About post@osloregion.org

Posts by post@osloregion.org:

Hydrogensatsinger i Akershus, Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes

11. april arrangerte Akershus, Baden-Württemberg, Auvergne-Rhône-Alpes og Osloregionens Europakontor en debatt i Brussel om hydrogen og brenselcelleteknologi. Her fikk vi høre om bransjens spennende flagskipprosjekter, og sentrale aktører i energisektorer debatterte fremtidens behov for hydrogenteknologi.

For at EU skal nå klimamålene for nullutslipp, må tilbudet for hydrogendrevet person- og varetransport forbedres fordi det er ikke gitt at el-biler alene kan dekke behovet for miljøvennlig transport. Ifølge Anette Solli, fylkesordføreren i Akershus, må teknolgiene for el-transport og hydrogentransport utfylle hverandre, bilprodusentene må tilby flere hydrogenbiler på markedet og infrastrukturen må utbedres.

Europa kan trenge masseproduksjon av hydrogenbiler

Fritz Untersteller, delstatsminister for klima og energi i Baden-Württemberg, var i det store og hele enig med Akershus’ fylkesordfører. Han mente at debatten er dratt ut for lenge og at Europa behøver masseproduksjon av hydrogenbiler for å kunne nå de europeiske utslippsmålene. Han oppfordret de mange representantene fra bilindustrien om å jobbe for å møte konkurransen fra innovative asiatiske aktører som vil inn på det europeiske markedet.

Debatten ble også beriket med gode innspill fra Mirela Atanasiu fra Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking (FCH JU), en Horisont 2020-støttet og offentlig-privat samarbeidsplattform mellom Europakommisjonen, hydrogenindustrien og forskningsinstitusjoner. Hydrogen- og brenselcelleteknologi nå nærmer seg den teknologiske dødsdalen, understreket hun. Derfor trenger bransjeaktører mer støtte for å kunne bevege seg fra forskningsstadiet til markedet. FCH JU mener at hydrogen og brenselcelleteknologi vil spille en betydelig rolle i Europas overgang til renere og mer miljøvennlig energitilførsel.

Transportanalytikeren for paraplyorganisasjonen Transport & Environment (T&E), Carlos Calvo Ambel, stilte seg i debattrunden mer skeptisk til hydrogendrivstoffs nytteverdi for fremtidens person-og veitransport. Han var derimot åpen for tanken om flere løsninger for hydrogendrevet luft- og havtransport.

Akerhus fylkeskommunes hydrogensatsing

Akershus har allerede to hydrogenstasjoner i drift, fire under planlegging og én forbeholdt Ruters hydrogenbusser, og fylkeskommunen er derfor ledende i Norge i utbyggingen av infrastrukturen for brenselcelleteknologi. En ny fyllestasjon skal blant annet åpnes i Ås slik at hydrogendrivstoff blir tilgjengelig over hele Akershus.

Noen av Akerhus’ tiltak i hydrogensatsningen er tilskuddsordningene til hydrogenbiler og fyllestasjoner. Lokale fyllestasjoner med en daglig leveringskapasitet på minst 200 kg kan motta støtte på 1 millioner kroner årlig i en 3-års periode fra fylkeskommunen. I tillegg gir Akershus tilskudd til kommunal anskaffelse av brenselcellebiler og -drosjebiler for å sikre bedre kapasitetsutnyttelse av fyllestasjonene og for å gjøre hydrogenbiler allment kjent. 

Både Baden-Württemberg og Auvergne-Rhône-Alpes ønsker å være ledende innen hydrogendrevet samferdsel

Hydrogen og brenselcelleteknologi står på agendaen også i tyske Baden-Württemberg. Pascal Bader fra miljødepartementet i delstatsregionen presenterte to pilotprosjekter som skal berede grunnen for denne energiteknologien: “Hydrogendalen” i Rhine-Neckar-regionen og forskningsfabrikken HyFab. Hydrogendalen skal bestå av aktører i alle leddene av hydrogen- og brenselcelleindustrien, og forhåpentligvis vil denne konsentrasjonen synliggjøre industrien i Baden-Württemberg og gi opphav til nye partnerskap og prosjekter.

