About Andreas Løhren

http://www.osloregion.org

Posts by Andreas Løhren:

Grip muligheten til et praksisopphold i Brussel!

Ønsker du et relevant praksisopphold som kan gi deg jobb senere? Kunne du tenke deg et halvt år praksis i Brussel med bratt læringskurve, varierende arbeidshverdag og spennende faglige utfordringer?

Osloregionens Europakontor søker nå praktikant for perioden 20.1 30.6.2020

Studentpraktikanten deltar aktivt i kontorets arbeid og får en unik mulighet til å lære mer om Osloregionens og Norges arbeid i Brussel. Arbeidsoppgavene varierer og omfatter informasjons- og kommunikasjonsarbeid og tilrettelegging av besøk og arrangementer. Utover det bistår praktikanten der det er behov i en travel og spennende hverdag.

Personlig initiativ og gode evner til både samarbeid og selvstendig arbeid er blant egenskapene som blir vektlagt. Søkere må også ha interesse for og kjennskap til EU, og gode muntlige og skriftlige ferdigheter i engelsk.

Ønsker du spennende utfordringer i et ungt, dynamisk og internasjonalt miljø som gir deg mulighet til å bygge nettverk til relevante norske og europeiske institusjoner, så send din søknad og CV til post@osloregion.org innen 15. oktober 2019.


Høres det spennende ut? Lyst å vite mer? Da bør du sjekke ut dette blogginnlegget fra tidligere OsloMet-student og nå EU-rådgiver ved Osloregionens Europakontor Andreas Løhren.

For ytterligere spørsmål, kontakt Andreas Løhren direkte på andreas@osloregion.org.

Gunnar Selvik ny direktør i Osloregionens Europakontor

Etter fire år som direktør for Osloregionens Europakontor takker Jan Edøy for seg i sommer, og går tilbake til ny stilling i Kommunal- og regionaldepartementet. Hans etterfølger er allerede utpekt, etter at styret onsdag denne uken vedtok å tilby Gunnar Selvik stillingen.

Gunnar Selvik har mange års erfaring fra Brussel og EØS-institusjonene, blant annet som direktør for EFTA-domstolen og direktør i varedivisjonen i EFTA-sekretariatet. Han var også med på å etablere Vest-Norges Brusselkontor, som direktør for denne virksomheten fra 2003-2006 – i samme periode hvor også Osloregionens Europakontor ble etablert.

Gunnar er utdannet jurist med spesialfag i EØS-rett, og har også utdanning som marineoffiser ved Intendanturlinjen fra Sjøkrigsskolen i Bergen. Gunnar har bodd i Brussel de siste 16 årene, er gift og har tre voksne barn. Privat har han avslørt at han har kystskippereksamen fra Frankrike, og er en ivrig tennisspiller.

– Jeg gleder meg stort til å jobbe sammen med dere både i Brussel og hjemme i regionen – og ser frem til å videreføre det meget gode arbeidet som er gjort av et flott team, sier Gunnar Selvik om sin nye stilling­.

«Osloregionens Europakontor fremstår som en meget utadvendt, velorganisert, profesjonell og dynamisk organisasjon med svært viktige målsettinger for alle medlemmene innenfor det grønne skiftet og et inkluderende samfunn.»

Styreleder Anne-Marte Kolbjørnshus ønsker Gunnar Selvik velkommen til Osloregionens Europakontor: «Vi har hatt en meget grundig og omfattende prosess med å finne den beste etterfølgeren til Jan, og på vegne av ansettelsesutvalget og styret må jeg si vi er veldig godt fornøyd med resultatet.  Vi gleder oss til å få en ressurs som Gunnar med på laget!»

Gunnar Selvik starter i jobben 1. september.

Prioriteringene for Finlands formannskap i EU

Finlands tredje EU-formannskap innledes den 1. juli 2019. Prioriteringene til det finske formannskapet for det kommende halve året ble lagt fram onsdag denne uken og en av nøkkelprioriteringene blir å styrke EUs rolle som en global klimaleder.   

