About oskar

Posts by oskar:

Ny strategi for sirkulær økonomi

Europakommisjonen lanserte i går en ny pakke om sirkulær økonomi. De ønsker at det skal bli lettere å omsette resirkulert avfall i Europa, blant annet ved en harmonisering av nasjonale regler.

Problemet i dag, ifølge Kommisjonen, er ulike definisjoner i Europa om når avfall går over til å bli et produkt. Det er kommuner og regioner som har ansvar for avfallshåndteringen, og ulike lokale regler har bidratt til at etablering av et felles marked for resirkulert avfall i EU har vært mislykket.

Redusert ambisjonsnivå
Kommisjonen ønsker å styrke konkurransekraften til europeiske bedrifter, med mål om at etterspørselen etter resirkulerte produkter skal øke. Ved å endre lovverket kan man med større grad av sikkerhet klassifisere når noe ikke er avfall lenger. Dette vil derved bestemmes ut ifra et sett av rammebetingelser, som skal være like i hele EU. En større grad av markedstilpasning kan være positivt for den sirkulære økonomien, med et system som fokuserer på kvalitet og mer utnyttelse av ressurser.

Målsetningene i den nye strategien i forhold til gjenvinning og forbrenning av avfall, har vist seg å være mindre ambisiøse enn tidligere. Det overordnede gjenvinningsmålet for 2030 har blitt nedjustert fra 70 til 65 prosent. I tillegg ble det forrige gang foreslått et totalforbud mot deponi, men nå vil man tillatte ti prosent deponi. Ettersom ambisjonsnivået er lavere i den reviderte versjonen, har denne blitt kritisert fra flere hold.

Nytt fra klimatoppmøtet

Fire dager med forhandlinger i Paris er snart over, og flere initiativer har blitt lansert.

Blant annet har Norge, Storbritannia og Tyskland begynt et samarbeid for å redde regnskog i Colombia. Hvis Colombia klarer å redusere avskogingen, skal landet motta 300 millioner dollar fra de tre giverlandene, hvor Norge skal bidra med 1,8 milliarder kroner.

Den norske regjeringen støtter også kvotehandel som middel for å redusere utslipp og kilde til finansiering av klimatiltak.

Et annet spennende initiativ har blitt lansert av India og Frankrike, og er en internasjonal solenergiallianse med formål om å øke andel solenergi i utviklingsland.

Erfaringsutveksling i Brussel

Offentlig sektor i Europa bruker enorme summer på offentlige anskaffelser hvert år. Bare i Norge gjør det offentlige innkjøp for over 350 milliarder kroner årlig. EU har som mål at mer av disse pengene skal gå til å fremme innovasjon og grønn vekst.

Dette skal blant annet skje gjennom et nytt direktiv for offentlige anskaffelser som skal implementeres i 2016. I forkant av dette har EU-kommisjonen finansiert en rekke pilotprosjekter som skal teste ut innovative anskaffelser i medlemslandene. I november samlet tre av prosjektene seg for å diskutere erfaringer og gi tilbakemeldinger til kommisjonen. Omsorgsbygg fra Oslo kommune deltar i et av pilotprosjektene og var på plass i Brussel.

– Omsorgsbygg kjøper produkter og tjenester for mellom 2,5 – 3 milliarder kroner i året. Det offentlige har en enorm påvirkningsmulighet gjennom hvordan vi bruker disse pengene. Byregjeringen i Oslo har et stort fokus på miljø. Vi vet at dette løser vi ikke alene, vi må gå i dialog med markedet for å se på hvilke løsninger som finnes og hva det er mulig å be om. Hvis ikke ender vi opp med de samme løsningene om og om igjen, sier Jon Søland, juridisk direktør i Omsorgsbygg.

Prosjektene gjennomføres samtidig som medlemslandene arbeider med implementeringen av nytt offentlige anskaffelsesdirektiv.

Skal bli lettere med innkjøp
Med revidert direktiv om offentlige anskaffelser ønsker kommisjonen enklere og mer fleksible offentlige innkjøp. Målet er å legge til rette for at offentlige oppdragsgivere kan ivareta hensynet til blant annet miljø og innovasjon, i tillegg til å tilrettelegge for vekst i små og mellomstore bedrifter gjennom å gjøre det enklere å levere inn tilbud. Prosjektene SPEA, PROBIS og PAPIRUS jobber for å fremme grønne innovative løsninger gjennom dialog med markedet og offentlig kjøpekraft.

