About Andreas Løhren

http://www.osloregion.org

Posts by Andreas Løhren:

Fra Akershus til Europakommisjonen

Guillaume Jagle har flyttet sin tilværelse med familie i Akershus og jobb på Galleriet i Oslo til Europakommisjonen og EUs hovedstad Brussel. Her jobber han nå som nasjonal ekspert i DG EAC – Departementet i Kommisjonen med ansvar for utdanningkultur, ungdom og idrett. Vi tok en prat med Guillaume for å høre hvordan den nye tilværelsen er.  

En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil tre år. Gjennom EØS-avtalen har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter i Europakommisjonen, Europaparlamentet og EUs byråer i Europa. Til sammen er det rundt 1000 nasjonale eksperter i Europakommisjonen og 45 av disse er norske. En av dem er Guillaume Jagle. Han har nå to års permisjon fra sin vanlige jobb i Akershus fylkeskommune og har jobbet i Europakommisjonen siden mars i år.  

Det er spennende å være i Brussel og komme på innsiden av Kommisjonen. Det er jo også en spesielt interessant tid med ny Kommisjon som snart er klar for å sette i gang, forhandlinger om nytt Erasmus+-program og ikke minst usikkerheten rundt Brexit. Det er mye diskusjon og det er gøy å være så tett på prosessene, sier Jagle.

I Akershus fylkeskommune jobbet Jagle som internasjonal rådgiver innenfor utdanning med spesielt fokus på fag- og yrkesopplæring. Denne kompetansen kommer også godt med i Kommisjonen: 

Det hender jeg må bistå mine kollegaer på VET, altså på fag- og yrkesopplæring, men mine primære arbeidsoppgaver er nå først og fremst rettet mot skolesektoren som dekker barnehage og alt opp til videregående skole, og ikke så mye fag- og yrkesopplæring. Den største forskjellen fra arbeidshverdagen hjemme er at man her jobber på et mye mer overordnet nivå. Mens vi hjemme i Akershus jobber direkte med brukerne ute på skolene, altså elever, lærere og lærlinger, så er brukerne vi jobber med her de enkelte programlandene, og man får en veldig god forståelse for hvorfor programmet er bygd opp som det er. En ting det snakkes mye om er en forenkling av programmet, men forenkling har forskjellig betydning fra land til land. Det blir litt sånn at det er 34 ulike programland og derfor ofte 34 ulike meninger, forteller Jagle.

DG EAC er inndelt i mange ulike enheter og Jagle jobber i enheten B.2 som bl.a. har ansvar for Erasmus+-programmet innen skolesektor, fag- og yrkesopplæring og voksenopplæring. Hverdagen her er ikke helt ulik den i fylkeskommunen, men den nasjonale eksperten ser likevel endel forskjeller: 

Måten det jobbes på er annerledes. Her jobbes det mye mer konsultativt og det er mange ulike arbeidsgrupper, både internt og med de ulike nasjonalkontorene rundt om i programlandene, som Diku. Det er også interessant å se hvor lang tid prosessene tar. Det er en stor forskjell fra fylkeskommunen. Mens veiene er kortere hjemme og prosessene naturligvis mye mindre tidkrevende i en forholdsmessig liten organisasjon, er det veldig mange ledd ting skal igjennom her før noe kan konkluderes og bestemmes. En annen ting jeg har lagt merke til er at alle er utrolig godt forberedt til møtene og at disse derfor blir mye mer effektive. Her har vi nok endel å lære. Hjemme i Norge har jeg noen ganger inntrykk av at folk begynner å lese dokumentene når de først sitter på møtet, sier Jagle med et smil.

Noe som opptar alle i Brussel om dagen er forhandlingene om ny programperiode. I Norge går debatten ut på hvilke programmer Norge skal delta i, men Erasmus+-programmet skal det nok bli vanskelig å komme utenom. Hvordan programmet til syvende og sist kommer til å se ut er ennå uklart, men kanskje Jagle kan gi oss noe inside-informasjon? 