Den franske regionen Auvergne-Rhône-Alpes har på sin side ambisjoner om bli en ledende region i europeisk hydrogensatsning, og har i den forbindelse satt i gang det EU-støttede prosjektet Zero Emission Valley (ZEV). Prosjektstøtten på 70 millioner euro skal blant annet bidra til å produsere 1000 hydrogenbiler, 20 hydrogenstasjoner og 15 elektrolysemasker i den franske regionen innen 2023.

Er hydrogen- og brenselcelleteknologi viktig for fremtidig grønn samferdsel i Europa?

I november i fjor utgjorde hydrogenbiler kun 0.1 % av bilene som kjører på alternativ drivstoff. Utviklingen av brenselcelleteknologi har ennå ikke opplevd den samme revolusjonen som el-bilbatteriene fordi utvinningen av hydrogendrivstoff er mer kompleks. Hydrogenteknologien er fremdeles dyr og ikke et effektivt drivstoffalternativ, og derfor er den europeiske hydrogenbilinteressen lav. Det er gjerne private aktører i industrien som styrer tilbudet av hydrogenbiler og -drivstoff, og den trege utviklingen kan blant annet forklares ut fra mangelen på offentlig-privat samarbeid. Når myndighetene på den ene siden ikke legger til rette for tilstrekkelig infrastruktur for hydrogenløsninger, ønsker ikke industrien å produsere hydrogenbiler i større skala. Hvis det på den andre siden er få hydrogenbiler på veiene, nøler mydighetene med å investere i hydrogenstasjoner.

Mer offentlig-private samarbeid mellom myndigheter og aktører i hydrogenindustrien kan imidlertid gi flere løsninger for brenselcelleteknologi innen for eksempel tungtransport og eller energitilførsel. Hydrogen Europe har nylig publisert rapporten Hydrogen Roadmap Europe og beregner at hydrogen kanskje vil stå for 24 % av Europas totale energibehov i 2050. Rapporten fastslår uansett at hydrogen vil være avgjørende i overgangen til nye former for energikonsum i Europa. Trykk her for å se hovedpunktene i rapporten i grafer.

Hvordan håndterer nordiske regioner sikkerhetstrusler?

Nordregio publiserte i år en inngående rapport på motstandsdyktigheten i nordiske regioner. Forskningsgruppen har undersøkt resiliens og motstandsdyktigheten til fem nordiske regioner.

Hvilke sikkerhetstiltak er spesielt presserende for nordiske regioner, og hvordan kan disse regionene øke og måle resiliens – eller motstandsdyktighet – i egne lokalsamfunn? Det har forskerne Alberto Giacometti og Jukka Teräs forsøkt å finne svar på ved å studere beredskapen i regioner Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland i Nordregio-rapportenRegional, Economic and Social Resilience: An Exploratory In-Depth Study in the Nordic Countries.

Regioner er truet av ulike risikoer

Rapporten understreker at alle regioner – uten unntak – er preget av både risikoen for å bli rammet av uforutsette trusler og av stressfaktorer som over lengre tid undergraver evnen til å svare på risiko og sikkerhetstrusler. Slike risikoer og sikkerhetstrusler er forskjelligartede og kan knyttes til blant annet disruptive nye teknologier, geopolitiske forhold, klimaforandringer eller negativ demografisk utvikling. Selv om flere av disse risikotypene har grenseoverskridende ringvirkninger og gjerne rammer større geografiske områder, viser studien at enkelte nordiske regioner er mer enn andre utsatte for – og håndterer ulikt – spesifikke risikotyper.

Rogalands håndtering av oljeprisfallet

For eksempel ble Rogaland hardt rammet av oljeprisfallet i 2013-2014 fordi for store deler av regionens økonomi avhengte av oljeindustrien. Rapporten betegner økonomien i Rogaland som en naturressursavhengig enkeltindustri-økonomi, og poengterer at dette bidrar til å forklare den betydelige arbeidsledighetsøkning som regionen opplevde etter oljeprisfallet.