PAPIRUS er et samarbeid mellom fire offentlige byggeiere, som gjennom dialog med markedet har gjennomført koordinerte anskaffelser. Omsorgsbygg skal lyse ut en konkurranse for å få inn produkter som bidrar til en raskere rehabilitering og økt energieffektivitet i barnehager. PAPIRUS avsluttes neste høst, og til våren inviterer Omsorgsbygg Norske offentlige innkjøpere til et seminar for å dele erfaringer.

Mye å løse på klimatoppmøtet

Flere utfordringer gjenstår i forkant av klimatoppmøtet som begynner i Paris om noen få dager.

Det er en utbredt oppfatning om at det haster å gjennomføre klimatiltak, men selv om man kommer fram til en bindende avtale i Paris, vil det antakelig bli uenigheter om hvordan denne skal gjennomføres i praksis.

I tillegg er det positivt at et høyt antall land har sendt inn sine nasjonale indikative klimamål (INDC), men det er åpenbart at disse samlet sett ikke vil være tilstrekkelig for å nå målet om en global oppvarming på maksimum to grader.

Industriland versus utviklingsland
Noe som vil bli vektlagt i Paris er hvilken støtte industriland skal bidra med til utviklingsland for at man skal klare å gjennomføre klimatiltak her. Mange av disse landene er særlig sårbare for klimaendringer, og det er behov for støtte i form av finansiering, teknologi og kapasitetsoppbygging. Utfordringen blir å komme fram til hvor mye støtte man skal bidra med, og her kan industriland og utviklingsland stille seg svært ulikt.

Denne gangen vil det bli avgjørende om klimaavtalen skal være juridisk bindende eller ikke, da dette er noe man ikke har klart tidligere. I tillegg er det uklart hvilke deler av den nye avtalen som i så fall vil bli bindende, samt hvordan etterlevelsen av dette skal bli overvåket og sikret. Åpenhet og innsyn som en kontrollmekanisme vil også bli vektlagt, og dette kan komme i konflikt med fleksibiliteten som antakelig vil prege utviklingslandenes klimamål.

Store planer for regionens transportutvikling

Neste måned skal bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus behandle Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, som vil ha konsekvenser for utviklingen i Osloregionen for de neste 15 årene. Gjennom Interreg-prosjektet Catch-MR har regionen høstet kunnskap som kommer godt med når de folkevalgte skal foreta behandlingen.

Planen inneholder overordnede strategier, kart og retningslinjer for areal- og transportplanlegging i regionen, og danner grunnlag for fylkeskommunens, kommunens og statens arbeid her fram til 2030. Dette innebærer et mer konsentrert utbyggingsmønster og en større satsing på kollektivtransport, sykkel og gangveier. I praksis vil det blant annet føre til at private og offentlige arbeidsplasser og boområder legges til områder rundt kollektivtransport.

Samarbeid om å finne transportløsninger

I perioden før politikerne skal behandle planen, har det blitt gjort et betydelig forarbeid i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. De har blant annet delt erfaringer og kunnskap med hverandre, i tillegg til å lære av andre europeiske storbyer som Berlin, Roma, Wien, Gøteborg, Budapest og Ljubljana. Gjennom Interreg-samarbeidet i prosjektet Catch-MR rettet partnerne fokus på samspillet mellom areal og transport, samt hvordan folkevalgte organer kan samarbeide innenfor feltet.

– Prosjektet handlet om planlegging av nettopp de tingene som regjeringen påla Oslo og Akershus å gjøre i en felles, regional plan for areal og transport. Timingen kunne ikke vært bedre, sier spesialrådgiver Peter Austin i Oslos byrådsavdeling for byutvikling.

Målet til prosjektet var å fremme bærekraftige transportløsninger i storbyregioner gjennom å redusere transportomfanget uten å redusere mobiliteten, samt øke andelen miljøvennlig transport.

– Erfaringene fra Catch-MR ga utvilsomt perspektiver, konkret kunnskap og et kontaktnettverk – både internasjonalt og i egen region – som har vært til stor nytte og inspirasjon. Ikke minst har det gitt nyttige innspill om bærekraftige transportløsninger i hovedstadsregionen, mener Austin.