Jeg har ingen hemmeligheter å komme med, dessverre. Det meste er nok kjent allerede. Det som er sikkert er at programmet skal bli mer inkluderende. En annen ting som er klart er at elevmobilitet vil bli flyttet til KA1, dvs. at det nye tiltaket vi så for noen år siden – KA229 – vil bli erstattet med et nytt tiltakt med lignende formål under KA1. Og sist, men ikke minst, skal programmet bli enklere. Det er i hvert fall målet, men det kommer vel til sist an på øynene som ser, forteller Jagle.

Guillaume Jagles nye arbeidsplass i DG EAC

Osloregionens Europakontor har jevnlig kontakt med ulike nasjonale eksperter i Europakommisjonen, og det er ekstra hyggelig å få en ansatt fra en av medlemmene på plass i Brussel. Jagle er en ettertraktet mann og blir hyppig brukt til å holde foredrag for våre besøksgrupper.    

Jeg er veldig takknemlig for å ha fått denne sjansen. Det er utrolig lærerikt å jobbe for Europakommisjonen, og dette er selvsagt noe Akershus og Viken vil få god nytte av når jeg kommer hjem igjen, avslutter den nye nasjonale eksperten. 

Samtalen ble ført av Sjur Rynningen Bie-Lorentzensjur@osloregion.org

Hospitering: Spennende møter i Brussel

Kjell-Are Hansen i Bærum kommune har hatt to innholdsrike uker som hospitant i Brussel.  

I perioden 28. oktober til 8. november har Hansen hospitert ved Osloregionens Europakontor i Brussel. Til daglig jobber Hansen som avdelingsleder i HR-enheten i Bærum kommune med et vidt spekter av oppgaver, blant annet HR-analyse og utforming av HR-planer. 

Godt forberedt  

Avdelingslederen kom til Brussel med klare ideer om hvilke temaer han ønsket å fordype seg i, og han har utnyttet tiden sin godt.  

-Først og fremst hadde jeg et ønske om å øke egen kunnskap om de ulike EU-institusjonene, og å forstå hvilken rolle Osloregionens Europakontor har for oss medlemmer. Samtidig var det viktig for meg å få et bedre innblikk i hvilke trender og utviklingstrekk som finnes på mitt fagområde, for eksempel innenfor digitalisering og automatisering av HR-prosesser og integrering og yrkesdeltakelse, sier hospitanten.  

I løpet av oppholdet har Hansen tilbrakt mye tid på Osloregionens kontor for å fordype seg i relevante temaer for møtene han har hatt med de ulike institusjonene og fagmiljøene.  

-Det er viktig å ta seg tid til å forberede seg godt før et møte, men også kunne bruke tid på å fordøye det du nettopp har lært etter et møte, påpeker Hansen.  

Hospitanten har hatt flere nyttige møter med interessante fagpersoner, blant annet i byen Mechelen som ligger i regionen Flandern. Mechelen er kjent for sitt inkluderingsarbeid og her fikk avdelingslederen god kunnskap om hva de har gjort for å oppnå en vellykket integrering og høy yrkesdeltakelse.  

-Norges Hus har jeg vært innom flere ganger, og jeg hadde blant annet et møte med Arbeids- og sosialråd ved Norges delegasjon til EU, Mona Næss, hvor jeg fikk et innblikk i EUs arbeidsmarkedspolitikk. Ellers fikk jeg treffe IKT- og forvaltningsråd Trond Helge Bårdsen og lære mer om EUs arbeid med digitalisering, forteller Hansen.  

Fra søknad til hospitering 

Det er åpent for å søke hospitering for alle kontorets medlemmer. I en eventuell søknad må en oppgi ønsket lengde for hospiteringen og hvorfor oppholdet er relevant. 

-Søknadsprosessen i seg selv var ganske kort og grei. Jeg diskuterte med sjefen min før jeg søkte, og vi kom frem til at dette var en god idé, sier hospitanten.  

Som hospitant ble Hansen raskt en naturlig del av kontoret, og ble inkludert med på arrangementer og møter sammen med de ansatte.  

-Det setter stemningen for hele turen når det første en blir møtt av på kontoret er et stort smil, sier avdelingslederen.  