Den norske regjeringen ga uttrykk for at Rogaland selv måtte håndtere situasjonen på et regionalt nivå, og regionen dannet derfor et konsortium for å sikre konsekvent gjennomføring av tiltak i regionale nøkkelinstitusjoner. I tillegg ble det lokale NAV-kontoret omorganisert og fikk et romsligere budsjett. Ifølge forskerne er dette et beundringsverdig eksempel på fleksibel bruk av lokale myndigheter under en krisesituasjon.

Klimaforandringer truer den danske byen Vejle

Den danske byen Vejle er derimot i større grad truet av flommer og stigende havnivå som følge av klimaforandringer. Det kommer frem at byen befinner seg i et risikolandskap av blant annet industri, klima og demografiske endringer. Etter to år med strategisk planlegging ferdigstilte imidlertid Vejle sin egen resiliensstrategi med hjelp fra 100RC-nettverket for urban beredskap. Vejles verdier om samskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling ligger til grunn for strategien, og den er strukturert rundt følgende fire pilarer: Samskaping, klimaresiliens, sosial resiliens og smart by-løsninger.

Vejles holistiske og tverrsektorielle tilnærming blant lokale myndigheter i beredskapsarbeidet har skapt et større rom for refleksjon rundt byens resiliens. Det langsiktige perspektivet som engasjerer en rekke aktører og går på tvers av ulike fagområder, har også økt bevisstheten og interessen blant befolkningen ved å gi dem en eierskapsfølelse til beredskapsarbeidet.

Den nordiske velferdsmodellen

Ifølge rapporten oppnås resiliens i større grad gjennom tilpasningsdyktighet og med smidige løsninger enn med en defensiv og garderende beredskapspolitikk. Solide og effektive institusjoner og et romslig finansielt spillerom er viktige forutsetninger for å håndtere uforutsette trusler og negativ regional utvikling. Regioner vil imidlertid ikke kunne oppnå dette uten bredt befolkningsengasjement, samhold og god bruk av menneskelige ressurser. Regionene som blir undersøkt i rapporten, har til felles den nordiske velferdsstatsmodellen som gir opphav til blant annet fruktbare samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor, inkluderende beslutningsprosesser og tillit blant befolkningen til offentlige institusjoner.

Rapporten avslutter med en detaljert tabell over forslag til hvordan regioner kan øke sin resiliens:

Regional, Economic and Social Resilience: An Exploratory In-Depth Study in the Nordic Countries

Det nye europeiske tilgjengelighetsdirektivet

EU-parlamentet stemte frem 13. mars det europeiske tilgjengelighetsdirektivet (EAA) som vil gjøre flere varer og tjenester enklere å bruke for bevegelseshemmede og eldre. Nå gjenstår bare Rådets godkjennelse av loven før EU-landene må innlemme den i nasjonal lovgivning.

Nye digitale og tekniske løsninger i samfunnet kan gjøre hverdagen mer krevende for eldre og personer med bevegelseshemninger. Digitaliseringen i samfunnet øker i takt med den stadig aldrende europeiske befolkningen, og EU forutser at omkring 120 millioner personer vil preges av bevegelseshemninger i større eller mindre grad i 2020. Det nye europeiske tilgjengelighetsdirektivet skal svare på behovet for mer tilgjengelige og inkluderende varer og tjenester med et regelverk for universell utforming som tjenestetilbydere og -utviklere kan dra nytte av.

Selv etter flere tiltak i EU for å gjøre produkter og tjenester mer tilgjengelige og inkluderende, slik som Europakommisjonens adopsjon av den europeiske handikappstrategien 2010-2020 og vektlegging av tilgjengelighetsfaktorer i den digitale agendaen, har ikke arbeidet på dette feltet vært tilstrekkelig. Dette skyldes blant annet en betydelig fragmentering på markedet og uoverensstemmelser mellom EU-landenes nasjonale regelverket. EU-kommisjonen regner med at den nye lovens regler for universell utforming vil kunne redusere unødvendige kostnader forbundet med dette.

Tilgjengelighetsdirektivet skal også lette den grenseoverskridende handelen og gi flere markedsmuligheter for nyutviklede løsninger som er enklere å bruke. På lengre sikt vil offentlige budsjetter for handikappstødnad på denne måten kunne avlastes til fordel for private bedrifter og tjenestetilbydere med billigere produkter og tjenester som er enklere å bruke for bevegelseshemmede.