Finlands prioriteringer for det halvårige EU-formannskapet ble denne uken lagt frem i Brussel av ambassadør Marja Rislakki ved den finske permanente representasjonen til EU. Følgende fire hovedprioriteringer ble lagt frem:

  • å styrke de felles verdiene og rettsstatsprinsippet
  • å gjøre EU til en union med bedre konkurransekraft og sosial inkludering
  • å styrke EUs rolle som en global klimaleder
  • å sikre alle medborgeres overgripende sikkerhet

Finland vil bli det første EU-formannskapet som integrerer de nye prioriteringene fra den strategiske agendaen 2019-2024 inn i Rådets arbeid. Som det også fremheves i 18-månedersprogrammet (det såkalte trioprogrammet) så vil Finland også fortsette arbeidet med å sikre en smidig overgang til den nye langtidsperioden og å skape nære og konstruktive kontakter med de nye institusjonene.

Ikke nok med det – Rådets finske oversetter har også publisert en egen ordbok med EU-ord oversatt til finsk. Så vil du vite hva single market eller job creation heter på finsk så er det bare å slå opp her.

Ønsker du å vite mer om det finske formannskapet med mottotet «Sustainable Europe – Sustainable Future» så kan du lese mer om det her.

Erasmus+ i Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune får tildelt hele 1,8 millioner kroner av EU for å sende ansatte til utlandet på kompetanseheving, øke deres kulturelle forståelse og lære om andre lands skolesystemer. Vi har tatt en prat med rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune, Astrid Kristiansen, for å høre mer om deres arbeid med å sette Erasmus+ på dagsorden blant de videregående skolene i fylket.

-Mine kollegaer på kontoret merket det godt da jeg var i sluttfasen med søknaden, siden jeg kjente på frustrasjonen og stresset rundt det å få søknaden ferdig innen fristen. Det er en viktig erfaring å ha vært gjennom en søknadsprosess selv slik at jeg nå forstår mer av elementene en søknad må inneholde. Nå kan sette meg inn i hvordan skolene har det når de selv sitter med etableringen av prosjekter, sier Kristiansen.

Siden oppstarten i 1987 har EUs Erasmus+-program gitt over 9 millioner studenter, arbeidstakere, barn og unge muligheten til å studere, arbeide eller delta i frivillighetsprosjekter i utlandet. Erasmus+ anses som EUs flaggskipprogram i arbeidet med å styrke opplæringen av europeere og øke deres deltagelse i europeisk samarbeid. Når skolene i Buskerud i løpet av 2019 går i gang med mobilitetsprosjektet «Like muligheter for kvalitet i utdanningen», vil de gjennom kulturutvekslingen utvide horisonten, bygge nettverk og få verdifull innsikt i andre lands skolesystemer.

Kristiansen bidro til å skape et nettverk innad i fylkeskommunen bestående av fylkesledelsen, videregående skoler og rektorer som ved flere anledninger har møttes for å planlegge og utforme en strategi for å internasjonalisere Buskerud-skolene.

-Vi laget en langsiktig treårig plan som primært hadde fokus på kompetanseheving i de videregående skolene. Planen ble vedtatt av Fylkestinget 22. mars 2018. Det er svært viktig med forankring i ledelsen ved hver skole og vi fikk raskt etablert et nettverk for skoleledere med ansvar for internasjonalisering. Alle 13 skoler er med i nettverket i tillegg til at vi har en referansegruppe. Det har vært lagt stor vekt på relasjonsbygging i nettverket slik at de blir godt kjent og lett kan ta kontakt med hverandre på tvers av skoler. I 2018 hadde vi seks samlinger inkludert en studietur til Brussel hvor målet var å få bedre innsikt i Norges forhold til EU og bli kjent med Osloregionens Europakontor, forteller Kristiansen.

Bilde: Rådgiver for utdanning og internasjonalt arbeid i Buskerud fylkeskommune Astrid Kristiansen

Buskerud sørget for å prioritere internasjonalt arbeid på utdanningsfeltet internt i administrasjonen og opprettet en egen 30 prosent stilling for dette. Kristiansen har fått ansvaret og har de siste årene arbeidet med å hevde fylkeskommunen på DIKUs statistikk over Erasmus+-prosjekter i Norge. Ved å arbeide systematisk med å skape en kultur for internasjonalt arbeid og bygge opp kompetanse i søknadsprosessen, har Kristiansen fått Buskerud gjennom nåløyet og mottatt hele 1,8 millioner kroner for å knytte bånd mellom fylkets skoler og skoler i andre europeiske land. Arbeidet har allerede gitt god avkastning.