Videre forteller Hansen at han er svært fornøyd med Europakontorets bidrag, og han har fått mange gode tips og råd underveis. 

-Europakontoret tipset meg om Mechelen, og da jeg hadde lest litt om deres arbeid tidligere skjønte jeg at dette var en veldig god idé. I Mechelen ble jeg møtt av veldig mange dedikerte, kunnskapsrike, og erfarne mennesker med masse engasjement. De delte og presenterte eksempler og resultater for meg, og det var definitivt ett av høydepunktene under oppholdet i Brussel, sier Hansen.  

Gode råd 

I løpet av hospiteringen har det mellom slagene også blitt tid til å utforske byen.  

-Brussel er en veldig hyggelig, men også litt rar by. Her finner man en blanding av mange flotte historiske bygg og mer moderne 60-talls arkitektur, noe som preger byen. Det er en levende by med tilgang på det beste av restauranter, museer og andre severdigheter.  

De aller fleste innbyggerne virker imøtekommende, og det er fint å være et sted hvor det er uproblematisk å snakke engelsk, sier Hansen.  

Til fremtidige hospitanter har Hansen noen gode tips;  

-Det er viktig å være aktiv og tidlig ute med å etablere kontakter. Det kan også være nyttig å få en oversikt over helligdager i Brussel, slik at man får styrt unna dem. Det kan også være lurt å spørre om hva Europakontoret kan gjøre for deg. Det gjør det enklere når man sitter i Norge og skal fatte hvilke muligheter man har når man kommer til Brussel. Jeg vil i aller høyeste grad anbefale mine kollegaer å søke! Vi trenger mer EU-kompetanse i egen organisasjon, og hospitering i Brussel er en fin måte å få denne kompetansen på, avslutter hospitanten.   

Tekst: Lisbeth Lyngstad 

Nye regler for dekkmerking i EU

Det er nå politisk enighet i EU om å forbedre og styrke reglene om dekkmerking, slik at forbrukere kan være mer bevisste og ta bedre valg. Beregninger viser at tiltaket vil være svært energisparende – det tilsvarer 4 millioner færre biler på europeiske veier i året. 

Kommisjonen foreslo de nye reglene om dekkmerking 17. mai 2018 som en del av EUs tiltakspakke for ren mobilitet , og kommisær med ansvar for klima- og energi, Miguel Arias Cañete, uttaler at energieffektivitet gjelder også for veiene vi kjører på.  

-Ved å bytte til de mest energieffektive dekkene, kan europeiske borgere redusere drivstofforbruket betydelig, spare penger og hjelpe miljøet, sier kommisæren. 

Reglene vil gjøre dekkmerkingen mer synlig og nøyaktig, samtidig som det nye designet vil være i tråd med det velkjente energimerket fra EU. 

Neste steg: 

Forordningen må godkjennes formelt av Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen begynne å gjelde fra 1. mai 2021. 

Les mer om saken her. 

Mer informasjon om dekkmerking i EU finner du her. 

Fremtidens kunstgressbaner på agendaen

Denne uken har ORE hatt besøk av prosjektgruppen (KG2021) som jobber med et prosjekt om fremtidens kunstgressbaner. Prosjektet er et direkte resultat av Interreg prosjektet «Ren Kystlinje» hvor en av arbeidspakkene var å «minske tilførsel av nytt avfall». Spredning av mikroplast var koblet til denne arbeidspakken, og det ble gjort undersøkelser i fire fylkeskommuner for å kartlegge mengden gummigranulat som forsvinner årlig fra kunstgressbaner.  

NTNU SIAT (Senter for Idrettsanlegg og Teknologi) som bearbeidet dataene, fant ut at det var flere utfordringer knyttet til gummigranulat som materiale i kunstgressbaner, og valgte derfor å starte et oppfølgningsprosjekt. Prosjektet er finansiert av fylkeskommunene Østfold, Akershus, Trøndelag og Hordaland, i tillegg til Kulturdepartementet og Norges Fotballforbund. Målet er å bidra med nye, bærekraftige konsept for planlegging, bygging og drift av kunstgressbaner. Prosjektet har etablert seks pilot-baner og skal i løpet av tre år teste ut alternativer til dagens kunstgressbaner.  