Tilgjengelighetskravene gjelder i all hovedsak:

  • Billettautomater, minibanker og innsjekkingsautomater på flyplasser
  • Datamaskiner
  • Smarttelefoner, nettbrett og TV-utstyr
  • E-bøker
  • E-handel
  • Banktjenester
  • Passasjertransporttjenester
  • Elektronisk kommunikasjon, telefontjenester og nødnumre 

Selskaper som har færre enn ti ansatte og en årlig omsetning lavere 2 millioner euro, er unntatt tilgjengelighetsdirektivet. Disse oppfordres imidlertid til å tilby produkter og tjenester på linje med standardiseringen for tilgjengelighet og inkludering, og EU-landene må utforme retningslinjer til disse selskapene for dette formålet.

Trykk her for mer informasjon om tilgjengelighetsdirektivet og EUs arbeid med sosial inkludering.

EU trapper opp kampen mot plastforsøpling i havet og C02-utslipp

Under plenumsmøtet onsdag 27. mars stemte EU-parlamentarikerne for å introdusere nye CO2-utslippsmål og forby en rekke produkter av engangsplast.

EUs nye CO2-utslippsmål

Transport bidrar til nesten 30 % av EUs totale CO2-utslipp, hvorav 72 % kommer fra veitransport. EU-parlamentarikerne har derfor godtatt Europakommisjonens forslag om å redusere CO2-utslippet fra transport, inbefattet personbiler og varebiler, med 60 % innen 2050.

Siden 90-tallet har flere sektorer i EU redusert CO2-utslippene. Utslippene fra transportsektoren er derimot på vei opp grunnet økt samferdsel i EU-landene.

I gjennomsnitt bidrar personbiler til 60,7 % av de totale CO2-utslippene fra veitransport i EU, noe som skyldes det ubalanserte forholdet mellom antall bilende personer og antall biler på europeiske veier. Hvis antall reisende per bil hadde vært høyere, for eksempel minst fire personer per bil, ville biltransport vært et av de mer miljøvennlige transportalternativene.

EUs mål om å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren er et ledd i implementeringen av unionens 2030-rammeverk for klima og energi. Rammeverket fastslår blant annet 40 % reduksjon av klimagassutslippene fra 1990-tallsnivåene, 32 % økning av fornybar energi og en forbedring på 32,5 % av energieffektiviteten generelt innen 2030.

Trykk her for å lese mer og se infografikk om CO2-utslipp fra transport i EU.

Engangsplastforbud i EU

Plast står for mer en 80 % av søppelet i havet, og 70 % av søppelet er plastprodukter for engangsbruk. EU-parlamentet har nå vedtatt sin posisjon om å forby flere av disse produktene på det europeiske markedet og ønsker samtidig å oppnå en gjenvinningsrate på 90 % for plastflasker innen 2029 i medlemslandene.

Forsøplingskostnadene skal hovedsakelig dekkes av plastprodusentene, særlig når det gjelder tobakksindustrien som produserer plastforurensende sigrarettfiltre. EU skal på denne måten blant annet sikre at fiskeutstyrsprodusentene, ikke fiskerne, betaler for opprydningen av fiskeutstyr av plast i havet.

Det nye lovverket som etter hvert skal implementeres i EU-landene, er beregnet å kunne redusere totalkostnaden av plastforsøpling i havet med 22 milliarder euro. Lovverket vil fungere som en modell for internasjonal plastregulering – gitt plastforsøplingens globale nedslagsfelt – og Norge vil sannsynligvis bli bundet av engangsplastforbudet.

Engangsplastforbundet skal følge opp EUs handlingsplan for sirkulær økonomi og EUs plaststrategi. Trykk her for mer informasjon om engangsplastforbudet.

Ny WiFi4EU-utlysning – første kommune til mølla!

Europakommisjonen lanserer førstkommende torsdag 4. april 2019 klokken 13.00 en ny WiFi4EU-utlysning. Utlysningen varer frem til 5. april 2019 klokken 17.00, er åpen for kommuner i EU, Norge og Island og følger først-til-mølla-prinsippet.