– Fra de europeiske samarbeidsbyene har vi sett viktigheten av å fullintegrere lokaltog i det regionale og lokale kollektivtilbudet. Vi har også hatt stor nytte av et felles plansekretariat for Oslo og Akershus, slik de tyske delstatene Berlin og Brandenburg har.

Langsiktig nytteeffekt
Prosjektet viste også hvilke sider ved Oslo og Akershus som er likt andre europeiske regioner, og hvor de er særegne:

• Bilbasert byspredning er et utbredt fenomen som utfordrer bærekraftsmålene for de fleste europeiske storbyregioner, og det er et fellesansvar å finne gode løsninger
• Ruter- og Oslopakkesamarbeidet er et regionalt fortrinn for transportsamordning, både strategisk, teknisk og økonomisk
• Til tross for ulike styringssystemer i Oslo og Akershus, gir et samlet plansystem og -lovverk ryddige rammer som det er lett å ta for gitt
• Regionens 23 kommuner og 1,2 millioner innbyggere er en overkommelig størrelse
• Inntektssystemet gir legitimitet i kommuneøkonomien, og er mer forutsigbar enn andre steder

Saken er hentet fra Interregs hjemmeside. Les hele saken her.

Ett år med Juncker

Det første året med Juncker som president for Europakommisjonen har vært preget av en ny måte å jobbe på, med særlig vekt på ti politiske prioriteringer.

Kommisjonen har hatt fokus på investeringer, og utformet en investeringsplan for Europa. Hensikten med denne er blant annet å fjerne investeringsbarrierer, finansiere prosjekter og tilby lån til små- og mellomstore bedrifter og til bedrifter i oppstartsfasen. Det har vært fokus på å skape vekst i den europeiske økonomien og få flere ut i arbeid. Sammen skal investeringer, skatteinntekter og strukturelle reformer spille på lag for å bidra til vekst og gjøre den økonomiske unionen komplett.

I tillegg har Kommisjonen jobbet for etableringen av et digitalt indre marked for å utnytte potensiale i digitale verktøy, som blant annet vil innebære at det skal bli lik pris på databruk i hele EU, og at europeiske borgere på lik linje skal kunne handle på Internett. Når det gjelder energiunionen og klimatiltak, har man her kommet fram til svært ambisiøse klimamål som EU bringer med seg inn i klimakonferansen i Paris senere denne måneden.

Det har vært mye debatt om en ny transatlantisk handels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Kommisjonen har hatt fokus på at det skal være mer åpenhet i slike avtaler fremover, og de har også foreslått å etablere et nytt rettssystem som skal brukes for å løse handelskonflikter.

En annen prioritering er sikkerhet og rettferdighet, med fokus på å samarbeide mot terrorisme, organisert kriminalitet og nettkriminalitet. Kommisjonen har i tillegg hatt mål om å gjøre EU til en sterkere global aktør, og har blant annet bidratt med økonomisk og politisk støtte til Ukraina, samt fungert som en samtalemegler mellom Serbia og Kosovo.

Den største utfordringen
Flyktningskrisen er en av de mest utfordrende sakene for unionen per dags dato. Kommisjonen la tidligere i år fram en omfattende agenda med forslag til hva man kan gjøre for å løse krisen. Dette innebar blant annet omplassering av flyktninger mellom europeiske land, økt tilstedeværelse på sjøen og økt innsats for å bekjempe menneskesmuglere. Land i EU som har fått særlig støtte for å takle krisen, er Hellas, Italia og land i Vest-Balkan. I tillegg har EU samarbeidet med Tyrkia for å hjelpe dem med den store flyktningsstrømmen.

18. November: The Future of Alternative Fuels in the Transport Sector

I går holdt Osloregionens Europakontor, i samarbeid med Gøteborgs Europakontor og Västra Götalands Europakontor, et seminar om alternative drivstoff til framtidens transportmidler.

Det deltok over 50 deltakere på arrangementet, som viste seg å bli en god arena for debatt om fornybare drivstoff. Styreleder Anette Solli, holdt en innledning hvor hun blant annet snakket om fornybar energi i Akershus, men også hvor viktig det er å samarbeide med andre regioner i Europa slik at man lettere kan reise rundt med bil på en miljøvennlig måte.