Kunstgressbaner har de siste månedene fått mye oppmerksomhet i europeiske nyheter grunnet miljøproblemene rundt disse, og det pågående arbeidet i EU ifm forbud mot mikroplast, hvor også kunstgressbaner kan bli omfattet. Det finnes i dag rundt 42.000 kunstgressbaner i Europa. I Norge har vi rundt 2000 kunstgressbaner, og i Tyskland har de 5000 kunstgressbaner. Dette er baner som krever vedlikehold i form av påfylling av gummigranulat med jevne mellomrom og vedlikehold i form av utskifting. Gummigranulat har en tendens til å forsvinne fra banene og ofte ender det opp som mikroplast i naturen. Det finnes heller ingen god måte å håndtere gamle kunstgressbaner som avfall og dette er to av problemstillingene fotballindustrien står ovenfor.  

 

Foto: Fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune Karen Espelund

 

Denne uken har derfor KG2021 vært i Brussel for å møte andre som berøres av denne problemstillingen og som også ønsker å finne en løsning på problemet. I tillegg til partnerne i prosjektet, deltok Danske Bold Union (DBU), det tyske fotballforbundet (DFB), Sveriges Kommuner och Landsting og dansk miljøstyrelse. I løpet av de to dagene møtte de UEFA, Kommisjonen, Norges delegasjon til EU, EFTA og European Chemical Agency (ECHA) som alle jobber med mikroplast og problematikken rundt gummigranulat. Målet var å få mer informasjon om kommende lovgivning rundt mikroplast, samtidig som de fikk informert om situasjonen i Norge og det pågående prosjektet.  

 

Foto: Østfold fylkeskommune og nye Viken var representert under seminaret

 

Det var to innholdsrike dager med gode diskusjoner og nettverksbygging. Konklusjonen er at det trengs mer informasjon og data rundt alternativer for gummigranulat som materiale. Et direkte forbud mot gummigranulat er lite trolig – heller en overgangsperiode hvor det langsiktige målet er et forbud. Hvor lang denne overgangsperioden blir, vil avhenge av hvilke alternativer som finnes. ECHA åpner en ny høring i starten av 2020 som omhandler de sosioøkonomiske konsekvensene, og de ønsker å få mer data om mulige alternativer. Basert på dette kommer Kommisjonen til å komme med et lovforslag rundt mikroplast. Prosjektdeltakerne i KG2021 og andre som deltok på dette møtet, planlegger å komme med innspill til denne høringen. 

 

Foto: Sveriges kommuner och Landsting var tilstede

Erasmus+-utlysning 2020

Erasmus+-utlysningen for 2020 er nå ute. Mer enn 3 milliarder euro ligger i potten, noe som er en økning på 12% fra 2019. Dette er siste utlysning i inneværende programperiode, og det er som alltid mange muligheter til å studere, jobbe eller å reise på utveksling til utlandet.  

Erasmus+ er EUs program for utdanning, ungdom og idrett. Programmet ble lansert i 2014 og er nå ute med dets siste utlysning i inneværende programperiode. Budsjettet for neste år er på over 3 milliarder euro og vil føre til at enda flere ungdommer, elever, studenter, lærere og frivillige får dra på et utenlandsopphold.  

Det er noen få justeringer i utlysningen for 2020 sammenlignet med tidligere år, bl.a. er det bevilget mer midler til KA229 – Skoleutvekslingspartnerskap og VET (Vocational Education and Training). Piloten som ble lansert i fjor – European Universities – videreføres med en andre pilotrunde. Europakommisjonen ønsker innen 2025 å skape et eget European Education Area som blant annet skal bestå av ulike universitets-allianser. Søknadsfrist på dette tiltaket er den 26. februar 2020 kl. 17:00. 