Trykk her for å åpne registrerings- og søknadsportalen

WiFi4EU-utlysningen skal øke internettilgjengeligheten for europeiske borgere ved å utbygge WiFi-nettverk på offentlige områder slik som rådhus, bibliotek, museer, parker og torg. Gjennom årets utlysning vil kommuner kunne søke om prosjektfinansiering fra 3 400 “kuponger” verdt 15 000 euro per stykk.

Finansieringen fordrer:

  • At internettilgangen varer i minst 3 år
  • At WiFi-nettverkene ikke dupliserer eksisterende WiFi-nettverk
  • Et gratis og reklamefritt nettverk uten kommersiell datagjenbruk

OECDs roundtable om FNs bærekraftsmål

OECD inviterte torsdag 7. mars representanter fra sine medlemslands byer og regioner til en første roundtable om FNs bærekraftsmål ved sitt hovedkontor i Paris. Der møtte vi i Osloregionens Europakontor Viken fylkeskommune for å høre dem presentere sin fremadrettede strategi for å sikre bærekraftsmålene som rammeverk for regionalt reformarbeid.

«Verden er avhengig av regioner og byer for å oppnå bærekraftsmålene fordi det er estimert at 65 % av implementeringen skjer hos disse», understreket Ulrik Vestergaard Knudsen, assisterende departementsråd i OECD. Anthony F. Pipa, postdoktor ved Brookings-instituttet for global økonomi og utvikling, fulgte opp og poengterte at bærekraftsmålene ikke var tiltenkt lokal og regional implementering da de ble laget, og at det derfor er behov for gode retningslinjer og plattformer for idémyldring og erfaringsutveksling. OECDs roundtable-seminar var en av de første anledningene for regionale aktører til å dele erfaringer og bidra med verdifull informasjon om muligheter og utfordringer på dette feltet.

Foregangsfylket Viken

Den innholdsrike dagen var inndelt i fire tematiske økter, og Vikens fremtidige fylkesdirektør for planlegging, Hilde Reine, presenterte fylkets arbeid med bærekraftsmålene og regionalt reformarbeid i den første økten. Med et omfattende nytt administrasjonssystem utvikler Viken verktøy og fremmer en kultur for å bryte ned «siloer» som virker hemmende for holistisk arbeid med bærekraftsmålene, og kaller dette for «the mother of all plans to come».

I etterkant ble det inngående diskutert hvordan bærekraftmålene kan bli styrende for regional politikkutforming og politisk planlegging. Vikens reformarbeid er i denne forbindelse unikt, ifølge OECD-sekretariatet. Det er helt nytt at bærekraftsmålene har en slik fundamental rolle i regionssammenslåing, og andre regioner rundt om i verden vil derfor følge Viken tett i årene som kommer.

I første økt fortalte også Region Syddanmark og byen Bonn om hvordan de bruker bærekraftsmålene i sine strategier for regional og urban utvikling. Flere deltagere betonte viktigheten av en holistisk tilnærming og et felles språk for å styrke bærekraftsmålene på den politiske agendaen samt skape positive ringvirkninger mellom bærekraftsmålene og til andre områder i samfunnet.

Flere av deltagerne poengterte at en mer inkluderende holdning overfor befolkningen og offentlig-privat samarbeid gi flere interessenter i implementeringen av bærekraftsmålene.

Gjensidig påvirkende og engasjerende bærekraftsmål

Hvordan kan imidlertid regioner maksimere synergier og positive ringvirkninger mellom ulike samfunnsområder og mellom bærekraftsmålene? I andre økt presenterte den japanske byen Kitakyushu sitt «SDGs Future City»-program, som har bidratt sterkt til å redusere forurensningen og forvandle byens farge fra grå til grønn.

Nøkkelen er de tre strukturene SDGs Future City Promotion Headquarters, Kitakyushu City SDGs Council og Kitakyushu SDGs Club. Mens førstnevnte jobber opp mot departementene og den andre engasjerer fageksperter, sikrer sistnevnte tverrsektoriell deltagelse og befolkningsinkludering.