Det var flere aktører som holdt innlegg på seminaret, og disse tok for seg gode eksempler på fornybar energi, men også forskjellige problemstillinger innenfor området. Det ble presentert ulike syn på dette svært aktuelle temaet, noe som viser hvor viktig det er med dialog i Europa for å forbedre transportmulighetene. Samarbeidet mellom Oslo og Gøteborg ble nevnt som et godt eksempel på hvordan regioner i Europa kan jobbe sammen for å finne gode løsninger på felles transportutfordringer.

The Future of Alternative Fuels in the Transport Sector

I går holdt Osloregionens Europakontor, i samarbeid med Gøteborgs Europakontor og Västra Götalands Europakontor, et seminar om alternative drivstoff til framtidens transportmidler.

Det deltok over 50 deltakere på arrangementet, som viste seg å bli en god arena for debatt om fornybare drivstoff. Styreleder Anette Solli, holdt en innledning hvor hun blant annet snakket om fornybar energi i Akershus, men også hvor viktig det er å samarbeide med andre regioner i Europa slik at man lettere kan reise rundt med bil på en miljøvennlig måte.

Det var flere aktører som holdt innlegg på seminaret, og disse tok for seg gode eksempler på fornybar energi, men også forskjellige problemstillinger innenfor området. Det ble presentert ulike syn på dette svært aktuelle temaet, noe som viser hvor viktig det er med dialog i Europa for å forbedre transportmulighetene. Samarbeidet mellom Oslo og Gøteborg ble nevnt som et godt eksempel på hvordan regioner i Europa kan jobbe sammen for å finne gode løsninger på felles transportutfordringer.

”No time for business as usual” – Kommisjonens arbeidsprogram for 2016

Europakommisjonen slapp i går sitt nye arbeidsprogram for 2016. Dette skal fortelle borgerne, institusjonelle partnere og Kommisjonens ansatte hvordan man vil omsette politiske prioriteringer til konkret handling.

Programmet handler i stor utstrekning om å levere konkrete forslag om de 23 nøkkelinitiativene innenfor rammene for Kommisjonens ti hovedområder. Migrasjonsstyring, grenseforvaltning, energiunion, arbeidskraftmobilitet, selskapsskatt, momshandlingsplan er noen av de tingene som vil være viktige under 2016.

Les hele arbeidsprogrammet her.

EU er i forkant av å nå klimamål

EU ligger godt an til å nå klimamålene for 2020, viser en nylig publisert rapport av Det europeiske miljøbyrået (EEA). Likevel er det visse faretegn i forhold til å nå de langsiktige klimamålene i unionen.

Utslippene er kuttet med fire prosent fra 2013 til 2014, og redusert med 23 prosent siden 1990. Dermed har man allerede klart å nå et av de fastsatte målene for klimagassutslipp for 2020. Rapporten retter søkelys på områder som går bra på klimafronten, og dette er blant annet en stabil utbygging av fornybar energi, samt at det har vært en nedgang i energiforbruket i de fleste av medlemslandene i løpet av det siste tiåret. Den tar også for seg utviklingen av medlemslandenes individuelle klimamål for 2020, og her er situasjonen noe annerledes enn for EU samlet sett. Mens EU ligger godt an til å nå målene, er det store forskjeller mellom medlemslandene. Kun 13 av de 28 medlemslandene ligger godt an i forhold til å nå samtlige av sine nasjonale klimamål, men det er likevel en forbedring fra 2014 hvor dette tallet kun var ni.

Utviklingen i EU
Selv om det er forventet at EU klarer å nå 2020-målene, er det nødvendig med ytterligere innsats for å møte de langsiktige klimamålene som er mer ambisiøse. Rapporten viser at utviklingen av klimagassreduksjonene kan gå i et lavere tempo framover, og at man med dagens planlagte klimakutt kun vil oppnå en reduksjon på 27-30 prosent innen 2040, noe som ikke er i nærheten av målsetningen om 40 prosent kutt innen 2030. For å sikre at EU-landene når 40-prosentmålet, er det derfor nødvendig med et bedre system for styring og overvåking. Flere debatter som pågår i EU nå vil antakelig påvirke utviklingen. For eksempel reformen av kvotehandelssystemet, eller om areal- og skogbruk skal bli innlemmet i 2030-målene eller ikke. I tillegg er det nødvendig med ytterligere innsats for å sørge for at energiforbruket i Europa fortsetter å synke, for å klare og nå 2030-energimålet med en reduksjon på minst 27 prosent.