For noen av de andre hovedtiltakene er søknadsfristene som ved tidligere år: 

Utdanning:
KA1 (mobilitet): 5. februar 2020 kl. 12:00
KA2 (strategiske partnerskap, KA229): 24. mars 2020 kl. 12:00

Ungdomsfeltet (Erasmus+: Aktiv Ungdom):
KA1 (gruppeutveksling og opplæring for ungdomsarbeidere), KA2 (strategiske partnerskap) og KA3 (ungdomspolitiske møter): 5. februar 2020 kl. 12:00, 30. april 2020 kl. 12:00, 1. oktober 2020 kl. 12:00

For alle søknadsfristene besøk de offisielle sidene her. 

Årets utlysning finnes her 

Søknadsskjemaene blir gjort tilgjengelige i løpet av november og vil som i fjor være elektroniske (denne gangen forhåpentligvis uten for mange bugs).  

Programguiden for 2020 finnes i sin helhet her 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Sjur Rynningen Bie-Lorentzen: sjur@osloregion.org  

Norge inn i nytt klimasamarbeid med EU

EU, Norge og Island har inngått en ny klimaavtale som ble vedtatt i EØS-komiteen den 25. oktober. Sammen skal vi samarbeide om å nå klimamålene satt for 2030. Videre vil den nye EU-kommisjonen lansere en «Green Deal», noe som også vil kunne få betydning for Norge.  

Den nye klimaavtalen innebærer at Norge innlemmer i EØS-avtalen, og dermed også i norsk lovgivning, EUs klimaregelverk på lik linje med EU-landene. Innen 2030 skal Norge blant annet etter avtalen ha kuttet minimum 40 prosent av sitt utslipp innenfor jordbruk, avfall, bygg og transport. ESA, som har ansvaret for at EØS-EFTA-landene etterfølger de bestemmelser som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen, skal årlig motta utslippsregnskap fra Norge og Island for å kunne gjøre en vurdering om hvordan de ligger an. Regjeringen vil legge fram en plan for hvordan Norge skal nå forpliktelsen om kutt i utslipp etter at avtalen med EU trer i kraft. 

EU vil ha mer klima-samarbeid med regionale aktører 

Påtroppende Kommisjonspresident Ursula Von der Leyen har som mål å skape et grønnere Europa, og har selv uttalt at hun ønsker at Europa skal bli et ledende eksempel og bli verdens første klimanøytrale kontinent. Dette skal gjøres ved å nå et netto-nullutslipp, som innebærer en likevekt av utslipp og opptak av menneskeskapte klimagasser. 

Von der Leyen har sagt at den nye Kommisjonen skal i løpet av de første 100 dagene lansere en «Green Deal». Det innebærer en europeisk klimalov hvor målet er å bli klimanøytrale innen 2050. For å oppnå dette skal det etableres et eget fond som skal gjøre omstillingene i regionene enklere. Her inviteres næringsliv, kommuner, regioner, sivilsamfunnet og skoler med i et bredere partnerskap gjennom en «European Climate Pact». 

Kommisjonen har også foreslått at 35 prosent av budsjettet for det nye forskningsprogrammet til EU, Horisont Europa, skal gå til klimarelaterte tiltak. Dette vil bidra til at kommisjonens overordnede mål om at 25 prosent av EUs totale budsjett for perioden 2021-2027 skal  til utslippsreduksjon. EU har videre satt i gang prosesser for å få privat finansiering på banen, fordi de offentlige budsjettene alene ikke vil være nok for å nå EUs overordnede mål om minimum 40 prosent reduksjon av utslipp innen 2030, og deres 2050-mål om full klimanøytralitet.  

Karbontoll i EU 

I tillegg til Juncker-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finansiering, hvor det var foreslått et nytt regelverk der det blant annet stilles krav til at verdipapirer som blir solgt skal inneholde informasjon om klimarisiko og bærekraft, ønsker Von der Leyen å implementere karbontoll. Årsaken til dette er at Von der Leyen ønsker å unngå at politikken som føres i EU skal resultere i økte utslipp andre deler av verden.  