Kitakyushu baserer seg på de tre pilarene «økonomi», «samfunn» og «miljø» og har utviklet en tiltaksplan for å sikre en holistisk tilnærming i arbeidet med bærekraftsmålene:

Vi fikk også høre om kreative løsninger i den argentinske regionen Córdoba. Regionen har utviklet Internett-portalen Observatorio de Objetivos de Desarrollo Sostenible som gir befolkningen tilgang til “meningsfull data” om regjeringstiltak. For OECD svarer denne Internett-portalen godt på nøkkelutfordringene ved data og statistikk om bærekraftsmålene og ved gjennomsiktig og redelig offentlig forvaltning.

I Córdoba er bærekraftsmålene i all hovedsak et verktøy for å fremme sosial inkludering. Regionen har derfor valgt å konsentrere seg om bærekraftsmålene 1 til 5, men de er også i gang med å utvikle en matrise for å sikre synergier mellom disse og andre bærekraftsmål.

Indikatorrammeverk for bærekraftsmålene

Mot slutten av dagen beveget diskusjonen seg over på hvordan fremgangen i implementeringen av bærekraftsmålene best mulig kan måles på regionalt og lokalt nivå. Både EU-kommisjonen og OECD har begynt å jobbe med indikatorrammeverk for dette, og de har allerede utviklet gode løsninger for å følge opp bærekraftsmålene på nasjonalt og globalt nivå. Man kan for eksempel finne informasjon på EU-kommisjonens KnowSDGs-plattform om hvert enkelt bærekraftsmål, slik som EU-retningslinjer og synergieffekter, og søke opp tilknyttede målsetninger og indikatorer.

OECD skriver også veiledninger for implementering av bærekraftsmålene og publiserer aktivt policynotater og forskning på disse. Organisasjonen er også i gang med å utvikle en Global Hub for the Governance of SDGs som skal støtte myndigheter i arbeidet med bærekraftsmålene.

VVSG, den flamske assosiasjonen for byer og kommuner, er imidlertid i forkant når det gjelder forankringen av bærekraftsmålene på regionalt nivå og i regional forvaltning. Ikke bare har VVSG laget spill, sjokolader og kapanjemateriell for å øke bevisstheten og engasjementet i befolkningen; de har også lansert verktøy som skal hjelpe regionale aktører med å følge opp og måle effektene av bærekraftsmålene.

Trykk blant annet her for å laste ned VVSGs åpent tilgjengelige regneark med bærekraftsmålsindikatorer og her for å se brukermanualen. Her er et verktøy som hjelper kommuner og fylker med egenvurdering.

Den flamske regjeringen er også flinke til å prioritere bærekraftsmålene, blant annet ved å legge til rette for tverrsektorielt samarbeid og grasrotarbeid. De har også oversatt FNs 2030 Agenda til egne prioriteringsplaner som er styrende for flamsk politikk, Focus 2030 og Vision 2050.

Bærekraftsmålene må engasjere bredt

Viktigheten av sivilsamfunnet og private aktører i arbeidet med bærekraftsmålene, ble viet mye oppmerksomhet i løpet av roundtable-seminaret. Ifølge representanter fra 2022 Initiative Foundation er det avgjørende at sivilsamfunnet omfavner de 17 bærekraftsmålene som om de hadde vært menneskerettigheter, nettopp fordi engasjement blant samfunnsborgere er viktig for måloppnåelse. Her spiller utdanningssektoren en fundamental rolle: Bevisstgjøring av de unge gjennom utdanning vil etter hvert gi positive ringvirkinger i den voksne befolkningen.

Aktører som arbeider strategisk med ulike befolkningsgrupper, deltok også på roundtable-seminaret. Margo Thomas, grunnlegger og direktør i Women’s Economic Imperative, fremhevet kvinneforeninger og organisasjoner som arbeider for likestilling, som nøkkelaktører for å oppnå bærekraftsmålene. Women’s Economic Imperative ser muligheter for mer effektiv oppnåelse av bærekraftsmålene ved å økonomisk myndiggjøre kvinner i større grad samt bevisstgjøre innflytelsesrike aktører i samfunnet, slik som religiøse ledere.