-Vi etablerte en arbeidsgruppe på tvers av utdannings- og utviklingsavdelingen i sentraladministrasjonen. Videre ble det opprettet en referansegruppe bestående av fire skoler vurdert etter erfaring innen arbeid med internasjonalisering, skolens størrelse, plassering i fylket og fagkrets. Skolene ønsket hjelp fra skoleeier til å jobbe mer strategisk, finne internasjonale partnere, knytte kontakter og se muligheter. Referansegruppen var tydelig på at prosjektene og søknadsprosessene må eies ute i skolene, og at det er viktig å bygge opp en internasjonal kompetanse i alle de videregående skolene, sier rådgiveren.

Buskerud er i år den fylkeskommunen i Norge som mottar mest Erasmus+-finansering på et mobilitetsprosjekt for ansatte. Mobilitetsprosjektet er en del av en treårig plan for å styrke internasjonaliseringsarbeidet i Buskerud, og for fylkeskommunen er det viktig at dette gjenspeiles i flere ledd, også i skolesektoren.

-Som rådgiver i utdanningsavdelingen er jeg med i et internasjonalt nettverk hvor alle fylkeskommunene er med. Der deles det erfaringer og flere fylker har meget god kompetanse og lang erfaring med internasjonalisering. Jeg var i kontakt med tidligere Sør-Trøndelag, Akershus, Østfold, Vestfold og Telemark for å hente inspirasjon og for å lære.  Målet var å trekke ut de beste elementene fra suksesshistoriene deres for deretter å skreddersy en modell for Buskerud fylkeskommune. Fylkene var svært rause og delte gledelig deres erfaringer, forteller Kristiansen.

Buskerud har et mål om at de tretten skolene som deltar i mobilitetsprosjektet etter hvert skal kunne søke finansering på egenhånd. Enkelte skoler har allerede begynt å skrive søknader til ulike Erasmus+-utlysninger, og de er på god vei til å arbeide selvstendig med internasjonalisering.

Europakontoret gratulerer og ønsker lykke til med prosjektet! For mer informasjon om Erasmus+, kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen.

Tekst: Oliver Reiersen, Sjur Rynningen Bie-Lorentzen, Astrid Kristiansen

Norge skal kartlegge en million genomer med EU

Samarbeidet omtales som en «game changer» for helse- og forskningssektoren.

Norge går sammen med 20 EU-land om å koble helsedata på tvers av landegrenser hvor målet er bedre diagnostisering, økt personalisert behandling og bedre sykdomsforebygging. Dette gjelder særlig kreft- og hjernerelaterte sykdommer. Samarbeidet skal kartlegge såkalte “genomer” – som inneholder all informasjon som kroppen bruker til å lage og vedlikeholde seg selv gjennom livet (mer info om genomer her). Fristen for å koble data for en million genomer er satt til 2022.

Prosjektet er en del av EUs agenda for digitalisering av helsesektoren, kjent som Digital Transformation of Health and Care. Prosjektet innebærer blant annet at landene kobler sammen digital infrastruktur og ekspertise for sykdomsdata, inkludert såkalte nasjonale og regionale genomiske banker. Samarbeidet skal også bidra til sikker lagring av slike data.

Prosjektet har fått navnet «Towards access to at least 1 Million Genomes in the EU by 2022» og ble først lansert i april 2018. Den gang var det 13 EU-land som gikk sammen om prosjektet, siden har Norge, Sverige og seks flere land kommet på banen.

Les mer om prosjektet her.

Nå blir det enklere og rimeligere å opprette et selskap i EU

EUs selskapslov oppdateres for å reflektere den digitale tidsalderen vi lever i.

Rådet vedtok nylig et direktiv som letter og fremmer bruken av elektroniske verktøy i kontakten mellom bedrifter og offentlige myndigheter.

Direktivet vil bidra til å skape en moderne og sikker måte for bedrifter å etablere selskaper og registrere filialer på tvers av landegrenser.