Du kan lese mer om saken på regjeringen.no 

Har du spørsmål? Kontakt EU-rådgiver Solveig Skåravik eller EU-rådgiver Ingvild Jacobsen; solveig@osloregion.org/ingvild@osloregion.org

Ny rapport om cybersikkerhet i EU

Europakommisjonen publiserte nylig en rapport hvor EUs medlemsland har identifisert hvilke offentlige og private institusjoner og organisasjoner som må forbedre cybersikkerheten og i større grad rapportere om cyberangrep 

Dette er sentrale og viktige institusjoner og organisasjoner innen for eksempel helsevesen, transport, energi, finansiell infrastruktur, vannforsyning ol. som alle må være spesielt motstandsdyktige mot cyberangrep. 

Rapporten vurderer om hvorvidt metodene for å identifisere de som leverer viktige tjenester er dsamme på tvers av EUs medlemsland. Deretter gis det retningslinjer for hvordan man bedre kan tilpasse metodene for å sikre at alle utsatte organisasjoner på tvers av ulike sektorer og EU-land har et samsvarende høyt nivå av cybersikkerhet. Dette er det første steget i kommisjonens gjennomgang av EUs direktiv om tiltak som skal sikre et høyt felles sikkerhetsnivå i nettverks- og informasjonssystemer (NIS-direktivet). 

Videre har EU blitt enige om Cybersecurity Act, som vil videreføre mandatet til EUs byrå for cybersikkerhet ENISA, samt å etablere et europeisk regulatorisk rammeverk for cybersikkerhet og sertifisering. Kommisjonen har også foreslått en forskrift om et europeisk kompetansesenter for cybersikkerhet som skal veilede og koordinercybersikkerhetsinvesteringer på tvers av medlemsland. 

Les mer om saken her. 

Har du spørsmål? Ta kontakt med EU-rådgiver Andreas Løhren, andreas@osloregion.org

 

Osloregionens Europakontor flytter til MESH i Tordenskiolds gate

Den 1. november flyttet Osloregionens Europakontor fra Galleri Oslo til nye lokaler i Tordenskiolds gate 2.  

Osloregionens Europakontors ansatte ved Oslo-kontoret har siden mai 2016 hatt arbeidssted i Akershus fylkeskommunes lokaler i Schweigaards gate 10. Siden 2017 har vi vært samlokalisert her med Østlandssamarbeidet og Samarbeidsalliansen Osloregionen. Før dette delte Europakontoret arbeidssted med blant andre Oslo Business Region og Osloregionen på Fridtjof Nansens plass 3. Osloregionens Europakontors medarbeider i Oslo har også tidligere hatt kontorplass på Oslo Rådhus, og i Olav Vs gate 4.  

 

Foto: Bak dette vinduet har medarbeidere i Osloregionen og Osloregionens Europakontor sin kontorplass

 

Når Osloregionens Europakontors medarbeider i Oslo flytter fra Galleriet er det fordi vi ønsket å fortsette kontorfellesskapet med Osloregionen, som på sin side trengte mer kontorplass. Akershus fylkeskommune, som for tiden også trenger flere kontorer i forbindelse med Viken-sammenslåing, kunne ikke tilby økt kontorkapasitet. Europakontoret og Osloregionen har sammen befart og vurdert 10 ulike steder, og etter en grundig vurdering konkluderte vi med at lokalene som MESH tilbyr er best egnet. MESH ble etablert som et av Norges første «coworking community», og har som ambisjon å være en blanding av et coworking-kontor og et kulturhus for innovasjon. 

 

Foto: MESH er Norges første coworking community

 

Lokalene ligger tett på kollektivknutepunktet Nationaltheatret, er et steinkast unna Oslo Rådhus, og er de samme lokalene som Oslo Business Region holder til i dag, i tillegg til en rekke kreative start-up miljøer med base i Osloregionen. 

Mesh har gode møterom til vår disposisjon, men vi vil også avholde møter hos medlemmene, som på Galleriet hos AFK/Viken, på Rådhuset i Oslo, og hos evt. andre.  

Ses vi snart på MESH?!? 

Les mer om MESH her.