OECDs roundtable-seminar for byer og regioner ga oss en grundig oppdatering på hvordan OECD arbeider med FNs bærekraftsmål på regionalt og lokalt nivå. Vi gleder oss til å følge med på og lære av OECDs prosjekter fremover, og til å delta på deres arenaer for samarbeid om bærekraftig utvikling sammen med våre medlemmer.

Tekst: Oliver Reiersen

Eurostat: Omtrent 825 000 nye EU-borgere i 2017

I 2017 ble det innvilget 825 000 nye statsborgerskap i EU, 17 % færre enn i 2016, da unionen fikk 995 000 nye statsborgere. 83 % av de nye statsborgerne i 2017 kom fra land utenfor EU eller var statsløse, mens 17 % var tidligere EU-statsborgere. Det var flest marokkanere (67 900), albanere (58 900) og indere (31 600) av de nye statsborgere kom fra land utenfor EU, og flest rumenere (25 000), polakker (22 000) og briter (15 000) av de som fikk innvilget statsborgerskap i et nytt EU-land.

Landene som opplevede størst relativ økning i statsborgerskap fra 2016 til 2017, var Romania (+50 %), Luxemburg (+50 %), Slovakia (+33 %), Malta (+32 %) og Finland (+30 %). Den største reduksjonen i antall nye statsborgerskap fra 2016 til 2017 opplevde Kroatia (-83 %), Spania (-56 %), Danmark (-52 %) og Estland (-51 %).

Sverige, Romania, Finland og Portugal innvilget flest nye statsborgerskap i 2017 målt ut fra antall registrerte utlendinger i landet i begynnelsen av året, henholdvis 8,2 per 100, 5,9 per 100, 5,0 per 100 og 4,5 per 100.

Norge fikk 21 648 nye statsborgere i 2017, hvorav 13,7 % eritreere, 8,1 % somaliere og 7,7 % thailendere.

Trykk her for lese notatet fra Eurostat.

Trykk her for mer informasjon om Sverige som topper statistikken i antall nye statsborgerskap.

Hvordan går det med EUs sirkulære økonomi?

I 2015 begynte EU-kommisjonen å sette i gang tiltak for å skape en bærekraftig, konkurransedyktig og karbonnøytral sirkulær økonomi i EU, og nå er alle de 54 tiltakene i arbeidsplanen iverksatt. Den norske regjerningen er også i gang med å utvikle en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

EU-kommisjonen skriver i en pressemelding at de har fulgt opp arbeidsplanen for sirkulær økonomi fra 2015 og iverksatt de planlagte tiltakene, men at mye arbeid gjenstår for å fullføre sirkelen både globalt og på europeisk nivå. Kun 12 prosent av EUs materialbehov dekkes av resirkulert materiale, ifølge rapporten, og kun 9 prosent av den totale verdensøkonomien er fullstendig sirkulær. Det er fremdeles behov for nye løsninger hvis Europa skal ligge i forkant i utviklingen og produksjonen av sirkulære produkter og tjenester for bærekraftig forbruk. Dette støttes av EU-kommisjonens eget refleksjonsnotatet om et bærekraftig Europa 2030 som ble publisert tidligere i år.

Det fremkommer imidlertid i rapporten at de 54 tiltaktene fra arbeidsplanen har lyktes i å fremskynde overgangen fra en linær til en sirkulær økonomi. Blant annet har sysselsettingen økt i vedkommende næringslivsgrener og tiltakene har skapt nye markeder, forretningsmuligheter og forretningsmodeller.

Tiltakene har også økt deltagelsen blant interessenter, lagt til rette for mer samarbeid på tvers av næringslivsgrenene og inspirert europeiske forbrukere til å forandre forbruksvaner. Når det gjelder lovgivning, implementerte EU-kommisjonen et strategisk rammeverk for plastbehandling i januar 2018 og et nytt avfallslovverk trådte i kraft i juli samme år. Målet er blant annet at de sirkulære verdikjedene skal kunne resirkulere og gjenbruke all plast på det europeiske markedet innen 2030.