De nye reglene sikrer at:

  • Selskaper kan etablere nye aksjeselskaper, sette opp filialer og sende inn dokumenter til bedriftsregisteret på nett
  • Nasjonale maler og informasjon om nasjonale krav blir gjort tilgjengelig på nett  på et språk som er forstått av flertallet av brukere
  • Regler om avgifter er transparente
  • Gebyrer som belastes for elektronisk registrering av selskaper skal ikke overstige de totale kostnadene som den berørte medlemsstaten pådrar seg
  • ”Prinsippet om engangsbevis” gjelder, noe som betyr at et selskap kun trenger å levere samme informasjon til offentlige myndigheter én gang
  • Dokumenter sendt av bedrifter lagres og utveksles av nasjonale registre i maskinlesbare og søkbare formater
  • Informasjon om selskaper blir gjort tilgjengelig for alle interesserte kostnadsfritt i bedriftsregistret

Direktivet harmoniserer ikke materielle krav til etablering av selskaper i hele EU.

Les mer om saken her.

EU med nye prioriteringer for digitalisering

Rådet staker ut kursen med sine konklusjoner for hvordan det digitale skiftet i Europa skal se ut etter 2020. Målet er en tryggere, innovativ og mer inkluderende digital økonomi.

Temaene er mange når Rådet vil gjøre EU til framtidens globale leder innen digitalisering. Blant prioriteringene finner man økt cybersikkerhet og økonomisk konkurransedyktighet, demokratisering av internett, bevaring av kulturelt mangfold, økt sosial inkludering og til og med klimatiltak.

Sentralt for Rådets prioriteringer er digitaliseringens rolle for økonomisk konkurranseevne og Europas sikkerhet. I dag preges internett av digitale landegrenser innenfor EU, hvilket kan hindre innovasjon og økonomisk vekst. Rådet ber derfor Kommisjonen om å finne løsninger som kan ta EU mot et Digitalt Indre Marked. Samtidig ønsker Rådet et skattesystem tilpasset den digitale æraen vi lever i for å sikre rettferdig skattlegging av digital virksomhet.

– «EUs digitaliseringspolitikk må bevare en etisk og menneskelig dimensjon. Vi skal unngå alle unødvendige regler og reguleringer som kan hindre innovasjon. Alle europeere og europeiske selskaper, uavhengig av størrelse og sted, skal tjene på digitaliseringen», sier Romanias kommunikasjonsminister Alexandru Petrescu.

Les Rådets konklusjoner her.

Hvor digitalt er Europa?

Europakommisjonens ferske rapport viser at målrettede investeringer og en progressiv digital politikk gir resultater.

Rapporten ”Digital Economy and Society Index (DESI) 2019” overvåker Europas samlede digitale kompetanse og følger fremgangen EU-landene har med hensyn til deres digitale konkurranseevne.

Flere medlemsland har satt opp ambisiøse mål i tråd med EUs strategi for det digitale indre marked og oppnådd gode resultater på relativt kort tid. Dette er en av hovedkonklusjonene i årets DESI-undersøkelse. Likevel er det et faktum at de største EU-økonomiene ikke er digitale foregangsland, noe som  tyder på at den digitale transformasjonen må skje raskere for at EU skal være konkurransedyktig på verdensbasis.

DESI har de siste fem årene vist at målrettede investeringer og en aktiv digital politikk har betydelig innvirkning på utviklingen av de enkelte land. For eksempel er dette tilfellet for Spania når det kommer til utbygging av høyhastighets bredbånd, Kypros og generell bredbåndstilgang, Irland for digitalisering av bedrifter og Latvia og Litauen for  digitalisering av offentlige tjenester.

Her er rapportens nøkkelfunn i 2019:

  • Internett-tilkoblingen har forbedret seg, men er fortsatt utilstrekkelig for å takle et raskt voksende behov
  • Mer enn en tredjedel av europeere i arbeid mangler grunnleggende digitale ferdigheter
  • 83% av europeere surfer på internett minst en gang per uke (opp fra 75% i 2014)
  • Bedrifter blir mer digitale, men e-handel vokser sakte
Se video som enkelt forklarer resultatene fra undersøkelsen

Rapporten finner du her.