Foto: MESH har en kafé åpen for alle

Foto: MESH tilbyr fleksible arbeidsplasser for sine medlemmer

 

Foto: Utsikt fra takterrassen

Foto: MESH i Tordenskiolds gt 2

Nyoppussede lokaler i Brussel

Osloregionens Europakontor har i løpet av sommeren og høsten pusset opp sine lokaler i Brussel – og kontoret fremstår lysere og mer moderne. 

Siden etableringen av Osloregionens Europakontor i 2004 er det lite som har blitt gjort på oppussingsfronten. Kontorene i Nordic House har alltid vært velfungerende, men etter 15 år var det på tide med en oppgradering av inventar og lokaler. Europakontorets lokaler brukes flittig og besøkes ukentlig av ulike medlemmer og samarbeidspartnere i forbindelse med seminarer, studiebesøk, prosjektmøter og lignende.  

Etter oppussingen har vi endret planløsningen noe, slik at lokalene nå egner seg bedre for besøk av både store og små grupper. Fellesarealene er perfekte for mingling/profilering, og alle møterom har fått skjerm for presentasjoner/fjernmøter. I oppussingsprosessen har vi vært bevisste på å beholde det som har kvalitet og er velfungerende, og samtidig velge nye produkter med en bærekraftig profil. Dette gjenspeiles blant annet ved at mange av stolene er laget av resirkulert materiale.  

Sekretariatet i Osloregionens Europakontor er storfornøyde med resultatet og ser frem til å ta i mot besøk fra regionen i årene som kommer!

Foto: Fellesområde med mulighet for å prosjektere på veggen

Foto: Mulighet for “flex working” i fellesområdet

Foto: Komfortable stoler og gode muligheter for mingling

Foto: Lyse og luftige kontor

Foto: God plass til hospitanter og praktikanter

Foto: Nytt kjøkken og spiseplass

Foto: Møterom med skjerm med mulighet for å vise presentasjoner/fjernmøter

Foto: Konferanserom med plass til ca. 40 personer

 

 

Ingvild er vår nye kollega

Den 15. oktober begynte Ingvild Jacobsen i ny stilling som EU-rådgiver for klima, miljø og energi ved Osloregionens Europakontor i Brussel.

Ingvild er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo og University College London, og har tidligere jobbet i Brussel i 2015-2016 som trainee ved den norske ambassaden til Belgia og i sekretariatet for EØS-midlene (FMO).

Ingvild har jobbet i litt over to år som rådgiver i internasjonal seksjon i Kulturrådet i Oslo som nasjonalt kontaktpunkt for EUs kulturprogram Kreativt Europa. Hun jobbet også med EØS-midlene og var blant annet landansvarlig for kulturprogrammene i Tsjekkia og Litauen.

Siden høsten 2018 har Ingvild igjen vært basert i Brussel og jobbet frilans med forskjellige prosjekter. Blant annet jobbet hun for Buskerud fylkeskommune som prosjektleder for deres samarbeid med det tverrfaglige kunstsenteret BOZAR i rammen av Europeisk Mobilitetsuke. Sammen med regionale og nasjonale aktører i Norge produserte prosjektet konferansen ”Human Explorer” om autonomi, bærekraftig transport og byutvikling, som fant sted på BOZAR den 17.-19. september i år. Ingvild bidro også til å søke om midler fra Erasmus+ til et ungdomspolitisk møte om regional transport og bærekraft i rammen av Human Explorer, og ledet også dette delprosjektet da det fikk tilskudd fra EU. 

-Jeg er veldig motivert og glad for å få muligheten til å jobbe med det grønne skiftet for Osloregionens Europakontor i en tid der dette blir en enda større prioritet i de nye regionene. I lys av at 65 prosent av målsetningene i FNs bærekraftsmål skal være avhengig av samhandling med, og tiltak på regionalt og lokalt nivå, er jeg overbevist om hvor viktig det er å koble sammen norske og europeiske aktører i nye partnerskap for å nå bærekraftsmålene for 2030, sier Ingvild.

Sekretariatet i Osloregionens Europakontor er svært glade for å ha fått Ingvild med på laget for å styrke innsatsen for en grønnere fremtid!

Foto: EU-rådgiver for klima, miljø og energi Ingvild Jacobsen