Den norske regjeringen holder på å utforme en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, og norske statssekretærer har vært på studietur til Brussel for å la seg inspirere. Norske fylkeskommuner er imidlertid allerede godt i gang med egne tiltak: Blant annet har Oslo formulert sin egen strategi for bærekraftig og sirkulært forbruk, og Vestfolds biogassanlegg Den magiske fabrikken spiller en viktig rolle i fylkeskommunens arbeid mot en sirkulær økonomi.

Trykk her for mer informasjon fra KS om sirkulær økonomi og avfallspolitikk i kommunesektoren.


Finland er spydspissen i EUs digitale revolusjon

Finland tar over formannskapet i EU i juli i år, og i den forbindelse har den finske statsministeren Juha Sipilä samlet 16 andre EU-statsministere og skrevet et brev til Donald Tusk, presidenten for Det europeiske råd. Brevet som inneholder forslag til fremtidige EU-politiske satsningsområder, ble overrakt 26. februar og er undertegnet av statsministerne av Belgia, Kroatia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Irland, Latvia, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Sverige og Finland.

Klikk her for å lese brevet

Statsministerne ønsker å utvikle EUs indre marked i en klimamessig og sosialt bærekraftig retning og utvikle en digitaliseringspolitikk som støtter opp under dette. De skriver at alle EUs politiske retningslinjer bør utformes i tråd med den digitale utviklingen. Politikken på digital infrastruktur bør for eksempel være teknologinøytral– slik at ikke en teknologi brukes til fordel for en annen – og den bør berede grunnen for innovative forretningsmodeller og nyskapende teknologiske løsninger. De foreslår at EU arbeider mot å bli en betydningsfull aktør innen kunstig intelligens for å kunne etablere globale etiske standarder på feltet. Digital inkludering og den digitale påvirkningen på utdanning og arbeidsliv må også fremmes på agendaen, ifølge statsministerne. 

Videre ber de Donald Tusk vie oppmerksomhet til den digitale serviceøkonomiens og dataøkonomiens fremmarsj, og de skriver at disse bør strømlinjeformes og konsolideres som en integrert del av det indre markedet. Dette fordi den digitale industriens verdikjeder er avhengig av servicetjenester, og at det derfor er nødvendig å fjerne de gjenværende hindre for grenseoverskridende samarbeid og unngå eventuelle nye barrierer og fragmentering. Kort sagt bør EU-landene jobbe for å minimere innskrenkninger i den digitale serviceøkonomien. 

Statsministerne mener også at EU bør utvikle en bærekraftig, konkurransedyktig, trygg og «menneskestyrt» dataøkonomi. Det innebærer at de digitale løsningene bør istandsette og øke EU-borgeres myndighet i utøvelsen av sine rettigheter, blant annet med hensyn til personvern og datatilgjengelighet. Med andre ord må menneskesentrert og etisk databehandling styrkes og alle bør få tilgang til data på et rettferdig, rimelig og inkluderende grunnlag. 

Øvrige punkter som vektlegges i brevet er det grønne skiftet, konsolideringen av europeiske kapitalmarkeder og sammenhengen mellom de politiske retningslinjene for internmarkedet og andre områder. De 17 statsministerne ønsker en holistisk tilnærming til politikkutformingen i EU slik at indre markedet, digitaliseringsaspektet og industripolitikken er tett og gjensidig forbundet, og de avslutter brevet med følgende erklæring: «We are committed to working towards these shared priorities. Together we can ensure that the Single Market provides a solid underpinning for an outward-looking, confident and more autonomous European Union in a challenging global environment.» 

Mer informasjon finner du her og her.

Tekst: Oliver Reiersen

Hvordan blir EU-rett til EØS-rett?

EFTA-sekretariatet har utviklet et verktøy som hjelper deg å forstå hvordan EU-rett blir til EØS-rett. Verktøyet gir en visuell presentasjon av lovgivningsprosessen fra Europakommisjonens lovforslag til innlemmelsen av rettsakten i EØS-avtalen.

Klikk her for å åpne verktøyet

EFTA-sekretariatet har også laget en video som oppsummerer lovningsprosessen:

Original artikkel: Launch of web tool on how EU law becomes EEA law