NB! Norge er ikke en del av undersøkelsen.

Har du spørsmål? Kontakt Senior EU-rådgiver Andreas Løhren, andreas@osloregion.org

“Workshop for kommuner og forskningssektoren: Samarbeidsmuligheter i Horisont 2020 om digitalisering”

Har din kommune utfordringer som dere ønsker å løse ved hjelp av digitalisering? Kanskje sitter dere på en idé til et innovasjonsprosjekt og er på jakt etter forsknings- og innovasjonspartnere i eller utenfor Norge? Denne workshopen retter seg mot kommunal sektor og vil gi gode eksempler på merverdien av offentlig sektors deltakelse i Horisont 2020 og andre EU-program.

I løpet av arrangementet skal man bli kjent med SINTEF Digital og andre forskningsaktører som er blant Norges fremste på digitalisering. Her vil man få presentert gode eksempler og se på muligheter for samarbeid. Man får også en mulighet til å pitche et prosjekt eller idé!

Foreløpig program finner du her.

Registrering her.

Påmeldingsfrist: 31. mai 2019

Tid: 4. juni kl. 10.00-16.00

Sted: Norges forskningsråd, Drammensveien 288, Rom Frisch 1, 2


 

Kulturarv og konservering i Brussel

Et viktig formål med oppholdet har vært å bli bedre kjent med EUs tanker om formidling og forvaltning av kulturarv, sier hospitant Sigrun Myrmellem i Oslo kommune.

I perioden 29. april til 10. mai har spesialkonsulent i Oslo kommune Sigrun Myrmellem hospitert hos Osloregionens Europakontor i Brussel. Myrmellem jobber til daglig med forvaltning av rådhusbygningen, spesielt innenfor kunstfeltet, konservering og formidling.

-Jeg jobber blant annet med offentlige anskaffelser til rådhuset, og det kan være hva som helst. For eksempel rammeavtale for murer, forteller Myrmellem.

Et viktig formål med hospiteringen har vært å bli bedre kjent med EUs tanker om formidling og forvaltning av kulturarv, spesielt kulturarv som er i aktiv bruk.

-Jeg er opptatt av universell utforming og hvordan man kan tilrettelegge omvisninger for funksjonshemmede i vernede bygninger, noe som EU har retningslinjer for. Digitalisering er også sentralt – hvordan kan vi gjøre noe tilgjengelig for et publikum som normalt ikke besøker rådhuset? EUs initiativer om grønne offentlige anskaffelser er også noe jeg ønsker å lære mer om, sier hospitanten.

Variert program

I løpet av hospiteringsoppholdet har det vært en rekke spennende møter med fagpersoner, blant annet med miljøråd Hege Olbergsveen og næringsråd Einar Døssland ved Norges delegasjon til EU.

-Jeg har vært på studiebesøk hos Parlamentarium for å se hvordan de jobber med universell utforming og formidling. Ellers har jeg deltatt på et internasjonalt seminar om kulturarv i Mechelen og vårt på åpen dag i EUs institusjoner. Et artig høydepunkt var å besøke The Royal Manufacturers De Wit som er et ærverdig gammelt veveri og familiebedrift som har spesialisert seg på konservering av gamle billedvev. Dette er interessant for rådhuset da vi har mange gamle veggtepper, sier Myrmellem.

Hospitanten synes prosessen fra søknad til hospitering var ukomplisert.

-Jeg fikk god hjelp av sekretariatet med tilrettelegging og tips til kontaktpersoner. Det var veldig nyttig og jeg føler meg godt ivaretatt av kontoret, sier Myrmellem.

Spesialkonsulenten fra Oslo kommune mener det er mange spennende aktiviteter i Brussel også utenom det faglige.

-Jazzmiljøet i byen er spennende, og Brussel er et eldorado hvis man er glad i sjømat, sier hospitanten.

Myrmellem har gode råd til dem som vurderer å søke hospitering i Europas hovedstad:

-Det er lurt å ikke ha et for stramt program, men en litt åpen kalender som gjør at man kan bli med på aktiviteter som dukker opp underveis. Ikke gå i fella og tenke kun på EU, men også benytte seg av Brussel og regionen. De har mye å bidra med, sier Myrmellem.