet søknad med CV, kopi av vitnemål og attester sendes elektronisk til jan@osloregion.org  innen 17. april 2019. 

Ett steg nærmere Digital Europe Programme

Med Digital Europe Programme vil EU i den neste programperioden (2021-2027) være med i kappløpet om å utvikle ny teknologi innen kunstig intelligens og cybersikkerhet.

I forrige uke meddelte Rådet at Europaparlamentet og det rumenske formannskapet i EU har kommet til en felles forståelse om forslaget for det nye programmet som vil fremme digitalisering og ny teknologi. Budsjettet for programmet har ikke vært en del av denne forhandlingen, men vil være en del av forhandlingene for det nye langtidsbudsjettet (MFF).

Digital Europe Programme vil fokusere på fem hovedområder:

  • Superdatamaskiner
  • Kunstig intelligens
  • Cybersikkerhet
  • Avanserte digitale ferdigheter/kompetanse
  • Digitalisering av økonomi og samfunn

Investeringer og prosjekter som skal bygge superdatamaskiner vil bidra til å løse samfunnsutfordringer innen helse, miljø og sikkerhet. Programmet tar også sikte på å utvikle kunstig intelligens ved å bygge test-anlegg.

Videre vil programmet finansiere utdanning og opplæring for avansert digital kompetanse, både for studenter, små- og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Programmet vil bidra til at folk skal ha enkel og trygg tilgang til digitale offentlige tjenester ved å øke interoperabiliteten (forbedre samhandling mellom tjenester og systemer) i EU.

Et nettverk av såkalte ”Digital Innovation Hubs” skal sørge for at små- og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter skal få teknologisk eksperthjelp og rådgivning. Digital Europe Programme vi supplere andre EU-programmer som Horizon Europe og den digitale delen av Connecting Europe Facility (CEF).

Neste steg

Rådet forventer at forhandlinger i det neste Europaparlamentet skal starte så raskt som mulig med mål om å vedta forslaget på bakgrunn av det man har blitt enige om. Her vil også forhandlingene om langtidsbudsjettet få innvirkning.

Les mer om saken her.

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Andreas Løhren, andreas@osloregion.org

Tekst: Andreas Løhren

Åpne dører i Brussel

-I Brussel har man gode muligheter til å utvide nettverket sitt, sier hospitant Anniken Sand i Oslo kommune.

I perioden 4. -15. mars har spesialkonsulent Anniken Sand fra Velferdsetaten i Oslo kommune hospitert hos Osloregionens Europakontor i Brussel. Sand er internasjonal kontakt i etaten, og leder en arbeidsgruppe med fokus på forebygging av rusmisbruk i det europeiske nettverket Eurocities. Til daglig jobber Sand med implementering, fagutvikling og kompetanseheving på områder som folkehelse, forebygging og sosial inkludering.

-Målet med hospiteringen har vært å bli bedre kjent med EUs sosialpolitikk og fremtidige prosjektutlysninger. Det har også vært et mål å forankre arbeidsgruppen i Eurocities med andre organisasjoner og byer, derfor har jeg vært i både Amsterdam og Antwerpen for å treffe samarbeidspartnere i løpet av oppholdet, forteller hospitanten.

Kompetanseheving

Sand har hatt to travle uker i Europas hovedstad med flere møter og gode faglige samtaler.

-Jeg har fått treffe både helseråd Maren Ringstad Widme og arbeids- og sosialråd Mona Næss ved Norges delegasjon til EU for å se hvordan de jobber, og for å lære mer om hva som er de store spørsmålene på mitt felt i EU for tiden. Sosial ulikhet og unge som faller utenfor skole og arbeidsliv er høyt oppe på agendaen, noe som vi også er opptatt av i Oslo kommune.

Hospitanten har også vært i møte med organisasjonen European Alcohol Policy Alliance som jobber en del med ansvarlig alkohol håndtering, noe man er langt fremme på i Norge.

-Det er interessant å høre hva de gjør i andre land for å redusere alkoholkonsumet. Jeg ble også invitert til å holde et innlegg på et møte, det er gøy å se at vår kompetanse er etterspurt i Europa, forteller spesialkonsulenten.

Lav terskel

Sand har tidligere jobbet ved internasjonalt kontor i Oslo kommune, så hun var godt kjent med hospiteringsordningen.

Selve søknadsprosessen er enkel, man søker én gang i året, med en beskrivelse av formålet med hospitering avklart med ledelsen i egen etat. Oslos byrådsleder har et uttalt ønske om at vi skal sammenligne oss med byer i Europa som er best på sitt tjenesteområde, noe som fordrer at vi reiser ut og faktisk ser hva som foregår, sier hospitanten.

Osloregionens Europakontor har bidratt med tips og råd til hvem hospitanten kunne treffe som jobber innenfor det aktuelle fagområdet.

-De ansatte ved Europakontoret har tatt seg godt av meg. Jeg er veldig fornøyd med deres  innspill og varme velkomst.  Det er stor forskjell på hvordan ting fungerer i praksis, og det kan være godt å få hjelp fra noen som kjenner systemet. Det er veldig greit å få til møter her, og folk har en lav terskel for å ta deg imot og fortelle om jobben sin. Det er stort sett åpne dører i Brussel, og gode muligheter til å utvide nettverket sitt, forteller Sand.

Høydepunkt

I løpet av hospiteringsperioden har det vært flere nyttige møter med potensielle fremtidige samarbeidspartnere.

-Jeg hadde blant annet et svært godt møte med Amsterdam by hvor vi diskuterte et mulig samarbeid med min arbeidsgruppe i Eurocities, og et konstruktivt møte med Antwerpens Drug Policy Officer.

Utenom det faglige mener Sand at det er lett å fylle fritiden i Brussel, da byen byr på et rikt kulturliv.

-Det er masse som foregår av konserter og kunstutstillinger, det er god mat og mange grønne fine parker. Et høydepunkt utenom det faglige, var da jeg ble invitert av samferdselsråden ut til Waterloo hvor jeg fikk en innføring i belgisk historie og ble tatt med på et fantastisk loppemarked. Man kjeder seg ikke i Brussel, sier hospitanten.

Sand har en klar oppfordring til dem som vurderer å hospitere i Brussel:

-Ikke vær redd! Det er bare å ta kontakt med sekretariatet i Osloregionens Europakontor, de er veldig behjelpelige. Det er viktig å forankre oppholdet ved eget tjenestested, jeg inviterte meg inn på et ledermøte i forkant  for å få innspill. Husk at hospiteringen skal være nyttig for organisasjonen din, sier hospitanten.

Tekst og foto: Andreas Løhren